Programplaner og emneplaner - Student
KJTS3100 Bioteknologi Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Biotechnology
- Omfang
- 10.0 stp.
- Studieår
- 2021/2022
- Emnehistorikk
-
-
Innledning
Studentene skal tilegne seg kunnskaper om ulike molekylærbiologiske metoder. Videre skal studentene få opplæring om hvordan produksjonsorganismer benyttet i bioteknologiske prosesser kan utvikles ved bruk av klassisk mutagenese og rekombinant DNA teknologi. Det vil også bli gjennomgått fermenteringsteknologiske prinsipper og enkelte enhetsoperasjoner tilknyttet nedstrømsprosessen.
-
Anbefalte forkunnskaper
Eksamen våren 2021 pga. Covid-19:
Muntlig eksamen.
Eksamensresultat kan ikke påklages.
[Eksamen tidligere:]
Individuell skriftlig eksamen under tilsyn på 3 timer.
Eksamensresultatet kan påklages.
Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet istedenfor skriftlig eksamen. Ved eventuell muntlig eksamensform ved ny og utsatt eksamen, kan eksamensresultat ikke påklages.
-
Forkunnskapskrav
For å kunne ta laboratoriekurset i emnet kreves godkjent laboratoriekurs fra KJTS2100 Kjemiteknikk, KJM2300 Analytisk kjemi I og KJM2400 Biokjemi og mikrobiologi eller tilsvarende kvalifikasjoner.
-
Læringsutbytte
Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten:
- har grunnleggende forståelse for molekylærbiologiske prinsipper
- kan forklare hvordan bioteknologiske produksjonsorganismer utvikles ved klassisk mutagenese, protoplastfusjon og rekombinant-DNA teknologi
- kan beskrive hvordan DNA amplifiseres ved vanlig PCR og real-time PCR (qPCR)
- kan skissere hvordan hybridiseringsteknikker som Southern blot, Northern blot og kolonihybridisering benyttes
- kan nevne ulike eksempler på bioteknologiske metoder og prosesser
- kan prinsippene for vekst av mikroorganismer og produksjon av biomolekyler i fermentorer
- kan redegjøre for oppbygningen av virus, hvordan virus infiserer celler og utvikles ved både lytisk og lysogen livssyklus
- kan forklare uspesifikk og spesifikk immunitet samt antistoffers struktur og funksjon i kroppen
Ferdigheter
Studenten:
- kan foreta valg av restriksjonsenzym og vektorer i rekombinant DNA teknologi
- kan transformere bakterier ved bruk av elektroporering
- kan bruke teknikker for isolering av DNA fragmenter fra agarosegeler
- kan oppkonsentrere DNA fragmenter ved bruk av PCR
- kan utføre genotyping ved bruk av real-time PCR (qPCR)
Generell kompetanse
Studenten:
- kan planlegge og gjennomføre bioteknologiske og molekylærbiologiske laboratorieforsøk
- har et bevisst forhold til etiske konsekvenser av genteknologiske metoder i forbindelse med utvikling av genmanipulerte organismer, fosterdiagnostikk, rettsmedisinske analyser og DNA analyser i forbindelse med arvelige sykdommer
- kan vurdere og formidle resultater fra bioteknologiske og genteknologiske laboratorieforsøk både skriftlig og muntlig
-
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisningen består av forelesninger, øvinger og laboratorieoppgaver.
-
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Studentene skal tilegne seg kunnskaper om ulike typer celler og deres oppbygning, biokjemiske makromolekyler og de viktigste kjemiske reaksjonene som skjer i celler. De skal også opparbeide seg ferdigheter innen sterilteknikk og dyrking av mikroorganismer, isolering og analyse av proteiner og DNA.
-
Vurdering og eksamen
For å kunne ta laboratoriekurset i emnet kreves godkjent laboratoriekurs fra KJM1400 Organisk kjemi og KJM1500 Fysikalsk kjemi eller tilsvarende kvalifikasjoner.
-
Vurderingsuttrykk
Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten:
- kan definere forskjellen på prokaryote og eukaryote cellers oppbygning
- har grunnleggende forståelse for mikroorganismers vekst, næringsopptak og klassifisering.
- kan presentere oppbygning og funksjon til de biokjemisk viktigste forbindelsene innen gruppen karbohydrater, lipider, proteiner og nukleinsyrer
- kan skissere strukturen og funksjonen til biologiske membraner
- kan forklare funksjonene til enzymer og koenzymer og redegjøre for enkle enzymkinetiske teorier
- kan beskrive de metabolske prosessene som glykolysen, sitronsyresyklusen, elektrontransportkjeden, lipidmetabolismen og fotosyntesen
- kan redegjøre for syntese av DNA (replikasjon), syntese av RNA (transkripsjon) og proteinsyntese (translasjon) i prokaryote organismer
Ferdigheter
Studenten:
- kan dyrke og klassifisere/identifisere enkelte typer mikroorganismer ved bruk av gramfarging, mikroskopering, metabolismeforsøk og enzymtester
- kan utføre et vekstforsøk og konstruere en vekstkurve for bakterier
- kan utføre enkle isoleringsmetoder for proteiner og analysere mengde og renhet ved gelelektroforese og spektroskopiske målinger
- kan isolere DNA og analysere mengde og renhet spektroskopisk
- kan gjennomføre enkle enzymkinetikkforsøk
- kan foreta helserisikovurdering og klassifisering av kjemiske forbindelser og løsninger
Generell kompetanse
Studenten:
- kan planlegge og gjennomføre steriltekniske og biokjemiske forsøk
- har et forhold til etiske og miljømessige konsekvenser av arbeid med levende organismer
- kan formidle resultater fra biokjemiske og mikrobiologiske laboratorieforsøk både skriftlig og muntlig
- kan vurdere kjemisk risiko ved arbeid i kjemiske bedrifter og på laboratorier
-
Sensorordning
Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten kan prinsippene for:
- statistisk behandling av analytiske måledata
- kvantitative metoder med bruk av interne og eksterne standarder og med standard tilsetting
- syre- og baselikevekter, tillaging av bufferløsninger
- molekylspektroskopiske teknikker som UV-VIS og fluorescensspektroskopi
- atomspektroskopiske teknikker som flammespektroskopi og ICP
- deteksjonsgrensebestemmelse, kilder til støy i spektroskopi og kromotagrafi
- kromatografisk separasjon, beskrivelse av kolonneeffektivitet og separasjonsevne
- kromatografiske teknikker som gasskromatografi og væskekromatografi
- kvalitetskontroll og kvalitetssikring i det kjemiske laboratoriet
Ferdigheter
Studenten:
- kan gjennomføre kvantitative analyser i henhold til oppsatte prosedyrer
- kan kalibrere og justere vanlige måleinstrumenter
- kan vurdere feilkilder og beregne usikkerhet i utførte analyser
- kan velge hensiktsmessig laboratorieutstyr og bruke dette på korrekt måte
- kan anvende ulike kromatografiske og spektroskopiske teknikker og bruke instrumenteringen på riktig måte for å produsere pålitelige måleresultater
- kan bruke programvare for styring og resultatbehandling for kjemisk instrumentering
- kan benytte Excel i databehandling og datatolkning
Generell kompetanse
Studenten:
- har grunnleggende innsikt i krav til kvalitet i det kjemiske laboratoriet
- kan gjennomføre kvantitative analyser der ulike kvantifiseringsteknikker og separasjons- og målemetoder benyttes
- har innsikt i statistiske metoder for behandling av kjemiske måledata
- har kunnskap om hvordan nøyaktighet og presisjon i måleresultatene påvirkes av feilkilder og usikkerhet i instrumentering, prosedyrer og arbeidsteknikker
- har innsikt i spektroskopiske og kromatografiske metoders anvendelse, begrensinger og virkemåte.