TEGP1000 Praksis, 1.år Emneplan

Felles emneplan for praksis på begge studieretninger, alle studieår.

Studieretning tolking:

Studieretning tolking i bachelorprogrammet har 12 ukers veiledet, variert og vurdert tolkepraksis, tre uker i andre studieår og ni uker i tredje studieår. Formålet med praksisopplæringen er at studentene skal tilegne seg profesjonell tolkekompetanse gjennom gradvis innføring i sentrale sider ved profesjonen. Ved et tett samarbeid mellom studenter, faglærere, praksisplasser og veiledere utvikles studentens profesjonsidentitet.

Det skal være en progresjon i praksisopplæringen og en sammenheng mellom undervisningen og praksisopplæringen.

Praksisopplæringen arrangeres i samarbeid med Nasjonalt ressurssenter for døvblinde (Eikholt), NAV Tolketjenester og andre institusjoner som formidler tolketjeneste, samt enkelte frilanstolker.

Studieretning tegnspråkdidaktikk:

Studieretning tegnspråkdidaktikk har 6 ukers veiledet og vurdert praksis, to uker andre studieår, og fire uker i tredje studieår. Formålet med praksisopplæringen er at studentene skal tilegne seg praktisk erfaring med å veilede og undervise voksne andrespråksinnlærere. Gjennom et tett samarbeid mellom studenter, faglærere, praksissted og praksisveiledere utvikles studentens ferdigheter i andrespråksundervisning og -veiledning. Det skal være en progresjon i praksisopplæringen og en sammenheng mellom undervisningen og praksisopplæringen.

Praksisopplæringen arrangeres i samarbeid med Signo og Statped, og andre som har organisert undervisning i norsk tegnspråk rettet mot voksne.

Emneplan ble godkjent i utdanningsutvalget LUI 29. november 2021 og gjelder fra høsten 2022.

Progresjonskrav studieretning tolking:

Praksisopplæringen i andre studieår må være bestått før studenten kan fortsette i tredje studieår. Praksisperiodene fungerer som et faglig mål på at det vi lærer i klasserommet er internalisert i studenten, og at hen har evne til å bruke kunnskapen i praksis. Kravene i praksisperiodene øker fra kun å observere og reflektere over det en ser, til å kunne fungere som tolk i et tolkeoppdrag i siste praksisperiode. Dermed er det avgjørende at studenten viser at kravene som er stilt i andre studieårs praksisperioder blir innfridd før de gis mulighet til å gjennomføre praksisperioder i tredje studieår.

Alle praksisperioder må være bestått for å kunne gå opp til eksamen i emne TEGN3140, Tegnspråktolking.

Progresjonskrav studieretning tegnspråkdidaktikk:

Praksisopplæringen i andre studieår må være bestått før studenten kan fortsette i tredje studieår. Praksisperiodene fungerer som et faglig mål på at det vi lærer i klasserommet er internalisert i studenten, og at hen har evne til å bruke kunnskapen i praksis. Kravene i praksisperiodene øker fra kun å observere og reflektere over det en ser, til å kunne fungere som underviser eller veileder i tegnspråk i siste praksisperiode. Dermed er det avgjørende at studenten viser at kravene som er stilt i andre studieårs praksisperioder blir innfridd før de gis mulighet til å gjennomføre praksisperioder i tredje studieår.

Alle praksisperioder må være bestått for å kunne gå opp til eksamen i emne TEGN3230, Voksnes læring og flerspråklighet.

Studieretning tolking:

Studentene vurderes etter følgende kriterier:

• Studentene skal vise evne og vilje til å samarbeide med kolleger og tolkebrukere, og møte disse med vennlig respekt og høflighet.
• Studentene skal vise evne og vilje til å reflektere over ulike sider ved en tolket kommunikasjonssituasjon.
• Studentene skal vise evne og vilje til å arbeide aktivt med egne ferdigheter i og utenfor den tiden de tilbringer på praksisstedet.
• Studentene skal vise evne og vilje til å forberede seg til de oppdragene de er med på, enten de skal observere eller tolke selv.
• Studentene skal delta aktivt i faglige diskusjoner.
• Studentene skal møte til avtalt tid.
• Studentene skal ha god forståelse av norsk tegnspråk, norsk tale- og skriftspråk, og vise evne og vilje til å stadig utvikle språkferdighetene.

Studieretning tegnspråkdidaktikk:

Studentene vurderes etter følgende kriterier:

• Studentene skal vise evne og vilje til å samarbeide med kolleger og deltakere på tegnspråkkurs, og møte disse med vennlig respekt og høflighet.
• Studentene skal vise evne og vilje til å reflektere over ulike sider ved en undervisningssituasjon med voksne innlærere av tegnspråk
• Studentene skal vise evne og vilje til å arbeide aktivt med egne ferdigheter i og utenfor den tiden de tilbringer på praksisstedet.
• Studentene skal vise evne og vilje til å forberede seg til undervisningen, enten de skal observere eller instruere selv.
• Studentene skal delta aktivt i faglige diskusjoner.
• Studentene skal møte til avtalt tid.
• Studentene skal ha god forståelse av norsk tegnspråk, undervisningsformer og andrespråksdidaktikk, og vise evne og vilje til å stadig utvikle språkferdighetene.

Arbeidskravene er ment å bidra til å kvalitetssikre at studentene har kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse knyttet til emne 2. Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Følgende arbeidskrav må være godkjent før avsluttende eksamen kan avlegges:

• Arbeidskrav 1 emne M5GMD1000: Krav om deltakelse i undervisningen (som beskrevet under avsnittet «Arbeidskrav» i den innledende delen av fagplanen).

---

Felles for studieretning tolking og tegnspråkdidaktikk: Krav om tilstedeværelse. Det er krav om 80 % tilstedeværelse i praksisperioden for å få den godkjent. Kravet kan normalt ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner.

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne M5GMT1100 Matematikk, emne 1.

Fra Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning trinn 5-10, (Nasjonalt råd for Lærerutdanning, 2018):

«Algebraisk tenkning går på tvers av ulike matematiske temaer som det jobbes med på 5.-10. trinn. Slik tenkning innebærer søk etter samvariasjon, generelle strukturer, mønstre og relasjoner, beskrivelse av disse ved bruk av ord og symboler, og resonnering og argumentasjon. Det skjer her i arbeid med tall og regneoperasjoner, og situasjoner fra matematikk eller «virkeligheten» som omhandler samvariasjon mellom størrelser. Et viktig aspekt ved algebraisk tenking er bruk av ord eller symboler til å beskrive vilkår en størrelse skal oppfylle, som for eksempel i arbeid med ligninger og ulikheter.»

Dette emnet gir en grundigere utdypning og forklarer flere sammenhenger mellom temaer som allerede er behandlet i emne 1 og emne 2, i tillegg til å ta opp flere nye aspekter ved algebraisk tenkning.

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har dypdekunnskap om matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10

• har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen bruk av og overganger

mellom representasjoner kan ha for elevers læring

• har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og

begrensninger ved slike læremidler

• kan analysere og vurdere elevers argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike

perspektiv på kunnskap og læring

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon
• kan kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking
• kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring
• kan tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov gjennom valg og bruk av kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger
• kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring

Generell Kompetanse

Studenten

• har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse

Se fagplanen.