EPN-V2

Bachelorstudium i informasjonsteknologi Programplan

Engelsk programnavn
Bachelor's Degree Programme in Information Technology
Gjelder fra
2020 HØST
Studiepoeng
180 studiepoeng
Varighet
6 semestre
Programhistorikk

Innledning

Planen er utarbeidet ved OsloMet - storbyuniversitetet etter Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 og 15.desember 2011. Planen gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning.

Bachelorstudiet i informasjonsteknologi gir en grunnleggende, bred og yrkesrettet utdanning i informasjonsteknologi rettet særlig mot programmering, programvare, system- og applikasjonsutvikling. Studiet inneholder også system- og driftstekniske emner. Av datastudiene ved OsloMet er det dette som gir den mest omfattende datautdanningen siden alle emnene i studiet er direkte IT-relaterte. Det kvalifiserer for en rekke datafaglige arbeidsoppgaver i privat og offentlig virksomhet som for eksempel programmering, systemutvikling, konsulentvirksomhet, systemdrift, brukerstøtte og brukeropplæring. Studiet gir også en god basis for entreprenørskap og innovativ virksomhet. Det kvalifiserer til videre utdanning i informasjonsteknologi på masternivå ved universiteter og høgskoler, for eksempel Universal Design of ICT ved OsloMet - storbyuniversitetet og Network and System Administration som OsloMet - storbyuniversitetet har i samarbeid med Universitetet i Oslo.

Studiet er et 3-årig heltidsstudium og fullført studium gir 180 studiepoeng og graden bachelor i informasjonsteknologi.

Målgruppe

Målgruppen er først og fremst de som ønsker å få en bred, solid og praktisk rettet utdanning i informasjonsteknologi og som ønsker ha databehandling og informasjonsteknologi som yrke.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse/realkompetanse + matematikk (R1 eller S1+ S2).

Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2007-01-31-173 

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i informasjonsteknologi har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten:

  • har bred kunnskap om informasjonsteknologi, problemløsning, programvareutvikling og grensesnitt og kjenner prinsippene for oppbygging av datasystemer og datanettverk
  • har kunnskap i dataorientert matematikk og andre grunnleggende emner og kan bruke dem på andre relevante og datarelaterte områder
  • har innsikt og forståelse av egen rolle som teknolog og informasjonsteknologiens rolle i samfunnet
  • er i stand til å oppdatere sin kunnskap gjennom litteraturstudier, informasjonssøking, kontakt med fagmiljøer og brukergrupper og gjennom erfaring
  • kjenner til relevante nye idéer, teknikker, metoder og prinsipper i fagfeltet fremkommet i nasjonal og internasjonal utvikling og forskning

Ferdigheter

Kandidaten:

  • behersker nødvendige metoder, verktøy og teknikker for å kunne arbeide systematisk og innovativt
  • kan identifisere, analysere, planlegge og gjennomføre informasjonsteknologiske oppgaver og prosjekter av ulik type både alene og i en gruppe
  • kan programmere i flere programmeringsspråk og bruke programmeringsverktøy og utviklingsmiljøer
  • kan arbeide på flere plattformer og bruke operativsystemer, systemprogramvare og datanettverk
  • kan utføre behovsanalyser og lage løsninger med brukergrensesnitt som ivaretar brukeres ønsker og behov
  • kan anvende nye idéer og ny kunnskap fra utvikling og forskning til å løse teoretiske, tekniske og praktiske oppgaver innen informasjonsteknologi
  • søke etter faglitteratur og kritisk vurdere kvaliteten på kilden
  • sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal

Generell kompetanse

Kandidaten:

  • kan kommunisere med og formidle kunnskap om informasjonsteknologi og dets anvendelser, betydning og konsekvenser til aktuelle grupper
  • har innsikt i og forståelse for de konsekvensene informasjonsteknologi kan ha for en organisasjon, for samfunnet og for den enkeltes arbeidsmiljø
  • har informasjonskompetanse; vet hvorfor man skal søke etter kvalitetssikrede kunnskapskilder, hvorfor man skal henvise til kilder og kjenner til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider

Innhold og oppbygging

Studiet består av enkeltemner på 10 studiepoeng og et avsluttende bacheloroppgave på 20 studiepoeng - til sammen 180 studiepoeng.

