EPN-V2

KJVE3510 Analytisk kjemi II Emneplan

Engelsk emnenavn
Analytical Chemistry II
Studieprogram
Bachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2021/2022
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Studentene skal tilegne seg inngående kunnskap om viktige instrumentelle analysemetoder, prøvetaking og prøveopparbeiding i analytisk kjemi. Videre skal studentene få opplæring i prinsipper for metodeutvikling og metodevalidering, kvalitetskontroll og kvalitetssikring i det kjemiske laboratoriet.

Valgemnet igangsettes forutsatt at det er et tilstrekkelig antall studenter som velger emnet.

Anbefalte forkunnskaper

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • kjenner til prinsipper og metoder for dimensjonering av slakk- og spennarmerte betongkonstruksjoner
  • kjenner til prinsipper for bygging med betongelementer
  • kjenner til hovedtrekkene i Eurokode 8 (prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning) med relevans for betongkonstruksjoner

Ferdigheter

Studenten

  • kan forklare virkemåten for spennbetong
  • kan dimensjonere spennarmerte betongkonstruksjoner i bruks- og bruddgrensetilstand iht. NS-EN 1992 1-1
  • kan utføre stabilitetsberegninger og dimensjonere skiver og knutepunkter i betongelementbygg iht. NS-EN 1992 1-1 og Betongelementboken
  • kan dimensjonere enkelte slakkarmerte betongkonstruksjoner iht. NS-EN 1992 1-1

Generell kompetanse

Studenten

  • kan tilegne seg ny faglig kunnskap gjennom litteraturstudier
  • kan sammenstille og vurdere faglitteratur, samt formidle dette skriftlig
  • kan gjøre selvstendige vurderinger av alternative tekniske løsninger
  • har evne til å gjøre kritiske vurderinger av resultater fra dimensjoneringsprogrammer

Forkunnskapskrav

For å kunne ta laboratoriekurset i emnet kreves godkjent laboratoriekurs fra KJM2300 Analytisk kjemi I og KJM2400 Biokjemi og mikrobiologi eller tilsvarende kvalifikasjoner.

Læringsutbytte

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan redegjøre for:

  • teoretiske og praktiske prinsipper for bruk av kromatografiske teknikker med hovedvekt på gasskromatografi og væskekromatografi
  • teori og virkemåte for massespektrometri, grunnleggende tolkning av massespektre
  • generelle prinsipper for prøvetaking samt praktiske teknikker for prøvetaking av gasser, væsker og faste materialer
  • sentrale teknikker for prøveopparbeiding for kromatografiske analyse, herunder ekstraksjon, preparativ kromatografi og teknikker for oppkonsentrering
  • prinsipper for metodeutvikling, optimalisering og metodevalidering for kromatografi
  • prinsipper for kvalitetskontroll og kvalitetskontroll i det kjemiske laboratoriet
  • viktigheten av å planlegge og å forberede laboratoriearbeidet

Ferdigheter

Studenten:

  • kan gjennomføre kvantitative analyser i henhold til oppsatte prosedyrer
  • kan kalibrere og justere vanlige måleinstrumenter
  • kan velge riktig laboratorieutstyr og bruke dette på en korrekt og selvstendig måte
  • kan gjøre egne vurderinger i forbindelse med valg av prøveopparbeidingsteknikker og analyseteknikker
  • kan dimensjonere kalibreringsstandarder og lage kalibreringskurver der det stilles krav til kurvenes kvalitet
  • kan lese vitenskapelige artikler og søke i vitenskapelige tidsskriftdatabaser for å finne relevant litteratur i forbindelse med metodeutvikling og metodeimplementering
  • kan bruke statistiske metoder for å tolke og kvalitetskontrollere måleresultater
  • kan bestemme identiteten til ukjente analytter ut fra kromatografiske og massespektrometriske analyser

Generelle kompetanse

Studenten:

  • har innsikt i anvendelse og begrensinger i vanlige kromatografiske og massespektroskopiske analyseteknikker
  • har innsikt i kravene til god laboratoriepraksis
  • har kjennskap til prinsippene for utvikling av nye analysemetoder der både prøvetaking, prøveopparbeiding, kvalitativ og kvantitativ analyse inngår
  • har kunnskap om hvordan nøyaktighet og presisjon i måleresultatene påvirkes av feilkilder og usikkerhet i instrumentering, prosedyrer og arbeidsteknikker
  • har bakgrunn for å forstå utvikling og fremtidsperspektiver innenfor fagfeltet
  • kan formidle sine egne resultater i skriftlig og muntlig form

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen er lagt opp som forelesninger, øvinger og laboratorieundervisning..

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

  • 6 dagers laboratoriekurs er obligatorisk med 2 skriftlige arbeider (gruppe på 2-4 studenter, 10-20 sider pr arbeidskrav).
  • 1 dags obligatorisk workshop i bioanalyse (4 timer laboratoriearbeid, grupper på 10-15 studenter, ingen rapportering).
  • Enkelte øvingstimer i tilknytning til laboratoriekurset vil være obligatoriske. Disse timene vil bli kunngjort særskilt.
  • Før en laboratorieøvelse kan påbegynnes skal det gjennomføres et veiledningsopplegg hvor studentene legger frem en skriftlig plan for gjennomføring av øvelsen.
  • En skriftlig samarbeidsoppgave i form av et case-studie (gruppe på 2-4 studenter). Muntlig presentasjon av løsningen på case-oppgaven (6-8 timer).

Vurdering og eksamen

Ny og utsatt eksamen høsten 2021:

Individuell digital hjemmeeksamen på 4 timer.

Eksamensresultat kan påklages.

Ordinær skriftlig:Individuell skriftlig eksamen under tilsyn på 3 timer.

Eksamensresultat kan påklages.

Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet istedenfor skriftlig eksamen. Ved eventuell muntlig eksamensform ved ny og utsatt eksamen, kan eksamensresultat ikke påklages.

Hjelpemidler ved eksamen

Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas.

Vurderingsuttrykk

Gradert skala A-F.

Sensorordning

Emnet vil gi studentene teoretisk kunnskap om responsen av slakkarmet betong tverrsnitt og praktisk kunnskap om dimensjonering av konstruksjonselementer av spennbetong samt konstruksjoner satt sammen av prefabrikkerte betongelementer (bjelker plater, vegger, rammer) etter Eurokode 2.

Innenfor fagets ramme vil grunnleggende kunnskaper bli introdusert om jordskjelvdesign av strukturer i henhold til Eurokode 8.

Den praktiske beregningen i henhold til Eurokode er supplert ved introduksjonen av anvendelsen av FE-programvare i beregningene.

Emneansvarlig

Ingen forkunnskapskrav.