M1KP1100 Fra læreplan til undervisning Emneplan

Emneplanen er godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier 21. juni 2021.

Læreplanen og andre offentlige styringsdokument danner utgangspunktet for læreres undervisning. I dette emnet blir studentene introdusert til den pedagogiske prosessen som går fra å fortolke læreplaner til å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Dette arbeidet knyttes til praktisk-metodiske aktiviteter. Sentralt i emnet står ulike grunnleggende didaktiske og pedagogiske modeller som er sentrale for undervisning i skolen. Emnet har også som siktemål å introdusere studentene til muntlig og skriftlig deltakelse i akademiske aktiviteter og slik sett tilrettelegge for deres utvikling som fagpersoner innenfor kroppsøving og idrettsfag.

Se programplanen for informasjon om eventuelle forkunnskapskrav og progresjonskrav.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om innholdet i og begrunnelsene for de sentrale styringsdokumentene som regulerer skolens virksomhet i barnetrinnet, ungdomstrinnet og i videregående opplæring
• har kunnskap om ulike legitimeringsgrunnlag for kroppsøvingsfaget og hvilke pedagogiske konsekvenser disse har for undervisning
• har kunnskap om ulike grunnleggende didaktiske og pedagogiske modeller som er sentrale for undervisning, læring og vurdering i kroppsøving og idrettsfag
• har kunnskap om grunnleggende svømmeopplæring og livredning i, ved og på vann
• har kunnskap om grunnleggende prinsipper for ball- og lagspill
• har kunnskap om grunnleggende basisferdigheter i friluftsliv og turmetodikk

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende læreplaner for å planlegge undervisning, og begrunne didaktiske valg i planlegging og gjennomføring av undervisning
• har grunnleggende didaktiske ferdigheter til å undervise og vurdere i et utvalg av praktisk-metodiske aktiviteter inne og ute
• kan tilrettelegge og gjennomføre grunnleggende svømmeopplæring og livredning i, ved og på vann
• kan ivareta egen og andres sikkerhet i ulike aktiviteter og bevegelsesmiljø, samt utføre livbergende førstehjelp
• kan mestre enkle basisferdigheter for friluftsliv
• kan skrive en kort akademisk tekst og benytte digitale referansesystemer

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over grunnleggende profesjonsfaglige, didaktiske og pedagogiske temaer spesielt relevante for kroppsøving og idrettsfag skolen
• kan reflektere over hvordan en akademisk tekst bygges opp
• kan begrunne innsetting av referanser i tekst og i litteraturlisteInnhold

Ulike læringsformer, pedagogiske metoder og vurderingsformer brukes gjennomgående i utdanningen slik at de understøtter de ulike emnenes læringsutbytte. Varierte arbeidsformer og læringsmetoder i studiet fordrer aktiv studentdeltakelse både individuelt og i gruppe. Eksempler på ulike læringsformer kan være: forelesninger, seminar, ferdighetstrening, praksisstudier, gruppearbeid, skriftlige og muntlige oppgaver, og selvstudier.

Studentene kan i emner med selvvalgt tema til en viss grad velge fordypning innenfor et område som er av særlig interesse, og på den måten bygge opp en egen faglig profil. Dette gjelder praksisstudiene, fordypningsemne og bacheloroppgaven. Studentene kan også velge fordypningsemner som tilbys på barnevernpedagogutdanningen.

Universitetsbiblioteket

Universitetsbiblioteket har ulike tilbud som alle studenter kan benytte seg av etter ønske og behov. I tillegg gis det spesielt tilrettelagte tilbud om opplæring i for eksempel akademisk skriving og kildesøk.

Se programplanen.

Dette er programplan for bachelorstudium i sosialt arbeid. Utdanningen tilbys ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Institutt for sosialfag. Bachelorgraden oppnås i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2023-06-15-1310

Studiet bachelor i sosialt arbeid er en heltidsutdanning over tre år som kvalifiserer til profesjonstittelen sosionom. Fullført og bestått studium gir graden bachelor i sosialt arbeid, jfr. § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor of Social Work.

Programplanen bygger på Forskrift om nasjonal retningslinje for sosionomutdanning, ikrafttredelse 01.07.2019, fra og med studieåret 2020-2021: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-03-15-409

Sosionomutdanningen skal i tråd med forskriften gi læringsutbytte under følgende kompetanseområder:

Rammer for og perspektiver på sosialt arbeid

Kunnskap om og arbeid med sosiale problemer

Studiet gir grunnlag for spesialisering på videreutdanningsnivå og/eller studier på masternivå, og videre på ph.d.-nivå.

Programplanen vedtas for ett studieår om gangen.

Studiet bachelor i sosialt arbeid retter seg mot de som ønsker en grunnutdanning i sosialt arbeid. Studiet er en generalistutdanning, som kvalifiserer til arbeid med sosiale problemer på ulike nivåer og fagområder. Sosialarbeidere har fokus på enkeltmenneskers og gruppers livssituasjon og jobber med forbedring av disse, og samspillet mellom samfunnsmessige faktorer.

