Programplaner og emneplaner - Student
Ingeniørutdan. - 3 terminsordning Programplan
- Engelsk programnavn
- Access Course
- Gjelder fra
- 2018 HØST
- Studiepoeng
- 0 studiepoeng
- Varighet
- 6 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
Innledning
En kandidat som har bestått årsstudiet i økonomi og ledelse skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
- har grunnleggende kunnskap i bedriftsøkonomisk analyse
- har oversikt over andre sentrale økonomisk-administrative emner som samfunnsøkonomi, organisasjon, markedsføring og rettslære
- kjenner til de mest grunnleggende økonomiske problemstillinger og utviklingsarbeidsom er relevant innenfor deler av det økonomisk-administrative fagområde
Ferdigheter
Kandidaten
- kan anvende den faglige kunnskapen til å løse praktiske oppgaver innen regnskap,markedsføring og rettslære
- kan oppdatere og videreutvikle sin kunnskap innenfor det økonomisk-administrativefagområde
- kan anvende relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan se kunnskapen i sammenheng og anvende den på en relevant måte i økonomiskadministrative oppgaver
- har innsikt i relevante fagområder og yrkesetiske problemstillinger
- kan reflektere og begrunne sine valg i en faglig kontekst
Målgruppe
Studiet har et omfang på 60 studiepoeng, og består av åtte emner som hver har et omfang på 7,5 studiepoeng, unntatt emnet BAL2300 Samfunnsøkonomi som har et omfang på 10 studiepoeng. BAL2300 overlapper ØASØK1100 Makroøkonomi I med 2,5 studiepoeng. Overlapp innebærer at studentene får godkjent 5 studiepoeng av ØASØK1100, slik at de totalt får 60 studiepoeng i sitt årsstudium.
Studiet tilbys som et heltidsstudium over ett studieår.
Studentene følger i 1. semester:
- ØAADM1001 Markedsføring
- ØAADM2100 Organisasjonsforståelse
- ØABED1000 Grunnleggende årsregnskap med Excel
- BAL2300 Samfunnsøkonomi
Studentene følger i 2. semester:
- ØAADM1100 Organisasjonspsykologi
- ØABED1100 Bedriftsøkonomi med IKT
- ØASØK1100 Makroøkonomi I
- ØAJUR2100 Rettslære
Opptakskrav
Læringsutbytte på programnivå for masterstudiet i helsevitenskap
Studiets totale læringsutbytte for masterstudiet i helsevitenskap dekker i sin helhet beskrivelsen for masternivå (nivå 7) i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.
Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
- har avansert kunnskap om helserelaterte tjenester og helsefremmende arbeid innen sitt spesialiseringsområde
- kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i helsevitenskapenes historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet;
- har kunnskap om ulike oppfatninger av kropp, helse, sykdom, funksjon og funksjonsnedsettelse;
- har inngående kunnskap om individets rett til autonomi og brukermedvirkning, og om viktige avveininger i utviklingen av likeverdige helsetjenester og i helsefremmende arbeid
- har innsikt i hva tverrprofesjonelt samarbeid betyr for å oppnå resultater i helserelaterte tjenester og helsefremmende arbeid
- har innsikt i FNs bærekraftsmål og spesielt mål 3, God helse og forståelse for sammenhengen mellom helse og bærekraftig samfunnsutvikling
- har inngående kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetoder og etikk med spesiell relevans for helsevitenskap og sitt spesialiseringsområde
Ferdigheter;
Kandidaten
- kan forstå, motivere, samhandle med individer og pårørende som er i helserelaterte lærings-, mestrings- og endringsprosesser
- kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innen helsevitenskap og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
- kan tilpasse helsetjenester og helsefremmende arbeid til ulike grupper i samfunnet
- kan bidra til god og riktig bruk av teknologi;for å bedre kvaliteten på helsetjenestene
- kan anvende kunnskap om kvalitetsforbedring og implementering i tjenesteforbedring;;
- kan analysere og kritisk;vurdere kunnskap og innsikter fra ulike kilder i faglige resonnementer;
- kan selvstendig anvende tilpassede og anerkjente metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid
- kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen sin spesialisering under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer og lovverk
Generell kompetanse;
Kandidaten;
- kan analysere sammenhengen mellom individnivå, tjenestenivå og samfunnsnivå i utformingen av helserelaterte tjenester og i helsefremmende arbeid
- kan bidra til innovasjon og kvalitetsforbedring som bygger på relevant fag- og forskningskunnskap, brukerkunnskap og erfaringskunnskap
- kan arbeide i tverrprofesjonelle team for lettere å møte komplekse helsefaglige utfordringer
- har et internasjonalt perspektiv i sitt fagområde
- kan vurdere egnet;forskningsdesign og;forskningsmetode basert på;en konkret;problemstilling;
- kan formidle faglige problemstillinger, analyser og forskningsresultater på en forskningsetisk forsvarlig måte til spesialister og allmennheten;
- kan bidra til nytenkning og innovasjon innen helsetjenestene og helsefremmende arbeid
Helsesykepleie
Kandidater med spesialisering i helsesykepleie har i tillegg følgende læringsutbytte:
- har avansert kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid på befolknings-, gruppe og individnivå innen helsesykepleiers fagområde
- har inngående kunnskap om arbeidsmetoder på helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsetjeneste for ungdom
- kan vurdere og begrunne ulike veiledningsformer i samhandling på befolknings-, gruppe- og individnivå, ut fra et helsefremmende og forebyggende perspektiv
Læringsutbytte
Masterstudiet i helsevitenskap omfatter 3-4 obligatoriske fellesemner, avhengig av valgt spesialisering. I tillegg kommer minimum 2 obligatoriske spesialiseringsemner for den enkelte spesialisering, samt masteroppgave på enten 30 eller 50 studiepoeng, avhengig av spesialisering. Videre kan studentene velge ett eller flere valgfrie emner, avhengig av spesialisering. Unntak fra dette er kreftsykepleie og helsesykepleie som kun har obligatoriske emner i sitt studieløp.
Emnene i studieprogrammet bygger delvis på hverandre og gir faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse innenfor hver spesialisering. Emnene går i hovedsak som langsgående emner gjennom semesteret, med emnestart i begynnelsen av semesteret og eksamen ved semesterslutt. Unntakene er enkelte obligatoriske spesialiseringsemner hvor ekstern, veiledet praksis inngår. For samlet oversikt, se tabellene nedenfor som viser de normerte studieløpene for hver spesialisering.
Studieåret er på 40 uker, og for en fulltidsstudent forventes det en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen. Emneplanene gir en nærmere beskrivelse av læringsutbytter, arbeidsformer, arbeidskrav og eksamen.
Innhold i obligatoriske fellesemner
I programmet inngår et obligatorisk fellesemne MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis, 10 stp. Formålet med dette emnet er å gjøre studentene i stand til å bidra aktivt i arbeid med å fremme helse- og omsorgstjenester som er trygge og av god kvalitet. Med helse- og omsorgstjenestene menes både offentlige og godkjente private tjenester, samt helsefremmende arbeid innen offentlig og privat sektor. Emnet gir en innføring i organisering og ledelse av helse- og omsorgstjenestene. Det gis også erfaring med tverrprofesjonelt kvalitetsforbedrende samarbeid. Gjennom emnet vil studentene lære om ulike modeller innen kvalitetsforbedring, og om samspillet mellom brukerkunnskap, erfaringsbasert kunnskap og forskningsbasert kunnskap i kliniske beslutningsprosesser.
Videre inngår tre fellesemner innen vitenskapsteori og forskningsmetode: MAVIT4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 10 stp., MAVIT4060Kvalitative og kvantitative forskningsmetoder, 10 stp. og MAVIT4070 Forskningsdesign og prosjektbeskrivelse, 10 stp. Disse emnene skal gjøre studenten i stand til å lese, forstå og kritisk vurdere forskningslitteratur, kritisk vurdere ulike kunnskapskilder som inngår i kliniske beslutningsprosesser, tilegne seg dybdekunnskap om kvalitative og kvantitative forskningsmetoder samt lede til utarbeidelse av en prosjektbeskrivelse for masteroppgaven.
