TEGP2100 Praksis, 2.år Emneplan

Felles emneplan for praksis på begge studieretninger, alle studieår.

Studieretning tolking:

Studieretning tolking i bachelorprogrammet har 12 ukers veiledet, variert og vurdert tolkepraksis, tre uker i andre studieår og ni uker i tredje studieår. Formålet med praksisopplæringen er at studentene skal tilegne seg profesjonell tolkekompetanse gjennom gradvis innføring i sentrale sider ved profesjonen. Ved et tett samarbeid mellom studenter, faglærere, praksisplasser og veiledere utvikles studentens profesjonsidentitet.

Det skal være en progresjon i praksisopplæringen og en sammenheng mellom undervisningen og praksisopplæringen.

Praksisopplæringen arrangeres i samarbeid med Nasjonalt ressurssenter for døvblinde (Eikholt), NAV Tolketjenester og andre institusjoner som formidler tolketjeneste, samt enkelte frilanstolker.

Studieretning tegnspråkdidaktikk:

Studieretning tegnspråkdidaktikk har 6 ukers veiledet og vurdert praksis, to uker andre studieår, og fire uker i tredje studieår. Formålet med praksisopplæringen er at studentene skal tilegne seg praktisk erfaring med å veilede og undervise voksne andrespråksinnlærere. Gjennom et tett samarbeid mellom studenter, faglærere, praksissted og praksisveiledere utvikles studentens ferdigheter i andrespråksundervisning og -veiledning. Det skal være en progresjon i praksisopplæringen og en sammenheng mellom undervisningen og praksisopplæringen.

Praksisopplæringen arrangeres i samarbeid med Signo og Statped, og andre som har organisert undervisning i norsk tegnspråk rettet mot voksne.

Emnet ble godkjent i utdanningsutvalget LUI 29. november 2021 og gjelder fra høsten 2022.

Progresjonskrav studieretning tolking:

Praksisopplæringen i andre studieår må være bestått før studenten kan fortsette i tredje studieår. Praksisperiodene fungerer som et faglig mål på at det vi lærer i klasserommet er internalisert i studenten, og at hen har evne til å bruke kunnskapen i praksis. Kravene i praksisperiodene øker fra kun å observere og reflektere over det en ser, til å kunne fungere som tolk i et tolkeoppdrag i siste praksisperiode. Dermed er det avgjørende at studenten viser at kravene som er stilt i andre studieårs praksisperioder blir innfridd før de gis mulighet til å gjennomføre praksisperioder i tredje studieår.

Alle praksisperioder må være bestått for å kunne gå opp til eksamen i emne TEGN3140, Tegnspråktolking.

Progresjonskrav studieretning tegnspråkdidaktikk:

Praksisopplæringen i andre studieår må være bestått før studenten kan fortsette i tredje studieår. Praksisperiodene fungerer som et faglig mål på at det vi lærer i klasserommet er internalisert i studenten, og at hen har evne til å bruke kunnskapen i praksis. Kravene i praksisperiodene øker fra kun å observere og reflektere over det en ser, til å kunne fungere som underviser eller veileder i tegnspråk i siste praksisperiode. Dermed er det avgjørende at studenten viser at kravene som er stilt i andre studieårs praksisperioder blir innfridd før de gis mulighet til å gjennomføre praksisperioder i tredje studieår.

Alle praksisperioder må være bestått for å kunne gå opp til eksamen i emne TEGN3230, Voksnes læring og flerspråklighet.

Studieretning tolking:

Studentene vurderes etter følgende kriterier:

• Studentene skal vise evne og vilje til å samarbeide med kolleger og tolkebrukere, og møte disse med vennlig respekt og høflighet.
• Studentene skal vise evne og vilje til å reflektere over ulike sider ved en tolket kommunikasjonssituasjon.
• Studentene skal vise evne og vilje til å arbeide aktivt med egne ferdigheter i og utenfor den tiden de tilbringer på praksisstedet.
• Studentene skal vise evne og vilje til å forberede seg til de oppdragene de er med på, enten de skal observere eller tolke selv.
• Studentene skal delta aktivt i faglige diskusjoner.
• Studentene skal møte til avtalt tid.
• Studentene skal ha god forståelse av norsk tegnspråk, norsk tale- og skriftspråk, og vise evne og vilje til å stadig utvikle språkferdighetene.

