TEGN2130 Introduksjon til skrivetolking Emneplan

Emnet fokuserer på tolking fra norsk talespråk til norsk skriftspråk. Emnet har fellesundervisning, men er i høy grad basert på egeninnsats gjennom bruk av øvingsprogram og digitale øvelser. Emnet må ses i sammenheng med praksis og andre emner på andre år i studieretning tolk, og forbereder studentene på emnet Skrivetolking som kommer på tredje trinn i bachelorprogrammet.

Emneplan ble godkjent i utdanningsutvalget LUI 29. november 2021 og gjelder fra høsten 2022.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• kunnskaper om grunnleggende bruk og oppsett av PC og tekstbehandlingsprogram
• kunnskaper om ergonomi ved pc-bruk

Ferdigheter

Studenten kan

• skrive fortere enn 350 anslag per minutt
• bruke autokorrektur og komprimeringsteknikker på en hensiktsmessig måte
• kan ta i bruk et utvalg standardiserte autokorrekturer

• sette opp og ta i bruk oppdragsspesifikke autokorrekturer
• produsere en tilfredsstillende, tolket tekst i en tilrettelagt situasjon

Generell kompetanse

Studenten

• har lært å bruke og sette opp tekstbehandlingsprogram 
• har kunnskap om primærbrukergruppen av skrivetolking; hørselshemmede/døvblitte, samt døve og personer med kombinert syns- og hørselshemming som benytter skrivetolking
• kjennskap til hørselsutfordringer og -problematikk blant brukerne av skrivetolking

Etter fullført studium har studentene følgende læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har kunnskap om hovedpunkter i fagets historie og om innholdet i de mest sentrale styringsdokumentene som regulerer læringsarbeidet i mat og helse i grunnskolen
• har kunnskap om hvordan didaktiske kategorier som mål, innhold, elevforutsetninger, rammebetingelser og vurdering inngår i planlegging, gjennomføring og vurdering av elevenes læringsarbeid i mat og helse
• har kunnskap om hvordan de grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy har betydning for elevenes læring i faget på ulike trinn
• har kunnskap om sentrale trekk ved utviklingen i norsk kosthold, bakgrunnen for og hovedinnholdet i norsk ernæringspolitikk og de nasjonale kostanbefalingene og næringsstoffanbefalingene
• har kunnskap om de viktigste ernæringsutfordringene blant barn og unge og hvordan en gjennom engasjement hos elevene kan tilrettelegge for et helsefremmende kosthold
• har kunnskap om matvaregruppene og ulike merkeordninger for mat
• har kunnskap om begrepet trygg mat, hvordan trygg mat kan sikres i matvareproduksjonskjeden og hvordan skolen kan sikre trygg mat i sin drift
• har kunnskap om ulike måltidstradisjoner i et flerkulturelt perspektiv
• har kunnskap om hvordan bearbeiding av matvarer og sammensetning av maten påvirker den ernæringsmessige kvaliteten av måltidet

Ferdigheter

Studenten

• kan redegjøre for omsetningen av næringsstoffer og deres betydning for helsen, og kan kommunisere denne kunnskapen til de ulike aktørene i skolen
• kan lede læringsarbeidet i mat og helse ved å differensiere og variere undervisningen, og ved å gjennomføre en læringsorientert vurderingspraksis
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, skapende evne og evne til å arbeide systematisk med faglige problemstillinger
• kan planlegge og lage trygg og innbydende mat i tråd med de nasjonale kostanbefalingene
• kan bruke mangfoldet i elevgruppen som ressurs og tilrettelegge for matlaging for elever med ulike behov
• kan bruke digitale verktøy til å beregne næringsstoffinnhold og vurdere matens ernæringsmessige kvalitet
• kan formidle smaksopplevelser ved hjelp av sensoriske uttrykk
• kan være en god rollemodell for elevene i forhold til ulike kulturelle og sosiale måltidskontekster
• kan finne fram til, lese og vurdere innholdet i vitenskapelige artikler og rapporter med relevans for faget mat og helse
• kan omforme vitenskapelige funn til praktiske råd om kosthold
• kan vurdere påstander om mat, ernæring og helse og vurdere ulike læremidlers relevans for faget
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere læringsarbeidet i mat og helse ut fra læreplanens intensjon og innhold
• kan konkretisere og integrere mål i læreplanen i tverrfaglige emner (gjelder 1.-7. trinn)
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene (gjelder 5.-10. trinn)
• kan bruke fagspråk og veilede elevene i deres utvikling av fagspråk

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle sentralt fagstoff, problemstillinger og løsninger og bidra til utvikling av en profesjonell lærerrolle
• kan bidra til å skape et godt læringsmiljø og utvikle gode relasjoner til og mellom elever

Undervisningen gjennomføres både med plenumsaktiviteter og arbeid i mindre grupper. Undervisningen har et betydelig innslag av praktiske øvelser, ispedd veiledning i store eller små grupper, forelesninger, diskusjoner med mer.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav innen gitte frister og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Følgende to, individuelle arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Arbeidskrav 1: Innlevering av et opptak av egen tolking av et lydklipp (monolog). Varighet: ca. 5 min. Samtidig skal studenten legge ved oppdragsspesifikke autokorrekturlister. Dette for å vise at hen forstår de grunnleggende prinsippene for oppbygging av autokorrekturer. Gjennom opptak av egen tolking skal studenten vise at hen klarer å aktivt ta i bruk de oppdragsspesifikke autokorrekturene hen har kreert. Bruk av standardiserte autokorrekturer vil også vektlegges.
• Arbeidskrav 2: Skriftlig innlevering. Studenten får utlevert en tekst på ca. 400 ord hen skal komprimere. Hensikten med arbeidskravet er å se om studenten komprimerer på en hensiktsmessig måte, samt tar i bruk ulike komprimeringsteknikker.

Detaljert informasjon om arbeidskravene gis ved undervisningsstart.

Se programplan for generell informasjon om arbeidskrav.

Krav om deltakelse

Det er krav om 80% tilstedeværelse i emnet. Se programplan for mer informasjon om krav om deltakelse.

Avsluttende vurdering er en praktisk prøve i skrivetolking, der kandidaten individuelt skrivetolker et fiktivt oppdrag (rollespill) på ca. 20 minutter. Studentene får skriftlig informasjon om oppdraget dagen før eksamen. Skrivetolkingen skal gi en tilfredsstillende tekst, uten vesentlige språklige eller innholdsmessige avvik. Aktiv bruk av standardiserte og oppdragsspesifikke autokorrekturer vektlegges også. Egenproduserte, oppdragsspesifikke autokorrekturlister skal framvises.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på lik linje som ordinær eksamen.

Autokorrekturliste(r) og ev. forberedelsesmateriale gitt ut ifm. eksamen/prosjektuka.

Plan er godkjent av studieutvalgets leder på fullmakt 18. juni 2013. Revidert plan er godkjent av studieutvalgets leder på fullmakt 15. januar 2015. Pensum oppdatert 22. mai 2017.

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene fastsatt av Kunnskapsdepartementet 29.01.10, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn/5.-10. tinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn/5-10. trinn ved Høgskolen i Oslo (og Akershus), fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010.

Mat og helse er et allmenndannende, praktisk og estetisk profesjonsfag og er det eneste skolefaget som har et innhold og arbeidsmåter der elevene kan lære å løse praktiske oppgaver og tilegne seg teori om mat og kosthold, helse, hygiene, økonomi (budsjett), miljø og forbruk. Faget er satt sammen av naturfaglige, ernæringsfaglige, samfunnsfaglige og praktiske deler.

Studentene skal gjennom studiet utvikle kompetanse innenfor fagområdets helsefremmende (forebyggende), miljømessige og kulturelle dimensjon (enkeltindivider og samfunn). Mat og helse skal fremme forståelse og respekt for norske, samiske og andre lands mattradisjoner og -kultur.

Gjennom faget kan en lære seg å foreta bevisste valg som gjelder egen helse og eget miljø samt å omsette dette i praktisk handling.

Grunnskolelærere må ha kjennskap til bærekraftig utvikling og kunnskaper om lokale og globale miljøutfordringer. Produksjon og omsetning av varer i vårt moderne samfunn gir mange valgmuligheter og stiller krav til forbrukernes kompetanse slik at en kan gjøre bevisste valg om egen helse og miljø.

Ingen.