Programplaner og emneplaner - Student
DAVE3700 Matematikk 3000 Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Mathematics 3000
- Omfang
- 10.0 stp.
- Studieår
- 2021/2022
- Emnehistorikk
-
- Pensum
-
HØST 2021
- Timeplan
- Programplan
-
-
Innledning
I teknologiske og naturvitenskapelige emner bruker man matematikk til å lage modeller av virkeligheten. Dette gjør ingeniører og naturvitere i stand til å beregne hva som vil skje i kompliserte prosesser.
Emnet handler om matematikk som brukes blant annet til å beskrive hvordan væsker eller gasser strømmer i prosessanlegg, og hvordan luft strømmer i ventilasjonsanlegg. Metodene brukes også for å beskrive hvordan elektromagnetiske felt brer seg i atmosfæren og i ledere. Noen av teknikkene kan brukes til å regne ut hvor mye masse som strømmer i rør eller vassdrag. Nordmannen Vilhelm Bjerknes var blant foregangsmennene når det gjaldt å ta i bruk denne type matematikk til å utarbeide værvarsler.
Emnet tar opp temaer som inngår i ingeniørutdanninger i alle land. Innsikt i temaene vil gi mulighet til å kommunisere i ingeniørmiljøer, gi mulighet for å delta i faglige diskusjoner der man forutsetter bruk av matematikk, og gjøre det mulig å lese faglitteratur der matematikk er brukt. Emnet gir også formell bakgrunn for å fortsette studier til mastergrad innen en rekke fagområder. Emnet bygger på Matematikk 1000 og Matematikk 2000.
Valgemnet igangsettes forutsatt at det er et tilstrekkelig antall studenter som velger emnet.
-
Anbefalte forkunnskaper
Matematikk 2000 (alle studieprogram).
-
Forkunnskapskrav
Ingen forkunnskapskrav
-
Læringsutbytte
Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studentene kan
- bruke kjerneregelen til å regne ut d f / d t der f = f ( x ( t ), y ( t ) )
- gi en geometrisk tolkning av bruken av kjerneregelen
- bruke innsettingsmetoden til å beregne største og/eller minste verdi av en funksjon under én bibetingelse
- gi en geometrisk beskrivelse av ideen bak Lagranges metode med én bibetingelse, og kunne bruke metoden
- sette opp lagrangelikningene når det er flere bibetingelser
- parametrisere en kurve i planet og i rommet i kartesiske koordinater
- beregne posisjon, fart eller akselerasjon når en av de tre størrelsene er kjent
- regne ut kurvelengde, krumning, tangentvektor og normalvektor til en kurve
- beskrive en kurve i planet i polarkoordinater
- Skissere vektorfelt i planet
- beregne gradient, divergens og curl
- gjøre rede for begrepet potensial til et gradientfelt
- bestemme et uttrykk for linjeelementet d s til en parametrisert kurve
- regne ut linjeintegralet til et skalarfelt og til et vektorfelt, og tolke svarene
- avgjøre om et vektorfelt er konservativt
- bruke egenskapene til et konservativt felt til å forenkle beregninger
- regne ut dobbelt- og trippelintegraler med kjente grenser, og gi geometriske tolkninger av resultatene
- bestemme grensene for dobbeltintegraler når integrasjonsområdet er beskrevet i kartesiske koordinater eller i polarkoordinater
- bestemme grensene for trippelintegraler når integrasjonsområdet er beskrevet i kartesiske koordinater, sylinderkoordinater eller kulekoordinater
- regne med Greens setning
- bruke Greens setning til å regne ut sirkulasjonen til et vektorfelt
- bruke blant annet Greens setning til å utlede divergenssetningen i planet
- regne ut fluksen av et vektorfelt gjennom en kurve
- bruke divergenssetningen til å regne ut fluksen gjennom lukkede kurver
- gjøre rede for flateintegral, og kunne beregne flateintegral når det er enkelt å beregne d S , og når flaten er grafen til z = f ( x, y )
- regne ut fluks gjennom flater når det er enkelt å beregne , og når flaten er grafen til z = f ( x, y )
- bruke divergenssetningen til å regne ut fluksen gjennom lukkede flater
- regne med Stokes' setning
Ferdigheter
Studenten kan
- drøfte kjerneregelen for en funksjon av to variable, og forklare hvordan man bestemmer største og/eller minste verdier til funksjoner av flere variable under bibetingelser
- drøfte hvordan man kan beskrive partiklers bevegelse i planet og i rommet.
- drøfte begrepene gradient, divergens og curl.
- sammenlikne linjeintegraler av skalar- og vektorfelt, og diskutere begrepet konservativt felt.
- drøfte forskjeller og likheter i metoder og teknikker som brukes til å regne ut dobbelt- og trippelintegral, og kunne tolke resultatene.
- drøfte begrepet fluks for to- og tre-dimensjonale vektorfelt, og forklare regneteknikker som brukes for å beregne fluks.
Generell kompetanse
Studenten kan
- ta utgangspunkt i teorien for funksjoner med én variabel, og generalisere kunnskapen om den deriverte som mål for momentan endring til å gjelde funksjoner med flere variable
- ta utgangspunkt i teorien om det bestemte integralet av en funksjon av én variabel, og generalisere dette til å gjelde integrasjon av funksjoner med flere variable
- vurdere egne og andre studenters faglige arbeider, og formulere skriftlige og muntlige vurderinger av disse arbeidene på en faglig korrekt og presis måte
- skrive presise forklaringer og begrunnelser til framgangsmåter, og demonstrere korrekt bruk av matematisk notasjon
-
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene øve på fagstoff som blir introdusert. Innholdet i øvingene omfatter diskusjoner i grupper, individuell øving i å løse oppgaver, øvelser i problemformulering og problemløsing, og vurdering av egne og andres besvarelse av ukevurdering.
Studentene skal bli i stand til å vurdere egne og andres faglige arbeider, og formulere vurderinger av disse på en slik måte at vurderingen gir råd om videre studiearbeid. Øving i dette foregår i den timeplanlagte delen av arbeidsøktene. Studentene skal derfor gjennomføre ukevurderinger av oppgaver som bygger på ukeoppgaver. Informasjon om hvordan ukevurderingene skal gjennomføres, blir gitt i forelesningene.
I periodene mellom arbeidsøktene må studentene løse oppgaver. Øvingsoppgavene som blir foreslått er knyttet direkte opp mot målene i emnet. Egenvurdering av besvarelsene vil gi studentene innsikt i hvor stor grad målene er nådd.
-
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Ingen arbeidskrav.
-
Vurdering og eksamen
Eksamen høsten 2021 pga Covid-19:
Individuell digital hjemmeeksamen på 3,5 timer.
Eksamensresultat kan påklages
[Eksamen tidligere:]
Individuell skriftlig eksamen under tilsyn på tre timer.
Eksamensresultat kan påklages.
-
Hjelpemidler ved eksamen
Hjelpemidler høsten 2021:
Alle hjelpemidler tilltatt, utenom kommunikasjon med andre.
[Hjelpemidler tidligere:]
Alle trykte og skrevne hjelpemidler tillatt.;
Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas.
-
Vurderingsuttrykk
Gradert skala A-F.
-
Sensorordning
En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig.