EPN-V2

KJTS3100 Bioteknologi Emneplan

Engelsk emnenavn
Biotechnology
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2021/2022
Emnehistorikk
  • Innledning

    Studentene skal tilegne seg kunnskaper om ulike molekylærbiologiske metoder. Videre skal studentene få opplæring om hvordan produksjonsorganismer benyttet i bioteknologiske prosesser kan utvikles ved bruk av klassisk mutagenese og rekombinant DNA teknologi. Det vil også bli gjennomgått fermenteringsteknologiske prinsipper og enkelte enhetsoperasjoner tilknyttet nedstrømsprosessen.

  • Anbefalte forkunnskaper

    Eksamen våren 2021 pga. Covid-19:

    Muntlig eksamen.

    Eksamensresultat kan ikke påklages.

    [Eksamen tidligere:]

    Individuell skriftlig eksamen under tilsyn på 3 timer.

    Eksamensresultatet kan påklages.

    Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet istedenfor skriftlig eksamen. Ved eventuell muntlig eksamensform ved ny og utsatt eksamen, kan eksamensresultat ikke påklages.

  • Forkunnskapskrav

    For å kunne ta laboratoriekurset i emnet kreves godkjent laboratoriekurs fra KJTS2100 Kjemiteknikk, KJM2300 Analytisk kjemi I og KJM2400 Biokjemi og mikrobiologi eller tilsvarende kvalifikasjoner.

  • Læringsutbytte

    Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Studenten:

    • har grunnleggende forståelse for molekylærbiologiske prinsipper
    • kan forklare hvordan bioteknologiske produksjonsorganismer utvikles ved klassisk mutagenese, protoplastfusjon og rekombinant-DNA teknologi
    • kan beskrive hvordan DNA amplifiseres ved vanlig PCR og real-time PCR (qPCR)
    • kan skissere hvordan hybridiseringsteknikker som Southern blot, Northern blot og kolonihybridisering benyttes
    • kan nevne ulike eksempler på bioteknologiske metoder og prosesser
    • kan prinsippene for vekst av mikroorganismer og produksjon av biomolekyler i fermentorer
    • kan redegjøre for oppbygningen av virus, hvordan virus infiserer celler og utvikles ved både lytisk og lysogen livssyklus
    • kan forklare uspesifikk og spesifikk immunitet samt antistoffers struktur og funksjon i kroppen

    Ferdigheter

    Studenten:

    • kan foreta valg av restriksjonsenzym og vektorer i rekombinant DNA teknologi
    • kan transformere bakterier ved bruk av elektroporering
    • kan bruke teknikker for isolering av DNA fragmenter fra agarosegeler
    • kan oppkonsentrere DNA fragmenter ved bruk av PCR
    • kan utføre genotyping ved bruk av real-time PCR (qPCR)

    Generell kompetanse

    Studenten:

    • kan planlegge og gjennomføre bioteknologiske og molekylærbiologiske laboratorieforsøk
    • har et bevisst forhold til etiske konsekvenser av genteknologiske metoder i forbindelse med utvikling av genmanipulerte organismer, fosterdiagnostikk, rettsmedisinske analyser og DNA analyser i forbindelse med arvelige sykdommer
    • kan vurdere og formidle resultater fra bioteknologiske og genteknologiske laboratorieforsøk både skriftlig og muntlig
  • Arbeids- og undervisningsformer

    Undervisningen består av forelesninger, øvinger og laboratorieoppgaver.

  • Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

    Studentene skal tilegne seg kunnskaper om ulike typer celler og deres oppbygning, biokjemiske makromolekyler og de viktigste kjemiske reaksjonene som skjer i celler. De skal også opparbeide seg ferdigheter innen sterilteknikk og dyrking av mikroorganismer, isolering og analyse av proteiner og DNA.

  • Vurdering og eksamen

    For å kunne ta laboratoriekurset i emnet kreves godkjent laboratoriekurs fra KJM1400 Organisk kjemi og KJM1500 Fysikalsk kjemi eller tilsvarende kvalifikasjoner.

  • Vurderingsuttrykk

    Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Studenten:

    • kan definere forskjellen på prokaryote og eukaryote cellers oppbygning
    • har grunnleggende forståelse for mikroorganismers vekst, næringsopptak og klassifisering.
    • kan presentere oppbygning og funksjon til de biokjemisk viktigste forbindelsene innen gruppen karbohydrater, lipider, proteiner og nukleinsyrer
    • kan skissere strukturen og funksjonen til biologiske membraner
    • kan forklare funksjonene til enzymer og koenzymer og redegjøre for enkle enzymkinetiske teorier
    • kan beskrive de metabolske prosessene som glykolysen, sitronsyresyklusen, elektrontransportkjeden, lipidmetabolismen og fotosyntesen
    • kan redegjøre for syntese av DNA (replikasjon), syntese av RNA (transkripsjon) og proteinsyntese (translasjon) i prokaryote organismer

    Ferdigheter

    Studenten:

    • kan dyrke og klassifisere/identifisere enkelte typer mikroorganismer ved bruk av gramfarging, mikroskopering, metabolismeforsøk og enzymtester
    • kan utføre et vekstforsøk og konstruere en vekstkurve for bakterier
    • kan utføre enkle isoleringsmetoder for proteiner og analysere mengde og renhet ved gelelektroforese og spektroskopiske målinger
    • kan isolere DNA og analysere mengde og renhet spektroskopisk
    • kan gjennomføre enkle enzymkinetikkforsøk
    • kan foreta helserisikovurdering og klassifisering av kjemiske forbindelser og løsninger

    Generell kompetanse

    Studenten:

    • kan planlegge og gjennomføre steriltekniske og biokjemiske forsøk
    • har et forhold til etiske og miljømessige konsekvenser av arbeid med levende organismer
    • kan formidle resultater fra biokjemiske og mikrobiologiske laboratorieforsøk både skriftlig og muntlig
    • kan vurdere kjemisk risiko ved arbeid i kjemiske bedrifter og på laboratorier
  • Sensorordning

    Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Studenten kan prinsippene for:

    • statistisk behandling av analytiske måledata
    • kvantitative metoder med bruk av interne og eksterne standarder og med standard tilsetting
    • syre- og baselikevekter, tillaging av bufferløsninger
    • molekylspektroskopiske teknikker som UV-VIS og fluorescensspektroskopi
    • atomspektroskopiske teknikker som flammespektroskopi og ICP
    • deteksjonsgrensebestemmelse, kilder til støy i spektroskopi og kromotagrafi
    • kromatografisk separasjon, beskrivelse av kolonneeffektivitet og separasjonsevne
    • kromatografiske teknikker som gasskromatografi og væskekromatografi
    • kvalitetskontroll og kvalitetssikring i det kjemiske laboratoriet

    Ferdigheter

    Studenten:

    • kan gjennomføre kvantitative analyser i henhold til oppsatte prosedyrer
    • kan kalibrere og justere vanlige måleinstrumenter
    • kan vurdere feilkilder og beregne usikkerhet i utførte analyser
    • kan velge hensiktsmessig laboratorieutstyr og bruke dette på korrekt måte
    • kan anvende ulike kromatografiske og spektroskopiske teknikker og bruke instrumenteringen på riktig måte for å produsere pålitelige måleresultater
    • kan bruke programvare for styring og resultatbehandling for kjemisk instrumentering
    • kan benytte Excel i databehandling og datatolkning

    Generell kompetanse

    Studenten:

    • har grunnleggende innsikt i krav til kvalitet i det kjemiske laboratoriet
    • kan gjennomføre kvantitative analyser der ulike kvantifiseringsteknikker og separasjons- og målemetoder benyttes
    • har innsikt i statistiske metoder for behandling av kjemiske måledata
    • har kunnskap om hvordan nøyaktighet og presisjon i måleresultatene påvirkes av feilkilder og usikkerhet i instrumentering, prosedyrer og arbeidsteknikker
    • har innsikt i spektroskopiske og kromatografiske metoders anvendelse, begrensinger og virkemåte.