I det første emnet, MAVIT4050, gis studenten en innføring i vitenskapsteori, forskningsmetoder og forskningsetikk.
I det andre emnet, MAVIT4060, skal studenten få en dypere forståelse for kvalitative og kvantitative forskningsmetoder. Disse to emnene er obligatorisk for alle studentene på programmet.
Det tredje emnet, MAVIT4070, er obligatorisk for studenter på de fleste spesialisering. Studentene fordyper seg ytterligere i sin valgte metode og utarbeider prosjektbeskrivelse for sin masteroppgave. Slik sikres det at studenten kommer tidlig i gang med arbeidet knyttet til masteroppgaven.
Masteroppgave – 30 og 50 studiepoeng
Programmet har masteroppgave på henholdsvis 50 studiepoeng (MAVIT5900/MAVITD5900) eller 30 studiepoeng (MAVIT5910/MAVITD5910/MAVITD5920). I hvilken grad studentene har anledning til å velge omfang på masteroppgaven avhenger av hvilken spesialisering de er tatt opp på. Studentene utarbeider normalt prosjektbeskrivelse som del av emnet MAVIT4070 Forskningsdesign og prosjektbeskrivelse, 10 stp. Prosjektbeskrivelsen utarbeides med støtte fra faglærer som kvalitetssikrer prosjektet med tanke på omfang og vanskelighetsgrad.
Uansett lengde på oppgaven, ligger de samme rammene for vitenskapelig arbeid og forskningsmessig håndverk til grunn. Studentene kan velge om de vil skrive masteroppgaven individuelt eller i gruppe på to. Studenter på tvers av spesialiseringer kan søke om å skrive masteroppgaven sammen, forutsatt at de skriver masteroppgave av likt omfang. Ved tverrfaglige innovasjonsprosjekter kan inntil 4 studenter søke om å skrive masteroppgave sammen. Studentene oppfordres til å oppsøke potensielle veiledere om mulige prosjektideer.
Valgfrie emner
I løpet av masterprogrammet kan studentene velge ett eller flere valgfrie emner, avhengig av spesialisering. Dette gjelder ikke kreftsykepleie og helsesykepleie som kun har obligatoriske emner i sitt studieløp. Hvilke valgfrie emner som tilbys hvert semester vil variere. Valgemnene dekker et bredt spekter innen det helsevitenskapelige området. Studentene søker plass på sine valgfrie emner senest semesteret før, etter nærmere angitte frister. Det vil være en øvre grense for hvor mange studenter det er plass til på hvert valgfritt emne. Gjennomføring av valgfrie emne forutsetter et visst minimum av studenter. Ved færre enn 6 påmeldte studenter, kan fakultetet velge å ikke tilby emnet. Nærmere informasjon om valgfrie emner kan du lese mer om her: Mer informasjon om valgfrie emner
Følgende emner er valgfrie for alle studenter på masterstudiet i helsevitenskap:
- MAFAR4100 Innovasjon i helse, 10 stp. (HØST)
- MAVIT4600 Veiledning, 10 stp. (HØST)
- MAVIT4700 Mat, helse og bærekraft, 10 stp. (HØST/VÅR)
- MAVIT4800 Persontilpasset ernæring, 10 stp. (HØST/VÅR)
- MAVIT4900 Livskvalitet, 10 stp. (HØST/VÅR)
- MAVIT5100 Helsekommunikasjon, 10 stp. (HØST)
- MAVIT5200 Migrantbefolkningens helse og velferd, 10 stp. (HØST)
- MAVIT5300 Kunnskapstranslasjon, 10 stp. (HØST)
- MAVIT5400 Samvalg og allianse, 10 stp. (HØST)
- MAVIT5500 Ungdom og helse, 10 stp. (HØST)
- MAVIT5600 Fysisk aktivitet og trening i et livsløp med spesielt fokus på aldring, 10 stp. (HØST)
- MAVIT5700 Smerte – multidimensjonal vurdering og helsefaglige tiltak, 10 stp. (HØST)
- MSLV4200 Samarbeid og samarbeidsledelse, 10 stp. (HØST)
I tillegg gis det mulighet for at enkelte obligatoriske spesialiseringsemner kan velges som valgfrie emner av studenter på øvrige spesialiseringer. Forutsetningen er at studenten fyller forkunnskapskravene som er angitt i den aktuelle emneplanen, og med forbehold om ledig plass. Dette gjelder:
Studenten må være tatt opp på masterstudiet i helsevitenskap.
