EPN-V2

MAVIT5500 Ungdom og helse Emneplan

Engelsk emnenavn
Adolescent Health
Studieprogram
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i fysioterapi for barn og unge
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i fysioterapi for eldre personer
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i rehabilitering og habilitering
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i fysioterapi for muskelskjeletthelse
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i psykomotorisk fysioterapi
Masterstudium i helsevitenskap
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i ergoterapi
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2025/2026
Pensum
VÅR 2026
Timeplan
Programplan
Emnehistorikk

Innledning

Undervisningsspråk: Norsk

Emnet tar for seg ulike perspektiver på ungdom og helse og politiske føringer for folkehelsearbeid blant ungdom. Samfunnsforhold som har betydning for unges oppvekstmiljø, levevaner og livsstil tematiseres gjennom Ungdataundersøkelsene og relevant forskning. Hvordan befolkningsdata kan brukes i det lokale helsefremmende og forebyggende arbeidet utforskes gjennom planlegging av konkrete prosjekter. I dette arbeidet er ungdoms medvirkning sentralt. Emnet vektlegger kritisk refleksjon over ulike tilnærminger til helsefremmende og forebyggende arbeid blant ungdom på både gruppe- og systemnivå. Emnet gjennomføres i samarbeid med velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet som har ansvar for blant annet Ungdataundersøkelsene. AFI (Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet) er også involvert i organiseringen av kurset. AFI har omfattende erfaring med metodeutvikling og forskning innen ungdomsmedvirkning.

Forkunnskapskrav

Studenten må være tatt opp på masterstudiet i helsevitenskap.

Læringsutbytte

  • Studenten må være tatt opp på masterstudium i helsevitenskap, farmasi eller helseteknologi.
  • Emnet tilbys også som enkeltemne, der studenten må ha bachelorgrad eller tilsvarende innen helse- og sosialfag, folkehelse eller idrettsfag. Det stilles ikke karakterkrav C til enkeltemneopptak.

Arbeids- og undervisningsformer

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

  • kan redegjøre for rammeverket Good Clinical Practice (GCP)
  • kan redegjøre for hovedtyper studiedesign og forskningsmetodologi for kliniske studier
  • kan redegjøre for regulatoriske krav knyttet til gjennomføring av kliniske studier, inkludert lovgivning som regulerer oppbevaring og anvendelse av humant biologisk materiale
  • kan redegjøre for grunnleggende statistiske begreper
  • har god kjennskap til systemer for datafangst i kliniske studier

Ferdigheter

Studenten:

  • kan redegjøre for sentrale begreper og roller knyttet til kliniske studier
  • kan beskrive de ulike utviklingstrinnene for godkjenning av nye legemidler og medisinsk teknisk utstyr
  • kan anvende protokoller og manualer for gjennomføring av kliniske studier
  • kan drøfte styrker og svakheter ved bruk av pasientrapporterte utfallsmål

Generell kompetanse

Studenten:

  • kan reflektere over styrker og svakheter ved ulike studiedesign
  • kan reflektere over etiske utfordringer knyttet til gjennomføring og deltakelse i kliniske studier
  • kan kritisk vurdere datasikkerhet og personvern relatert til kliniske studier
  • har kjennskap til brukermedvirkning i forskning

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Emnet gjennomføres digitalt og vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer. Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, seminarer og både gruppebaserte og individuelle arbeidsoppgaver. Det arrangeres to digitale samlingsuker. Mellom samlingene arbeider studentene med pensum/arbeidskrav.

Vurdering og eksamen

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

  • Gruppeoppgave, 3-6 studenter. Opponentgrupper gir skriftlig tilbakemelding på andres oppgave.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurderingsuttrykk

Bestått - Ikke bestått

Sensorordning

Hver besvarelse vurderes av en sensor.

Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10 % av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.