BIBV3040 Digital media and culture Emneplan

The course offers a case- and discussion-based approach to the current digital media landscape. In the course, we read and discuss academic articles and books on digital media and culture and debate critical issues in digital media, ranging from social media to streaming to theories of digitalization and data. The course has three parts: Culture and entertainment, Communication and power, and Digitalization and data. For each part, an introductory lecture will be given. An introductory lecture will also be provided. All other class activities are based on student participation. The instructor will provide cases for discussion. Students will, individually and in groups, be tasked with presenting and discussing texts from the curriculum.

Case discussions will deal critically with issues such as the political impact of social media, the sustainability of streaming services, the power of digital communication platforms, datafication and the power of metrics, and the characteristics of digitalization.

The teaching language is in English

None.

After completing the course, the student should have the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• has knowledge of central topics of debate within digital media and culture
• has knowledge of how scholars of digital media observe and analyze digital media and culture
• has knowledge of theories of communication, power, digitalization and datafication
• has an understanding of how digital media influences culture and politics

Skills

The student

• is able to partake in discussions on digital media and culture
• is able to give oral presentations in class
• is able to provide summaries and interpretations of complex academic texts

General competences

The student

• is able to reflect critically on social, political and economic issues arising from digital media
• is able to partake in discussions on digital media and culture

The course is based on in-class discussions of texts and cases. In addition, lectures on the central topic areas will be provided. Students are required to prepare in advance for all in-class discussions.

The following coursework requirements must have been approved in order for the student to take the exam:

• Requirement 1: students shall participate in active discussions in seminars. Active discussion is defined as providing substantial comments in at least three seminars.
• Requirement 2: each student gives two oral presentations of text readings (one curriculum text and one case text) for the seminars. These presentations may take place in pairs or groups of three.

All required coursework must be completed and approved by the given deadline in order for the student to take the exam.

Programplanen for bachelor i barnehagelærerutdanning bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 04.06.2012, Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning av 17.10.2018, Lov om barnehager fastsatt av Kunnskapsdepartementet 17.06.2005, og Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.12.2011.

Barnehagelærerutdanningen ved OsloMet skal utdanne ansvarlige, handlekraftige og reflekterte barnehagelærere. Barnehagelærerutdanningen skal være profesjonsrettet, praksisnær og bygge på forskningsbasert kunnskap. Utdanningen kvalifiserer for arbeid i dagens barnehage og videreutvikling av morgendagens barnehager.

Utdanningen skal ta hensyn til barnehagens rolle i barns danning, og hvordan barnehagen ivaretar barns allsidige utvikling. Utdanningen vektlegger det økte mangfoldet i barnehagen, og betydningen av samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst.

Barnehagelærerutdanningen skal kvalifisere studentene til yrket som barnehagelærer ved å tilby en helhetlig utdanning som fremmer sammenhenger mellom pedagogikk, praksis, fagdidaktikk, kunnskapsområder, profesjonsdannelse og tverrgående profesjonsfaglige temaer. Pedagogikk er et sentralt og sammenbindende fag og har et særlig ansvar for progresjon og profesjonsretting av utdanningen. Pedagogikkfaget og profesjonsveiledning skal bidra til studentenes danningsprosesser, utvikling av ledelseskompetanse, samt integrering av teori og praksis. Det inngår tverrfaglig aktivitet i utdanningen, hvor pedagogikk som sammenbindende fag vil inngå.

I utdanningen inngår det også deltakelse i undervisningsopplegget INTERACT: «Det samme barnet - ulike arenaer». INTERACT inngår i en større satsing ved OsloMet der målet er å gi studentene kunnskaper og ferdigheter til å samhandle med andre yrkesgrupper som arbeider med barn og unge, som barnevernspedagoger og helsepersonell. Deltagelse i INTER1100, INTER1200 og INTER1300 fremgår av emneplanene.

Bestått studium fører frem til graden Bachelor i barnehagelærerutdanning og danner grunnlag for at kandidaten kan søke opptak til blant annet masterstudium i barnehagekunnskap ved OsloMet som videre kan kvalifisere til å søke opptak til ph.d. i utdanningsvitenskap for lærerutdanning.​

Generell studieinformasjon

Det skjer stadige endringer som påvirker studenters studiehverdag, og studentene ved OsloMet har selv ansvar for å holde seg oppdatert. Viktige informasjonskanaler er OsloMets nettsider, Studentweb og OsloMets digitale læringsplattform. Videre forventes det at studenter benytter sin student-epost.

Programplanen er det mest sentrale informasjonsdokumentet for alle som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen og alle studenter er forpliktet til å gjøre seg godt kjent med programplanen for sitt studieprogram.

Alle kvalifiserte søkere som ønsker å arbeide som barnehagelærer eller pedagogisk leder i en barnehage.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Etter fullført barnehagelærerutdanning skal kandidaten ha oppnådd læringsutbytter i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene i Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Læringsutbyttene danner fundamentet for pedagogisk arbeid i barnehagen. Se for øvrig emneplanene for læringsutbyttebeskrivelser i det enkelte kunnskapsområde.

Kunnskaper

Kandidaten

• har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter.
• har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser.
• har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstsvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold.
• har bred kunnskap om barns språkutvikling, om flerspråklighet og om barns sosiale, fysiske og skapende utvikling.
• har bred kunnskap om barns gryende digitale, lese-, skrive- og matematikkferdigheter.
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet.
• har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø.
• skal ha kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk

Ferdigheter

Kandidaten

• kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg.
• kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser.
• kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling.
• kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger.
• kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring.
• kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser.
• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak.
• kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning.
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling.
• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglige samarbeidspartnere til barnets beste

Generell kompetanse

Kandidaten:

• har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver.
• kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.
• mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng.
• kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid.
• har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage.
• kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.