BIBV3010 Universal design Course description

Befolkningen i Norge er mangfoldig med tanke på alder, kjønnsidentitet, legning, kulturell bakgrunn og funksjonsevne. Alle folkebibliotek er lovpålagt å tilby tjenester til alle som bor i landet, med et særskilt ansvar for personer som har vansker med å bruke biblioteket. Lovverket for universitets- og høgskolebibliotek krever et universelt utformet læringsmiljø. Tilgjengelige arkiver er også avgjørende for å gi alle lik tilgang til informasjon og vår felles kulturarv. Bibliotekarer og arkivarer må derfor forholde seg til og ha kunnskaper om brukermangfold, samt ha en forståelse for hvordan man utformer produkter, omgivelser og tjenester som er tilgjengelige for alle. Dette prinsippet kalles universell utforming. Men, hva betyr det egentlig at noe er universelt utformet? Og hvordan går man frem for å lage universelt utformede arkiv og bibliotek? Er det mulig å oppnå? Formålet med emnet er å gi studentene den nødvendige kompetansen for å besvare disse spørsmålene og er nært knyttet mot praktiske problemstillinger man møter i begge sektorene.

Undervisningsspråket er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskaper om universell utforming og formålet med konseptet
• har forståelse for forskjellen på universell utforming og tilgjengelighet
• har kunnskaper om hvordan brukermangfold og brukeres behov er en forutsetning for å utforme inkluderende arkiv og bibliotek
• har kunnskap om relevante konvensjoner, lovverk og retningslinjer i kontekst av brukermangfold

Ferdigheter

Studenten

• kan gjennomføre brukeranalyser og identifisere potensielle barrierer for ulike brukergrupper
• kan foreslå tiltak som øker tilgjengeligheten i arkiv og bibliotek
• kan evaluere om produkter, omgivelser og tjenester er universelt utformet

Generell kompetanse

Studenten

• er oppmerksom på brukermangfold og potensielle barrierer for likeverdig deltakelse i samfunnet
• forstår relevant lovverk og tiltak for å utvikle et mer inkluderende samfunn

Undervisningen i emne 2 bygger på undervisningen i emne 1.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om elevers læring i naturfag og hvordan legge til rette for begrepsdannelse og utvikling av naturfaglig språk på mellom- og ungdomstrinnet
• har kunnskap om hvordan drive dialogisk, variert og utforskende undervisning med elever på mellom- og ungdomstrinnet
• har kunnskap om elevers hverdagsforestillinger i naturfag
• har kunnskap om progresjon i elevers læring av naturfaglige fenomener
• har kunnskap om partikkelmodellen og kan bruke den for å konkretisere oppbygging av ulike stoffer og for å forklare fysiske endringer og fenomener i dagliglivet og i naturen
• har kunnskap om navnsetting, oppbygging og egenskaper til vanlige kjemiske stoffer, og kan bruke periodesystemet til å forklare dette
• har kunnskap om kjemiske reaksjoner på makro- og mikronivå
• har kunnskap om økologi og bærekraftig utvikling og om hvordan undervise temaene gjennom tverrfaglig undervisning og bruk av varierte læringsarenaer inne og ute
• har kunnskap om kroppen som system, pubertet, seksualitet og kjønnsidentitet og hvordan undervise temaene for elever på mellom- og ungdomstrinnet
• har kunnskap om livsprosesser i celler og oppbygging av celler til grupper av organismer og arter som er tilpasset norsk natur og hvorfor det er viktig med dette fokuset
• har kunnskap om sentrale systemer som organsystemer, økosystemer, solsystemet og systemet jord-sol-måne og hvordan de kan introduseres for elevene ved å vise hvordan bestanddeler i hvert system henger sammen
• har kunnskaper om bergartsyklusen som system
• har kunnskap om ytre og indre geologiske prosesser på jorda og med fokus på vanlige norske mineraler og bergarter
• har kunnskap om energi og sentrale begreper som bevaring, overføring og energikvalitet gjennom å knytte disse til ulike områder av naturfaget
• har kunnskap om krefter, mekanikk og elektrisitet og kan bruke denne kunnskapen som grunnlag for elevers læring av disse temaene
• har kunnskap om programmering og hvordan det kan brukes i naturfag

