Masterstudium i helse og teknologi – spesialisering i radiografi Programplan

The master's programme in International social welfare and health policy (MIS) is unique in its combination of social welfare and health policy studies. The MIS programme provides students with the knowledge and skills in social science theories as well as methods to analyse, develop and manage social and health policies at a high level.

• Why do some countries have a higher share of the global burden of diseases than others?
• How can we explain social inequalities in health within a country?
• How are the changing power relations between international, national and local actors influencing the content and effectiveness of social and health policies?
• Why do some countries have smaller socio-economic inequalities than others?
• Why do some countries have higher employment rates among women than others?
• Why are some welfare systems more successful in helping families at risk of poverty than others?
• Why are there systematic and lasting differences in opportunities for persons with disabilities to exercise choice and autonomy between countries?
• How does access to education and family planning influence the employment opportunities of young women today?
• How does cross-national mobility and immigration influence access to social security and health services?
• How can we investigate if social and health policies have the intended effects?

Answers to such questions are essential to ensure sustainable and inclusive societies. The questions are related to the organisation and content of social welfare and health policies.

Social change requires that professionals in the fields of social work, health and welfare continually develop their knowledge and skills. The Master's Degree Programme applies theoretical perspectives to these fields.

An increasingly globalized world requires the development of innovative social welfare and health policies. The two policy fields are interdependent. Both are also characterized by complex governance structures: Social welfare and health policies are shaped in a multi-actor setting involving different combinations of market actors, family, public agencies and non-profit NGOs. Additionally, the social welfare and health policies take place in a multilevel setting. Increasingly the social welfare and health policy depends on the working relations between supranational organisations, such as the UN and EU, national and local entities.

The MIS programme consists of 6 mandatory courses (60 ECTS), 3 elective courses (30 ECTS) and a master's thesis (30 ECTS). Elective courses allow students to pursue topics of special interest that may be relevant for both the master's thesis, as well as for future career possibilities.

All courses are taught in English, and the diploma will be issued in English for all successful candidates. Candidates will be awarded the title Master of Applied Social Sciences, programme option International Social Welfare and Health Policy.

The programme focuses upon general critical analytical skills with an understanding of the importance of gender, ethnicity, generation, and social class, living standards and living conditions. The programme option qualifies a graduate for:

• positions in social and health services that require the knowledge and ability to undertake systematic documentation and evaluation of social and health service programmes, as well as the knowledge of international and comparative studies within health and social welfare.
• positions in government agencies, non-governmental organisations or voluntary organisations engaged in international health and social welfare programmes and developmental assistance
• research positions at lower levels in educational programmes for social or health workers, and social science positions dealing with social and health policy issues
• PhD programmes in the fields of social welfare and health policy

This programme is aimed at students who have a special interest in international efforts to develop social and health policies.

Admission to this programme is regulated by Regulations Relating to Admissions to Studies at OsloMet.

Admission requires a bachelor’s degree (or equivalent degree) in social work, childcare and welfare, political science, sociology, economics, anthropology, law, medicine or nursing. Other degrees with a focus on social and health issues may also be considered.

Applicants will be ranked on the basis of grade average from their bachelor's degree.

Fifty percent of the places are reserved for applicants who are citizens in countries outside EU/EEA.

The master's programme aims for a diverse group of students from many countries. Given the limited number of places, normally no more than three students from each country will be assigned, with the exception of students from Norway.

Studiets totale læringsutbytte for masterstudiet i helse og teknologi dekker i sin helhet beskrivelsen for masternivå (nivå 7) i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap innen fagområder tilknyttet egen spesialisering og spesialisert innsikt i masteroppgavens tema
• har innsikt i den teknologiske utviklingen i fagområder tilknyttet egen spesialisering og dens betydning for helsetjenester nasjonalt og globalt
• har inngående kunnskap om vitenskapsteoretiske tradisjoner, forskningsmetoder og grunnlaget for forskningsetikk med spesiell relevans for helsevitenskap og eget fagområde
• kan anvende kunnskap på nye områder innenfor eget fagområde og i tverrfaglig samarbeid med andre fagfelt
• kan analysere helsevitenskaplige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, kultur, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og kritisk vurdere kunnskap fra ulike kilder og anvende disse på en strukturert måte i faglige resonnementer
• kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innen eget fagområde og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• kan skrive vitenskapelig og presentere forskningsresultater i henhold til gjeldende konvensjoner innen eget fagområde
• kan arbeide selvstendig og etisk bevisst med et veiledet forsknings- eller utviklingsarbeid
• kan analysere og håndtere helserelaterte data på en etisk forsvarlig måte og i henhold til relevant lovverk
• kan bidra til forskning, fagutvikling og innovasjon som bygger på erfaringsbasert kunnskap, forskningsbasert kunnskap og brukermedvirkning

