MEK1000 Matematikk 1000 Emneplan

To interne sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig.

Gradert skala A-F

Ingen forkunnskapskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan:

Kunnskap:

Studenten kan

• forklare bruk og løsning av differensialligninger i modellering av praktiske systemer og utføre enkle analyser av slike modeller,
• gjøre rede for funksjonsbegrepet, den deriverte og bestemt og ubestemt integral,
• gjøre rede for sammenhenger mellom lineære ligningssystem og praktiske problemstillinger,
• løse likninger numerisk ved halveringsmetoden og Newtons metode.

Ferdigheter:

Studenten kan

• løse separable og lineære differensialligninger ved hjelp av antiderivasjon,
• løse homogene og inhomogene andreordens differensialligninger med konstante koeffisienter,
• regne med komplekse tall og løse likninger med komplekse løsninger,
• bruke grunnleggende regneoperasjoner for matriser som multiplikasjon, addisjon og invertering,
• løse lineære ligningssystemer ved reduksjon til trappeform og invertering,
• regne ut eksakte verdier for den deriverte og den antideriverte for visse elementære ,funksjoner,
• bruke det bestemte integralet til å regne ut størrelser som areal og volum,
• bruke derivasjon i anvendelser som optimering og koblede hastigheter.

Generell kompetanse:

Studenten kan

• overføre praktiske problem fra eget fagområde til matematisk form,
• skrive presise forklaringer og begrunnelser til framgangsmåter, og demonstrere korrekt bruk av matematisk notasjon,
• bruke matematiske metoder og verktøy som er relevante for sitt fagfelt,
• bruke matematikk til å kommunisere om ingeniørfaglige problemstillinger,
• gjøre rede for at endring og endring per tidsenhet kan måles, beregnes, summeres og inngå i likninger.

Det undervises i fellesforelesning og øving. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels i grupper og får veiledning av faglærer.

Ingen forkunnskapskrav

Etter fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om det norske politiske systemet, rettsvesen og samfunnsøkonomi
• har kunnskap om sentrale utviklingstrekk i Sàpmi
• har kunnskap om hendelser og forhold i samtida i lys av maktforhold og menneskers handlinger og valg i nær og fjern fortid
• har kunnskap om ungdoms historieforståelse og historiebruk
• har kunnskap om sentrale fagdidaktiske metoder og teorier
• kjenner til undervisningspraksis og -utfordringer i samfunnsfag på 5.-10. trinn

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over og vise innsikt i historiske prosesser
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene
• kan bruke samfunnsfaglige kilder og materiale i arbeidet med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene
• kan bruke og vurdere digitale verktøy og kilder i opplæringen, og bidra til at elevene kan forholde seg aktivt og kritisk til digitale medier
• kan bevisstgjøre elevene i valg av læringsstrategier

Generell kompetanse

Studenten

• kan forstå aktuelle samfunnsforhold i et historisk perspektiv
• kan kritisk analysere samfunnsfaglige problemstillinger og stimulere til dette i opplæringen
• kan arbeide selvstendig og sammen med andre for å identifisere, analysere og løse problemer knyttet til elevers læring og utvikling i samfunnsfaget

Studentene skal bli kjent med en rekke metoder for å innsamle, bearbeide og videreformidle fagstoff i samfunnsfag. Digitale verktøy og medier har en sentral plass i undervisning. Vi legger vekt på at studentene utvikler ferdigheter i å bruke IKT, og at de oppøver et kritisk og reflektert forhold til internett og sosiale medier.

Flerkulturell forståelse er et eget tema i samfunnsfag, og i tillegg et gjennomgripende perspektiv i fagdidaktiske tilnærminger og i tilknytning til praksis. Det flerkulturelle perspektivet i samfunnsfag inkluderer levemåter, etnisitet, kjønn og klasse. En forståelse for mangfoldet i skole og samfunn vil gi bedre forutsetninger for tilpasset opplæring i klasserommet.

Gjennom arbeidsmåter og varierte vurderingsformer arbeider vi med bevisstgjøring om og kompetanseutvikling i både grunnleggende ferdigheter og elevvurdering i samfunnsfag.

Undervisningen bygger på, og henter inspirasjon fra nyere faglig og fagdidaktisk forskning. Studenten vil få innsikt i, og opplæring i samfunnsvitenskapelige og historiefaglige arbeidsmåter.

• Gruppeoppgave, muntlig presentasjon knyttet til det norske samfunn (geografi, politikk, moderne historie).
• Fagartikkel fra perioden i nyere norsk historie. Selvvalgt problemstilling. Om lag 2500 ord.
• Forberedelse og deltakelse på eksamensseminar.

Muntlig individuell eksamen. Eksamen vil være en kombinasjon av presentasjon av arbeidskrav i nyere norsk historie i emne 4 og prøving i pensumrelaterte emner i emne 3 og 4. Nærmere beskrivelse av rammene for muntlig eksamen vil foreligge ved semesterstart.

En intern og en ekstern sensor.