Programplaner og emneplaner - Student

EPN-V2

Programme name, Norwegian: Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13, kroppsøving og idrettsfag

Valid from: 2025 FALL

ECTS credits: 300 ECTS credits

Duration: 10 semesters

Schedule: Here you can find an example schedule for first year students.

Programme history

Introduction

Programplanen bygger på forskrift om rammeplan for lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2020, og nasjonale retningslinjer for lærerutdanning i praktiske og estetiske fag, godkjent av Universitets- og høgskolerådet 21. januar 2021.

Lærerutdanning i praktisk og estetiske fag for trinn 1-13, kroppsøving og idrettsfag, er en femårig profesjonsrettet og integrert lærerutdanning på masternivå. Utdanningen skal kvalifisere til å arbeide som lærer i grunnopplæringen, til å fremme kvalitet i opplæringen og til å drive kontinuerlig profesjonell utvikling i skolen. Fullført studium kvalifiserer også til å søke på relevante ph.d.-studier.

Kroppsøving og idrettsfag er masterfaget i denne lærerutdanningen (undervisningsfag 1). Kroppsøving er et obligatorisk og gjennomgående fag i hele grunnopplæringen, fra 1. til 13. trinn. Idrettsfag er et studieforberedende utdanningsprogram på videregående skole. I lærerutdanningen skal studentene også velge ett annet undervisningsfag på 60 studiepoeng (undervisningsfag 2), to undervisningsfag på 30+30 studiepoeng (undervisningsfag 2 og 3) eller ett undervisningsfag (undervisningsfag 2) og studentutveksling på 30+30 studiepoeng. Samlet sett kvalifiserer utdanningen for å undervise på alle trinn i grunnopplæringen og på idrettsfag. Men gjennom valg av undervisningsfag 2 og eventuelt undervisningsfag 3, får studentene en grad av spesialisering rettet inn mot ulike trinn i grunnopplæringen.

I denne lærerutdanningen blir studentene kvalifisert til å drive undervisning og vurdering som er inkluderende, inspirerende og utviklende for elever på alle trinn. De kan tilrettelegge for trygge læringsmiljø og samarbeide med andre lærere, foreldre/foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere. Studentene lærer å tilrettelegge for gode lærings- og danningsprosesser og til å drive forsvarlig undervisning både inne, i ulike utemiljø, til forskjellige årstider og i, på og ved vann.

Gjennom å integrere profesjonsfag og undervisningsfag i de ulike emnene, blir studentene kvalifisert til å kunne videreutvikle sin egen undervisningspraksis og profesjonsutøvelse i lys av forskning og skiftende styringsdokumenter, slik som nye læreplaner. Studentene skal også utvikle evne til etisk refleksjon, kreativitet, kritisk vurdering og problemløsning. Som profesjonelle yrkesutøvere vil de, alene og sammen med andre, kunne drive variert og motiverende undervisning ut fra et profesjonsetisk grunnlag tuftet på likestilling, mangfold og inkludering. De vil også kunne gjennomføre og rapportere forsknings- og utviklingsarbeid i skolen.

Det er en progresjon og sammenheng mellom syklus 1 (1.-3. studieår) og syklus 2 (4.-5. studieår) i utdanningen når det gjelder profesjonskompetanse, praksis, FoU-kompetanse, vurderingskompetanse og profesjonsfaglig digital kompetanse.

Praksis er en sentral del av studiet og er integrert med undervisningsfagene i alle studieårene i utdanningen. Studentene følger praksis i det faget de til enhver tid tar. Det betyr at studentene har praksis i kroppsøving og idrettsfag (undervisningsfag 1), undervisningsfag 2 og eventuelt i undervisningsfag 3.

Fullført og bestått studium kvalifiserer for vitnemål for graden «Master i lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13, kroppsøving og idrettsfag».

Target group

Målgruppen for studiet er personer som ønsker å bli lærer med særlig vekt på kroppsøving og idrettsfag i grunnskolen, i videregående opplæring, på folkehøgskoler, ev. annet arbeid knyttet til barn, unge og voksne innenfor idrett og andre frivillige organisasjoner. Utdanningen skal også kvalifisere til videre studier på ph.d.-nivå.

