ARK2500 Digital dokumentasjonsforvaltning Emneplan

Emnet kombinerer teori og praksis for å bygge opp en forståelse av digital dokumentasjonsforvaltning. Det tar for seg sammenhengene mellom nyere arkivteori og digital dokumentasjonspraksis med vekt på relevante standarder. Det legges vekt på datamodellering og hvordan databaser brukes under dokumentasjonsprosessen.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har god forståelse av arkiv- og dokumentasjonsbegrepet i en digital kontekst.
• har grunnleggende kunnskap om databaseteori og datamodellering.
• har god kunnskap om oppbygging og funksjoner i NOARK 5-standarden.

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende sentrale teoretiske og metodologiske begreper knyttet til danning av digitale arkiver
• kan strukturere enkle datamodeller og databaser og utføre enkle spørringer mot en database
• kan anvende relevante nasjonale/internasjonale IKT-, arkiv- og dokumentasjonsforvaltningsstandarder

Generell kompetanse

Studenten

• kan følge og resonnere om videre faglig utvikling i dokumentasjonsforvaltningspraksis
• har innsikt i rollen databaser og ER-modellering spiller i dokumentasjonsforvaltningsprosessen

Arbeidsformene veksler mellom forelesninger på campus, selvstendig dataarbeid, diskusjoner, selvstudium og gruppearbeid.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten levere to skriftlige arbeidskrav. Formålet med arbeidskravene er å hjelpe studenten å strukturere læringen i løpet av semesteret.

• Arbeidskrav 1 gir innsikt i ER-modellering
• Arbeidskrav 2 gir innsikt i oppbygging og bruk av en relasjonsdatabase for et angitt scenario

Oppgavene kan skrives individuelt eller i gruppe (maks 4 per gruppe). Hvert arbeidskrav har et omfang som tilsvarer 4.600 - 6.900 tegn inkludert mellomrom.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Fagfordypningen i samfunnsfag og samfunnsfagsdidaktikk består av to emner à 15 studiepoeng: Fagfordypning i samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 1 og Fagfordypning i samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 2.

I fagfordypning i samfunnsfag og samfunnsfagsdidaktikk 2 vil studentene få innsikt i nyere samfunnsfagdidaktisk forskning i Norge og internasjonalt. Studiet gir ytterligere fagdidaktisk kvalifisering til arbeidet i grunnskolen samtidig som studentene får anledning til å utvikle sin forsknings- og utviklingskompetanse.

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap innenfor samfunnsfag og spesialisert innsikt om utvalgte samfunnsgeografiske emner og historiske grunnlagsproblemer
• har inngående kunnskap til sentrale samfunnsvitenskapelige perspektiver, teorier og metode

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor samfunnsvitenskap
• kan bruke relevante samfunnsvitenskapelige metoder på en selvstendig måte
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike kilder og bruke disse til å strukturere og formulere samfunnsfaglige resonnementer
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere sentrale fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innenfor samfunnsfag
• kan bruke sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter
• kan formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske samfunnsfaglige uttrykksformer
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor samfunnsfaget
• kan bidra til nytenking innenfor samfunnsfaget

Seminarbasert undervisning der vi drøfter faglitteraturen og problemstillinger knyttet til denne. Pensum til hver undervisningsgang er i gjennomsnitt 100 sider. Noen studenter har hovedansvar for å presentere artikkelen.

I løpet av semesteret skal studentene også presentere foreløpig problemstilling, metode og teori for masteroppgaven.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Deltakelse på seminar. Undervisningen er organisert som seminarer basert på studentenes egenaktivitet, medansvar og kontinuerlige arbeidsinnsats. For å avlegge eksamen kreves derfor minimum 80 prosent deltakelse i undervisningen.
• Forberedte innlegg til seminarene. Til hver gang forbereder studentene omtrent tre til fire refleksjonsspørsmål på grunnlag av en faglig refleksjon knyttet til pensum.
• Studenten skal innen fastsatt frist levere en skisse på 1800 ord +/- ti prosent for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studenten se emnet i sammenheng med masteroppgaven og vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med. Når skissen for masteroppgaven er levert, vil studenten få tildelt veileder for masteroppgaven.