Det fremgår av emneplanene om et emne bygger faglig på et eller flere andre emner.

Valgemner

Valgemner kan være emner spesielt laget for dette formålet eller obligatoriske emner i bachelorstudiene i anvendt datateknologi og ingeniørfag - data, som kan tas hvis det er ledig kapasitet. Igangsetting av spesielle valgemner krever et tilstrekkelig antall interesserte studenter og at instituttet har nødvendig kapasitet og tilstrekkelig med lærerkrefter. Fakultetet kan ikke garantere for at alle valgemner og kombinasjoner fra andre studier er mulig da emner kan ha samme undervisningstid og eksamensdag.

Igangsetting av valgemner krever et tilstrekkelig antall interesserte studenter. Fakultetet kan ikke garantere for at alle valgemner og kombinasjoner fra andre studier er mulig da emner kan ha samme undervisningstid og eksamensdag.

Hvis et valgemne har begrenset antall plasser vil det arrangeres undervisningsopptak.

Studenter som har enten stryk (F) eller gyldig fravær (legeattest) fra tidligere ordinær eksamen i et valgemne, og som vil ta igjen emnet som en del av sin bachelorgrad neste år, er sikret plass (forutsatt at emnet arrangeres). Disse må ta kontakt med studieadministrasjonen før semester-registreringen åpnes for å være sikret plass.

Valgemner for studieåret 2020-2021

4. semester

DAFE1000 Matematikk 1000 (*)

ADSE1310 Internet of Things

ADTS2310 Testing av programvare

DAVE3605 Effektiv kode med C og C++

DAVE3615 Programvarearkitektur og rammeverk

5. semester

DAVE3600 Apputvikling

ADTS3100 Universell utforming for IT

TEK3800 Teknologiledelse

DAVE3710 Akademisk engelsk

DATA3800 Introduksjon til kunstig intelligens

6. semester

DAFE1000 Matematikk 1000 (*)

ADSE1310 Internet of Things

ADSE3200 Visualisering

ADTS2310 Testing av programvare

DAVE3605 Effektiv kode med C og C++

DAVE3610 Nettverks- og systemadministrasjon

DAVE3615 Programvarearkitektur og rammeverk

2-6. semester

DAVE3710 Praktisk IT-prosjekt

DAVE3720 Samfunnskontaktprosjekt

DAVE3730 Introduksjon til IT-forskning

DAVE3740 IT-innovasjons- og entreprenørskapsprosjekt

DAVE3750 Anvendt kunstig intelligens og data science prosjekt

DAVE3760 Utvidet / virtuell virkelighet prosjekt

DAVE3770 Helseteknologi-prosjekt

DATA3780 Anvendt blockchain-teknologiprosjekt

DATA3790 Personvern- og identitetsteknologiprosjekt

(*) Forutsetter R1 + R2 eller tilsvarende

Valgfritt emne Løper over flere semestre

1. studieår

1. semester

2. semester

3. studieår

5. semester

6. semester

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeids- og undervisningsformene vil variere noe fra emne til emne, men vil ofte bygge på problembasert undervisning og læring. Studentene vil kontinuerlig arbeide med problemer, løse oppgaver og utvikle prosjekter av ulik art. Datamaskiner, nettbrett, mobiltelefoner, internett, web og andre elektroniske kanaler og enheter benyttes systematisk til læring, formidling, veiledning, utvikling og kommunikasjon.

Det benyttes forelesninger, øvinger med individuell og gruppevis veiledning, arbeidskrav (obligatoriske oppgaver), gruppeprosjekter, næringslivskontakt (bl.a. gjesteforelesninger) og selvstudier.

Studiet avsluttes med en stor, selvstendig og praktisk bacheloroppgave som normalt er gitt som et oppdrag fra næringslivet.