Admission requirements

Opptakskrav er generell studiekompetanse.

Det er ikke mulig å søke opptak til studiet på grunnlag av realkompetanse.

Learning outcomes

Kandidaten har etter fullført utdanning følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

har avansert profesjonsfaglig kunnskap i kroppsøving og idrettsfag og bred profesjonsrettet kunnskap i øvrige fag i utdanningen
har spesialisert innsikt i et avgrenset fagområde (masteroppgaven) og inngående kunnskap om profesjonsrelevant forskning, forskningsmetode og -etikk
har spesialisert kunnskap om mangfold og inkludering i skolen
har bred kunnskap om egenarten og historien til kroppsøving og idrettsfag, om hvordan den digitale utviklingen påvirker deres innhold og arbeidsmåter, og om fagenes betydning for barn og unge i et livsløpsperspektiv
har grundig kunnskap om lærerprofesjonen, om utviklingen av skolen som organisasjon, fagene som skole-, kultur- og forskningsfag, og bred forståelse av skolens mandat og verdigrunnlag
har inngående kunnskap om læringsteori, barn og unges utvikling, danning og læring i ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster, spesielt knyttet til kroppsøving og idrettsfagenes praksiser
har inngående kunnskap om klasseledelse, hva som skal til for å fremme et godt læringsmiljø og hva som fremmer læring spesielt i kroppsøving og idrettsfag
har kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen, og om overgangen fra barnehage til barnetrinn, fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående opplæring
har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, om barn og unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv og om hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk

Ferdigheter

Kandidaten

kan tilrettelegge for elevers læring, utvikling og danning gjennom bevegelsesaktiviteter
kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset profesjonsrettet forskningsarbeid (masteroppgaven) som er i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
kan iverksette tidlig innsats og sikre progresjon i elevens faglige utvikling, og arbeide med de grunnleggende ferdighetene på fagenes premisser
kan alene og sammen med andre planlegge, vurdere og gjennomføre undervisning for elever med ulike behov, basert på nasjonal og internasjonal forskning, profesjonsfaglig erfaringskunnskap og gjeldende læreplaner og andre styringsdokumenter
kan analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan reflektere over egen læring og utvikling
kan analysere og vurdere risiko i opplæringen og gjennomføre opplæringen slik at sikkerhet, helse og miljø ivaretas
kan anvende profesjonsfaglig digital kompetanse i læringsprosesser, dokumentasjon og formidling, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter i de aktuelle fagene
kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, herunder tegn på mobbing, seksuelle overgrep og vold, og kan på bakgrunn av faglige vurderinger etablere samarbeid med relevante faginstanser
kan beherske norsk muntlig og skriftlig på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng

Generell kompetanse

Kandidaten

kan bidra til å styrke skolens arbeid med verdigrunnlaget i overordnet del av læreplanverket og de tre tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring og bærekraftig utvikling
kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiv i arbeidet på skolen og bidra til forståelse av samenes status som urfolk
kan alene og sammen med andre initiere praktiske, skapende, utforskende og estetiske læringsprosesser, og bidra til å utvikle skolens kollektive praksis
kan på et avansert nivå drive formidlingsarbeid basert på særtrekk ved kroppsøving og idrettsfag
kan identifisere, vurdere og formidle profesjonsfaglige- og etiske problemstillinger og bidra til å utvikle egen praksis og profesjonsutøvelse
kan bidra til dybdelæring, kreativitet, nytenkning og innovasjon i undervisningen

Content and structure

Syklus 1

I syklus 1 er profesjonsfag (30 studiepoeng) og kroppsøving og idrettsfag (undervisningsfag 1, 90 studiepoeng) likt for alle. Det inngår en 15 studiepoengs FoU-oppgave i undervisningsfag 1 og profesjonsfaget. Innenfor undervisningsfag 1 skal studentene velge en fordypning på 15 studiepoeng, enten undervisning på idrettsfag (emne 8a) eller undervisning på barnetrinnet (emne 8b).