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere relevante problemstillinger innen eget fagområde og vurdere egnet forskningsdesign og valg av metoder
• kan analysere og diskutere etiske problemstillinger knyttet til bruk av teknologi i helsetjenester, både på individ- og systemnivå
• kan anvende sine kunnskaper på nye områder og i tverrfaglig samarbeid for å gjennomføre komplekse arbeidsoppgaver, prosesser og prosjekter
• kan formidle et omfattende selvstendig arbeid og beherske vitenskapelige uttrykksformer innen fagområdet både skriftlig og muntlig
• kan delta i diskusjon om faglige problemstillinger og formidle eget fagområde både vitenskapelig og populærvitenskapelig
• kan bidra til nytenking og innovasjon innen eget fagområde og bidra i tverrfaglig samarbeid innen teknologiske og helsefaglige områder
• kan bidra i implementering av ny teknologi i eget fagfelt og utforske hvordan teknologi kan bidra til løsninger som understøtter bærekraftige samfunn

Utfyllende læringsutbytte for spesialiseringene

Spesialisering i assisterende teknologi i helse

Kandidater med spesialisering i assisterende teknologi i helse (ATH) har i tillegg følgende læringsutbytte:

Kandidaten

• kan kritisk vurdere hensikt og anvendelse av forskjellige typer assisterende teknologier gjennom livsløpet på individ- og systemnivå i helsefremmende, forebyggende, behandlende, habiliterende og rehabiliterende arbeid
• kan utvikle, anvende og formidle komplekse intervensjoner med assisterende teknologier i tverrfaglig samarbeid og i eget fagfelt med utgangspunkt i behovsanalyser og brukerinvolvering
• kan kritisk vurdere etiske problemstillinger ved implementering og i formidling av assisterende teknologier
• kan kritisk vurdere hva som fremmer og hemmer vellykket bærekraftig implementering av assisterende teknologier

Spesialisering i biomedisin

Kandidater med spesialisering i biomedisin har i tillegg følgende læringsutbytte:

Kandidaten

• har spesialisert kunnskap om helse og teknologi i et biomedisinsk perspektiv
• har inngående kunnskap om normale og patologiske molekylære cellebiologiske mekanismer
• kan kritisk vurdere og anvende biomedisinske analysemetoder i diagnostikk og forskning og har avansert kunnskap om statistiske metoder, kvalitetssikring og kvalitetskontroll i laboratoriet
• kan drøfte og formidle faglige problemstillinger og forskning knyttet til biomedisin

Spesialisering i radiografi

Kandidater med spesialisering i radiografi har i tillegg følgende læringsutbytte:

Kandidaten

• har avansert kunnskap innen bildediagnostiske metoder, behandling og strålevern
• kan anvende, analysere og kritisk vurdere metoder for diagnostikk/behandling innenfor aktuell modalitet
• har inngående forståelse for radiografens rolle som aktiv bidragsyter i utviklingen av fagfeltet og bruk av teknologiske metoder i spesialisthelsetjenesten innenfor aktuell modalitet

En kandidat med fullført studium skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• avansert kunnskap om samfunnsvitenskapelige teorier og rettsforståelse relevant for barnevernet og andre velferdstjenesters virksomhetsområde
• inngående kunnskap om barn og foreldres rettigheter i møte med barnevernet
• inngående kunnskap om etiske problemstillinger i barnevernet
• vitenskapsteoretisk forståelse, med særlig fokus på profesjonsforståelse og barnevernets heterogene kunnskapsgrunnlag
• inngående kunnskap om analytiske perspektiver på praksis, institusjoner og sosialpolitiske intervensjoner
• spesialisert kunnskap om skjønnsutøvelse i barnevernsfaglige vurderinger og beslutninger

Ferdigheter

Kandidaten kan

• analysere og forholde seg kritisk til ulike kunnskapskilder og anvende disse i vurderinger og beslutninger til barnets beste
• gjennomføre omsorgsvurderinger ved å analysere og vurdere hva som er barnets beste i lys av barnets og familiens situasjon og kontekst
• reflektere over barnevernets komplekse samfunnsmandat og rolle i samfunnet
• analysere og vurdere barnevernets metodiske framgangsmåter
• utøve profesjonelt barnevernsarbeid i en storbykontekst

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• anvende relevant forskningsbasert kunnskap i barnevernfeltet
• kritisk vurdere sosialpolitiske tiltak og faglige anbefalinger som berører barn og familier i barnevern og tilgrensende tjenester
• kritisk vurdere muligheter og begrensninger ved ny forskningsbasert kunnskap i barnevernsfeltet
• vurdere etiske problemstillinger knyttet til forskning og fagutvikling i barnevern

Studiet tilbys som heltid over to år og deltid over tre år. Studiebelastningen på deltid er beregnet til 27 timer inkludert selvstudium per uke.

Foruten masteroppgaven består studiet av ni obligatoriske emner. Emnene bygger på hverandre. Det anbefales derfor å ta emnene i den rekkefølgen de er satt opp i oversiktstabellen.

I andre semester tas Vitenskapsteori og ett av metodeemnene. Det gjenstående metodeemnet tas i fjerde semester. Studenten bør derfor først velge metoden han/hun planlegger å bruke i masteroppgaven. Masteroppgaven er et selvstendig arbeid på 30 studiepoeng. Pågående forskningsprosjekter som studenten kan knytte seg opp til vil bli presentert i fjerde semester på instituttets mastertorg. I fjerde semester skal studenten utarbeide en prosjektskisse for masteroppgaven og deretter få tildelt veileder. Deltidsstudenten ferdigstiller masteroppgaven i sjette semester.

Alle emner som inngår i graden, må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur.

For å understøtte de ulike emnenes læringsutbytte benyttes det ulike læringsformer, pedagogiske metoder og vurderingsformer i utdanningen Varierte arbeidsformer og læringsmetoder i studiet fordrer aktiv studentdeltakelse både individuelt og i gruppe.

Gjennom gjentagende skriftlig arbeid får studenten trening i refleksjon, argumentasjon og ryddig framstilling. Muntlige framlegg og diskusjoner skal oppøve studenten i dialogiske og drøftende ferdigheter. Studieretningen fremmer i faglig selvstendighet gjennom egenstudium og gjennomføring av et større vitenskapelig arbeid.

Studenten skal benytte APA-stil ved kildehenvisninger i alle skriftlige oppgaver.

Det anbefales sterkt å danne kollokvier.

This master's degree programme gives students a broad understanding of global social and health problems and in-depth knowledge of the fields of social and health care systems. All the courses are designed from a broad international perspective, reflected in the curriculum. Class discussion, work requirements, group work and examinations will reflect the international orientation of the courses.

Students have the opportunity to travel abroad in the third semester of the programme. Students are encouraged to collect data for their thesis while they are abroad or in their home country.

The faculty has many partner organisations abroad which will be able to assist students with data collection and analysis. Students can also choose three elective topics to be taken in an institution outside of the programme. Courses taken outside of the programme must be approved by the programme coordinator before semester start.

Information regarding studies and data collection abroad will be disseminated during the first two semesters.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetansenivå med utgangspunkt i forventet læringsutbytte.

Vurderingsformene som brukes i emnene er beskrevet i hver enkelt emneplan. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens masteroppgave.

I dette studiet brukes i hovedsak følgende vurderingsformer:

HjemmeeksamenGår over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

ProsjekteksamenGår over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Muntlig eksamenGjennomføres individuelt eller i gruppe. Kan være selvstendig vurdering eller justerende til annen eksamen.

Skriftlig eksamen under tilsynGjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

Kombinert eksamen/vurderingEksamensform som kombinerer skriftlig arbeid og muntlig presentasjon, hvor begge elementer teller i eksamensresultatet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

VurderingsuttrykkVurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer i hvilken grad studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er Ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamenNy og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakterSensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlig eksamen. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.

Karakteren på den skriftlige delen av masteroppgaven kan påklages. Hvis karakteren endres som følge av ny sensur, må studenten fremstille seg til ny muntlig eksaminasjon.

I henhold til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet kan det settes vilkår for å gå opp til eksamen. Det framgår av emneplanene om det er satt opp arbeidskrav (herunder krav til obligatorisk nærvær) innenfor et emne. Arbeidskravet må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke er levert eller ikke er godkjent, mister studenten retten til å framstille seg til eksamen i det enkelte emne.