Studieretning tegnspråkdidaktikk:

Studentene vurderes etter følgende kriterier:

• Studentene skal vise evne og vilje til å samarbeide med kolleger og deltakere på tegnspråkkurs, og møte disse med vennlig respekt og høflighet.
• Studentene skal vise evne og vilje til å reflektere over ulike sider ved en undervisningssituasjon med voksne innlærere av tegnspråk
• Studentene skal vise evne og vilje til å arbeide aktivt med egne ferdigheter i og utenfor den tiden de tilbringer på praksisstedet.
• Studentene skal vise evne og vilje til å forberede seg til undervisningen, enten de skal observere eller instruere selv.
• Studentene skal delta aktivt i faglige diskusjoner.
• Studentene skal møte til avtalt tid.
• Studentene skal ha god forståelse av norsk tegnspråk, undervisningsformer og andrespråksdidaktikk, og vise evne og vilje til å stadig utvikle språkferdighetene.

Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer. Emnet er basert på blandet læring («blended learning») som kombinerer digitale læringsressurser (som videoer, forelesninger og kunnskapstester) og samlinger. Det arrangeres tre samlinger à to dager. I tillegg inngår tre dagers observasjonspraksis ved institusjoner, organisasjoner eller helsetjenester som driver med å fremme sunt og bærekraftig kosthold blant ulike målgrupper;der studentene selv avtaler tidspunkt, basert på tildelt liste over tilgjengelige praksissteder.

Studentene velger et tema på første samling fra et utvalg temaer, og jobber selvstendig eller i grupper med dette frem til avsluttende muntlig høring, med innleveringer underveis.

---

Felles for studieretning tolking og tegnspråkdidaktikk: Krav om tilstedeværelse. Det er krav om 80 % tilstedeværelse i praksisperioden for å få den godkjent. Kravet kan normalt ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner.

Felles for studieretning tolking og tegnspråkdidaktikk: Studenter som blir vurdert til ikke bestått i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte studieåret, men får deretter ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til ikke bestått ved andre gangs forsøk, må normalt studiet avbrytes (jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet).

Undervisningsspråk: Engelsk

Emnet bygger på MAPHN4100 - Nasjonale og globale ernæringsutfordringer, hvor studenten analyserer dagens mat- og ernæringsutfordringer. Formålet med dette emnet er å gjøre studentene i stand til å planlegge, utvikle, gjennomføre og evaluere politikk og tiltak for å bedre kostholds- og ernæringssituasjonen i ulike befolkningsgrupper. Emnet gir et bredt grunnlag for å kunne anvende sentrale teorier, modeller og strategier innen ernæringsrelatert helsefremmende arbeid. Emnet gir også studentene innsikt i hvordan mat- og ernæringspolitikk utvikles, og hvilke aktører som er aktive, både lokalt, nasjonalt og globalt.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i samfunnsernæring.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:;

Kunnskap

Studenten kan

• forstå strukturen av politiske og administrative systemer og identifisere rollene til ulike institusjoner (statlige og ikke-statlige) i utformingen av ernæringspolitikk nasjonalt og globalt
• diskutere den politiske og kulturelle konteksten som påvirker utviklingen av helsefremmende arbeid , nasjonalt og globalt
• kritisk vurdere ulike strategier for å bedre kosthold og ernæring i befolkninger ut fra kriterier som effektivitet og ivaretakelse av kulturelle, sosiale, etiske og bærekraftsaspekter samt forbrukermedvirkning
• redegjøre for relevante lover og forskrifter som regulerer mat- og helseinformasjon og -påstander

Ferdigheter;

Studenten kan

• anvende anerkjente teorier, modeller og metoder for å utvikle ernæringsintervensjoner som er tilpasset ulike målgrupper

Generell kompetanse;;

Studenten;kan

• vurdere om kulturelle-, sosiale- og bærekraftsaspekter er ivaretatt i mat og ernæringspolitikk og -tiltak