I tillegg skal studentene for 4., 5. og 6. semester velge andre undervisningsfag på til sammen 60 studiepoeng, enten ett fag på 60 studiepoeng (undervisningsfag 2a+2b eller 2c+2d) eller to fag på 30+30 studiepoeng (undervisningsfag 2a og 3). Undervisningsfag 2 skal være et undervisningsfag med læreplan i grunnopplæringen. Det samme gjelder undervisningsfag 3, men studenten kan i tillegg velge spesialpedagogikk. Valg av øvrige undervisningsfag vil være styrende for hvilken av de to fordypningene innen kroppsøvings- og idrettsfag studentene kan velge, henholdsvis på barnetrinnet eller i idrettsfag på videregående nivå.

Studenter som velger ett undervisningsfag på 60 studiepoeng, kan velge mellom matematikk, norsk, engelsk, naturfag, samfunnsfag, RLE, musikk, kunst og håndverk eller norsk tegnspråk (for trinn 1-7 eller trinn 5-10), eller fransk, tysk eller spansk (for trinn 5-10, kan tas som utveksling).

De som velger to fag på 30+30 studiepoeng, kan velge to fag blant naturfag, samfunnsfag, RLE, musikk, kunst og håndverk, mat og helse og spesialpedagogikk (for trinn 1-7 eller trinn 5-10), eller engelsk (for trinn 1-7).

I undervisningsfag 2a, 2b, 2c, 2d og 3 har studentene undervisning sammen med studentene på Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 eller for trinn 5-10 og følger da fag- og emneplaner tilhørende de valgte fagene. Det tilstrebes å kunne tilby et stabilt fagtilbud fra studieår til studieår, men dette kan ikke garanteres. Studentene får hvert studieår informasjon om fagtilbudet i god tid før fagvalg skal skje. Det er krav om deltakelse innen utvalgte flerfaglige opplegg i de semestrene LUPE-studentene følger ved grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 eller 5-10. Dette gjelder ikke det tverrprofesjonelle undervisningsopplegget INTERACT (INTER1100, INTER1200 og INTER1300) da dette tverrprofesjonelle undervisningsopplegget følger en annen progresjon med oppstart første studieår for studenter på grunnskolelærerutdanningene. Nærmere informasjon om flerfaglig opplegg for 4., 5. og 6. semester er lagt inn i programplanen for grunnskolelærerutdanningene.

Syklus 2

I syklus 2 er profesjonsfag (30 studiepoeng), kroppsøvings- og idrettsfag (30 studiepoeng), vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng) og masteroppgaven (45 studiepoeng) likt for alle.

Studiets oppbygging

1. semester (felles for alle)

Emne 1: M1KP1100 Fra læreplan til undervisning (15 studiepoeng)Emne 2: M1KP1200 Kroppen i bevegelse (15 studiepoeng)

2. semester (felles for alle)

Emne 3: M1KP1300 Tverrfaglige temaer i skolen (15 studiepoeng)Emne 4: M1KP1400 Klasserommet ute (15 studiepoeng)

3. semester (felles for alle)

Emne 5: M1KP2100 Læring og vurdering i kroppsøving (15 studiepoeng)Emne 6: M1KP2200 Mangfold og inkludering i kroppsøving (15 studiepoeng)

4. semester (individuelle fagvalg)

Tre valg:

Enten

Undervisningsfag 2a (naturfag, samfunnsfag, RLE, musikk eller kunst og håndverk for trinn 1-7 eller trinn 5-10, eller engelsk for trinn 1-7) (30 studiepoeng)

eller

Emne 7: M1KP2300 FoU-oppgave (15 studiepoeng)

Emne 8a: M1KP2400 Fordypning i undervisning på idrettsfag (15 studiepoeng)

eller Studentutveksling (30 studiepoeng)

5. semester (individuelle fagvalg)

De som velger undervisningsfag 2a i 4. semester har tre valg:

Enten

Undervisningsfag 2b (fortsette med naturfag, samfunnsfag, RLE, musikk eller kunst og håndverk for trinn 1-7 eller 5-10, eller engelsk for trinn 1-7) (30 studiepoeng)

eller

Emne 7: M1KP2300 FoU-oppgave (15 studiepoeng)

