M5GRL2200 Religion, Philosophy of Life and Ethics 1, Subject 2 Course description

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne M5GRL2100 RLE 1, emne 1.

Studiefaget RLE kvalifiserer for undervisning i skolefaget KRLE.

Emnet omfatter følgende hovedområder: Fagdidaktikk, hinduisme, buddhisme, sikhisme, nyreligiøsitet, samisk religionshistorie, humanisme, livssyn og deres grunnleggende ideer og praksiser. Emnet innbefatter også etikk og filosofi. Studentene skal arbeide med ulike tilnærminger til fagstoffet; både en systematisk tilnærming til fagstoffet og en mer overgripende tematisk tilnærming. Den systematiske tilnærmingen har fokus på atskilte tradisjoner og særpreg ved tradisjonene. Den overgripende tematiske tilnærmingen har fokus på likheter og sammenhenger. Målet er å dyktiggjøre studentene til å kunne gjennomføre en inkluderende religions- og livssynsundervisning. Emnet innbefatter også fagdidaktikk med fokus på fortellingsdidaktikk, samt refleksjoner om studentenes egne holdninger i forhold til mangfold og inkludering.

Se fagplanen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om og kjenner til bruken i skolen av tekster, fortellinger, høytider, lære, ritualer og andre praksiser, etikk og estetikk i religioner og livssyn
• har kunnskap om filosofihistorie med vekt på nyere tid og utfordringene knyttet til arbeidet med filosofiske problemstillinger i faget
• har kunnskap om pluralisering, sekularisering og religions- og livssynskritikk som undervisningstema og bakgrunnsorientering for andre deler av faget
• har kunnskap om grunnlagsetikk og grunnlagsetikkens rolle som bakgrunn for å forstå etiske og moralske problemstillinger

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere KRLE-undervisning i faget som grunnlag for elevrettet vurdering som virker utviklende for alle elevene
• kan bruke varierte arbeidsmåter som integrerer de grunnleggende ferdighetene
• kan anvende etiske grunnlagsteorier på emne fra profesjonsetikken og på elevorientert områdeetikk
• kan identifisere og håndtere utfordringer knyttet til hvordan skolen og elevene møter livssynsmangfold og etisk mangfold
• skal kunne lede filosofiske samtaler som samler elevgrupper i utforskende fellesskap
• kan samarbeide med elever, kollegaer, foresatte og aktører i lokalmiljøet

Generell kompetanse

Studenten

• kan drøfte hva religion og livssyn kan ha å si for den enkelte og for samfunnet
• kan begrunne synspunkter på hva det innebærer å være KRLE-lærer
• kan gjøre rede for og ta stilling til etiske spørsmål som gjelder skolen og elevene
• kan reflektere kritisk over skolefaget og videreformidle forskning om barn, religion og livssyn

Emnet omfatter følgende hovedtemaer: Fagdidaktikk, hinduisme, buddhisme, sikhisme, nyreligiøsitet, samisk religionshistorie, humanisme, livssyn, etikk og filosofi. I tråd med vektleggingen på skolefaget i trinn 5-10 legger studiefaget opp til en systematisk, aktuell og praktisk tilnærming, der en særlig ser på arbeidet i skolen med av tekster, etikk, estetiske uttrykk og på sammenligninger av ulike retninger og former for religions- og livssynsutøvelse.

I forbindelse med praksis skal studenten særlig arbeide med evaluering av digitale ressurser og andre læremidler, dialog med og mellom barn og ungdom og med utvikling av en tolerant lærings- og klasseromkultur.

Studentene skal bli kjent med sentral forskning i fagets didaktikk og i relevante fagemner, særlig i spørsmål knyttet til modernitet, sekularisering og religions- og livssynskritikk, og med de kulturelle forhold som ungdom i dag vokser opp under og som er avgjørende for danningsprosessen deres.