Emneplanene for de enkelte emnene inneholder detaljene om emnenes arbeids- og undervisningsformer. I tillegg blir det ved undervisningstart i hvert emne satt opp en undervisningsplan med fremdriftsplan, pensumoversikt, frister for arbeidskrav og informasjon om undervisnings- og øvingsopplegget.

Internasjonalisering

Fagområdet informasjonsteknologi er internasjonalt. Det aller meste av pensumlitteraturen er på engelsk og de fleste systemene, arbeidsverktøyene og utviklingsmiljøene har engelsk som arbeidsspråk. Deler av undervisningen kan gjennomføres på engelsk. Det vil framkomme i den enkelte emneplan hvilke emner dette gjelder. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i både vanlig og datafaglig engelsk.

Studiet inneholder ikke spesielle emner med flerkulturelle og generelle internasjonale perspektiver. Men det er stort mangfold blant studentene med hensyn på etnisk og kulturell bakgrunn. Dette gjør at studentene får god erfaring med samarbeid på tvers av kulturelle og språklige skillelinjer.

Studiet er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet hovedsakelig fra fjerde semester: https://student.oslomet.no/hvor-nar 

I tillegg har universitetet samarbeid med institusjoner i flere europeiske land, et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter, men kan også være et tilbud for egne 3. års studenter i 6. semester. Dette gjøres etter individuell søknad.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Studiet i produktdesign er et treåring profesjonsrettet studium. Kandidater som har fullført i henhold til programplanen tildeles graden bachelor i produktdesign.

Studiets profil er preget av samhandling mellom materialitet og konseptutvikling. Utdanningen skal gi studentene kompetanse til å arbeide med materialtilknyttede, prosessuelle og estetiske problemstillinger, sett i et globalt, kulturelt, bruker- og markedsmessig perspektiv.

Vi lever i en tid der estetikken av dagliglivets fysiske så vel som immaterielle utforming spiller en avgjørende rolle. Dette gjør design til en stadig viktigere profesjonsutøvelse som gjør seg gjeldende på mange flere plan enn tidligere. Den faglige tradisjonen i studiet karakteriseres ved en konkret, verkstedsbasert utprøving av materialer og prosesser knyttet til utvikling av produkter for et bærekraftig miljø. Her spiller også den sansemessige erfaringen en grunnleggende rolle.

Produktdesign er et fagområde der det i lang tid har vært vekt på både tradisjoner og historie, brukerorientering og funksjonalitet knyttet opp mot nåtid, etterspørsel i markedet, bærekraft og trender. De seneste års faglige endringer gir mulighet for å bruke de utviklede kunnskaper innen mer immaterielle designfelt som servicedesign og systemdesign.

Studiet er tilpasset profesjonens premisser og skaper samtidig rom for studentenes individuelle utvikling og refleksjon over egen progresjon.

Studiet er forskningsbasert; forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid danner grunnlag for en kontinuerlig utvikling av studiets innhold og struktur, som involverer både stipendiater og studenter.

Studiet kvalifiserer til opptak på mastergrad i produktdesign.

Vurdering og sensur

Studiets målgruppe er utdanningssøkende som ønsker å arbeide som produktdesignere eller bruke designkompetanse i beslektede oppgaver i privat og offentlig sektor.

Øvrig informasjon

Opptakskrav til studiet er generell studiekompetanse og bestått opptaksprøve, jf. gjeldende forskrift om opptak til universiteter og høgskoler, fastsatt av departementet med hjemmel i universitets- og høgskolelovens § 3-6.

Søkere over 25 år som ikke kan dokumentere generell studiekompetanse, kan vurderes på grunnlag av realkompetanse. Egne kriterier for vurdering av realkompetanse er utarbeidet. Se OsloMets nettsider

Rangering av søkerne skjer på grunnlag av opptaksprøven; jf. gjeldende retningslinjer for opptaksprøve til treåring utdanning i produktdesign ved OsloMet.