Programplan forBachelorstudium i ingeniørfag - maskin

Innledning

Planen er utarbeidet ved OsloMet - storbyuniversitetet etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mai 2018.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket.

Bachelorstudiet i ingeniørfag i maskin har to studieretninger:

  • Konstruksjon og design

  • Mekatronikk

Studiet er basert på et solid fundament av relevant matematikk og andre naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige emner, og studiet gir et godt grunnlag for ulike stillinger både i privat og offentlig virksomhet. Maskiningeniører arbeider i verkstedindustrien, prosessindustrien, ingeniørselskaper og konsulentselskaper, hos produsenter og leverandører av utstyr, i rederier og oljeselskaper.

Studentene tilegner seg gode kunnskaper innen grunnleggende ingeniørfag for å skape en solid plattform for videreutvikling av egne kunnskaper og ferdigheter gjennom en interessant og kreativ karriere i arbeidslivet.

Maskinprogrammet søker ved samarbeid med industrien til enhver tid å ligge helt i forkant av utviklingen med hensyn på bruk av databaserte metoder og verktøy. Blant annet benyttes 3D-modellering og rapid prototyping aktivt i undervisningen. Dette, sammen med en industrirettet fagsammensetning, gjør våre ingeniører i stand til å løse de oppgavene som forventes av en moderne maskiningeniør.

Det arbeides kontinuerlig med å skape et studietilbud som er tidsmessig. Undervisningen er forskningsbasert og revideres årlig for å ligge tett opptil hva industrien forventer av en nyutdannet ingeniør.

Studiet er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag - maskin.

Målgruppe

Studiets målgruppe er søkere med realfaglig bakgrunn som ønsker høyere utdanning innen et ingeniørfaglig område. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på universitetes forkurs for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. Se universitetets nettsider.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1.

Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2007-01-31-173

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i maskiningeniørfag skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten:

  • har grunnleggende kunnskaper om konstruksjon og/eller produksjon, materialer og kunnskap innen helhetlig system- og produktutvikling. Kandidaten har kunnskap som bidrar til relevant spesialisering, bredde eller dybde
  • har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og økonomifag og hvordan disse integreres i system- og produktutvikling, konstruksjon og produksjon
  • har kunnskap om fagets historie, utvikling og ingeniørens rolle i samfunnet
  • har kunnskap om konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi
  • kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevant metodikk og arbeidsmåte innen eget fagfelt
  • kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis

Ferdigheter

Kandidaten:

  • kan anvende kunnskap i matematikk, fysikk, kjemi og teknologiske emner for å formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske problemer på en velbegrunnet og systematisk måte
  • behersker utviklingsmetodikk, og kan anvende programmer for modellering/simulering og kan realisere løsninger og systemer
  • kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i team
  • kan finne, vurdere og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innen sitt område, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig
  • kan bidra til nytenkning, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger

Generell kompetanse

Kandidaten:

  • har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv
  • kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser
  • kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon
  • kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre

Innhold og oppbygging

Studieprogrammet er inndelt i emner, som avsluttes med eksamen. Hvert emne utgjør minimum 10 studiepoeng.

For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag - maskin må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng bestående av følgende emnegrupper jf. rammeplan:

  • Ingeniørfaglig basis (F): 30 studiepoeng med grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Dette skal i hovedsak relateres til ingeniørutdanningen og legge grunnlaget for ingeniørfaget.

  • Programfaglig basis (P): 50-70 studiepoeng med tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Dette skal i hovedsak relateres til studieprogrammet og legge grunnlaget for fagfeltet.

  • Teknisk spesialisering (TS): 50-70 studiepoeng som gir en tydelig retning innen eget fagfelt, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis. Dette skal i hovedsak relateres til studieretningen og legge grunnlaget for fagområdet.

  • Valgfri emner (V): 20-30 studiepoeng som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

For å kunne ta enkelte emner stilles det krav til forkunnskaper, det vil si at man må ha bestått eksamen i et bestemt emne. Eventuelle forkunnskapskrav er beskrevet i emneplanen.

Valgemner

Studentene velger 2 av maskinprogrammets 3 emner i 5. semester. Studentene velger mellom maskinprogrammets emner eller Matematikk 3000. Dersom en student vil velge et annet emne skal dette godkjennes av maskinprogrammet.

Valg av bacheloroppgaven henger sammen med valg av valgemner.

Igangsetting av valgemner krever et tilstrekkelig antall interesserte studenter. Fakultetet kan ikke garantere for at alle valgemner og kombinasjoner fra andre studier er mulig da emner kan ha samme undervisningstid og eksamensdag.

Valgemner for studieåret 2019-2020

5 semester

  • DAVE3710 Engelsk kommunikasjon (*) 

  • DAVE3700 Matematikk 3000 (*)

6. semester

  • DAVE3705 Matematikk 4000 (*)

(*) Felles valgemne for ingeniørutdanningen

Løper over flere semestre Obligatorisk emne Valgfritt emne
1. studieår
1. semester
2. semester
2. studieår
3. semester
Studieretning: Mekatronikk
4. semester
Studieretning: Konstruksjon og design
4. semester
3. studieår
Studieretning: Mekatronikk
5. semester
6. semester
Studieretning: Konstruksjon og design
5. semester
6. semester

Arbeids- og undervisningsformer

Under de ulike emnebeskrivelsene er det gitt nærmere informasjon om "arbeidsmåter", "pensum", "vurdering" og "hjelpemidler til slutteksamen". Som det framgår der vil de ulike emnene ha forskjellig vektlegging på forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid, veiledning eller annen tilrettelegging av undervisningen.

Hvert enkelt emne er beskrevet med en emnebeskrivelse. Før studiet starter, vil den emneansvarlige utarbeide en detaljert undervisningsplan for emnet som vil inneholde pensumoversikt, framdriftsplan, detaljert informasjon om øvingsopplegg og arbeidskrav med tilhørende frister etc.

Det legges særlig vekt på at studentene tilegner seg høy fagkompetanse og skaperevne. Maskinprogrammet legger vekt på kompetanse og holdninger innenfor følgende emner og områder:

  • Matematiske og naturvitenskapelige emner som danner grunnlag for alt ingeniørarbeid
  • Profesjonelle arbeidsmetoder innen de maskintekniske fagområdene som knyttes til utforming av nye produkter og systemer, materialvalg og analyser
  • Kreativitet, evne til kommunikasjon, lederskap, samarbeid samt evne til å ta sosialt og samfunnsmessig ansvar
  • IKT som verktøy for å utvikle og opprettholde høy faglig kompetanse
  • Sunne holdninger til økologiske, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av anvendelse av teknologi og at disse holdningene preger hele deres framtidige ingeniørvirksomhet
  • Evne til å arbeide effektivt og selvstendig
  • Ta initiativ, vise lederegenskaper
  • Planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver selvstendig og i prosjekt
  • Ta utfordringer
  • Administrere seg selv, holde orden og avtaler
  • Etikk - "gjøre de riktige tingene selv om ingen ser deg"
  • Kvalitetssikring av arbeid og løsninger

Internasjonalisering

Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet hovedsakelig fra fjerde semester. Se https://student.oslomet.no/hvor-nar

I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land, et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter. For egne studenter kan EPS erstatter bacheloroppgaven EPS kan også tilbys egne 3. års studenter i 6. semester og. Dette gjøres etter individuell søknad.

Ingeniørfag er internasjonalt. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Deler av undervisningen kan gjennomføres på engelsk. Det vil framkomme i den enkelte emneplan hvilke emner dette gjelder. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tidligere godkjente arbeidskrav kan være gyldig to år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som har gyldig fravær, eller har gjennomført arbeidskrav som ikke er godkjent, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Vurdering og sensur

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift og studier ved OsloMet - storbyuniversitetet og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Se OsloMets nettsier.

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.

Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter. Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i hver emneplan.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Forkunnskapskrav og studieprogresjon

Forkunnskap ut over opptakskravet er beskrevet i den enkelte emneplan.

Selv om det ikke skulle foreligge spesifikke forkunnskapskrav bør studentene ha en progresjon på minst 50 studiepoeng hvert år for å kunne gjennomføre studiet på normert tid.

  • Fra 1. studieår opp til 2. studieår - 50 studiepoeng bær være bestått

  • Fra 1. og 2. studieår opp til 3. studieår - 100 studiepoeng bør være bestått

Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår per 1. oktober, før bacheloroppgaven tildeles.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet - storbyuniversitetetskal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, ser her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer

 Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet 

Vitnemål

På vitnemålet for bachelor i ingeniørfag - maskin, føres avsluttende vurdering for hvert emne og tittel på bacheloroppgaven i 3. år synliggjøres.

Øvrig informasjon

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMetHiOA ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

  • å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
  • å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
  • å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

  • emneevalueringerårlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://student.oslomet.no/regelverk#etablering-studium-evaluering-kvalitetssystem

Om programmet

Engelsk programnavn
Bachelor's Degree Programme in Mechanical Engineering
Gjelder fra
2019 HØST
Studiepoeng og omfang
180 studiepoeng, 6 semestre
Timeplan
timeplan
Programhistorikk