EPN-V2

MAHAB4100 Mestring og medvirkning i (re)habiliteringsprosessen Emneplan

Engelsk emnenavn
Coping and Participation in the Rehabilitation Process
Studieprogram
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i fysioterapi for barn og unge
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i fysioterapi for eldre personer
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i empowerment og helsefremmende arbeid
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i ernæringskompetanse for helsepersonell
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i rehabilitering og habilitering
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i kreftsykepleie
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i fysioterapi for muskelskjeletthelse
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i psykomotorisk fysioterapi
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i samfunnsernæring
Masterstudium i helsevitenskap – tverrfaglig spesialisering i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid, deltid
Masterstudium i psykisk helsearbeid - deltid
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i ergoterapi
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2025/2026
Pensum
HØST 2025
Timeplan
Programplan
Emnehistorikk

Innledning

Undervisningsspråk: Norsk

Emnet omhandler kunnskap om (re)habilitering i perspektivet til individene som gjennomgår (re)habiliteringsprosesser. Det legges særlig vekt på ulike forståelser av funksjonshemming, deltakelse og brukermedvirkning i rollen som tjenestemottaker. Temaer som mestring, livsløp, sosial ulikhet og kommunikasjon i (re)habiliteringsprosesser står sentralt. Emnet drøfter også ulike tilnærminger til kartlegging, målsetting, beslutningsstøtte og evaluering i individuelle (re)habiliteringsprosesser.

Individets endrede rolle i (re)habiliteringsprosessen krever høy kompetanse i brukerinvolvering fra profesjonelle tjenesteytere. Emnet legger derfor stor vekt på en nyansert forståelse av hvordan (re)habiliteringsprosessen er vevd inn i de sosiale betingelsene individene lever i, og i deres selvforståelse.

Forkunnskapskrav

Studenten må være tatt opp på masterstudiet i helsevitenskap.

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • kan analysere ulike forståelser av funksjonshemming og hvilken betydning de har for (re)habilitering
  • kan vurdere brukerperspektiver og brukermedvirkning i individuelle rehabiliteringsprosesser
  • kan analysere mestring, kommunikasjon og samhandling i (re)habiliteringsprosesser

Ferdigheter

Studenten

  • kan gjennomføre analyser av kartleggings- og målsettingsarbeid innen (re)habilitering
  • kan anvende anerkjente strategier for setting av mål i (re)habiliteringsprosesser
  • kan reflektere analytisk om brukernes medvirkning i utformingen av (re)habiliteringspraksis

Generell kompetanse

Studenten

  • kan tilrettelegge for og drøfte utfordringer knyttet til individuelle (re)habiliteringsprosesser
  • kan aktivt anvende brukerperspektiver i utviklingen av (re)habiliteringspraksis
  • kan analysere (re)habilitering som prosess og virksomhet på individ-, institusjons- og samfunnsnivå

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer. Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, seminarer og både gruppebaserte og individuelle arbeidsoppgaver. Det arrangeres to undervisningssamlinger, hver på 3-4 dager. Mellom samlingene arbeider studentene med en skriftlig oppgave som kommenteres og diskuteres på siste samling. Emnet gjør bruk av digitale plattformer i arbeidet mellom samlingene. Det forventes at studentene arbeider aktivt med den skriftlige oppgaven som skal utføres mellom samlingene.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Emnene SYKDPRA21 og SYKDPRA30 komplementerer hverandre. I dette emnet får du oppøve selvstendighet i å planlegge, gjennomføre og vurdere sykepleie til akutt, og kronisk syke pasienter. Forebygging av komplikasjoner og tidlig oppdagelse av forverringer i pasientens tilstand er sentralt. Kvalitetsutvikling, pasientsikkerhet og etikk og helseveiledning inngår i emnet.

Vurdering og eksamen

For å begynne på dette emnet må du ha bestått:

  • Bestått første og andre studieår.
  • SYKDPRA21 Sykepleie til pasienter med akutt, kritisk og kronisk sykdom 1, 15 stp.

eller tilsvarende.

Hjelpemidler ved eksamen

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • kan gjøre rede for pasientforløp ved akutt, kritisk og kronisk sykdom og behandling
  • kan, under veiledning, bidra til likeverdige sykepleietjenester og likestilling for pasienter, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder
  • kan forklare betydningen ernæring har ved sykdom og utfordringer som kan oppstå ved feilernæring, underernæring og fedme
  • kan vurdere hvordan uønskede hendelser kan oppstå, og diskutere dette opp mot kvalitetsforbedring, pasientsikkerhet og faglig forsvarlighet i utøvelse av sykepleie
  • kan gjøre rede for pårørendes betydning for pasienters helse og livskvalitet både når det gjelder majoritets- og minoritetskulturer
  • kan forklare sentrale begreper innen sykepleiers pedagogiske ansvar; veiledning, rådgivning, helseveiledning og samvalg
  • kan gjøre rede for informasjonssikkerhet i sykepleiepraksis
  • kan gjøre rede for pakkeforløp i helsetjenesten og samarbeide med aktuelle profesjoner

Ferdigheter

Studenten

  • kan utføre og begrunne personsentrert sykepleie til pasienter med de vanligste symptomer, tilstander og tidlig identifisere tegn til endringer/forverringer
  • kan anvende nasjonale kunnskapsbaserte fagprosedyrer og nasjonale retningslinjer
  • kan anvende ulike pedagogiske metoder innen helseveiledning tilpasset den enkeltes behov
  • kan tilpasse kommunikasjon med pasienter og pårørende utfra et kulturelt perspektiv og på tvers av språkbarrierer ved hjelp av tolk

Generell kompetanse

Studenten

  • kan vise ansvarlighet, engasjement, selvstendighet og følge yrkesetiske retningslinjer i møte med pasienter, pårørende og medarbeidere
  • kan reflektere over egen faglig utøvelse og progresjon
  • har innsikt i kvalitetsindikatorer i sykepleiepraksis
  • kan ivareta pasientens verdighet og integritet, og fremme pasientens og pårørendes medbestemmelse og autonomi

Vurderingsuttrykk

Praksisstudier er både praksisforberedende undervisning, aktiviteter underveis og veiledet praksis som foregår i praksisperioden. Praksisperioden (8 uker) i spesialisthelsetjenesten, foregår i hovedsak på sykehus (medisin/kirurgi), her inngår simulering- og ferdighetstrening, forelesninger og seminar.

Sensorordning

For praksisstudier er det krav om 80 % tilstedeværelse i teori, aktiviteter og praksisforberedende undervisning som er merket obligatorisk i timeplan, samt 90 % tilstedeværelse i selve praksisperioden. Studenten fyller ut egenpresentasjonsskjema til praksisstart, turnusplan i løpet av første praksisuke og egenvurderingsskjema seneste to virkedager før avtalt midt- og sluttvurdering.

Emneoverlapp

Vurdering i praksis.

Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, kriterier for ikke bestått praksis, kriterier for skikkethetsvurdering og obligatoriske aktiviteter gjennom hele emnet. I praksisperioden kreves det minimum 90 % tilstedeværelse for bestått praksis. For mer informasjon se generell del av programplanen om vurdering i praksis.

Ved ikke bestått tas hele praksisperioden og tilhørende krav på nytt.