Bachelorstudium i arkivvitenskap Programplan

Etter fullført emne har studenten følgande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har brei kunnskap om språket som system og språket i bruk
• har kunnskap om metaspråk og språkleg medvit
• har kunnskap om relevante teoriar om skriving, skriveopplæring og skrivestrategiar
• har omfattande innsikt i korleis elever på mellomtrinnet og ungdomstrinnet kan vidareutvikle skrivinga si
• har kunnskap om vurdering og vurderingsformer
• har kunnskap om gjeldande læreplan for skulens norskfag
• har kunnskap om bruk av digitale verktøy i norskfaget

Ferdigheter

Studenten

• kan vurdere og bruke relevante undervisningsmetodar i skriveopplæring frå 5. til 10. trinn
• kan legge til rette for at elevane får skrive sakprega tekster og fiksjonstekstar av ulike slag
• kan rettleie og vurdere skriftleg tekstproduksjon hos elevar på på mellomtrinnet og ungdomstrinnet
• kan bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse, respons og vurdering av skriftlege elevtekster for å fremje læring
• kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringa og relevante kriterium for vurdering
• kan bruke ulike vurderingsmåtar i norskfaget

Generell kompetanse

Studenten

• er stødig i skriftleg bokmål og nynorsk
• kan formidle norskfagleg innsikt og tilpasse form og innhald til ulike målgrupper
• kan legge til rette for arbeid med språk og skriving og oppfordre elevane til aktiv deltaking i det offentlege liv

Følgande arbeidskrav må vere godkjende før studentane kan gå opp til eksamen i emne 1:

• Gruppeoppgåve (om lag 5000 ord): Utprøving og vurdering av sakprosaskriving i i eigen klasse i grunnskulen. Oppgåva føreset deltaking på første og andre samling, erfaringsutveksling og samskriving på nettet. Arbeidskravet inneber og samarbeid og kunnskapsdeling i eige kollegium. Faglærar på OsloMet gir digital respons på gruppeoppgåva før endeleg innlevering. Innlevering på universitetets digitale læringsplattform. Målform: nynorsk.
• Individuell oppgåve (om lag 2000 ord): Elevtekstanalyse på makro- og mikronivå. Innlevering på universitetets digitale læringsplattform. Målform: bokmål.

Studentane vil ha tilgang til læreplan i norsk (NOR01-06) i førebuingsrommet.

Det blir nytta graderte karakterar. Sjå forklaringar om graderte karakterar i programplanen.

Det pedagogiske opplegget vil variere fra et emne til et annet. Arbeidsmåter kan være forelesninger, diskusjoner, selvstudium, studiebesøk, studentpresentasjoner, gruppearbeid, caseoppgaver og datalaborasjoner.

Studenter ved bachelorstudiet i arkivvitenskap kan søke om utveksling i 5. semester. Fakultet for samfunnsfag har avtaler innenfor Erasmus-programmet og Nordplus-programmet, og studentene kan også søke utveksling gjennom OsloMets avtaler utenfor Europa. Mer informasjon om dette finnes på OsloMets og fakultetets nettsider. Emnene må være arkivrelevante og godkjennes i forkant.

Omfanget av de enkelte arbeidskravene vil variere med emne og oppgavens tema. Alle arbeidskrav må være levert innen en fastsatt frist og godkjent av faglærer, før kandidaten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Ved underkjenning av arbeidskrav vil kandidaten få mulighet til å levere en bearbeidet versjon av oppgaven innen ny frist. Overholdes ikke denne fristen, vil kandidaten bli trukket fra eksamen.

Vurdering og sensur foregår i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studentene plikter å sette seg inn i gjeldende regler. Vurderingsformene i studiet varierer mellom skriftlige innleveringer og skoleeksamen. Vurderingsform og sensur er nærmere beskrevet under det enkelte emne. En forutsetning for å kunne framstille seg til eksamen er at studenten har fått godkjent arbeidskrav.

Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum.

Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9 (6). Det benyttes intern og ekstern sensor på hver eksamen. Hvordan sensorer benyttes, beskrives nærmere under hvert emne. Studenter som har gyldig fravær på eksamen eller ikke består eksamen, har rett til ny/utsatt eksamen.

Studenten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler §§ 5-2 og 5-3.

Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer på de emnene som danner grunnlaget for graden.