- MAEMP4100 Folkehelse, empowerment og helsefremmende arbeid, 10 stp. (HØST)
- MAEMP4200 Helsepedagogikk, 10 stp. (VÅR)
- MAHAB4100 Mestring og medvirkning i (re)habiliteringsprosessen, 10 stp. (HØST)
Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som helsepersonell
- MAERN4100 Energi og næringsstoffer, 10 stp. (HØST)
Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som sykepleier
- MAKLI4200 Praktisk etikk, 10 stp. (VÅR)
- MAKRE4100 Sykepleie og behandling til pasienter med kreft, 10 stp. (HØST)
Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som ergoterapeut
- MERG4100 Kunnskapsgrunnlaget for aktivitet og deltakelse, 10 stp. (HØST)
Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som fysioterapeut
- MABU4100 Fysioterapi for barn og unge – Del 1, 10 stp. (HØST)
- MAELD4100 Fysioterapi for hjemmeboende eldre personer 10 stp. (HØST)
- MAELD4200 Fysioterapi for eldre personer med redusert funksjon, 10 stp. (VÅR)
- MAMUS4100 Fysioterapi for muskelskjelettskader, sykdommer og plager – del 1, 10 stp. (HØST)
- MAMUS4200 Fysioterapi for muskelskjelettskader, sykdommer og plager (MUSSP) i fysioterapi – del 2,10 stp. (VÅR)
Progresjon i studiet
Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:
- Alle emner i studiet må være bestått før innlevering av masteroppgaven til sensur
- Enkelte emner kan ha særskilte progresjonskrav. Se den enkelte emneplan.
Se emneplanene for MAHEL4100, MAHEL4200, MAHEL4300 og MAHELPRA10 for nærmere beskrivelse av innholdet i spesialiseringsemnene.
Innhold og oppbygging
I studiet benyttes varierte og studentaktive læringsformer. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Timeantallet til tilrettelagt undervisning av universitetet vil være på et relativt lavt nivå. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og evt. ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet. De viktigste arbeids- og undervisningsformene som brukes i hvert emne i studiet er beskrevet nedenfor. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet. Praksisstudier omtales i eget kapittel, se nedenfor
Nettbaserte arbeids- og undervisningsformer
I studiet benyttes flere former for digitale læringsressurser som digitale læreverk, digitale forelesninger, filmklipp, podcaster, tester, læringsstier og oppgaver. Slike ressurser kan brukes både som forberedelse til undervisning, under seminarer organisert som omvendt undervisning (‘flipped classroom’) og som del av selvstudier. Denne typen undervisning forutsetter at studentene møter forberedt til organisert undervisning. Samhandling vil også kunne skje på digitale flater, som skype-møter, webinarer etc.
Selvstudier og studentsamarbeid/gruppearbeid
Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom bl.a. idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring.
Forelesninger
Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante problemstillinger.
Seminar
Seminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom faglærer(e) og studenter, slik at den faglige utviklingen til studentene stimuleres. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges.;
I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det oppgaveseminarer der masteroppgavene presenteres og diskuteres. Studentene får tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere. Det legges til rette for at studentene skal lære av hverandre. Forskningsrelaterte problemstillinger, metode og veiledning er tema på seminarene. Det vil være muligheter for at seminarene kan gjøres på digitale samhandlingsflater.;
Skriftlige oppgaver og veiledning
Gjennom skriftlige oppgaver og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å videreutvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.
Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving står sentralt i alle deler av studiet.
Veiledning utgjør en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse.
1. studieår
Ingeniørfag, data
1. semester
2. semester
Ingeniørfag, elektronikk og informasjonsteknologi
1. semester
2. semester
Ingeniørfag, energi og miljø
1. semester
2. semester
Ingeniørfag - bioteknologi og kjemi
1. semester
2. semester
Ingeniørfag, maskin
1. semester
2. studieår
Ingeniørfag, data
3. semester
Ingeniørfag, elektronikk og informasjonsteknologi
3. semester
Ingeniørfag, energi og miljø
3. semester
Ingeniørfag - bioteknologi og kjemi
3. semester
Ingeniørfag, maskin
3. semester
Arbeids- og undervisningsformer
Fem spesialiseringer i masterprogrammet har krav om praksisstudier for å kunne tilegne seg ferdigheter for sin yrkesutøvelse. Spesialiseringene er:
- Avansert klinisk allmennsykepleie
- Helsesykepleier
- Kreftsykepleier
- Psykisk helsearbeid
- Psykomotorisk fysioterapi
Praksisfeltet er en avgjørende kvalifiseringsarena for å kunne oppnå handlingskompetanse i sin spesialisering. I praksisstudiene videreutvikler studenten ferdigheter i kommunikasjon og samhandling, og danner et viktig grunnlag for teoretiske analyser og drøftinger.
Veiledning og vurdering
Praksisstudiene er veiledet. Universitetet har i henhold til lov om universitet og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten. Det vises til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet,;Kapittel 8. Veiledet praksis. Antall forsøk.
Detaljert informasjon om praksisstudier
For nærmere informasjon om krav til tilstedeværelse, omfang, praksisarena og andre detaljer tilknyttet praksisstudiene, se emneplanene for den enkelte spesialisering.
Internasjonalisering
Internasjonalisering vil foregå i henhold til programplanen for valgt ingeniørfag.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe.
Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.
Antallet og typen arbeidskrav, reglene for oppfyllelse av arbeidskravene, frister og andre detaljer fremgår av emneplanene og undervisningsplanene som kunngjøres ved semesterstart.
Tidligere godkjente arbeidskrav kan være gyldig to år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.
Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.
Ikke godkjente arbeidskrav
Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som har gyldig fravær, eller har gjennomført arbeidskrav som ikke er godkjent, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.
Vurdering og sensur
I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetansenivå med utgangspunkt i forventet læringsutbytte. ;I dette studiet brukes i hovedsak følgende eksamensformer:
Skriftlig eksamen under tilsyn
Gjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.
Hjemmeeksamen
Går over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen.
Prosjekteksamen
Går over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.
Muntlig eksamen
Gjennomføres individuelt eller i gruppe. Kan være selvstendig vurdering eller justerende til annen eksamen.
Praktisk eksamen
Vurdering av spesifikke praktiske ferdigheter gjennomføres ved universitet eller i praksisfeltet.
Vurderte praksisstudier
Veiledede praksisstudier, som vurderes i tråd med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet Kapittel 8.;
Vurdering av eksamen og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.
Vurderingsformer og -kriterier er beskrevet i hver emneplan. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens masteroppgave.
Eksamen
Hvert emne avsluttes med en eksamen. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer i hvilken grad studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått.
Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.
Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.
Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.
Tilsynssensor
Det er tilknyttet tilsynssensor til enkelte emner i studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.;;
Øvrig informasjon
Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:
* å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
* å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
* å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling
For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:
* emneevalueringer
* årlige studentundersøkelser felles for OsloMet
Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: http://www.hioa.no/Om-HiOA/Systemfor-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-for-utdanning-og-laeringsmiljoe-ved-HiOA