epn-portlet

Programplan forBachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi

Engelsk programnavn
Bachelor's Degree Programme in Biotechnology and Applied Chemistry
Gjelder fra
2019 HØST
Studiepoeng
180 studiepoeng
Varighet
6 semestre
Timeplan
timeplan
Programhistorikk

Innledning

Planen er utarbeidet ved OsloMet - storbyuniversitetet etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mai 2018.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket.

Studiet i Bioteknologi og kjemi har som hensikt å gi en bred teoretisk og praktisk bakgrunn. Den bioteknologiske kunnskapen skal bygges på en generell kjemisk plattform og grundig opplæring innen kjemiske analyseteknikker. Dette vil gjøre studentene fleksible i valg av arbeidsoppgaver og eventuelt videre studier.

Videre utdanning

Det finnes en rekke videreutdanningsmuligheter for kandidater med bachelor i ingeniørfag. En del fortsetter fram til en mastergrad i teknologi ved OsloMet (fakultet for helsefag), NTNU, UMB, UiO eller andre norske og utenlandske universiteter.

Bachelorstudiet i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi har en studieretning:

  • bioteknologi

Studiet er et 3-årig studium, og ferdige kandidater vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi.

Målgruppe

Studiets målgruppe er søkere med realfaglig bakgrunn som ønsker høyere utdanning innen et ingeniørfaglig område. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på universitetets forkurs eller tre-semesterordning for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. Se universitetets nettsider: www.oslomet.no

Bioteknologi er kalt verdens nye vekstnæring. Store fremskritt er gjort innen bioteknologi, særlig i forbindelse med medisinsk diagnostikk, rettsmedisinske analyser, sykdomsbehandling, fremstilling (øl, vin, yoghurt og ost), dyrefôr, biologisk vannrensing, utnyttelse av enzymer i tekniske prosesser, som for eksempel ved produksjon av biodiesel og bensin, og avfallsbehandling.

Med utdannelse innen bioteknologi og kjemi kan en være med på en spennende utvikling innen næringsmiddelindustri, farmasøytisk industri, kjemisk industri, havbruks- og fiskeriindustri. Utdannelsen kan også gi muligheter for jobber knyttet til FoU-aktiviteter ved flere forskningsinstitusjoner og forskningsmiljøer.

Drift av renseanlegg, analyser av forurensende utslipp og kartlegging av skadevirkningene fra disse forurensningene på mennesker, dyr og natur er også aktuelle arbeidsområder. Med den brede kjemiske bakgrunnen fra dette studiet vil også arbeidsoppgaver innen industriell produksjon av lim, maling og lakk, vaskemidler og petroleumsprodukter være aktuelle.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1.

Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2007-01-31-173

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått kvalifikasjon 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag ved program for Bioteknologi og kjemi, skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten:

  • har bred kunnskap innen ulike kjemifag (generell kjemi, organisk kjemi, fysikalsk kjemi, analytisk kjemi og kjemiteknikk). Dette gir et helhetlig perspektiv på kjemiingeniørens fagområde
  • har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, statistikk, fysikk og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i ingeniørfaglig problemløsning
  • har kunnskap om den teknologiske utviklingen innen kjemifagene, kjemiingeniørens rolle i samfunnet, konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi
  • kan oppdatere sine kunnskaper innen kjemiingeniørens fagfelt, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis
  • kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen kjemi, samt relevante metoder innen spesialiseringsemnene bioteknologi, biokjemiteknikk og analytisk kjemi
  • har grunnleggende kunnskaper innen biokjemi, mikrobiologi, bioteknologi og genetikk
  • har grunnleggende kunnskap innen prøvetaking, prøveopparbeiding og instrumentelle analyseteknikker
  • kjenner til norske lover og regler tilknyttet bruk av bioteknologi og genteknologi

Ferdigheter

Kandidaten:

