Programplaner og emneplaner - Student
EPN-V2
Master's Degree Programme - Primary and Lower Secondary Teacher Education for Years 5-10 Programme description
- Programme name, Norwegian
- Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10
- Valid from
- 2024 FALL
- ECTS credits
- 300 ECTS credits
- Duration
- 10 semesters
- Schedule
- Here you can find an example schedule for first year students.
- Programme history
-
Introduction
Programplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10, fastsett av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016.
OsloMet utdannar dyktige lærarar til norsk skule. I løpet av grunnskulelærarutdanninga for trinn 5-10 skal studentane tileigne seg kunnskap, ferdigheiter og kompetanse som set dei i stand til å handsame heile mennesket gjennom undervisninga og læringa i faga. Studentane vil gjennom den integrerte, profesjonsnære, forskingsbaserte og utviklingsorienterte grunnskulelærarutdanninga utvikle solid kunnskap i fag, fagdidaktikk, pedagogikk, og solide ferdigheiter i å undervise i faga, leie ein klasse og fylle rolla som kontaktlærar.
Grunnskulelærarutdanning for trinn 5-10 er ei femårig integrert masterutdanning (300 studiepoeng) som kvalifiserer for tilsetting i undervisningsstillingar i grunnskulen på 5.-10. trinn. Utdanninga legg vekt på både fagleg spesialisering og fordjuping, samt breiddekunnskap i fag.
I alle fag i utdanninga blir det lagt vekt på å utvikle profesjonsrelevant digital kompetanse og ferdigheiter i bruk av estetiske arbeidsformer og ein fleirfagleg og mangfaldig dimensjon vil vere eit gjennomgåande trekk. Dei grunnleggande ferdigheitene har ein sentral plass i alle fag i utdanninga, og studentane utviklar kompetansen innan forsking og utvikling (FoU) gradvis fram mot ei praksisretta masteroppgåve i utdanninga.
Blant anna i arbeidet med psykososialt læringsmiljø møter studentane studentar frå andre profesjonsutdanningar ved OsloMet, som barnevernspedagogutdanninga, helsesjukepleiarutdanninga og barnehagelærarutdanninga, for å lære om andre profesjonar og samtidig bli meir bevisst sin eigen. Gjennom slike møte opparbeider dei ein tverrprofesjonell kompetanse.
Target group
Målgruppa for studiet er personar som ønsker å arbeide som grunnskulelærarar på 5.-10. trinn.
Admission requirements
Dette studiet er utviklet for at ledere i private og offentlige bedrifter, virksomheter og organisasjoner skal gis muligheter til å forbedre sin kommunikative og relasjonelle kompetanse som grunnlag for en coachende lederstil. I studiet legges det vekt på det mellommenneskelige perspektivet i ledelse. Relasjonskompetanse og relasjonsledelse er sentrale elementer. Gjennom hele studiet utfordres studentene til systematisk og grundig refleksjon over sin rolle som leder. Studentenes individuelle kompetanseutvikling forankres i en verdibasert, etisk og praksisnær grunnholdning.
Coaching handler om å legge til rette for å frigjøre faglig og personlig potensiale hos andre, og bidra til bevegelse fra ord til handling. Ideen er at alle medarbeidere kan myndiggjøre seg selv og drive selvledelse.
Gjennom studiet legges det vekt på at den coachende leder bidrar til at medarbeidere, team og virksomheter kan videreutvikle sitt talent og realisere sine mål. Den coachende leders rolle er å bidra til å synliggjøre, sette ord på, reflektere over, anerkjenne og utfordre medarbeidernes personlige og faglige utvikling.
Studentene skal planlegge, gjennomføre, reflektere over og dokumentere faktiske tiltak på arbeidsplassen som bidrar til læring og vekst både som studenter og for dem som ledes. Studentene skal utvikle handlingskompetanse i å anvende strategier og verktøy kjent fra coachingfeltet og ledelsesfeltet. Studiet skal bidra til utvikling av ledere som har en relasjonsorientert og verdibasert lederstrategi og som er i stand til å utvikle og videreutvikle verdibaserte organisasjoner.
