EPN-V2

MAVIT5500 Ungdom og helse Emneplan

Engelsk emnenavn
Adolescent Health
Studieprogram
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i fysioterapi for barn og unge
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i fysioterapi for eldre personer
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i rehabilitering og habilitering
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i fysioterapi for muskelskjeletthelse
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i psykomotorisk fysioterapi
Masterstudium i helsevitenskap
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i ergoterapi
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2025/2026
Programplan
Emnehistorikk

Innledning

Undervisningsspråk: Norsk

Emnet tar for seg ulike perspektiver på ungdom og helse og politiske føringer for folkehelsearbeid blant ungdom. Samfunnsforhold som har betydning for unges oppvekstmiljø, levevaner og livsstil tematiseres gjennom Ungdataundersøkelsene og relevant forskning. Hvordan befolkningsdata kan brukes i det lokale helsefremmende og forebyggende arbeidet utforskes gjennom planlegging av konkrete prosjekter. I dette arbeidet er ungdoms medvirkning sentralt. Emnet vektlegger kritisk refleksjon over ulike tilnærminger til helsefremmende og forebyggende arbeid blant ungdom på både gruppe- og systemnivå. Emnet gjennomføres i samarbeid med velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet som har ansvar for blant annet Ungdataundersøkelsene. AFI (Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet) er også involvert i organiseringen av kurset. AFI har omfattende erfaring med metodeutvikling og forskning innen ungdomsmedvirkning.

Forkunnskapskrav

Studenten må være tatt opp på masterstudiet i helsevitenskap.

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

  • gjøre rede for ulike perspektiver på ungdom og helse samt utfordringer i ungdomstiden
  • drøfte utviklingstrekk i samfunnet som har betydning for ungdoms utvikling, helse og livskvalitet
  • gjøre rede for politiske føringer for lokalt folkehelsearbeid
  • drøfte hvordan ungdom kan involveres i planlegging og gjennomføring av prosjekter

Ferdigheter

Studenten kan

  • forholde seg kritisk til debatter om ungdom og helse og ulike tilnærminger til helsefremmende og forebyggede arbeid blant ungdom
  • utforme kunnskapsbaserte og lokalt forankrede helsefremmende og/eller forebyggende tiltak for ungdom

Generell kompetanse

Studenten kan

  • kritisk reflektere over kunnskapsgrunnlaget for helsefremmende og forebyggende arbeid blant ungdom
  • identifisere og håndtere faglige og etiske problemstillinger knyttet til folkehelsearbeid for ungdom
  • formidle oppdatert folkehelsekunnskap til samarbeidspartnere, beslutningstakere og befolkningen

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer. Undervisningen er samlingsbasert og organiseres med to ukesamlinger, hver av samlingene på 4-5 undervisningsdager inkludert en studiedag. Undervisningen er lagt opp som en veksling mellom forelesninger og mer studentaktive læringsformer. Utover den samlingsbaserte undervisningen inngår forberedelser og selvstudier og arbeid med eksamensoppgaven. Basert på kunnskapsgrunnlaget som introduseres gjennom emnet, velger studentene et interesseområde som er relevant for arbeid med ungdom. Studentene utarbeider en prosjektplan for et helsefremmende/ forebyggende prosjekt som lar seg gjennomføre i praksis.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Det er ingen arbeidskrav i emnet.

Vurdering og eksamen

Individuell prosjekteksamen, i form av selvvalgt tema som utarbeides i løpet av emneperioden. Omfang: 2500 ord (+/- 10 %).

Ny eksamen: Dersom oppgaven vurderes til Ikke bestått har studenten anledning til å levere omarbeidet versjon én (1) gang.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurderingsuttrykk

Bestått/Ikke bestått.

Sensorordning

Hver besvarelse vurderes av en sensor.

Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10 % av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.