Bachelor Programme in Archival Science Programme description

Bachelorstudiet i arkivvitenskap gir teoretisk, metodisk og teknisk kunnskap om danning, bruk, bevaring og formidling av dokumentasjon og arkiv. Studiet gir innsikt i sammenhenger mellom teknologi, lovverk, mennesker og dokumentasjon, og om hva arkivene betyr for enkeltmennesker, organisasjoner og samfunn.

Kompetanse i digital arkiv- og dokumentasjonsforvaltning og digitale arkivsystemer blir vektlagt spesielt. Studiet kvalifiserer til arbeid i alle virksomheter, private og offentlige, som skal håndtere informasjonsflyt og vedlikeholde autentisk, pålitelig, uendret og anvendelig dokumentasjon, i dag og for fremtiden. I dette inngår også bevaring og forvaltning av samfunnsdokumentasjon og kulturarv.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Fullført og bestått studium gir graden Bachelor i arkivvitenskap , jf § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor in Archival Science. Fullført studium kvalifiserer til søknad om opptak til masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap.

Bachelorstudiet i arkivvitenskap retter seg mot kandidater som ønsker å kvalifisere seg for arbeid innen arkiv- og dokumentasjonsforvaltning i offentlige og private organisasjoner og institusjoner. Studiet er profesjonsrettet.

For å bli tatt opp til bachelorstudiet kreves generell studiekompetanse. Søkere kan også tas opp på grunnlag av realkompetanse etter individuell vurdering.

Læringsutbyttebeskrivelsene i studiet er utformet i henhold til 1. syklus (bachelornivå) i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Kandidaten skal etter fullført studium ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i Arkivvitenskap har:

• bred kunnskap om arkivfagets sentrale temaer og problemstillinger, og om faglige teorier og metoder
• forståelse for de prosesser som genererer dokumentasjon og for dokumentasjonens og arkivenes rolle i organisasjoner og i samfunnet
• god innsikt i relevant lovverk, faglige standarder og fagetiske prinsipper
• god kunnskap om norsk arkivvesen og kjennskap til internasjonale forhold

Ferdigheter

En kandidat som fullfører bachelorstudiet i Arkivvitenskap kan

• anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger innen arkivfeltet i tråd med norsk lovgiving
• analysere og beskrive virksomhets- og dokumentasjonsprosesser
• beskrive, organisere, vurdere, forvalte og formidle dokumentasjon og arkiv
• planlegge, organisere og styre arkiv- og dokumentasjonsforvaltningen i en virksomhet
• stille krav til og forvalte systemer for fangst og bevaring av dokumentasjon og arkiv

Generell kompetanse

En kandidat som fullfører bachelorstudiet i Arkivvitenskap

• har evne til analytisk tenkning og refleksjon
• kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige vurderinger
• kan formidle sentralt fagstoff skriftlig og muntlig
• kan bidra til utvikling av god praksis innen fagområdet
• kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, selvstendig og i gruppe

Studiet er et heltidsstudium som består av 16 emner à 10 studiepoeng, hvorav 15 er obligatoriske, samt én obligatorisk bacheloroppgave à 20 studiepoeng.

Studieprogrammets 5. semester inneholder et valgfritt emne på 10 studiepoeng. Studentene kan velge mellom valgemner i Arkivvitenskap eller fra tredje studieår ved bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap, eller emner innenfor andre arkivrelevante studier.

Kandidater som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt prøve, bør følge undervisningen i faget på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen.

Det pedagogiske opplegget vil variere fra et emne til et annet. Arbeidsmåter kan være forelesninger, diskusjoner, selvstudium, studiebesøk, studentpresentasjoner, gruppearbeid, caseoppgaver og datalaborasjoner.

Studenter ved bachelorstudiet i arkivvitenskap kan søke om utveksling i 5. semester. Fakultet for samfunnsfag har avtaler innenfor Erasmus-programmet og Nordplus-programmet, og studentene kan også søke utveksling gjennom OsloMets avtaler utenfor Europa. Mer informasjon om dette finnes på OsloMets og fakultetets nettsider. Emnene må være arkivrelevante og godkjennes i forkant.

Omfanget av de enkelte arbeidskravene vil variere med emne og oppgavens tema. Alle arbeidskrav må være levert innen en fastsatt frist og godkjent av faglærer, før kandidaten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Ved underkjenning av arbeidskrav vil kandidaten få mulighet til å levere en bearbeidet versjon av oppgaven innen ny frist. Overholdes ikke denne fristen, vil kandidaten bli trukket fra eksamen.

Vurdering og sensur foregår i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studentene plikter å sette seg inn i gjeldende regler. Vurderingsformene i studiet varierer mellom skriftlige innleveringer og skoleeksamen. Vurderingsform og sensur er nærmere beskrevet under det enkelte emne. En forutsetning for å kunne framstille seg til eksamen er at studenten har fått godkjent arbeidskrav.

Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum.

Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9 (6). Det benyttes intern og ekstern sensor på hver eksamen. Hvordan sensorer benyttes, beskrives nærmere under hvert emne. Studenter som har gyldig fravær på eksamen eller ikke består eksamen, har rett til ny/utsatt eksamen.

Studenten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler §§ 5-2 og 5-3.

Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer på de emnene som danner grunnlaget for graden.