MARAD4300 Medisinsk bruk av stråling Emneplan

Emnet er heldigitalt og omfatter det biologiske grunnlaget for, og effekter av, medisinsk strålebruk med fokus på ioniserende stråling. Hovedvekten er på biologiske effekter og faktorer som innvirker på strålefølsomheten samt anvendelse av stråling i diagnose, screening og behandling. Etiske utfordringer for individ og samfunn blir også belyst.

Emnet er utviklet i samarbeid med McMaster University i Canada og Oslo universitetssykehus.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helse og teknologi - spesialisering i radiografi. Emnet kan tas som valgfritt emne av studenter tatt opp på spesialisering i biomedisin, med forbehold om at det er ledig plass. Emnet tilbys også som enkeltemne. For opptak til enkeltemne kreves bachelorgrad eller tilsvarende innen helsefag.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan analysere karakteristika ved strålingstyper som anvendes i medisinsk diagnostikk og behandling
• kan analysere strålebiologiske langtidseffekter på molekyl-, celle- og organnivå ved bruk av lave og høye doser
• kan analysere genetiske variasjoner og andre faktorer som har innvirkning på cellers strålefølsomhet
• kan kritisk vurdere og drøfte hovedteorier og modeller som brukes for estimering av strålingseffekter og langtidsbivirkninger
• kan kritisk vurdere prinsipper for nyere strålingsbaserte teknologier, deres medisinske anvendelsespotensiale og potensielle konsekvenser for strålevern og langtidseffekter
• kan identifisere og evaluere strålevernspolitikk på nasjonalt og internasjonalt nivå samt retningslinjer for strålevern

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og kritisk vurdere hvordan medisinsk strålebruk påvirkes av teknologiske, medisinske, sosiokulturelle og politiske forhold
• kan drøfte og kritisk vurdere eksisterende teorier og modeller innenfor bruk av stråling med hensyn til fortolkning av eventuelle langtidseffekter

Generell kompetanse

Studenten

• kan tolke og kritisk vurdere samfunnets utfordringer forbundet med bruk av ny teknologi som anvender ioniserende stråling
• kan delta i diskusjoner med andre eksperter på fagområdet om valg av behandlingsteknikker og diagnostiske metoder
• kan identifisere og drøfte etiske utfordringer relatert til medisinsk strålebruk på individ- og samfunnsnivå, herunder risikovurdering og formidling
• kan arbeide for å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder
• kan ivareta alle individers rett til likeverdige helsetjenester og mindre ulikhet ved å ha fokus på berettigelse, optimalisering og stråledose ved bruk av medisinsk stråling

Opptak til studiet.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan drøfte de mest anvendte metodene i kvalitativ og kvantitativ forskningstilnærming
• kan gjøre rede for og drøfte vitenskapsteoretiske perspektiver, forskningsmetoder, ulike trinn i forskningsprosessen og forskningsetikk som er relevant for spesialsykepleie
• kan gjøre rede for og bidra i metoder for systematisk kvalitetsarbeid for å forbedre helsetjenesten og forutsetninger for vellykkede endringsprosesser

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer for å løse kliniske og teoretiske problemstillinger
• kan bruke metoder for å planlegge et avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid ved bruk av relevante teorier og metoder i tråd med forskningsetiske normer
• kan analysere og tolke kvantitative data, som deskriptiv statistikk, tabeller og figurer
• kan analysere og tolke kvalitative data, som ulike former for tekstmateriale
• kan identifisere og belyse brukermedvirkningens betydning i forskningen
• kan identifisere og belyse forskningsetiske problemstillinger
• kan identifisere faglige problemstillinger og avklare behov for forskning og kvalitetsarbeid
• kan bruke relevant forbedringsmetoder i klinisk praksis
• kan analysere og forholde seg kritisk til utvikling, nytenkning og innovasjon

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og formidle forskningsbasert kunnskap i møte med pasient, pårørende, helsepersonell og allmennheten
• kan analysere og forholde seg kritisk til kunnskapsbasert praksis og medvirke til utvikling av tjenesten
• kan bidra til kvalitetsarbeid, nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksis
• kan anvende og formidle fagkunnskap, relevant bruk av pasientsikkerhetsteori og forbedringsmetodikk for å forebygge pasientskader faglig forsvarlig utøvelse av spesialsykepleie

Forelesninger, gruppearbeid, seminar, fremlegg og selvstudier.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

Gruppeoppgave

• Utføres i gruppe på normalt 3-4 studenter.
• Omfang: 2000 ord (+/- 20 %).
• Pensum skal anvendes i besvarelsen.
• Muntlig fremlegg i gruppe.
• Studentene får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og muntlig tilbakemelding fra faglærer.

Gradert skala A-F.

Skriftlig hjemmeeksamen i gruppe på 3-4 studenter, 4 dager.

Omfang: 3000 ord (+/- 20 %).

Gradert skala A-F.