Med dagens krav til økt verdiskaping og stadige omstillinger, vil en coachende leder kunne bidra positivt både til organisasjonsutvikling og til godt arbeidsmiljø ved at medarbeidere verdsettes gjennom å bli sett, tatt på alvor og utfordret.
Learning outcomes
Målgruppen for studiet er ledere, eller ansatte som ønsker å bli ledere, i private, offentlige eller frivillige virksomheter, som ønsker å utvikle og forbedre sin kommunikative og relasjonelle kompetanse som grunnlag for en coachende lederstil. Studiet vil også være relevant for personer som arbeider med internopplæring, omstillingsprosesser, helse, miljø og sikkerhet (HMS) og inkluderende arbeidsliv, som f. eks. personalkonsulenter, kompetanseutviklere eller tillitsvalgte. Det er en fordel for best mulig læringsutbytte at studenten er i arbeid.
Content and structure
Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
- har innsikt i grunnleggende teori, metoder, modeller og verktøy innen coaching og relasjonsledelse
- har forståelse for hvordan coachende lederstil kan anvendes på individ-, team- og organisasjonsnivå
- kan redegjøre for hvordan man hjelper medarbeiderne til å utvikle sitt talent og realisere sine mål i samsvar med dagens krav til empowerment (myndiggjøring) og selvledelse
Ferdigheter
Kandidaten
- kan bidra til læring på individ-, team- og organisasjonsnivå gjennom praksisarbeid i studiet
- kan utvikle evne til aktiv lytting, viser åpenhet for andres meninger og følelser, viser omsorg og er i stand til å håndtere konflikter på en konstruktiv måte.
- viser evne og vilje til å løse oppgaver i fellesskap basert på gjensidig tillit og respekt
Generell kompetanse
Kandidaten
- utviser moralsk og etisk ansvar samt toleranse for menings- og kulturforskjeller
- har evne til å balansere rollen som coachende leder med andre lederroller
- viser evne til egenrefleksjon og individuell utvikling av kompetanse i faget
1st year of study
Compulsory Subjects - English
1. semester
2. semester
Compulsory Subjects - Mathematics
1. semester
2. semester
Compulsory Subjects - Norwegian
1. semester
2. semester
2nd year of study
Elective Subjects - Arts and Crafts 1
4. semester
Elective Subjects - Music 1
4. semester
Elective Subjects - RLE1
4. semester
Elective Subjects - Physical Education 1
4. semester
Elective Subjects - Science Education 1
4. semester
Elective Subjects - Social Studies 1
4. semester
Compulsory Subjects - English
3. semester
4. semester
Compulsory Subjects - Mathematics
3. semester
4. semester
Compulsory Subjects - Norwegian
3. semester
4. semester
3rd year of study
Spesialisation - Technology Enhanced Pedagogy 1
6. semester
Elective Subjects - Arts and Crafts 1
6. semester
Elective Subjects - Arts and Crafts 2
5. semester
Elective Subjects - Health and Nutrition 1
6. semester
Spesialisation - Professional Pedagogy 1
6. semester
Spesialisation - Special Needs Education 1
6. semester
Sustainability in Education
6. semester
Elective Subjects - Sign Language (Part 1 of 2)
5. semester
Elective Subjects - Sign Language (Part 2 of 2)
6. semester
Elective Subjects - English (Part 1 of 2)
5. semester
6. semester
Elective Subjects - English (Part 2 of 2)
6. semester
Elective Subjects - RLE1
6. semester
Elective Subjects - RLE2
5. semester
Elective Subjects - Physical Education 1
6. semester
Elective Subjects - Physical Education 2
5. semester
Elective Subjects - Mathematics (Part 1 of 2)
5. semester
6. semester
Elective Subjects - Mathematics (Part 2 og 2)
6. semester
Elective Subjects - Music 1
6. semester
Elective Subjects - Music 2
5. semester
Elective Subjects - Science Education 1
6. semester
Elective Subjects - Science Education 2
5. semester
Elective Subjects - Norwegian (Part 1 of 2)
5. semester
6. semester
Elective Subjects - Norwegian (Part 2 of 2)
6. semester
Elective Subjects - Social Studies 1
6. semester
Elective Subjects - Social Studies 2
5. semester
Compulsory Subjects - English
5. semester
6. semester
Compulsory Subjects - Mathematics
5. semester
6. semester
Compulsory Subjects - Norwegian
5. semester
6. semester
4th year of study
Elective Subjects - English and English Subject Pedagogy 1
7. semester
Elective Subjects - English and English Subject Pedagogy 2
8. semester
Elective Subjects - Physical Education 1
7. semester
Elective Subjects - Physical Education 2
8. semester
Elective Subjects - Arts and Crafts 1
7. semester
Elective Subjects - Arts and Crafts 2
8. semester
Elective Subjects - Mathematics and Mathematics Education 1
7. semester
Elective Subjects - Mathematics and Mathematics Education 2
8. semester
Elective Subjects - Music and Music Education 1
7. semester
Elective Subjects - Music and Music Education 2
8. semester
Elective Subjects - Science Education 1
7. semester
Elective Subjects - Norwegian Education 2
8. semester
Elective Subjects - Norwegian Education 1
7. semester
Elective Subjects - Norwegian Education 2
8. semester
Elective Subjects - RLE and RLE Education 1
7. semester
Elective Subjects - RLE and RLE Education 2
8. semester
Elective Subjects - Initial Learning 1
7. semester
Elective Subjects - Social Studies Education 2
8. semester
Elective Subjects - Sign Language Subject Pedagogy 1
7. semester
Elective Subjects - Sign Language Subject Pedagogy 2
8. semester
Compulsory Subjects - English
7. semester
8. semester
Compulsory Subjects - Mathematics
7. semester
8. semester
Compulsory Subjects - Norwegian
7. semester
8. semester
5th year of study
Spesialisation - Technology Enhanced Pedagogy 2
9. semester
Elective Subjects - English and English Subject Pedagogy 3
9. semester
Elective Subjects - Physical Education 3
9. semester
Elective Subjects - Arts and Crafts 3
9. semester
Elective Subjects - Mathematics and Mathematics Education 3
9. semester
Elective Subjects - Music and Music Education 3
9. semester
Elective Subjects - Science Education 3
9. semester
Elective Subjects - Norwegian Education 3
9. semester
Spesialisation - Professional Pedagogy 2
9. semester
Elective Subjects - RLE and RLE Education 3
9. semester
Elective Subjects - Social Studies Education 3
9. semester
Spesialisation - Special Needs Education 2
9. semester
Elective Subjects - Sign Language Subject Pedagogy 3
9. semester
Compulsory Subjects - English
9. semester
10. semester
Compulsory Subjects - Mathematics
9. semester
10. semester
Compulsory Subjects - Norwegian
9. semester
10. semester
Teaching and learning methods
Studiet er organisert som et samlingsbasert deltidsstudium og består av tre emner: CORO7100: Grunnleggende kompetanse i coachende lederstil - 15 studiepoeng CORO7200: Grunnleggende kompetanse i ledelsesbasert teamcoaching - 15 studiepoeng CORO7300: Coaching og relasjonsledelse lærende organisasjoner - 30 studiepoeng
Emnene må gjennomføres i rekkefølge slik at gjennomføring av CORO7100 eller tilsvarende er en forutsetning for å avlegge eksamen på CORO7200, og gjennomført CORO7200 eller tilsvarende er en forutsetning for CORO7300.
Studiet kan tilbys som oppdrag og tilpasses offentlige eller private virksomheter som ledd i kompetanseutvikling. Vektlegging og rekkefølge av temaer tilpasses studentgruppen og dagsaktuelle problemstillinger.
Innholdet i studiet tar utgangspunkt i studentenes arbeidspraksis og den nære sammenhengen mellom praksiserfaringer og relevant teori. Det legges vekt på at teori konkretiseres og utprøves som grunnlag for refleksjon og individuell utvikling av coachingkompetanse, med spesiell vekt på relasjonsledelse. Studentenes egen yrkesbakgrunn og arbeidslivserfaring er en vesentlig referanseramme for studiet.
Det faglige innholdet er ordnet i temaer. De skal være eksempler, skal konkretisere og være veiledende for å nå målene i emnene. Temaene er formulert slik at de skal gi handlingsrom for den enkelte lærer og kunne tilpasses kompetansen i studentgruppen. Temaene er derfor ikke vektet. Det utarbeides undervisningsplaner for hvert emne.
Practical training
Praksis er nærare beskrive i fagplan for praksis for grunnskulelærarutdanning for trinn 5-10.
Praksisopplæringa består av 110 dagar rettleidd, variert og vurdert praksis. Alle dagane er lagt til 5.-10. trinn i grunnskulen. Tidleg i studiet kjem fem dagar observasjon av lærararbeid i og utanfor klasserommet.
Det skal vere eit integrert forhold mellom studiefaga og praksisstudiet. Studentane skal få erfaringar med studiefaga i praksis og under og etter praksis reflektere over samanhengar mellom praksiserfaringar og teoristudium i studiefaga. Dette krev eit nært og tett samarbeid mellom studentar, faglærarane, praksislæraren og leiinga på praksisskulen. For å få til eit slikt samarbeid vil det bli gjennomført felles møter i samband med førebuingar og oppsummering av praksis.
Praksisopplæringa er fordelt med 80 dagar på syklus 1 og 30 dagar på syklus 2. I syklus 1 er det lagt vekt på utvikling av ferdigheiter, sosialisering til lærarprofesjonen, samt undervisningskunnskap i studiefaga. I syklus 2 er det lagt vekt på å gi studentane meir inngåande kunnskap om læringsprosesser, barn- og unges utvikling og forskings- og utviklingsarbeid i skulen, samt at det blir lagt til rette for utvikling av endringskompetansen til studentane.
Praksis er ein arena der det blir lagt til rette for læring gjennom øvingssituasjonar og rettleiing. Første året skal studenten i samarbeid med medstudentar planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med rettleiing frå praksislæraren og faglærarane. Vidare i studiet vil studenten få eit meir sjølvstendig ansvar for å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Innhaldet i praksis er beskrive i ein eigen fagplan for praksis i tillegg til at det er utarbeidd vurderingsrapport for kvart studieår. Vurdering av studentar i praksisstudiet er eit felles ansvarsområde for faglærarane i lærarutdanninga, praksislærar og skoleleder. Det er praksislærar som set karakteren bestått/ikkje bestått. Praksisutvalet annullerer eller stadfestar karakteren ikkje bestått. Praksis er også omtalt i fagplanane til kvart enkelt fag.
Profesjonstemaa konkretiserer progresjonen i opplæringa og knyter opp mot dei studiefaga studenten tar dei ulike åra.Oversikten under viser omfang og innhald i praksisopplæringa i dei ulike studieåra.
Omfang og innhald i praksisopplæringa
Syklus 1
Profesjonstema:
Lærarrolla, lærararbeidet, elevmangfaldet, skulen som organisasjon og lærarens tilrettelegging for læring av fag.
Dette omhandlar:
- Utvikling av eigen læraridentitet og relasjonskompetanse
- Lærararbeidet i møte med det fleirkulturelle klasserommet
- Klasseleiing
- Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
- Tilpassa opplæring og læringsfremmande vurdering
- Skule-heim-samarbeidet
- Skulen som organisasjon og samarbeid med andre instansar
Omfang:
1. år
- Haust: 5 dagar observasjonspraksis
- Vår: 20 dagar praksis
- Ungdomssteget
2. år
- Haust: 15 dagar praksis
- Vår: 15 dagar praksis
- Mellomsteget
3. år
- Haust: 15 dagar praksis
- Vår: 15 dagar praksis
- 5.-10. trinn
Syklus 2
Profesjonstema:
Vidareutvikle lærarkompetansen sin. Gi ein meir inngåande kunnskap om læreprosessar, lærarens tilrettelegging for læring av fag og forskings- og utviklingsarbeid.
Dette omhandlar:
- Læringsleiing og djupare forståing av elevmangfald
- Forskings- og utviklingsarbeid relatert til skulen
- Utvikling av endringskompetanse
Omfang:
4. år
- Haust: 10 dagar praksis - trinn-/klasseovertaking
- Vår: 20 dagar praksis
- 5.-10. trinn
Internationalisation
Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen og utfyllende bestemmelser til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.
Work requirements
Arbeidskrav skal vere levert/utført innan fastsette fristar. Gyldig fråvær dokumentert med for eksempel sjukemelding, gir ikkje fritak for å innfri arbeidskrav. Studentar som på grunn av sjukdom eller annan dokumentert gyldig årsak ikkje leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, kan få forlenga frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav blir avtalt i kvart enkelt tilfelle med den aktuelle læraren.
