Programplaner og emneplaner - Student
TEGN2110 Introduksjon til tegnspråktolking Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Introduction to Sign Language Interpreting
- Studieprogram
-
Norsk tegnspråk
- Omfang
- 15.0 stp.
- Studieår
- 2024/2025
- Pensum
-
HØST 2024
- Timeplan
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
The exam papers are assessed by one internal and one external examiner. At least 25% of the exam papers will be assessed by two examiners. The grades awarded for the papers assessed by two examiners form the basis for determining the level for all the exam papers..
Forkunnskapskrav
Oscar Westlund
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten har kunnskaper om
- grunnleggende aspekter ved oversetting/tolking til og fra norsk tegnspråk i tilrettelagte situasjoner
- ulike perspektiver på tolking/oversetting og konsekvenser av disse
- hva slags forhold som spiller inn på de valg tolken gjør i tolkesituasjonen
- oversettingsteori
- profesjonsetikk og taushetsplikt
Ferdigheter
Studenten kan
- oversette/tolke til og fra norsk tegnspråk i tilpassede situasjoner, først og fremst konsekutivt, men også noe simultant.
- initiere og foreta samtalereparasjoner på effektive måter
- tolke/oversette turtakingssignaler, sjangertrekk og prosodiske trekk i en forberedt tekst/situasjon
- gi/motta tilbakemeldinger på arbeid
- reflektere og delta i faglige diskusjoner på norsk tegnspråk
Generell kompetanse
Studenten
- har opparbeidet erfaringer med og bevissthet om døves møteplasser
- har opparbeidet kunnskap og bevissthet om profesjonen tolking og tolkens arbeidsoppgaver
- har opparbeidet en forståelse av kulturelle og modalitetsspesifikke aspekter ved norsk tegnspråk
- har opparbeidet en bevissthet omkring ulike aspekter ved tekster, samtaler og tolking/oversetting
Innhold
Veiledet og vurdert praksis
Gjennom studieprogrammet skal studenten gjennomføre 60 dager praksisopplæring. Disse dagene fordeles over en periode undervisningspraksis i grunnskolen, en periode undervisningspraksis i videregående skole og formidlingspraksis ved museum eller andre egnede kulturarenaer. Kulturskole eller andre pedagogiske læringsarenaer kan erstatte en av praksisperiodene med undervisningspraksis.
Studenten skal erfare studentaktive arbeids- og undervisningsformer knyttet til forberedelse, gjennomføring og etterarbeid av læreprosesser i fagområder tilknyttet studieretningen. Samarbeid med medstudenter i praksisgruppe og praksissted står sentralt i emnet. Studentens progresjon skal bevege seg fra relevante gruppeerfaringer i første praksisperiode mot mer selvstendig og individuelt ansvar for undervisning og formidling i andre praksisperiode.
Praksisveiledere fra instituttet og praksislærere ved praksisstedet har ansvar for veiledning og vurdering av studenten gjennom perioden. Veiledning og vurdering i praksis er tilknyttet læringsutbyttebeskrivelsene i emnet. Studentene veiledes muntlig og vurderes skriftlig både underveis og ved avslutning av hver praksisperiode. Veiledning og vurdering dokumenteres i en Veilednings- og vurderingsrapport for praksisopplæring. Instituttet og studenten mottar heftet etter gjennomført praksisperiode.
Tildeling av praksisplass
Praksisopplæringen organiseres og ledes av undervisningsleder for arbeidsliv og praksis, praksisteamet ved instituttet og studieprogramansvarlig ved studieprogrammet. Instituttet sikrer studentenes arbeidslivsrelevans gjennom praksis og er ansvarlig for tildeling av praksisplass. Studentene organiserer ikke egne praksisplasser, men kan bidra med ønsker for egen praksisopplæring.
Instituttet samarbeider med praksispartnere i Oslo og Viken og reisevei opp til 1,5 time en vei til praksisstedet må påberegnes fra Oslo sentrum, Campus Pilestredet.
Studentene kan gjennomføre en av praksisperiodene ved egen arbeidsplass, om denne er relevant for studiets innhold. Instituttet har ansvar for tildeling av praksisplass, samt en kvalitetssikring av innhold og gjennomføring ved tildeling av egen arbeidsplass som praksisarena.
Eksempler på studentaktive undervisnings- / læringsformer i emnet
- Dialogbasert undervisning
- Gruppearbeid/gruppediskusjoner
- Skriftlig arbeid individuelt og i gruppe
- Muntlig presentasjon i gruppe
- Samarbeid med praksissted
- Selvstudium
Arbeids- og undervisningsformer
Studentene kan bli delt i to eller flere grupper, med én eller to lærere. Undervisningen vil bestå av forelesninger, praktiske øvelser, veiledning i store eller små grupper, forelesninger, diskusjoner og rollespill.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav innen gitte frister og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.
Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:
- Arbeidskrav 1: Individuell oppgave i tolking/oversettelse mellom tegnspråk og talespråk. Besvares med video-/lydopptak på mellom 2 og 5 minutter.
- Arbeidskrav 2: Individuell oppgave i tolking/oversettelse mellom tegnspråk og talespråk. Besvares med video-/lydopptak på mellom 2 og 5 minutter.
