Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i fysioterapi for eldre personer Programplan

Opptakskravet er bachelorgrad innen barnehagelærerutdanning eller tilsvarende pedagogisk utdanning på bachelornivå, jfr. Barnehagelovens bestemmelser §§ 24 og 25. Studentene skal i løpet av studiet gjennomføre oppgaver og arbeidskrav som tar utgangspunkt i kunnskapsdeling og utprøving av ny faglig kunnskap i eget kollegium i barnehagen. Det er derfor et krav at studenten er i arbeid tilknyttet barnehagefeltet under hele studiet. Dette dokumenteres med en bekreftelse fra arbeidsgiver.

Med tilsvarende pedagogisk utdanning på bachelornivå menes følgende utdanninger i kombinasjon med tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk (60 studiepoeng):

• grunnskolelærer for trinn 1–7 eller tidligere allmennlærerutdanning
• faglærer (fireårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag eller treårig faglærerutdanning som gir kompetanse for tilsetting fra 1. klassetrinn)
• spesialpedagog, barnevernspedagog eller kateket
• Steinerhøyskolens bachelorutdanning i førskolepedagogikk eller Steinerhøyskolens lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk

Veiledet praksisopplæring knyttet til arbeid med barn må inngå som en integrert del av utdanningen.

For lærere er det krav om undervisningskompetanse fra 1. trinn i grunnskolen, eller tilsvarende kompetanse fra utdanning fra utlandet.

Studiet er utviklet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, med bakgrunn i Kompetanse for kvalitet - strategi for etter- og videreutdanning. Målgruppe for studiet er lærere som arbeider på 1.-7. årstrinn i grunnskolen, men også lærere som ønsker å kvalifisere seg for undervisning på barnetrinnet.

Opptak skjer direkte til ønsket spesialisering. Opptak til masterstudiet i helse og teknologi krever en bachelorgrad eller tilsvarende innen nærmere angitt bakgrunn, med gjennomsnittskarakter på minst C. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, vil de kvalifiserte søkerne bli rangert etter gjeldende rangeringsregler.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet. Oppstart av den enkelte spesialisering forutsetter et tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere.

Opptakskrav til den enkelte spesialisering

Spesialisering i biomedisin

• Bachelorgrad eller tilsvarende i bioingeniørfag, farmasi, bioteknologi, kjemiingeniørfag eller molekylærbiologi.

Spesialisering i radiografi

• Bachelorgrad eller tilsvarende innen radiografi

Innpassingsopptak fra 2024 – spesialisering i radiografi

Kandidater med bachelorgrad i radiografi og som i tillegg har fullført Videreutdanning i stråleterapi (60 stp.) etter programplan fra og med studieåret 2014/15 (studentkull 2014H), kan søke om innpassingsopptak til spesialiseringen i radiografi.

Opptakskravet er som følger:

• Bachelorgrad eller tilsvarende i radiografi
• Fullført videreutdanning i stråleterapi, etter programplan fra og med studieåret 2014/15 (studentkull 2014H)
• Karakterer fra Videreutdanning i stråleterapi kan inngå i beregningsgrunnlaget for å oppnå nødvendig faglig minstekrav

Studiets totale læringsutbytte for masterstudiet i helse og teknologi dekker i sin helhet beskrivelsen for masternivå (nivå 7) i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap innen fagområder tilknyttet egen spesialisering og spesialisert innsikt i masteroppgavens tema
• har innsikt i den teknologiske utviklingen i fagområder tilknyttet egen spesialisering og dens betydning for helsetjenester nasjonalt og globalt
• har inngående kunnskap om vitenskapsteoretiske tradisjoner, forskningsmetoder og grunnlaget for forskningsetikk med spesiell relevans for helsevitenskap og eget fagområde
• kan anvende kunnskap på nye områder innenfor eget fagområde og i tverrfaglig samarbeid med andre fagfelt
• kan analysere helsevitenskaplige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, kultur, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og kritisk vurdere kunnskap fra ulike kilder og anvende disse på en strukturert måte i faglige resonnementer
• kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innen eget fagområde og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• kan skrive vitenskapelig og presentere forskningsresultater i henhold til gjeldende konvensjoner innen eget fagområde
• kan arbeide selvstendig og etisk bevisst med et veiledet forsknings- eller utviklingsarbeid
• kan analysere og håndtere helserelaterte data på en etisk forsvarlig måte og i henhold til relevant lovverk
• kan bidra til forskning, fagutvikling og innovasjon som bygger på erfaringsbasert kunnskap, forskningsbasert kunnskap og brukermedvirkning