Arbeidskrav skal vurderast til ”Godkjent” eller ”Ikkje godkjent”. Studentar som leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, men som får vurderinga ”Ikkje godkjent”, har høve til to nye innleveringar/forsøk. Studenten må da sjølv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglæraren. Studentar som ikkje leverer/utfører arbeidskrav innan fristen og som ikkje har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.
Nærare informasjon om arbeidskrav finst i den enkelte fag- og emneplanen.
Krav om deltakingog fleirfaglege oppleggGrunnskulelærarutdanningane utdannar studentar til eit yrke som ikkje kan lærast eine og åleine gjennom å lese teori. Mykje av kunnskapen må utviklast saman med andre gjennom samtalar, diskusjonar, gruppearbeid, kvarandreundervisning m.m. I tillegg er det ein løpande skikkethetsvurdering gjennom lærarstudiet.
Det er krav om deltaking på det tverrprofesjonelle undervisningsopplegget INTERACT (INTER1100, INTER1200 og INTER1300), som må vere godkjent for å få tildelt vitnemålet. Dette kravet gjeld for kull i utdanninga med oppstart hausten 2020 eller seinare.
Andre krav om deltaking er nedfelt i den enkelte fag- og emneplanen og i fagplan for praksis. Det er i tillegg krav om deltaking knytt til fleirfaglege opplegg, og desse må vere godkjende for å kunne gå opp til eksamen i emnet som studenten tar det semesteret.
Nærmare informasjon om fleirfaglege opplegg i 1.-3. semester er lagt inn i emneplanane.
I 4. semester er det to fleirfaglege opplegg med krav om obligatorisk deltaking:
- Demokrati og menneskerettar
Det er krav om at studenten må delta i dei fleirfaglege øktene og utføre arbeidsoppgåver som er inkludert i opplegget. Ved fråvær over 20 % må studenten gjere eit kompensatorisk, skriftleg arbeid. Krav om innhald og omfang til det kompensatoriske arbeidet avheng av dei fleirfaglege og didaktiske perspektiva studenten har mista på grunn av fråværet.
- Førstehjelpskurs i teori og praksis
Førstehjelpskurset vil foregå over tre dagar med både teoretiske og praktiske økter. Det er krav om at studenten må delta på alle øktene. Fråver på dei teoretiske øktene må kompenserast med ein skriftleg tekst om temaet/temaene som vert tatt opp i undervisninga. Krav om antal ord i teksten vil vere styrt av kor mange økter som studenten ikkje har deltatt på.
I 6. semester er det også to fleirfaglege opplegg med krav om obligatorisk deltaking:
- Internasjonale dagar
- Det er krav om at studenten må delta i dei flerfaglege øktene og utføre arbeidsoppgåver som er inkludert i opplegget. Ved fråvær over 20 % må studenten gjere eit kompensatorisk, skriftleg arbeid. Krav om innhald og omfang til det kompensatoriske arbeidet avheng av dei flerfaglege og didaktiske perspektiva studenten har mista på grunn av fråværet.
- Berekraft, innovasjon og entreprenørskapDet er krav om at studenten må delta i dei fleirfaglege øktene og utføre arbeidsoppgåver som er inkludert i opplegget. Ved fråvær over 20 % må studenten gjere eit kompensatorisk arbeid, enten i form av deltaking tilsvarande opplegg neste studieår eller i liknande opplegg i regi av Ungt Entreprenørskap.
Desse blir konkretisert i årsplanen for studieåret som er klar ved byrjinga av studieåret.
Assessment
- Godkjent av dekan Dato 27.6-2013
- Redaksjonelle endringer 09.06.2015
- Redaksjonelle endringer 13.05.2017
Other information
Godkjent av studieutvalet 16. november 2016.
Redaksjonell endring lagt inn 29. mai og 5. juni 2018 og 7. mars og 25. juni 2019.
Revisjon godkjent av utdanningsutvalet 25. januar 2021.
Redaksjonell endring lagt inn 11. mai 2021.
Gjeldande frå haustsemesteret 2021.