  • kan anvende og bearbeide kunnskap for å løse kjemirelaterte problemstillinger, foreslå tekniske løsningsalternativer, analysere og kvalitetssikre resultatene
  • kan anvende dataverktøy og relevante data- og simuleringsprogrammer innen kjemifagene
  • kan arbeide i kjemiske laboratorier, og behersker metoder innen spektroskopi, kromatografi og elektrokjemi som bidrar til både analytisk og innovativt arbeid Kandidaten skal videre kunne dokumentere analyseresultater i laboratoriejournaler og skrive rapporter ut fra standardiserte metoder
  • kan finne og vurdere informasjon, litteratur og fagstoff. Kandidaten skal videre kunne framstille og drøfte dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig
  • kan håndtere kjemikalier forskriftsmessig og benytte HMS data
  • kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige løsninger og samfunnsnyttige produkter, systemer og /eller løsninger
  • kan arbeide med bioteknologiske problemstillinger både innen medisinsk forskning og utvikling og teknologisk produksjon
  • kan anvende metoder som rekombinant DNA teknologi og klassisk mutagenese til utvikling av bioteknologiske produksjonsorganismer, og har erfaring med dyrking av mikroorganismer og drift og optimalisering av fermentorer
  • behersker metoder som PCR, restriksjonskutting, agarosegelelektroforese og hybridisering for analyse av DNA
  • kan søke etter faglitteratur og kritisk vurdere kvaliteten på kilden
  • kan sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal

Generell kompetanse

  • Kandidaten:har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av kjemiske produkter, analyser og prosesser og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv
  • kan formidle kjemifaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser
  • kan håndtere kjemikalier forskriftsmessig og benytte HMS-data
  • kan delta i faglige diskusjoner, har respekt og åpenhet for andre fagområder og bidra i tverrfaglig arbeid
  • har innarbeidet rutiner for kvalitetssikring innen laboratoriearbeid
  • har informasjonskompetanse; vet hvorfor man skal søke etter kvalitetssikrede kunnskapskilder, hvorfor man skal henvise til kilder og kjenner til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider

Innhold og oppbygging

Sentrale fagområder er:

  • matematikk, statistikk og fysikk

  • generell kjemi, organisk kjemi, analytisk kjemi og fysikalsk kjemi med stor grad av praktisk laboratoriearbeid

  • kjemiteknikk som grunnlag for kjemiske og bioteknologiske prosesser

  • biokjemi og mikrobiologi med opplæring i dyrking og identifisering av mikroorganismer

  • bioteknologi, genetikk og genteknologiske metoder med vekt på hvordan mikroorganismer og andre celler kan utnyttes og genetisk manipuleres til produksjon av antibiotika, proteiner, vaksiner og andre nyttige produkter

  • instrumentelle analysemetoder

  • muntlig og skriftlig kommunikasjon tilknyttet kjemiemnene

Læremidler

I de fleste emnene vil engelskspråklige lærebøker bli brukt. I enkelte emner vil det bli utarbeidet egne kompendier. I emneplanene vil det være oppført pensumlitteratur under de ulike emnene.

Studiet er bygd opp av følgende emnegrupper jf. rammeplanen:

  • Ingeniørfaglig basis (F): 30 studiepoeng med grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Dette skal i hovedsak relateres til ingeniørutdanningen og legge grunnlaget for ingeniørfaget.

  • Programfaglig basis (P): 50-70 studiepoeng med tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Dette skal i hovedsak relateres til studieprogrammet og legge grunnlaget for fagfeltet.

  • Teknisk spesialisering (TS): 50-70 studiepoeng som gir en tydelig retning innen eget fagfelt, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis. Dette skal i hovedsak relateres til studieretningen og legge grunnlaget for fagområdet.

  • Valgfri emner (V): 20-30 studiepoeng som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

For studieåret 2019-2020 innføres et obligatorisk innføringsemne i HMS for studenter som starter høsten 2019. HMS-emnet avholdes tidlig i høstsemesteret.

Valgemner for studieåret 2020-2021

Studentene må velge minst to av valgemnene som tilbys fra programmet i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi (kode KJVE). Dersom en student vil velge andre emner fra OsloMet skal dette godkjennes av bioteknologi- og kjemiprogrammet. Merk at tilgang til andre emner ikke er inkludert i opptaket til dette bachelorprogrammet. Separat opptak kreves.

I tillegg kan studenten ta ett av de andre felles valgemnene for ingeniørutdanningen (kode DAVE). Merk at andre emner ikke inngår i timeplanlegging eller eksamensplan for bioteknologi og kjemiprogrammet og kan derfor i verste fall ha blitt satt opp på samme eksamenstid og resultere i ugyldig fravær og ingen rett til ny eksamen for et av emnene.

Igangsetting av valgemner krever et tilstrekkelig antall interesserte studenter. Fakultetet kan ikke garantere for at alle valgemner og kombinasjoner fra andre studier er mulig da emner kan ha samme undervisningstid og eksamensdag.

5. semester

  • KJVE3510 Analytisk kjemi II (V)

  • DAVE3700 Matematikk 3000 (*)

  • DAVE3710 Akademisk engelsk (*)

6. semester

  • KJM3500 Molekylærbiologi (V)

  • DAVE3705 Matematikk 4000 (*)

 (*) Felles valgemne for ingeniørutdanningen.

Valgfritt emne Løper over flere semestre

1. studieår

1. semester

2. semester

2. studieår

3. semester

4. semester

3. studieår

5. semester

6. semester

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisning og veiledning

Undervisningen og veiledningen vil foregå som en kombinasjon av forelesninger, øvinger, obligatoriske innleveringer, prosjekter og laboratorieøvelser. Spesiell stor vekt blir lagt på at studentene skal få opplæring i selvstendig laboratoriearbeid og innarbeidet kvalitetssikring av eget arbeid. Av den grunn legges det opp til at alle tekniske emner og en del av grunnlagsemnene skal omfatte laboratorieøvelser, som i økende grad gjennom studiet stiller krav til egenutvikling av studenten.

Opplegget for undervisning og veiledning vil bli gjennomført i samsvar med prinsippene i kvalitetsreformen ved at det legges opp til studentaktive arbeidsformer hvor studentene selv må være aktive gjennom ulike øvings- og laboratoriearbeider. I tilknytning til hvert av bioteknologi- og kjemiemnene gjennomføres laboratoriekurs hvor studentene skal få praktiske ferdigheter tilknyttet emnene, opplæring i bruk av laboratoriejournaler og vitenskapelig presentasjon av resultater ved skriving av rapporter

Studentene vil gjennom øvinger og tilbakemeldinger på de ulike øvingsoppgavene, og spesielt laboratoriearbeidet med rapportskriving, få kontinuerlig tilbakemelding på sin faglige utvikling.

Undervisningsplan

Ved begynnelsen av hvert semester vil studentene få utdelt undervisningsplan for hvert enkelt emne. Undervisningsplanen vil inneholde detaljert pensumoversikt, framdriftsplan, detaljert informasjon om øvingsopplegg, laboratoriekurs og arbeidskrav med tilhørende frister etc.

Internasjonalisering

Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet hovedsakelig fra fjerde semester. Se https://student.oslomet.no/hvor-nar 

I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land, og tilbyr gjennom dette samarbeidet The European Project Semester - EPS, som tilsvarer 30 studiepoeng. EPS tilbys både til innkommende internasjonale studenter og våre egne studenter. For egne studenter erstatter EPS bacheloroppgaven, og er et tilbud til dem som ønsker et internasjonalt semester hjemme. Søknader om å få ta EPS vurderes på individuelt grunnlag.

Ingeniørfag er internasjonalt. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres både individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tidligere godkjente arbeidskrav kan være gyldig to år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som har gyldig fravær, eller har gjennomført arbeidskrav som ikke er godkjent, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Vurdering og sensur

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Se universitetets nettsider: www.oslomet.no

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensresultatene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.

Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter.

Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i hver emneplan.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Forkunnskapskrav og studieprogresjon

Forkunnskap ut over opptakskravet er beskrevet i den enkelte emneplan.

Selv om det ikke skulle foreligge spesifikke forkunnskapskrav bør studentene ha en progresjon på minst 50 studiepoeng hvert år for å kunne gjennomføre studiet på normert tid.

  • Fra 1. studieår opp til 2. studieår - 50 studiepoeng bør være bestått

  • Fra 1. og 2. studieår opp til 3. studieår - 100 studiepoeng bør være bestått

Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår per 1. oktober, før bacheloroppgaven tildeles.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet - storbyuniversitetet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, ser her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer 

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres via StudWeb. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Vitnemål

På vitnemålet for bachelor i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet.

Øvrig informasjon

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd.

OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

  • å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet

  • å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet

  • å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

Studentevalueringer som gjennomføres:

  • emneevalueringerårlige studentundersøkelser felles for OsloMet

 

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://student.oslomet.no/regelverk#etablering-studium-evaluering-kvalitetssystem