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og reflektere over egen undervisning på mellom- og ungdomstrinnet forankret i forskning, teori og praksis og med spesielt fokus på utforskende arbeidsmåter og integrasjon av alle grunnleggende ferdigheter
• kan gjennomføre aktiviteter, forsøk og målinger inne og ute med bruk av egnet utstyr, bearbeide og presentere måledata, samt vurdere nødvendige sikkerhetstiltak
• kan gjøre beregninger i temaer det er relevant
• kan bruke, vurdere og utvikle relevante modeller til å forklare naturfaglige fenomener i biologi og fysikk, og kan argumentere for bruk av ulike former for modeller for å støtte elevers læring
• kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring
• kan gjennomføre teknologiundervisning med fokus på å designe og lage teknologiske produkter og knytte teknologi til relevante tema i naturfag

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i naturfagets betydning som allmenndannende fag og naturvitenskapens metoder og tenkemåter med fokus på utforskende arbeidsmetoder
• kan analysere og bruke gjeldende læreplan for mellom- og ungdomstrinnet som utgangspunkt for naturfagundervisning
• kan drøfte egen rolle, praksis og utviklingsmuligheter som naturfaglærer

Naturfaget i skolen er både et teoretisk og et praktisk fag, der det oppfordres til bruk av ulike arbeidsmåter og læringsarenaer. Gjennom studiet skal studentene erfare ulike arbeidsmåter som litteraturstudier, arbeid med oppgaver, prosjektarbeid, feltarbeid, ekskursjoner og forsøk. De skal dessuten skaffe seg erfaring med undervisningsmetoder som dialog i klasserommet, konkretiseringsverktøy og ulike digitale verktøy. Gjennom studiet skal studentene benytte sin praksiserfaring som lærer til drøfting og refleksjon i møte med teori og forskning i faget.

Det forutsettes at studenten møter forberedt til undervisningen og benytter naturfagrommets samlinger og utstyr til å øve seg på praktisk arbeid. Deltakelse i undervisning er viktig for faglig utbytte i studiet.

Arbeidskrav

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

• Individuell praktisk prøve i praktisk naturfaglig arbeid (om lag 20 minutter)
• Gjennomføre et utforskende arbeid i naturfag i egen klasse, individuelt eller i par, videopresentasjon 5-10 minutter
• Gjennomføre teknologiundervisning med egne elever, sammensatt tekst med beskrivelse,1000 ord +/- 10%
• Dele minst ett av studiets arbeidskrav med kolleger på egen skole. Refleksjonsnotat, 500 ord +/- 10%

Aktiviteter med krav om deltakelse

Fordi erfaringsdeling og respons krever tilstedeværelse, er det knyttet krav om 100 % deltakelse på aktivitet som er nevnt nedenfor.

• Deltakelse på sikkerhetskurs i kjemi inkludert forarbeid.

For utfyllende informasjon om arbeidskrav og krav til deltakelse i bestemte faglige aktiviteter, se programplan.

Avsluttende vurdering gjennomføres i vårsemesteret. Eksamen er en individuell muntlig eksamen med praktisk(e) innslag. Omfanget er 40 minutter forberedelsestid og om lag 40 minutter eksaminering. Temaene gjøres kjent seinest tre uker før eksamensdagen. Eksamen omfatter faglig teori, fagdidaktikk og praktisk arbeid knyttet til ett tema.

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Studenters rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.

Alle trykte og skrevne hjelpemidler kan brukes i forberedelsestiden. Fagseksjonens samlinger er tilgjengelig.