Generell studiekompetanse.

Søkere uten generell studiekompetanse kan søke med realkompetanse. Da kreves det minst fem år relevant yrkespraksis, og alder minst 25 år i løpet av opptaksåret jfr. Retningslinjer for opptak på grunnlag av realkompetanse ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Politiattest

Det må fremlegges politiattest ved opptak til studiet bachelor i sosialt arbeid. Politiattesten leveres fortrinnsvis elektronisk ved studiestart. Les mer om politiattest her:

https://student.oslomet.no/politiattest

Etter endt utdanning har kandidatene følgende overordnede læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap Kandidaten:

• har bred kunnskap om teorigrunnlaget i sosialt arbeid.
• har bred kunnskap om erfarings- og brukerkunnskap.
• har kunnskap om metoder som retter seg mot individ, familier, grupper og samfunn.
• har bred kunnskap om individers og gruppers ulike livsutfordringer.

• har bred kunnskap om hvordan samfunnsmessige strukturer og prosesser kan skape og opprettholde sosiale problemer.
• har kunnskap om hvordan sosialt arbeid bidrar til å nå de globale bærekraftmålene.
• har bred kunnskap om inkluderingsmekanismer og vilkår for samfunnsdeltakelse.
• har bred kunnskap om hjelpeapparatet, ulike tjenester og ytelser i velferdsfeltet.
• har kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid og koordinering av tjenester og ytelser i offentlig, privat og frivillig sektor.

• har bred kunnskap om kommunikasjon, relasjon og samhandling med barn, unge, voksne og eldre på individ, gruppe og samfunnsnivå.
• har kunnskap om juridisk metode, forvaltningsrettslige prinsipper og aktuelle lover.
• har kunnskap om menneskerettigheter og sentrale konvensjoner, minoriteter og kunnskap om samenes rettigheter og særskilte status som urfolk.

Ferdigheter Kandidaten:

• kan anvende kunnskap om sosiale problemer, livskriser og –overganger for å fremme mestring og endring i samarbeid med enkeltpersoner, familier, grupper og samarbeidspartnere.
• kan utvise dømmekraft i møte med mennesker i ulike profesjonelle og institusjonelle kontekster.
• kan anvende ulike metodiske tilnærminger på individ-, gruppe- og samfunnsnivå innenfor ulike tjenesteområder.
• kan anvende rettsregler og utøve juridisk og sosialfaglig skjønn i møte med enkeltpersoner, familier og grupper.
• kan anvende kunnskap for å identifisere ressurser og gi håp i samarbeid med mennesker i sårbare livssituasjoner.

• kan fremme sosial rettferdighet sammen med mennesker i utsatte posisjoner.
• kan beherske aktuelle metoder for kartlegging, dokumentasjon, analyse og beslutninger.
• kan kritisk vurdere og anvende forskning, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap i profesjonsutøvelsen.

Generell kompetanse Kandidaten:

• har innsikt i sosialt arbeids profesjonsetikk.
• har innsikt i maktstrukturer og maktutøvelse som bidrar til sosial ulikhet.
• har innsikt i og kan reflektere kritisk over sin profesjonelle rolle i møte med institusjonelle og politiske krav i tjenesteutøvelsen.
• kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i komplekse situasjoner.
• kan planlegge, gjennomføre og koordinere tverrprofesjonelt samarbeid mellom ulike tjenester og tjenestenivåer.

• kan formidle sosialt arbeids kunnskap og utveksle synspunkter og erfaringer med samarbeidspartnere.
• kan bidra til innovasjon og utvikling av god praksis.
• kjenner til betydningen av digital kommunikasjon i profesjonell praksis og samhandling.
• kan reflektere over konsekvenser av digitalisering i et livsløpsperspektiv.
• kan reflektere over egen rolle, etiske problemstillinger og retningslinjer, menneskerettigheter, verdier og holdninger i samarbeid med ulike brukergrupper i ulike faser av livsløpet.

• kan tilegne seg forskningsbasert kunnskap om relevante tiltak på individ-, gruppe- og samfunnsnivå, og reflektere kritisk over disse.

Bachelorstudiet i sosialt arbeid ved OsloMet tar utgangspunkt i storbyens mangfold, utfordringer og muligheter. Sosionomstudiet er en akademisk og praksisorientert utdanning der formålet er å utdanne profesjonsutøvere som kan bistå enkeltpersoner, familier eller grupper med å forebygge, redusere og løse sosiale og helsemessige problemer. Sosionomer arbeider med å forebygge sosial ulikhet og fremme inkludering i samfunnet. Utdanningen kvalifiserer til arbeid i velferdstjenester i offentlig, privat og frivillig sektor. Studiet gir en særskilt kompetanse til å hjelpe enkeltmennesker tilbake til arbeidslivet i nært samarbeid med de som trenger det. Sosialt arbeid med utsatte barn og familier og å forebygge og avhjelpe omsorgssvikt, vold og overgrep er også en sentral del av studiet.