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere relevante problemstillinger innen eget fagområde og vurdere egnet forskningsdesign og valg av metoder
• kan analysere og diskutere etiske problemstillinger knyttet til bruk av teknologi i helsetjenester, både på individ- og systemnivå
• kan anvende sine kunnskaper på nye områder og i tverrfaglig samarbeid for å gjennomføre komplekse arbeidsoppgaver, prosesser og prosjekter
• kan formidle et omfattende selvstendig arbeid og beherske vitenskapelige uttrykksformer innen fagområdet både skriftlig og muntlig
• kan delta i diskusjon om faglige problemstillinger og formidle eget fagområde både vitenskapelig og populærvitenskapelig
• kan bidra til nytenking og innovasjon innen eget fagområde og bidra i tverrfaglig samarbeid innen teknologiske og helsefaglige områder
• kan bidra i implementering av ny teknologi i eget fagfelt og utforske hvordan teknologi kan bidra til løsninger som understøtter bærekraftige samfunn

Utfyllende læringsutbytte for spesialiseringene

Spesialisering i biomedisin

Kandidater med spesialisering i biomedisin har i tillegg følgende læringsutbytte:

Kandidaten

• har spesialisert kunnskap om helse og teknologi i et biomedisinsk perspektiv
• har inngående kunnskap om normale og patologiske molekylære cellebiologiske mekanismer
• kan kritisk vurdere og anvende biomedisinske analysemetoder i diagnostikk og forskning og har avansert kunnskap om statistiske metoder, kvalitetssikring og kvalitetskontroll i laboratoriet
• kan drøfte og formidle faglige problemstillinger og forskning knyttet til biomedisin

Spesialisering i radiografi

Kandidater med spesialisering i radiografi har i tillegg følgende læringsutbytte:

Kandidaten

• har avansert kunnskap innen bildediagnostiske metoder, behandling og strålevern
• kan anvende, analysere og kritisk vurdere metoder for diagnostikk/behandling innenfor aktuell modalitet
• har inngående forståelse for radiografens rolle som aktiv bidragsyter i utviklingen av fagfeltet og bruk av teknologiske metoder i spesialisthelsetjenesten innenfor aktuell modalitet

Engelsk 1, trinn 1-7 er bygd opp som to emner, hvert på 15 studiepoeng, og går over ett år med start om høsten. Det er tre samlinger à to dager i semestret. I emne 1 vil den ene samlingen om mulig erstattes av et studieopphold ved Det norske studiesentret i York. Emne 2 bygger på undervisningen i emne 1. Til sammen skal de to emnene sikre det læringsutbyttet som de nasjonale retningslinjene krever. De to emnene har den faglige og fagdidaktiske helheten i engelskfaget som grunnleggende premiss og mål.

Siden engelsk 1, trinn 1-7 kvalifiserer til lærerarbeid på hele barnetrinnet, er de to emnene i engelsk 1 ikke delt opp på grunnlag av trinn, 1-4 og 5-7, men snarere på grunnlag av de grunnleggende språkferdighetene som til sammen utgjør det å mestre engelsk som språk.

Språkstudiet i engelsk 1 omfatter kunnskap om hvordan språket er bygd opp, med vekt på uttale og intonasjon, vokabular og grammatikk. Utvikling av lærernes egne språkferdigheter, deres språkbevissthet og tekstkompetanse står sentralt. Andre viktige elementer er kulturforståelse og fagets utfordringer og muligheter i flerspråklige og flerkulturelle klasserom. Det legges vekt på at lærerne får utvikle et repertoar av lærings- og kommunikasjonsstrategier som grunnlag for variert læringsarbeid i klasserommet.

