EPN-V2

MGRL4100 RLE and RLE Education 1 Course description

Course name in Norwegian
RLE og RLE-didaktikk 1
Study programme
Master's Degree Programme - Primary and Lower Secondary Teacher Education for Years 1-7
Master's Degree Programme - Primary and Lower Secondary Teacher Education for Years 5-10
Weight
15.0 ECTS
Year of study
2024/2025
Curriculum
FALL 2024
Schedule
Course history

Description of integrated courses

Å være lærer i naturfag 1

Emnet ivaretar kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er nødvendig for å være naturfaglærer i grunnskolen. Emnet undervises både som eget tema, som del av de andre hovedtemaene og i flerfaglige sammenhenger.

  • Begrunnelser for naturfag som skolefag.
  • Læreplanen i naturfag for Kunnskapsløftet (LK06).
  • Om naturvitenskapens metoder og tenkemåter.
  • Rapportskriving i naturfag.

Fysikk 1

Emnet omfatter grunnleggende fysiske begreper og fenomener og belyser didaktiske utfordringer knyttet til fysikkundervisning i grunnskolen.

  • Fysikk i skolen og fysikkdidaktikk
  • Undervisning og læring av begreper som brukes om
    • vann, luft, lyd og lys
    • kraft, arbeid, effekt og energi
    • vårt solsystem
  • Kjennskap til noen fysiske fenomener i dagliglivet, før og nå, knyttet til vann, luft, lyd, lys eller energibruk
  • Om praktisk arbeid i fysikk

Jorda, planeten som ble levende I (biologi og geofag)

Emnet omfatter emner fra geofag og biologi, med vekt på økologi, artskunnskap og bærekraftig utvikling. Emnet belyser praktiske og didaktiske utfordringer knyttet til feltarbeid i biologi og geofag.

  • Samspillet mellom de levende organismene og miljøet - økosystemer og påvirkning på økosystemer.
  • Suksesjon og menneskeskapte påvirkninger på økosystemer og biologisk mangfold.
  • Det biologiske mangfoldet, artskunnskap.
  • -Bærekraftig utvikling- og miljøutfordringer knyttet til tap av biologisk mangfold.
  • Feltarbeid i naturfag.
  • Kretsløp i naturen.
  • Livets og jordas opprinnelse - geologisk og biologisk utvikling.
  • Mineraler, bergarter og bergartsdannelse.
  • Vær og klima.

Kjemi I

Emnet omfatter grunnleggende kjemiske begreper og reaksjoner i vår hverdag og belyser didaktiske utfordringer knyttet til kjemiundervisning i grunnskolen.

  • Kjemi i skolen og kjemididaktikk.
  • Undervisning og læring av begreper som brukes om stoffer.
  • Om praktisk arbeid i kjemi.
  • Sikkerhet, oppbevaring og håndtering av stoffer.
  • Grunnstoffene og periodesystemet.
  • Stoffers oppbygning, egenskaper og nomenklatur - belyst ved modeller.
  • Generelt om kjemisk reaksjoner.
  • Hovedtyper av kjemiske reaksjoner.

Teknologi i skolen I

Emnet omfatter teknologi og teknologibegreper til skolebruk.

  • Teknologi og teknologididaktikk
  • Planlegging, gjennomføring og vurdering av teknologi- og designprosjekter som gjelder utnyttelse og overføring av energi. Prosjektene skal diskuteres i et flerfaglig perspektiv.

Kropp og helse 1

Emnet omfatter kunnskaper om de delene av biologien som omhandler kroppens fysiologi i tillegg til aktuelle emner innenfor helse og livsstil. Det belyser innfallsporter til undervisning om kroppen for elevene og didaktiske utfordringer knyttet til undervisning om kropp og helse.

  • Oversikt over organsystemene.
  • Sanser - med vekt på syn og hørsel.
  • Nervesystemet.
  • Blodets kretsløp og respirasjon.
  • Fordøyelsessystemet.
  • Skjelett og muskler.
  • Fra befruktning til voksen. Pubertet.
  • Helse og livsstil.

Introduction

I RLE- og RLE- didaktikk 1 ligger fokus på den sosiale, kulturelle og vitenskapelige konteksten for skolefaget og noen viktige innfallsvinkler til fagområdet.

