DAPE1300 Diskret matematikk Emneplan

Et emne av denne typen inngår i alle datastudier av visst omfang. Dette er en type matematikk som er viktig og som anvendes innen flere datafag. Det omtales også som datamatematikk. Begreper og teknikker fra dette emnet vil kunne være med på å øke studentenes programmeringsferdigheter og forståelse av mange datafaglige problemer.

Ingen ut over opptakskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• kan definere og forklare innholdet i aktuelle begreper innen logikk, mengdelære, funksjoner, tallteori, matriseregning, bevisteknikk, følger og rekker, kombinatorikk, relasjoner, grafteori og boolsk algebra.
• kan gjøre rede for aktuelle formler og regneregler

Ferdigheter

Studenten:

• kan løse emnespesifikke, men også generelle og sammensatte problemer ved hjelp av teori, formler, setninger, regneregler og teknikker fra emnet
• kan bruke begreper og teknikker fra emnet i de datafagene der det er aktuelt

Generell kompetanse

Studenten:

• kan informere programmerere og andre om problemstillinger der begreper og teknikker fra diskret matematikk med fordel kan brukes

Forelesninger og individuelle øvinger. Øvingene er basert på eget arbeid med veiledning fra faglærer og/eller en studentassistent.

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• 3 arbeider

Individuell skriftlig eksamen på 3 timer.

Eksamensresultat kan påklages.

Undervisningsspråk er engelsk. For norske studenter undervises temaet helseforvaltning på norsk.

Fellesemnet er utarbeidet for alle bachelorutdanningene ved Fakultetet for helsevitenskap som inngår i Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS). 

Emnet omfatter folkehelse og helseforvaltning. I folkehelseloven er folkehelse definert som "befolkningens helsetilstand og hvordan helse fordeler seg i en befolkning". Emnet omhandler hvordan helseutfordringer fordeler seg i befolkningen basert på risikofaktorer knyttet til helse. Utdanning, arbeid og levekår, miljø og internasjonale føringer er forhold som påvirker sykdom, helse og livskvalitet i befolkningen på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Flere av de internasjonale bærekraftsmålene retter oppmerksomhet mot hvordan man kan bidra til å motvirke folkehelserisikofaktorer.

I helseforvaltningsdelen vektlegges en grunnleggende forståelse av helsetjenestens organisering, relevant lovgivning, strategier og mål for forebyggende og helsefremmende arbeid i Norge. For internasjonale studenter vil fokus være den nordiske velferdsmodellen.

Studenten må være tatt opp på studiet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter:  

Kunnskap     

Studenten kan

• beskrive og forklare faktorer som påvirker sykdom, helse og livskvalitet i grupper eller befolkningen som helhet  
• beskrive det epidemiologiske og demografiske grunnlaget for folkehelsearbeid  
• kan beskrive sosial ulikhet i helse og kjenner til nasjonale og globale konsekvenser av ulikhet 
• beskrive helse -og sosialtjenestenes hensikt, organisering og koordinering 
• kjenner til relevante lover og forskrifter for helse- og sosialtjenesten  
• beskrive forholdet mellom arbeid, utdanning, sosial deltagelse, inkludering og opplevelse av helse   
• beskrive bærekraftmålene og målenes betydning for folkehelsen

Ferdigheter 

Studenten kan 

• reflektere over etiske utfordringer knyttet til folkehelsearbeid som har til hensikt å endre atferd  
• finne, vurdere og henvise til helsefremmende og forebyggende strategier, organiseringer og tiltak i lys av bærekraftmålene 
• reflektere over samers status som urfolk relatert til utforming av helse- og sosialtjenesten 

Arbeids og undervisningsformene omfatter digitalt læreverk og seminarer på campus med veiledning. Emnet er organisert som omvendt undervisning. Digitalt læreverk vil bli gjort tilgjengelig for studenter på forhånd.