For studenter som tar faget i 1. og 2. studieår

Eksamensform

Skriftlig semesteroppgave, individuelt eller i gruppe på inntil tre studenter. Eksamensspråket er engelsk. Omfang ved individuell innlevering er 5000 ord +/- 10%, dersom to studenter skriver sammen er omfanget 7000 ord +/- 10 %, dersom tre studenter skriver sammen er omfanget 9000 ord +/- 10 %. Innleveringen må oppfylle IKT-krav og bestemte krav til utforming. Slike kriterier publiseres på universitetets læringsplattform i god tid før studenten begynner på sin oppgave. Semesteroppgaven skal leveres elektronisk. Egenerklæring vedrørende fusk og plagiering og egenerklæring knyttet til hvorfor oppgaven ikke utløser NSD-krav, skal ligge som vedlegg ved innlevering.

Ny/utsatt eksamen

Ved ikke-bestått karakter vil det være anledning til å omarbeide besvarelsen ved første ny/utsatt eksamen. Etter dette leveres ny oppgave. Dersom besvarelsen får bestått karakter, kan studenten ikke levere forbedret oppgave, men må eventuelt skrive ny besvarelse ved ny eksamen. Dette innebærer at man skifter temaområde, eventuelt materiale for undersøkelse, faglig grunnlag og problemstilling. Innlevering av forbedret versjon av samme besvarelse som ved tidligere eksamen i Emne 4 er ikke tillatt, og slik innlevering vil ikke bli vurdert.

For studenter som tar faget i 3. studieår

Eksamensform

Individuell FoU-oppgave med omfang på 7000 ord +/- 10% leveres elektronisk innen oppgitt frist. Eksamensspråket er engelsk. Oppgaven må oppfylle IKT-krav og bestemte krav til utforming. Slike kriterier publiseres på høgskolens læringsplattform i god tid før studenten begynner på sin oppgave. Egenerklæring vedrørende fusk og plagiering og egenerklæring knyttet til hvorfor oppgaven ikke utløser NSD-krav, skal ligge som vedlegg i FoU-oppgaven ved innlevering.

Ny/utsatt eksamen Ved ikke-bestått karakter vil det være anledning til å omarbeide oppgaven ved første ny/utsatt eksamen. Etter dette leveres ny oppgave. Dersom FoU-oppgaven får bestått karakter, kan studenten ikke levere forbedret oppgave, men må eventuelt skrive ny FoU-oppgave ved ny eksamen. Dette innebærer at man skifter temaområde, eventuelt materiale for undersøkelse, faglig grunnlag og problemstilling. Innlevering av forbedret versjon av samme oppgave som ved tidligere eksamen i Emne 4 er ikke tillatt, og slik innlevering vil ikke bli vurdert.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Normalt er veileder intern sensor.

Læreren med forskerblikk

• Anvendt språklæringsteori
• Skriving og lesing som prosess.
• Lesing og skriving av akademiske fagtekster.
• Arbeid med utvikling og vurdering av alle grunnleggende ferdigheter i faget.
• Læreplan, læremidler og styringsdokumenter som ramme for utviklingsarbeid med problemstillinger i faget.
• Tverrfaglige prosjekter i undervisningen.

Sentralt i emnet er arbeidet med semesteroppgaven. Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. Oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere faglig kunnskap og innsikt gjennom belysning og drøfting av et faglig problemstilling som er relevant for lærerarbeid i grunnskolen. Studentene kan velge å skrive en teoretisk oppgave eller en oppgave som også er basert på empiri. Arbeidet med oppgaven skal gi erfaring med å søke og anvende litteratur og bygge på både oppgitt og selvvalgt pensum.

En teoretisk oppgave tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn. I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette innhentes slik at meldeplikten til NSD ikke utløses. Hvis elever under myndighetsalder deltar i undersøkelsen, skal foresatte gi samtykke. Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav til pålitelighet og gyldighet.

Undervisningen i emne 4 for studentene som tar faget i 3. studieåret skal i tillegg til undervisning i faglige emner gi støtte for FoU-oppgavearbeidet:

• Utdanningsvitenskap for lærere - Sentrale forskningstradisjoner og metoder
• Seminar i pedagogikk som tar opp sentrale utfordringer i dagens grunnskole
• Forskningsetikk og grunnlagsspørsmål
• Skriving i forskning om skole og undervisning og i læreryrket

Eksamen bedømmes av to interne sensorer. Emnet er underlagt tilsynssensur, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer.