MATS1500 Materialteknologi Emneplan

Studiet er et oppdrag og finansiert fra Barne- og likestillingsdepartementet. Videreutdanningen inngår i regjeringens strategi for å løfte kompetansen i det kommunale barnevernet, og skal gi barnevernsarbeidere mulighet til faglig fordypning og spesialisering på masternivå. Videreutdanningen kan inngå helt eller delvis i master i sosialfag (studieretning barnevernsarbeid, barnevern og sosialt arbeid).

Barnets beste er et grunnleggende rettsprinsipp både nasjonalt og internasjonalt. FNs barnekonvensjonen fastslår at prinsippet om barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Barnevernsloven sier at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Herunder skal det legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Det er likevel ikke alltid gitt hvilke forhold en skal legge vekt på i vurderingen av barnets beste. Barnets beste er et normativt begrep som kan fylles med forskjellig innhold. I utdanningen vil studentene drøfte hvordan ulike perspektiver kan føre til ulike fokus for vurderingen av barnets beste. I en videreutdanning om barnets beste står en drøfting av innholdet og en kritisk tilnærming til hva som ligger i prinsippet om barnets beste sentralt.

Både dagens barnevernslov, saksbehandlingsrundskrivet og barnevernlovutvalgets forslag peker på forhold som bør inngå i vurderingen av barnets beste, som også vil legge føringer for hvilke områder barnevernet må ha kunnskap om, og som kunnskapen må analyseres i lys av. Det dreier seg for eksempel om hvorvidt tiltak bidrar til å beskytte barnet i tilstrekkelig grad, opprettholde viktige relasjoner og kontinuitet. Videreutdanningen bygger på de sentrale juridiske rammene for vurderingen av barnets beste, og kunnskap fra ulike fag og perspektiver. Barn som aktører og samarbeid/partnerskap med foreldre blir vektlagt. Utdanningen har som utgangspunkt et kunnskapsbasert barnevern innebærer at god fagutøvelse baserer seg på best mulig tilgjengelig vitenskapelig kunnskap sammen med utøvernes erfaringer, kritiske og etiske vurderinger, brukernes preferanser og kontekstuelle hensyn.

Skikkethetsvurdering

Videreutdanningen er omfattet av Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- eller sosialpersonell.

Se emneplanen.

Etter å ha gjennomført dette emnet har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

• dokumentere bred oversikt over konstruksjonsmaterialene, hvor de brukes, egenskapene de har og hvordan de kan prosesseres
• gjøre rede for hvordan periodetabellen er bygd opp, hvordan elektronkonfigurasjonen er for ulike elementer og beskrive fire bindingstyper som er vanlige i materialer
• beskrive hvordan atomene er ordnet i ulike metallstrukturer og regne ut sentrale gitterparametere
• beskrive punktdefekter i krystallinske materialer, forklare dislokasjonsbegrepet, identifisere slipp-systemer og forklare korngrenseherding og arbeidsherding
• gjøre rede for drivende krefter for diffusjon i materialer, regne ut antall vakanser og diffusjonskoeffisienten og forklare hvordan sintring og kornvekst avhenger av diffusjon
• Identifisere spenning, tøyning, E-modul, flytegrense og utrykk for for duktilitet og sprøhet ut fra ikke-lineære testkurver, samt definere hardhet og forklare hvordan hardhet måles
• forklare hvorfor sprekker i materialer kan føre til brudd, hvordan utmatting foregår og forklare begrepet siging
• kvantifisere arbeidsherding i metaller og forklare hvordan gløding utligner virkningen av kald bearbeiding
• forklare hvordan smeltet materialer størkner via heterogen kimdanning og beskrive ulike støpeprosesser
• forklare hva faser er og regne ut mengder av ulike faser i materialer ufra fasediagram
• forklare hvordan dispersjonsherding foregår og forklare eutektiske fasediagram
• beskrive partikkelherding av aluminium og redegjøre for hvilke aluminiumlegeringer som lar seg partikkelherde, samt hvordan kodesystemet for hering av aluminium er
• forutse de mekaniske egenskapene til undereutektoide, eutektoide og overeutektoide stål og forklare hvordan martensitt dannes
• beskrive de ulike varmebehandlingsmetodene som brukes for stål og forklare forskjellene mellom de vanligste formene for støpejern
• gjenkjenne og forklare ulike metaller som ikke er jernbaserte og gjøre rede for bruksområdene deres
• definere keramer, forklare hva som gir keramene styrke og gjøre rede for hvor ulike keramer brukes
• beskrive strukturer, egenskaper og prosessering av termoplaster, herdeplaster og elastomer
• forklare hva kompositter er og rene ut kompositters vekt, styrke og E-modul samt forklare hvordan kompositter oppnår bedrede utmattingsegenskaper og bedre vekt/styrkeforhold