Emne 8b: M1KP3100 Fordypning i undervisning på barnetrinnet (15 studiepoeng)

eller Studentutveksling (30 studiepoeng)

De som velger emne 7 og 8a i 4. semester har ett valg:

Undervisningsfag 2c (matematikk, norsk, engelsk, norsk tegnspråk, fransk, tysk eller spansk for trinn 5-10) (30 studiepoeng)

6. semester (individuelle fagvalg)

De som velger fag 2a og 2b i 4. og 5. semester har to valg:

Emne 7: M1KP2300 FoU-oppgave (15 studiepoeng)

Emne 8a: M1KP2400 Fordypning i undervisning på idrettsfag (15 studiepoeng)

eller Studentutveksling (30 studiepoeng)

De som velger undervisningsfag 2c i 5. semester har ett valg:

Undervisningsfag 2d (fortsette med matematikk, norsk, engelsk, norsk tegnspråk, fransk, tysk eller spansk for trinn 5-10 (30 studiepoeng)

De som velger emne 7 og 8b i 5. semester har ett valg:

Undervisningsfag 3: (naturfag, samfunnsfag, RLE, musikk, kunst og håndverk, mat og helse eller spesialpedagogikk for trinn 1-7 eller trinn 5-10, engelsk for trinn 1-7,) (30 studiepoeng)

7. semester (felles for alle)

Emne 9: MGVM4100 Vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng)Emne 10: M1KP4200 Forskning og utvikling i kroppsøvingsfaget (15 studiepoeng)

8. semester (felles for alle)

Emne 11: M1KP4300 Kropp og læring (15 studiepoeng)Emne 12: M1KP4400 Profesjonsutvikling og tverrfaglig undervisning (15 studiepoeng)

9. semester (felles for alle)

Emne 13: M1KP5100 Prosjektarbeid i kroppsøving og idrettsfag (15 studiepoeng)Emne 14: M1KP5900 Masteroppgave (45 studiepoeng)

10. semester (felles for alle)

Emne 14: M1KP5900 Masteroppgave (45 studiepoeng)

Skikkethet

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Lærere, praksislærere, veiledere og andre som har med studenten å gjøre i utdanningssituasjonen har ansvar for å følge med og foreta løpende vurderinger. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen bli informert om dette. De skal eventuelt få råd og veiledning slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om studenten er skikket som lærer, kan fattes gjennom hele studiet.

Profesjonsfaglig kompetanse

Gjennom studiet vil studentene bli kvalifisert til å utøve læreprofesjonen innenfor kroppsøving og idrettsfag og minst ett annet undervisningsfag. Profesjonsfaglig kompetanse innebærer å kunne knytte sammen ulike kunnskaps- og ferdighetselementer i utdanningen, slik at studentene kan jobbe med et faglig innhold på didaktisk relevante måter og samtidig ha øye for elevenes faglige og menneskelige utvikling og danning. Profesjonsfaglig kompetanse er faglig forankret i forskning, og vil bli tett koblet til studentenes praksis og forankret i utdanningens læringsutbytter. Fra mindre avgrensede oppgaver og ansvarsområder i begynnelsen av studiet øker omfanget underveis fram mot å bli ferdig utdannet lærer. Etter hver praksisperiode møter studenten et arbeidskrav med mål å knytte praksiserfaringen til relevante forskningsbaserte tema og teoretiske perspektiver i emnet.

Kompetanse i forsknings- og utviklingsarbeid (FoU)