Studiet fokuserer på utvikling av de grunnleggende ferdighetene i engelskfaget, med spesiell vekt på begynneropplæring og progresjonen fram til siste år på barnetrinnet. Progresjonen går fra å kunne lytte og forstå engelske ord og setninger til det å kunne bruke språket selv i tale, for så å kunne lese og skrive engelsk. Studiets to deler reflekterer denne progresjonen ved at emne 1 er sentrert omkring muntlige sider ved språket. Emne 2 har et tilsvarende fokus på skriftlig kommunikasjon. For nærmere oversikt over fokusområder, se den enkelte emneplan.

En viktig del av emne 2 er et utviklingsprosjekt i gruppe, der individuell utprøving i klasserommet av et engelskdidaktisk opplegg inngår. Studentene velger selv et tema som har tilknytning til minst én av de grunnleggende ferdighetene i faget.

I studiet benyttes varierte og studentaktive læringsformer. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Antallet timeplanlagte (faste) undervisningstimer er relativt lavt, og det forventes at studentene setter av tilstrekkelig med tid for egen læringsprosess. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og eventuelt ferdighetstrening. De viktigste arbeids- og undervisningsformene som brukes i studiets emner er beskrevet nedenfor. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet.

Nettbaserte arbeids- og undervisningsformer

I studiet benyttes flere former for digitale læringsressurser som digitale læreverk, digitale forelesninger, filmklipp, podcaster, tester og oppgaver. Slike ressurser kan brukes både som forberedelse til undervisning, under seminarer organisert som omvendt undervisning og som del av selvstudier. Denne typen undervisning forutsetter at studentene møter forberedt til organisert undervisning. Samhandling vil også kunne skje på digitale flater, som web-baserte møter, webinarer, workshops eller liknende.

Selvstudier og studentsamarbeid/gruppearbeid

Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom blant annet idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring.

Ferdighetstrening/laboratoriearbeid

Ulike former for ferdighetstrening eller laboratoriearbeid kan inngå i studiet. Studentene jobber med faglige problemstillinger som er relevante for det aktuelle emnet, individuelt eller sammen i grupper, og utfører forsøk, simuleringer eller løser praktiske oppgaver som viser at de har teoretisk forståelse for ulike metoder og teknikker som benyttes på fagområdet. Videre skal de opparbeide seg ferdigheter for å utføre oppgavene på en selvstendig måte.

Ferdighetstrening kan også innebære bruk av digitale verktøy for å løse oppgaver eller opparbeide kommunikasjonsferdigheter.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante forskningsbaserte problemstillinger og litteratur.

Seminar

Seminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom faglærer(e) og studenter, slik at den faglige utviklingen til studentene stimuleres. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges.

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det oppgaveseminarer der masteroppgavene presenteres og diskuteres. Studentene får tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere. Det legges til rette for at studentene skal lære av hverandre. Forskningsrelaterte problemstillinger, metode og veiledning er tema på seminarene. Det kan være aktuelt å gjennomføre seminarer på digitale samhandlingsflater.

Prosjekter, oppgaver og veiledning

Gjennom prosjektarbeid, casestudier, skriftlige oppgaver og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig vitenskapelig formidling. Hovedhensikten er å videreutvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving står sentralt i alle deler av studiet.

Veiledning utgjør en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse.

En ukes studieopphold ved Det norske studiesenteret i York er en integrert del av engelsk 1 og innebærer i realiteten forflyttet undervisning. Studieoppholdet går inn som en av samlingene i emne 1. Et slikt opphold i et engelskspråklig land er uvurderlig når det gjelder å praktisere muntlig engelsk i en autentisk sammenheng. Se ytterligere informasjon nedenfor, i planen for emne 1.

Det blir lagt til rette for å inkludere internasjonale perspektiver gjennom hele studiet ved bl.a. å gi studentene innsikt i internasjonal yrkesopplæring og bruk av engelskspråklig litteratur. Dette er viktig for å gi et internasjonalt perspektiv på yrkesfaglærerutdanningen. Utdanningen gir et internasjonalt fokus blant annet gjennom bruk av relevant og komparativ internasjonal forskning, faglitteratur og nettressurser.

