ELPE1400 Digitalteknikk Emneplan

Dette emnet introduserer digitale tallsystemer, boolsk algebra og logiske prinsipper, som er grunnlaget for moderne digitale systemer. Kombinasjonelle og sekvensielle logiske designflyter dekkes i detalj, fra problemdefinisjon til designverifisering. Det oppnås kjennskap til design og anvendelse av digitale byggeklosser, inkludert porter, multipleksere, registre, tellere, endelige tilstandsmaskiner, og på et introduksjonsnivå, minneteknologier.

Ingen utover opptakskravene.

Kunnskap

Studenten:

• kan gjøre rede for tallsystemer og boolsk algebra;
• kan forklare metoder for å analysere og designe kombinasjons- og sekvensielle digitale kretser,
• kan beskrive de mest brukte små og mellomstore digitale byggeklossene og vet hvordan de skal brukes,
• har kunnskap om digital designflyt ved bruk av FPGAer.

ferdigheter

Studenten er i stand til:

• å lese og forstå et logisk kretsdiagram og utføre feilsøking;
• å diskutere en logisk kretsløsning og forklare hvordan den fungerer,
• å bruke produsentens håndbøker og datablader ,
• å designe digitale kretser av middels kompleksitet og verifisere løsningen.

Generell kompetanse

Studenten:

• kan systematisere oppbygging og funksjon av digitale kretser;
• er i stand til å analysere et problem av digital natur, og spesifisere en logisk løsningsmetode,
• er i stand til å diskutere ulike løsningsmetoder for logisk design,
• er i stand til å utføre en full designflyt på FPGA (design, oppføring ved hjelp av skjematisk og maskinvarebeskrivelsesspråk (HDL), verifisering ved bruk av testbenker, grunnleggende tidsanalyse, grunnleggende effekttapanalyse, programmering, testing).

Teoriundervisning, øvinger med teoretiske og praktiske problemstillinger.

Følgende arbeidskrav må bestås for å kunne ta eksamen:

• Fem rapportinnleveringer av øvinger. Øvingene gjøre i gruppe på 4 til 6 studentener.

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 3 timer.

Eksamensresultatet kan påklages.

Ved kontinuasjonseksamen eller omlagt eksamen kan det i stedet benyttes muntlig eksamen. Ved bruk av muntlig eksamen kan ikke eksamensresultatet påklages.

Emnet omfatter fordypning i operatørfunksjonen i medisinsk nødmeldetjeneste. Det legges vekt på kunnskap om kommunikasjon og beslutningstaking, for å sikre samhandling og gode pasientforløp.

Godkjente arbeidskrav fra emnet VMNT6000.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for relevante kommunikasjonsteorier og kommunikasjonsstrategier som blir brukt i medisinsk nødmeldetjeneste
• kan gjøre rede for relevante beslutningsteorier og beslutningsstøtteverktøy som benyttes i medisinsk nødmeldetjeneste
• kan gjøre rede for hvordan de ulike kommunikasjonsmetodene (journal, telefon, video og nødnett) kan øke kvaliteten på kommunikasjons- og beslutningsprosesser i medisinsk nødmeldetjeneste
• kan gjøre rede for risiko for arbeidsrelatert stress, hvordan dette oppstår og hvordan dette kan forebygges i medisinsk nødmeldetjeneste
• kan gjøre rede for bruk av lydlogger for å øke kvaliteten på beslutning og kommunikasjon

Ferdigheter

Studenten

• kan kommunisere og videreformidle vurderinger, prioriteringer og rådgivning til pasienter og ulike samarbeidspartnere
• kan planlegge og gjennomføre øvelser i kommunikasjon og beslutningstagning ved hjelp av simulering
• kan anvende ulike arbeidsmetoder som benyttes innen emosjonell førstehjelp og krisehåndtering
• kan bruke relevante arbeidsmetoder for faglig utviklingsarbeid på egen arbeidsplass
• kan planlegge og gjennomføre veiledning individuelt og i grupper og evaluere læringsutbyttet

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over særlige kommunikasjonsutfordringer ved medisinsk nødmeldetjeneste, herunder kommunikasjon med barn, fremmedspråklige, personer med nedsatt syn, hørsel eller talevansker
• kan identifisere og reflektere over etiske problemstillinger som oppstår i medisinsk nødmeldetjeneste
• kan fremme god praksis ved å tilrettelegge for læring gjennom veiledning og simulering i medisinsk nødmeldetjeneste
• kan anvende og oppdatere egen kunnskap på nye områder innenfor medisinsk nødmeldetjeneste

Arbeids- og undervisningsformene omfatter digitale forelesninger, webseminarer, digitalt gruppearbeid og selvstudier. Deler av undervisningen er organisert som simuleringsøvelser.

Observasjonspraksis

Studenten skal ha to dager eller vakter med observasjonspraksis, en dag ved Legevaktsentral (LVS) og en dag ved Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK). Hver dag eller vakt består gjennomsnittlig av 7,5 timer. Studenten må totalt ha gjennomført og dokumentert 15 timer med observasjonspraksis. Studenten kan ikke gjennomføre praksis ved sin egen arbeidsplass. Observasjonspraksis er ikke veiledet, men studenten skal beskrive og reflektere over sine erfaringer i et refleksjonsnotat. Studenten må selv ordne praksisplasser ved Legevaktsentral (LVS) og Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK).

Simuleringsøvelse

Simuleringsøvelsen er en praktisk øvelse som går over to dager på slutten av emnet. Studenten skal øve på å temaer som er gjennomgått i emnet, med vekt på kommunikasjon og beslutningstaking. Studenten får også en innføring i simulering som pedagogisk metode og hvordan lede simuleringsøvelser (fasilitere).