Marginalisering og utenforskap, ekskludering og inkludering er gjennomgående perspektiver i studiet. I undervisningen legges det vekt på likestilling og ikke-diskriminering uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder.

Sosionomstudiet er et fulltidsstudium, og arbeidsbelastningen er beregnet til ca 40 timer pr uke inkludert selvstudium.

Flere arbeidsområder krever videreutdanning. Etter endt bachelorutdanning er det gode muligheter for videre studier ved universitetets master- og doktorgradsprogrammer.

Etiske prinsipper og verdier

Respekten for menneskets verd og rettigheter slik det framgår av FNs menneskerettighetserklæring, barnekonvensjon og andre relevante internasjonale konvensjoner er utgangspunktet for etableringen av felles etiske verdier på tvers av nasjoner og kulturer. Utøvelse av sosialt arbeid er basert på humanistiske og demokratiske verdier. Yrkesutøverne har som sitt samfunnsoppdrag å bistå mennesker som har behov for hjelp, for å sikre menneskeverdige levekår og livskvalitet.

Solidaritet med utsatte grupper, kamp mot fattigdom og arbeid for sosial rettferdighet og sosial endring er derfor sentralt i profesjonenes utdanning og virksomhet.

Sosialt arbeid bygger på et positivt menneskesyn med en grunnleggende tro på menneskers iboende ressurser. Sosialt arbeid skal bidra til motivering og mobilisering av disse ressursene. I sosialt arbeid inngår etiske vurderinger, kritisk refleksjon over egen fagutøvelse, og valg og handling ut fra faglig metodikk. Sosionomer skal sette fokus på og arbeide for å motvirke sosial utstøting og uverdige livsvilkår. Dette skal vise seg i den enkelte yrkesutøvers holdninger og handlinger overfor brukere av tjenesten og samarbeidspartnere.

Etiske utfordringer angår alle som skal arbeide med rådgivning og tilrettelegging innen velferds-, arbeids- og personalområdet. Å kunne reflektere over disse er et viktig element i å utvikle kvaliteten på tjenestene, sikre at brukernes behov blir godt ivaretatt, og styrke tjenestenes omdømme. I løpet av studiet vil studentene derfor bli gjort kjent med etiske problemstillinger/spørsmål på ulike nivåer i forhold til de temaene som berøres i studiet.

Personlig kompetanse

Utvikling av personlig kompetanse er av stor betydning for framtidig yrkesutøvelse. Den er en livslang læringsprosess som starter med personlig kvalifisering i studiet. Personlig kvalifisering inngår derfor som et viktig element i hele studiet på ulike måter: ved personlige tilbakemeldinger i praksisperiodene, seminarundervisning, prosjektarbeid, ferdighetstrening, og ellers i kommunikasjon og samhandling i annen undervisning.

Tverrprofesjonelt prosjekt - INTERACT

Emner og undervisningsopplegg som er felles med andre utdanninger ved OsloMet:

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth) er et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg ved OsloMet, der studenter fra både helse- og sosialfagutdanningene og lærer/barnehagelærerutdanningene møtes i tverrprofesjonelle grupper. Hensikten er å sikre at studentene får kompetanse til å møte samfunnets krav til bedre samordning av tjenester som berører barn og unge. Undervisningsopplegget bygger på pedagogiske prinsipper om interaktivitet og spirallæring, med utstrakt bruk av digitale lærings- og vurderingsverktøy for å understøtte læringen.

Undervisningen (INTER1100, INTER1200 og INTER1300) gjennomføres første undervisningsuke hvert vårsemester for studenter i henholdsvis 1., 2. og 3. studieår og er integrert som obligatoriske arbeidskrav i allerede eksisterende emner i programplanen.

INTER1100, 1. studieår, her får studentene kunnskap om barn og unges oppvekst i et samfunn med sosialt og kulturelt mangfold. De får trening i å samhandle og reflektere sammen med studenter fra andre profesjonsutdanninger om utfordringer i barn og unges hverdagsliv.

INTER1200, 2. studieår, her får studentene økt kunnskap om kommunikasjon og samhandling om og med barn, unge og deres familier. Studentene får ytterligere trening i å samhandle med studenter fra andre profesjonsutdanninger.

INTER1300, 3. studieår, handler om samarbeidspraksiser. Studentene reflekterer sammen over utfordringer og muligheter som ligger i ulike former for samarbeid, og trekker aktivt inn erfaringer fra egen utdanning og praksis.

Godkjenningen av arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter skjer av fagansvarlige for INTERACT, og følger fristene som er satt i INTER-emnene, se i INTER-emnene i Canvas når disse er publisert (i slutten av høstsemesteret). Den endelige registeringen av at arbeidskravene er godkjent som en integrert del av bachelorprogrammet, skjer av studieadministrative grunner i det siste emnet på vårsemesteret i de ulike studieårene.

For nærmere beskrivelse av INTERACT les her.