Lærerutdanningen er forskningsbasert. Det vil si at innholdet i fag og didaktikk er basert på relevant, oppdatert forskning. Videre betyr det at studentene gjennom å lære om forskningsmetode både vil kunne gjennomføre selvstendige, vitenskapelige arbeider og bli kritiske lesere av forskningsbasert kunnskap. I dette ligger blant annet kompetanse til å lese resultatene av de store skoleundersøkelsene, forstå hva disse rapporterer og hva de ikke sier noe om, samt kunne anvende denne kunnskapen til å styrke egen undervisning. FoU-kompetanse i lærerutdanningen er konkretisert i læringsutbytter understøttet av pensumlitteratur som problematiserer ulike sider ved akademisk virksomhet. Studentene vil tidlig i studiet bli introdusert til grunnleggende kompetanse i skriving av faglige tekster, muntlig presentasjon av eget eller andres arbeid, deltakelse i seminarer og annen undervisning, krav til hverandrevurdering enten dette er skriftlige eller muntlige bidrag, samt litteratursøk. Gjennom systematisk øvelse og jevnlige formative vurderinger, vil de gradvis opparbeide en mer inngående FoU-kompetanse fram mot fullført masteroppgave. Etter endt utdanning skal studentene være i stand til å delta aktivt i forskningsbaserte profesjonsfellesskap.

Mangfolds- og inkluderingskompetanse

Studentene skal gjennom studiet opparbeide grunnleggende mangfolds- og inkluderingskompetanse som gjenspeiler det samfunnet vi lever i. Perspektiver på mangfold og inkludering skal være en grunnleggende og gjennomgående verdi i studiet enten dette gjelder kjønn, seksuell legning, klasse, religion, funksjonsnedsettelse, etnisitet eller kulturell bakgrunn. Studiet inntar et normkritisk perspektiv for at studentene skal forstå hvordan mobbing, trakassering og krenkelser ofte spiller på flere identitetskategorier samtidig. Studentene skal kunne gjenkjenne og utfordre normer og diskurser som reproduserer og forsterker et “vi” og “dem”, og gjennom dette utvikle sin handlingskompetanse til å skape gode læringsarenaer for den mangfoldige elevgruppen. Perspektiver på mangfold og inkludering skal bygge på forskning, være tett koblet til studentenes praksis, eksplisittgjort i utdanningens læringsutbytter, fulgt opp i ulike typer av oppgaver og arbeidskrav, samt gjenspeilet i pensumlitteraturen.

Kompetanse i bærekraft

Bærekraft blir tematisert i utdanning for eksempel gjennom friluftsliv som er en viktig del av kroppsøving og idrettsfag. Gjennom å bli opptatt av og finne glede i naturferdsel, blir både studenter og elevers bevissthet om naturvern og bærekraft styrket. Perspektiver på bærekraft skal være gjennomgående i studiet, og et tema både for aktiviteter i nærfriluftsliv og på lengre turer. Studentene vil bli utfordret til etisk refleksjon rundt forbruksdimensjon ved friluftslivsaktiviteter. Bærekraft som tema kommer til uttrykk i læringsutbyttebeskrivelser, i pensumbidrag, og følges opp i arbeidskrav. I tillegg til disse fagspesifikke dimensjonene ved bærekraft, vil studentene også møte flerfaglige perspektiver på bærekraft, for eksempel aktualisert gjennom arbeid med FNs bærekraftsmål.

Digital kompetanse

Profesjonsfaglig digital kompetanse blir introdusert tidlig i studiet, gradvis videreutviklet og eksplisitt omtalt i læringsutbytter. Studentene får kjennskap til ulike digitale undervisningsmetoder og blir introdusert for digitale verktøy som er relevante for observasjon og analyse av undervisning, læring og vurdering i både kroppsøving, idrettsfag og andre undervisningsfag. Studentene skal også benytte ulike digitale verktøy for gjennomføring av arbeidskrav og i forbindelse med annen vurdering. Gjennom studiet skal også studentene utvikle god digital dømmekraft.

Progresjonskrav i studiet

For å kunne starte i tredje studieår må alle eksamener fra første studieår være bestått. I tillegg på minimum 30 studiepoeng fra andre studieår være bestått. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i andre studieår.

For å kunne starte i fjerde studieår må alle eksamener til og med femte semester være bestått. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i tredje studieår.

Emne 7: FoU-oppgaven og Emne 9: Vitenskapsteori og metode må være bestått før studentene kan begynne på Emne 14: Masteroppgaven.

Det er også progresjonskrav knyttet til praksis. Se informasjon om dette under overskriften Praksis.

Optional course Spans multiple semesters