Oppgavene vi variere fra år til år, og blir kunngjort i undervisningsplanen. Hensikten med arbeidskravene er å gi studenten tilstrekkelig refleksjonsgrunnlag, praktisk øvelse og veiledning i emnets faglige innhold.
Se programplan for generell informasjon om arbeidskrav.
Krav om deltakelse
Det er krav om 80% tilstedeværelse i emnet. Se programplan for mer informasjon om krav om deltakelse.
Vurdering og eksamen
Eksamen gjennomføres som en tre dagers individuell hjemmeeksamen der studenten skal besvare to praktiske oppgaver ved å tolke/oversette til og fra norsk tegnspråk. Hver av de to oppgavene vil være på 3-7 minutter.
Ny og utsatt eksamen foregår som en ordinær eksamen.
Hjelpemidler ved eksamen
I praksisemnet skal studenten anvende både teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter
Praksisopplæringen er studentenes direkte erfaringer med lærerprofesjonen. Faglige, fagdidaktiske, pedagogiske, relasjonelle, etiske og personlige problemstillinger synliggjøres og utfordrer lærerstudentens menneskesyn og kompetanse. I praksisopplæringen får studentene erfaring med ulike former for undervisning, formidling, veiledning, vurdering og utviklingsarbeid, i faglig og tverrfaglig samarbeid. Progresjonen bygges opp ved å legge vekt på ulike målområder gjennom studiet, og at det stilles økende krav til studentenes selvstendige ansvar for gjennomføring av undervisning og egenvurdering av praksiserfaringer.
Første praksisperiode gjennomføres i grunnskolen. Andre praksisperiode gjennomføres i videregående skole, eller ved andre læringsarenaer knyttet til pedagogisk formidling av praktiske og estetiske fag. Kulturskole, folkehøyskole, formidling- og verkstedsvirksomhet ved museum og pedagogiske kunst- og kulturarenaer kan være aktuelle praksissteder.
Det arbeides med områdene
- læreren og eleven - knyttet til undervisning, ledelse av læreprosesser, formidling, kommunikasjon og relasjonelt samarbeid
- læreren og organisasjonen - knyttet til skole som arbeidsarena, rammeverk for opplæringen, tilpasset opplæring, kollegialt samarbeid og vurdering
- læreren og samfunnet - knyttet til yrkesrolle, yrkesidentitet og profesjonsfaglig utviklingsarbeid
Praksisemnet gjennomføres som et fellesemne for de to PPU-programmene ved instituttet. Tildelt praksissted er knyttet til arbeidslivsrelevans for det enkelte programs faginnhold og praksisopplæringen må sees i sammenheng med innholdet i emnene fagdidaktikk og pedagogikk.
Praksisperiodene i emnet gjennomføres som sammenhengende uker på heltid. Dette er også gjeldende for deltidsprogrammet.
Krav om politiattest, helsedokumentasjon og taushetsplikt
- Det er krav om politiattest i praksisopplæring der studenter arbeider med barn og unge under opplæring. Politiattest leveres ved studiestart og må ikke være eldre enn 3 måneder ved levering. Politiattest har en gyldighet på 3 år.
- Studentene må til enhver tid orientere seg om de regler som gjelder for medisinsk testing for farlige sykdommer.
- Studentene må sette seg inn de lover, forskrifter og regler for taushetsplikt som gjelder på praksisopplæringsstedet og rette seg etter dem i samarbeid med sin praksislærer.
Skikkethetsvurdering
- Studiet og praksisopplæringen er underlagt Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning og løpende skikkethetsvurdering av studenter gjennomføres.
Vurderingsuttrykk
Ingen forkunnskapskrav utover opptak til studieprogrammet.
Sensorordning
Etter å ha gjennomført dette emnet, har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten har kunnskap om:
- opplæringsloven og læreplanverkets funksjon i grunnopplæringen
- ulike verktøy for undervisningsplanlegging og vurdering
- elevers utvikling og forskjellige behov for tilpasset opplæring
- betydningen av lærerens relasjonelle og faglige kompetanse
- ulike former for observasjon, kollegasamarbeid og lærings- og skolekulturer
Ferdigheter
Studenten kan:
- planlegge, gjennomføre og evaluere egen undervisning, knyttet til faginnhold, læreprosesser og relevante styringsdokumenter for undervisning i grunnopplæringen og ved andre læringsarenaer
- anvende praktisk og teoretisk kunnskap knyttet til elevers utvikling og behov for tilpasset opplæring i læreprosesser
- samarbeide med studenter, veiledere, lærere og andre gjennom praksisopplæringen
- reflektere over egen lærerrolle og utvikling av egen læreridentitet knyttet til etiske og faglige praksiserfaringer
- drøfte læreren og skolens betydning i et mangfoldig og bærekraftig samfunnsperspektiv
Generelle kompetanse
Studenten:
- har grunnleggende kunnskap om ledelse av læreprosesser i tilknytning til gjeldende rammefaktorer, læreplaner og lovverk
- kan drøfte faglig, pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse både i faglig, tverrfaglig og prosjektorientert sammenheng
- kan tilrettelegge for et trygt arbeids- og læringsmiljø for elever og andre via praksisopplæringen