Required preliminary courses

Ingen

Learning outcomes

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

  • har en bred oversikt over religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold i samfunnet og religionspolitiske debattlinjer i nasjonal sammenheng
  • har fordypet kunnskap om rollen til religion i moderne samfunn og forståelse av dynamikken i interreligiøse relasjoner og mellom religion og kultur
  • har tilegnet seg innsikt i kulturelle prosessers betydning for religiøs endring (sekulariserings- og post-sekulariseringsteorier) og måten globaliseringsprosesser påvirker religiøse selvforståelser
  • har fordypet innsikt i grunnlagsproblematikk knyttet til det RLE-faglige feltet og kan forstå denne i lys av generelle kunnskapsteoretiske og vitenskapsfilosofiske posisjoner
  • har avansert kunnskap om språk og fortolkningsproblematikk med relevans for KRLE-undervisning

Ferdigheter

Studenten

  • kan utforske, analysere og drøfte fagspørsmål knyttet til emnet på en faglig og forskningsmessig forsvarlig måte
  • kan forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, både erfaringskunnskap og forskning, og anvende slike kilder på en faglig og selvstendig måte
  • kan analysere og forholde seg vurderende til eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
  • kan gi faglig kompetente skriftlige og muntlige redegjørelser innenfor emnet

Generell kompetanse

Studenten

  • kan bidra kunnskapsmessig til fagutvikling innenfor emnet på grunnopplæringsnivå
  • kan formidle forskningsbasert kunnskap innenfor emnet både skriftlig og muntlig på en faglig forsvarlig måte
  • kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet

Content

Emnet gir forståelse av religiøs endring i moderniteten, samspillet mellom religioner, forholdet mellom religion og kultur, og hvilken rolle religioner spiller for utformingen av samfunn i nåtid og i et historisk perspektiv. Temaet gir studentene teoretiske og praktiske redskaper til selv å fortolke og forstå religion og til å håndtere aktuelle utfordringer knyttet til religionsmøter og religionskonflikt i det moderne samfunn.

Teaching and learning methods

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

  • har kjennskap til vanlige begrunnelser for naturfagets plass i skolen
  • har kunnskap om naturvitenskapens metoder og tenkemåter
  • har kunnskap om hverdagsforestillinger knyttet til relevant fagstoff
  • har oversikt over navn, egenskaper og karakteristiske trekk til noen vanlige arter/grupper av organismer
  • forstår hvordan vekselvirkning skjer innen og mellom økosystemets biotiske og abiotiske komponenter
  • har innsikt i hvordan økosystemer kan endres over tid, både som resultat av naturlige og menneskeskapte påvirkninger, samt konsekvenser av dette for det biologiske mangfoldet
  • har kjennskap til navn, egenskaper og karakteristiske trekk til vanlige mineraler og bergarter, og til hovedtrekkene i den geologiske utviklingen på jorda
  • har kunnskap om kroppens organsystemer, fosterutvikling og fødsel
  • har kjennskap til helsemessige aspekter relatert til humanfysiologien
  • har kunnskap om pubertet, seksualitet og helsemessige tema knyttet til dette
  • har kjennskap til næringsstoffer og kan sette disse i sammenheng med kosthold og livsstilsykdommer
  • har kunnskap om navnsetting, oppbygning og egenskaper hos vanlige kjemiske stoffer, og hvordan periodesystemet kan brukes til å forklare dette
  • har kunnskap om kjemiske reaksjoner på makro- og mikronivå
  • har kjennskap til hvordan energibegrepet kan brukes i beskrivelsen av kjemiske prosesser
  • har kunnskap om fysiske fenomener på makro og mikronivå knyttet til vann, luft, lyd og lys
  • har kunnskap om mekanikk med spesielt fokus på energi og ulike energiformer, og kjenner relevante forsøk og enkle beregninger
  • har kjennskap til vanlige værelementer og lokale værfenomener
  • har kjennskap til begrepet bærekraftig utvikling og miljøutfordringer knyttet til biologisk mangfold