Ferdigheter

Studenten kan

• utføre strekkprøving av metalliske materialer og rapportere korrekt fra forsøkene i henhold til gjeldende strekkprøvestandard
• utføre mikroskopering for å fastlegge mikrostrukturen i ulike stål
• Utføre begrunnede materialvalg ved hjelp av materialbasen ECO Material Advisor som er knyttet til maskinlinjens databaserte konstruksjonsprogram INVENTOR

Generelle kompetanse

Studenten

• har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av materialvalg og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv

The following required coursework must be approved before the student can receive the final assessment:

• submitted and signed practical training document
• 3 logs of 1,000 words (+/- 10%) each. If the student takes driving instruction as part of PARAPRA1, the required coursework is two logs of 1,000 words (+/- 10%).

Læringsutbyttebeskrivelsene i studiet er utformet i henhold til 2. syklus (masternivå) i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Kandidaten skal etter fullført studium ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om barnevernets heterogene kunnskapsgrunnlag og tverrfaglige perspektiver
• har spesialisert innsikt i skjønnsutøvelsen som inngår i barnevernsfaglige vurderinger og beslutninger
• har avansert kunnskap om ulike barnesyn og forhold som fremmer barns medvirkning og medbestemmelse
• har spesialisert innsikt i sentral forskning om omsorgsvurderinger og betydningen av en helhetlig forståelse av barn og foreldre
• har inngående kunnskap om barnevernets maktposisjon og strukturer som kan bidra til avmakt

Ferdigheter

Kandidaten

• kan gjennomføre helhetlige omsorgsvurderinger ved å analysere og vurdere barnets beste i lys av aktuelle teorier og metoder
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike kunnskapskilder og anvende disse for å ta en beslutning til barnets beste
• kan gjøre seg nytte av relevante metoder for å styrke, begrunne og dokumentere den faglige skjønnsvurderingen
• kan samarbeide med barn og foreldre og andre tjenester ved innhenting av informasjon og vurdering av tiltak
• kan på en selvstendig måte anvende kunnskapsbaserte metoder for å fremme barn og foreldres muligheter for innflytelse og styring av eget liv

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere etiske problemstillinger knyttet til utredninger og beslutninger om barns omsorgssituasjon
• kan anvende avansert kunnskap om barn og unges utvikling og foreldres situasjon i arbeid med komplekse omsorgsvurderinger
• kan sette seg inn i og reflektere kritisk over vitenskapelig kunnskap
• kan formidle et selvstendig arbeid og beherske uttrykksformer om barns omsorgsituasjon og foreldres omsorgskompetanse
• kan kommunisere om faglige dilemmaer, usikkerhet og tvil i vurderinger av barns omsorgssituasjon
• har en analytisk bevissthet og kan utøve kritisk refleksjon og etisk dømmekraft i vurderingen av barnets beste

Ledelse av lærings- og læreplanarbeid

Leadership of Learning and Curriculum Work

Modulbasert videreutdanning for skoleledere - oppdragsstudium

To semester deltid. Samlingsbasert

Programkode: LEDLO

Emnekode: LEDL6000

Godkjent av utdanningsutvalget 22. mars 2019

Siste revisjon godkjent av utvalgets leder (fullmakt) 10.03.2021

Gjeldende fra høstsemesteret 2021

Studiet endret navn fra Ledelse av lærings- og lærerplanarbeid til Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap (navneendring besluttet av Udir, gjeldende fra 2023).

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning

The midway and final assessments are made by the practical training supervisor. The university contact lecturer will contribute to the midway and final assessment on the basis of the criteria described in the clinical training manual. The final decision on whether to award a pass or fail grade is made by the university.

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (trinn 8-13) retter seg mot yrkesutøvere som ønsker å arbeide med opplæring på ungdomstrinnet eller i fag- og yrkesopplæring i videregående skole.

Det er arbeidskrav i hvert emne. Nærmere beskrivelse står beskrevet under hvert emne. For å kunne framstille seg til eksamen, må arbeidskrav være godkjent av emneansvarlig.

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Studentene plikter å sette seg inn i gjeldende regler.

Vurderingsform og arbeidskrav er nærmere beskrevet under det enkelte emne. En forutsetning for å kunne framstille seg til eksamen er at studenten har fått godkjent arbeidskrav knyttet til emnet.

Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9 (6). Det benyttes intern og ekstern sensor på hver eksamen. Studenter som har gyldig fravær eller ikke består eksamen har rett til ny/utsatt eksamen.

Studenten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler §§ 5-2 og 5-3.