ARK1510 Administrasjon og dokumentasjonspraksis Emneplan

Emnet behandler det administrative arbeidets utvikling og de fenomener og prosesser som er gjenstand for dokumentasjon. Det legger vekt på den forvaltningsmessige, organisatoriske og informasjonsteknologiske utviklingen de seneste 150 årene og dens påvirkning på dokumentasjonspraksis. Emnet har særlig fokus på nåtidens norske administrasjon, forvaltningssystem og organisasjonsprinsipper.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om dokumentasjonens rolle og funksjon i et historisk perspektiv
• har grunnleggende kjennskap til forholdet mellom organisasjonsformer og dokumentasjonsflyt
• har kunnskap om informasjonsteknologiens utvikling og forskjellige perspektiver på dens virkninger
• har god kunnskap om norsk forvaltningspraksis

Ferdigheter

Studenten

• kan redegjøre for dokumentasjonens formål og funksjon i dag og i et historisk perspektiv
• kan analysere og beskrive grunnleggende dokumentasjonsformer og de sammenhengene de har oppstått i
• kan diskutere dagens administrative praksis og de utfordringer teknologiutviklingen innebærer

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere kritisk over utviklingen av informasjonsteknologi, organisasjon og arbeidsprosesser
• kan reflektere over hvordan teknologisk innovasjon og forvaltningens samfunnsoppdrag kan påvirke dokumentasjonspraksis

Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, diskusjoner, studentpresentasjoner, selvstudium, studiebesøk og gruppearbeid.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• en poster om et oppgitt tema i tilknytning til emnets innhold. Posteren skal presenteres muntllig, ca. 15 minutter, for medstudenter og lærere i plenum. Arbeidskravet gjennomføres som en gruppeoppgave i grupper på 3-5 deltakere.

Arbeidskrav kommenteres skriftlig eller muntlig av faglærer og skal være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist, før studenten kan framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Studentenes læringsutbytte vil bli vurdert ved en skriftlig, individuell semesteroppgave på 6-8 sider (eksklusive forside, innholdsfortegnelse, litteraturliste og eventuelle vedlegg) om et oppgitt tema. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial/Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av oppgaven til sensur én gang.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.

Med bakgrunn i arbeidet med barnevernets kunnskapsgrunnlag for vurderinger av barnets beste i emne 1, handler emne 2 om den konkrete beslutningspraksisen. I emnet vil en særlig tematisere ulike metoder og modeller for innhenting av kunnskap om barnets omsorgssituasjon, hvordan det legges til rette for kunnskapsinnhenting og vurderinger i samarbeid med barn og foreldre og hvilke betydninger og forutsetninger dette har for tillit. Her vil også fordeler og ulemper med ulike standardiserte og mer skjønnsbaserte modeller tematiseres med utgangspunkt i studentenes erfaringer. Barnevernets mandat innebærer omfattende makt til å gripe inn i barn og foreldres liv.

I emnet vil en i særlig grad være opptatt av makten slik den utspiller seg i konkret praksis en tar for gitt, og hvordan det har betydning for hva som forstås som relevant i vurderingen av barnets beste. Kompleksiteten i barnevernets beslutninger om barnets beste knyttes til ulike nivåer både gjennom et sammensatt kunnskapsgrunnlag, og usikkerhet knyttet til beslutningene og begrensninger i menneskets resonnering. Forenklede beslutningsreglers betydning for resonneringen og nødvendigheten av en kritisk reflektert praksis drøftes. Beslutningsteoretisk forståelse vil knyttes til ulike beslutningssituasjoner i barnevernets arbeid og ulike beslutningsarenaer som fagmøter i barneverntjenestene, familieråd og nettverksmøter og fylkesnemnda. Hvilke beslutningssituasjoner det blir lagt mest vekt på i utdanningen, vil avgjøres i samarbeid med studentene ut i fra deres behov og tidligere kompetanse. Hvordan vurderingene om barnets beste begrunnes og dokumentasjonsarbeid inngår også som viktige tema i emnet.

Sentrale tema

• Beslutninger, beslutningsteori og medvirkning
• Standardiserte modeller og skjønn - beslutninger i samarbeid
• Ulike beslutningsarenaer og særlig krevende beslutningstema

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.