EPN-V2

DATS2300 Algoritmer og datastrukturer Emneplan

Engelsk emnenavn
Algorithms and Data Structures
Studieprogram
Bachelorstudium i anvendt datateknologi
Bachelorstudium i ingeniørfag - data
Bachelorstudium i ingeniørfag – matematisk modellering og datavitenskap
Bachelorstudium i informasjonsteknologi
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2021/2022
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Emnet handler om analyse, design, implementasjon og anvendelse av de algoritmene og datastrukturene som brukes i vanlig og avansert databehandling.

Anbefalte forkunnskaper

Emnet bygger på DAPE1300 Diskret matematikk, DAPE1400 Programmering og DATS1600/DATA1600 Programutvikling.

Forkunnskapskrav

Ingen ut over opptakskrav.

Læringsutbytte

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten kan:

  • forklare oppbyggingen og hensikten med datastrukturer som tabeller, lister, stakker, køer av ulike typer, heaper, hashtabeller, trær av ulike typer, grafer og filer
  • gjøre rede for virkemåten og effektiviteten til ulike varianter av algoritmer for opptelling, innlegging, søking, sletting, traversering, sortering, optimalisering og komprimering

Ferdigheter

Studenten kan:

  • analysere, designe, og implementere datastrukturer, samt vurdere hvilke datastruktur som er egnet til forskjellige konkrete anvendelser
  • analysere, designe, implementere og anvende de algoritmene som trengs for å løse konkrete oppgaver
  • bruke både egenutviklede og standardiserte algoritmer og datastrukturer til å løse sammensatte og kompliserte problemer

Generell kompetanse

Studenten kan:

  • delta i diskusjoner og gi råd om hvilke datastrukturer og algoritmer det er mest hensiktsmessig å bruke i ulike situasjoner
  • formidle viktigheten og nødvendigheten av å bruke gode strukturer og effektive algoritmer i programmeringsprosjekter

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger og individuelle øvinger. Øvingene er basert på eget arbeid med veiledning fra faglærer og/eller en studentassistent.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

  • To gruppeoppgaver (kildekode og dokumentasjon)
  • En individuell programmeringsoppgave

Vurdering og eksamen

Studentene skal tilegne seg kunnskaper om TCP/IP og de ulike protokollene som benyttes på internett. Studentene skal forstå hvordan internett fungerer i dag og hvilke komponentene som bygger opp et datanettverk. Studenter skal tilegne seg innsikt i moderne teknologi for skytjenester. De skal gjennom praktiske øvelser få kunnskap om datapakkenes oppbygning og ulike skytjenestearkitektur .

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen ut over opptakskrav

Vurderingsuttrykk

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan:

  • kjenne til hovedfunksjonene på hvert lag i TCP/IP modellen
  • forklare virkemåten til de viktigste nettverksprotokollene
  • kjenne til hvilke driftsmessige og infrastrukturelle muligheter virtualisering og nettskybaserte løsninger tilbyr

Ferdigheter

Studenten kan:

  • konfigurere datanettverk
  • bruke nettverksverktøy til å studere datatrafikk
  • programmerere sockets
  • benytte automatiseringsverktøy for utrulling av applikasjoner og støttende infrastruktur
  • anvende nettskybaserte tjenester som utviklingsplattform
  • benytte monitoreringssystem for å overvåke ytelsen og stabiliteten til applikasjoner og driftsmiljøer

Generell kompetanse:

Studenten kan:

  • forstå og formidle problemstillinger innen nettverk og datasystemer.
  • formidle viktigheten og nødvendigheten av å bruke gode metoder og teknologier i forhold til skytjenester

Sensorordning

En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig.

Emneoverlapp

Bachelorstudiet i sykepleie er en treårig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelor i sykepleie (Bachelor of Nursing). Fullført studium gir grunnlag for autorisasjon som sykepleier i henhold til lov om helsepersonell.

Formålet med sykepleie er å fremme helse, forebygge, behandle, mestre sykdom og lindre lidelse. Sykepleie er basert på humanistiske verdier og er både et kunnskapsområde og en profesjon. Sykepleie omfatter kunnskap om fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle dimensjoner ved mennesket. OsloMet har det største sykepleiefaglige forskningsmiljøet i Norge. Forskning om pasienters opplevelser og reaksjoner på sykdom og lidelse står sentralt, sammen med hva som kan støtte pasienter til en sunn livsstil og til å mestre sykdom. Pasientsikkerhet vil være et sentralt område i utdanningen.

Sykepleieutdanningens kunnskapsgrunnlag er sammensatt av sykepleievitenskap, naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humanistiske fag. Utdanningen bygger på et helhetlig menneskesyn med humanistiske verdier. Kravet til deg etter endt bachelorutdanning er at du handler faglig og etisk forsvarlig. Gjennom studietiden får du erfaring med pasienter i spesialisthelsetjenesten, i kommuner og i bydeler. OsloMet samarbeider med landets mest kompetente behandlingsmiljøer og våre hovedsamarbeidspartnere er Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus og Oslo kommune og kommunene på Romerike.

Sykepleiere møter mennesker i alle aldre, med ulike sykdomstilstander, skader og funksjonsnivå. I storbyen og dens nærområder er det et rikt mangfold med en etnisk og kulturelt sammensatt befolkning. I studietiden vil du møte dette mangfoldet og lære å yte helsehjelp i samsvar med pasientenes kulturelle og språklige bakgrunn. Sykepleie omfatter blant annet sykepleiefaglige og medisinske prosedyrer, pleie og omsorg, helseveiledning og informasjon, samt tilrettelegging i et helsefremmende miljø. Sykepleiere arbeider individrettet, på gruppenivå og tverrsektorielt på systemnivå.

Personsentrert sykepleie utøves gjennom kunnskapsbaserte og resonnerende prosesser hvor både kartlegging, vurdering, beslutning og evaluering inngår. Yrkesgruppen bidrar i tverrprofesjonelt samarbeid og har medansvar for å sikre at habilitering- og rehabiliteringsprosesser ivaretar brukerens behov for koordinerte og sammenhengende tjenester.

Programplanen for studiet bygger på forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger fastsatt av Kunnskapsdepartementet og forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Relevans for arbeidsliv

Bachelorgraden i sykepleie kvalifiserer for arbeid i alle deler av helsetjenesten: sykehus, helsehus, sykehjem, hjemmesykepleie, forebyggende helsearbeid, bedriftshelsetjeneste, offshore, ambulansetjenesten og internasjonale hjelpeorganisasjoner. Utdanningen er også relevant for stillinger i næringslivet.

Relevans for videre studier

Bachelorutdanningen kvalifiserer også til videre studier på masternivå.