M5GMD1000 Mathematics, National Examination Course description

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne M5GMT1100 Matematikk, emne 1.

Fra Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning trinn 5-10, (Nasjonalt råd for Lærerutdanning, 2018):

«Algebraisk tenkning går på tvers av ulike matematiske temaer som det jobbes med på 5.-10. trinn. Slik tenkning innebærer søk etter samvariasjon, generelle strukturer, mønstre og relasjoner, beskrivelse av disse ved bruk av ord og symboler, og resonnering og argumentasjon. Det skjer her i arbeid med tall og regneoperasjoner, og situasjoner fra matematikk eller «virkeligheten» som omhandler samvariasjon mellom størrelser. Et viktig aspekt ved algebraisk tenking er bruk av ord eller symboler til å beskrive vilkår en størrelse skal oppfylle, som for eksempel i arbeid med ligninger og ulikheter.»

Dette emnet gir en grundigere utdypning og forklarer flere sammenhenger mellom temaer som allerede er behandlet i emne 1 og emne 2, i tillegg til å ta opp flere nye aspekter ved algebraisk tenkning.

Fagplanen som høyrer til dette emnet er lagt på emne M5GNO1100 Norsk, emne 1.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har dypdekunnskap om matematikken elevene arbeider med på trinn 5–10

• har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen bruk av og overganger

mellom representasjoner kan ha for elevers læring

• har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og

begrensninger ved slike læremidler

• kan analysere og vurdere elevers argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike

perspektiv på kunnskap og læring

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon
• kan kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking
• kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring
• kan tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov gjennom valg og bruk av kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger
• kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring

Generell Kompetanse

Studenten

• har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om kva som kjenneteiknar eit utval skjønnlitterære tekstar, på nynorsk og bokmål, og i Norden, i ulike sjangrar og medium, for barn, unge og vaksne
• har omfattande kunnskap om lesing og om kva rolle fiksjonstekstar har i tekstopplæringa
• har kunnskap om litteraturhistorie og omfattande kunnskap om litteratur frå ulike tider, for barn, unge og vaksne
• har brei kunnskap om litteraturdidaktiske tilnærmingar og kunnskap om ulike litteraturteoretiske perspektiv
• har kunnskap om sentrale omsette barne- og ungdomsbøker på norsk
• har kunnskap om samisk litteratur og kultur
• har kunnskap om relevante teoriar for munnleg opplæring
• har kunnskap om retorikk, munnlege tradisjonar, opplesing, stemmebruk og drama som metode

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke kunnskap om litteratur i fagleg arbeid med munnlege, skriftlege og multimodale tekstar
• kan legge til rette for at elevane får lese, skrive og samtale om fiksjonstekstar i ulike sjangrar og medium
• kan kartlegge og vurdere leseferdigheiter og gi læringsfremjande respons
• kan legge til rette for at elevar får lese og skrive fiksjonstekstar for ulike formål og i ulike sjangrar og medium
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere arbeid med skjønnlitteratur frå ulike perspektiv og for ulike formål
• kan grunngje kvifor fiksjonstekstar utgjer ein viktig del av tekstopplæringa
• kan planlegge, gjennomføre og evaluere elev- og klassesamtalar.

Generell kompetanse

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og reflektere over norskundervisning i sentrale emne og gjere greie for elev- og trinntilpassa fagdidaktiske val
• kan formidle fagstoff om fiksjon i relevante uttrykksformer

Sjå fagplanen.

Retten til å avlegge eksamen har som vilkår godkjente arbeidskrav og deltaking i bestemte faglege aktivitetar. Sjå fagplandelen ovanfor for nærare informasjon om krav til innlevering og vilkår ved manglande innlevering.

• Mappeskriving: Fire tekstar knytt til arbeid med fiksjon. Individuelt.Respons med bruk av digitale verktøy. Målet er oppøving i lesing av, skriving om og vurdering av skjønnlitterære tekstar, og erfaring med mappe som vurderingsform. Målform: nynorsk. Omfang for kvart arbeidskrav: Frå 800 til 3000 ord. Sjå nærare instruksar i Mappeskrivdokumentet.
• Individuell framføring av munnleg forteljing. Målet er å kunne fortelje utan manus og formidle tradisjonsstoff til medstudentar og elevar. Omfang: ca. 5 minutt per student.

Individuell skriftleg mappeeksamen.

Studentane vel tre tekstar frå arbeidsmappa (sjå under arbeidskrav over) etter nærare retningslinjer i undervisningsplanen. I tillegg skriv dei ein refleksjonstekst på 700 ord +/- 10 %, der dei mellom anna grunngir vala av tekstar til vurderingsmappa. Refleksjonsteksten inngår i vurderingsmappa saman med dei valde tekstane.

Målform: nynorsk.

Studentar som utan gyldig grunn ikkje har lagt inn tekstar innan fristane i den skriftlege digitale arbeidsmappa, får ikkje levere vurderingsmappe, og alle tekstane i arbeidsmappa må vere vurderte til godkjent for at studenten skal få levere vurderingsmappa.

Dersom studenten har stroke, kan han levere utbetra vurderingsmappe til ny eksamen. Også refleksjonsteksten må skrivast om for å gjere greie for endringane i tekstane i vurderingsmappa.

Det er tillate å bruke alle typar kjelder, ordbøker og oppslagsverk med unntak av omsettingsprogram.

Det blir nytta ein karakterskala frå A til E for bestått og F for ikkje bestått.