Videre blir det lagt til rette for at deler av utdanningen kan tas i utlandet gjennom de internasjonale samarbeidsavtalene lærerutdanningen har etablert. Dette gjelder 5. semester som er spesielt tilrettelagt for utveksling, men det er også muligheter for utveksling i de andre semestrene avhengig av hvilken studieretning studenten går på. I det 5. semesteret, det internasjonale semesteret, er også tilrettelagt for å ta imot innreisende studenter, og da vil undervisningen bli gjennomført på engelsk. I det internasjonale semesteret vil det i undervisningen bli lagt til rette for et internasjonalt perspektiv på yrkesutøvelse, yrkesopplæring og yrkesfagutdanning. Dette innebærer at studentene får innsikt i internasjonal yrkesopplæring, og bruk av internasjonal litteratur.

I løpet av studiet skal studentene dokumentere ulike arbeidskrav som beskrives i emneplanene. Arbeidskravene er både knyttet til læringsfellesskapet på samlinger, pedagogisk praksis i skolen og yrkesfaglig praksis i bedrift. Arbeidskravene skal videreutvikle studentenes yrkesfaglige kompetanse og evne til å reflektere over egen undervisning og sentrale problemstillinger som er relevante for læreryrket. Studiet legger stor vekt på at studentene utvikler evne til å være aktive deltakere i utviklingsarbeid i fellesskap med andre.

Arbeidskrav kan dokumenteres skriftlig, muntlig eller ved andre dokumentasjonsformer (for eksempel film, multimodale tekster o.l.) og skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglæreren.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk. Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsen må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Det kan gis fritak for enkelte arbeidskrav for studenter som har gjennomført Praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8-13.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan

Valg av litteratur

Det er i hvert emne satt opp forslag til litteratur for profesjonsfaget, og ut fra arbeidskravene gjør studentene sitt utvalg av litteratur for profesjonsfaget tilsvarende 3600 sider ved slutten av studiet. Yrkesfaget i de forskjellige studieretningene omfatter mange forskjellige fag-/svennebrevområder. For de fleste studieretningene er det derfor ikke satt opp konkret forslag til litteraturliste for dette faget. Studentene velger selv relevant litteratur tilpasset sin yrkesfaglige bakgrunn. Litteraturlisten i yrkesfaget skal tilsvare 7200 sider ved slutten av studiet, fordelt på bredde- og dybdefag, og all litteratur skal godkjennes av faglærer.

Obligatorisk fremmøte

Yrkesfaglærerutdanningen krever at studentene er aktive deltakere på alle organiserte opplæringsaktiviteter og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Studenter med mer enn 20 % fravær fra alle organiserte opplæringsaktiviteter i et emne får ikke avlegge eksamen. Gyldig fravær, dokumentert med for eksempel sykmelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse. Gyldig fravær kan kompenseres etter nærmere avtale med, og vurdering av faglærer/emneansvarlig lærer.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetansenivå med utgangspunkt i forventet læringsutbytte.

Vurderingsformene som brukes i emnene er beskrevet i hver enkelt emneplan. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens masteroppgave.

I dette studiet brukes i hovedsak følgende vurderingsformer:

Hjemmeeksamen

Går over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Prosjekteksamen

Går over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Muntlig eksamen

Gjennomføres individuelt eller i gruppe. Kan være selvstendig vurdering eller justerende til annen eksamen.

Skriftlig eksamen under tilsyn

Gjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

Kombinert eksamen/vurdering

Eksamensform som kombinerer skriftlig arbeid og muntlig presentasjon, hvor begge elementer teller i eksamensresultatet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Vurderingsuttrykk

Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer i hvilken grad studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er Ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlig eksamen. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.

Karakteren på den skriftlige delen av masteroppgaven kan påklages. Hvis karakteren endres som følge av ny sensur, må studenten fremstille seg til ny muntlig eksaminasjon.