Ferdigheter

Studenten

  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i naturfag
  • kan anvende naturfaglige kunnskaper i samtaler med elever om naturen og naturfaglige fenomener
  • kan anvende relevant naturfagsutstyr, modeller og praktiske aktiviteter som støtte for elevers læring
  • kan anvende varierte undervisningsmetoder inne og ute, som fremmer elevers undring og læring i naturfag
  • kan tilrettelegge naturfagundervisning som fremmer alle grunnleggende ferdigheter
  • har strategier for å avdekke og eventuelt endre elevenes hverdagsforestillinger
  • kan drøfte problemstillinger i naturfagundervisningen knyttet til tilpasset opplæring og undervisning i et flerkulturelt miljø
  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere teknologi- og designprosjekter med et flerfaglig perspektiv, med problemstillinger knyttet til utnyttelse og overføring av energi
  • kan bruke naturfaget som støttefag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger

Generell kompetanse

Studenten

  • har innsikt i hvordan gjeldende læreplan for grunnskolen kan brukes som utgangspunkt for naturfagundervisning
  • har god forståelse av sin egen rolle og praksis som naturfaglærer
  • har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
  • kjenner krav til sikkerhet i naturfagundervisningen, og kan anvende disse i undervisningen

Course requirements

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

  • Individuelt muntlig seminarframlegg på ca. 20 minutter, inkludert muntlig respons fra gruppen. Arbeidskravet er knyttet til pensum i emne 1. Nærmere retningslinjer vil bli gitt.

Formålet med framlegget er å øve evne til lesing, syntetisering og presentasjon av sentralt fagstoff for andre. Ved manglende eller ikke-godkjent arbeidskrav vil det bli gitt en skriftlig kompensatorisk oppgave av tilsvarende omfang etter nærmere avtale med faglærer.

For generell informasjon om arbeidskrav, se den innledende fagplandelen.

Assessment

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i naturfag 1 avlegges:

I hovedemnet -Jorda, planeten som ble levende-:

  • Skriftlig rapport fra feltarbeid. Det knyttes IKT-krav til arbeidskravet (inntil 1500 ord).

I hovedemnet -Kjemi 1-:

  • Praktisk prøve i stoffkunnskap og laboratorieteknikker.
  • Prøve i navn og formler for uorganiske forbindelser.

I hovedemnet -Fysikk 1-:

  • Gruppepresentasjon.
  • Beregninger i fysikk. Det knyttes IKT-krav til arbeidskravet.

I hovedemnet -Teknologi i skolen1-:

  • Planlegging, gjennomføring og vurdering av teknologi- og designprosjekter som gjelder utnyttelse og overføring av energi. Prosjektene skal diskuteres i et flerfaglig perspektiv. Det knyttes IKT-krav til arbeidskravet.

I hovedemnet -Kropp og helse-:

  • Designe og lage en modell som viser utseende og funksjon til et av kroppens organer/organsystemer - framlegg i gruppe og skriftlig rapport (inntil 1500 ord).

I hovedemnet -Å være lærer i naturfag":

  • Et individuelt «over-tid»-prosjekt eller «interessevekkende forsøk», med framlegg. Det knyttes IKT-krav til prosjektet.
  • Presentasjon av -naturfagnyhet-.
  • Naturfag-i-praksis-rapport.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Fordi det er vanskelig å tilegne seg kunnskaper om feltarbeid på egen hånd, og fordi erfaringsdeling og respons krever tilstedeværelse, er det krav om deltakelse på de aktivitetene som er nevnt nedenfor.

I hovedemnet Jorda, planeten som ble levende I:

  • Deltakelse på feltkurs med for- og etterarbeid.

I hovedemnene Fysikk I, Teknologi i skolen I, Kropp og helse 1 og Å være lærer i naturfag 1 :

  • Deltakelse på presentasjonsdag i fysikk I.
  • Deltakelse på presentasjonsdag i teknologi i skolen 1.
  • Deltakelse på presentasjonsdag i kropp og helse 1.
  • Deltakelse på presentasjonsdag for arbeidskravet «Over-tid-prosjektet/Interessevekkende forsøk».

Permitted exam materials and equipment

Individuell muntlig eksamen. Omfang om lag én time. Kandidaten får en time i forberedelsestid. Temaene gjøres kjent omtrent tre uker før eksamensdagen. Eksamen omfatter faglig teori, fagdidaktikk og praktisk arbeid knyttet til ett tema.

Grading scale

Hjelpemidler som kan brukes i forberedelsestiden: Alle trykte og skrevne hjelpemidler tillatt. Fagseksjonens samlinger er tilgjengelig.

Examiners

Gradert karakter med A-F.