M5GNA2100 Science Education 1, Part 1 Course description

FAGPLAN

Naturfag 1 (30 studiepoeng)

Naturfag 2 (30 studiepoeng)

Science Education 1 (30 ECTS credits)

Science Education 2 (30 ECTS credits)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016.

Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 23. mai 2019.

Redaksjonell endring foretatt 17. desember 2019, 29. januar 2020 og 23. november 2020

Gjeldende fra høstsemesteret 2021

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Faget i lærerutdanningen

Naturvitenskap og teknologiske nyvinninger har vært en grunnleggende forutsetning for utviklingen av vår sivilisasjon. Naturfaget skal legge grunnlag for å se naturvitenskapens verdensbilde som et kulturprodukt, der observasjoner, eksperimenter, drøftinger og teorier gradvis endrer vår erkjennelse. Vi står i dag overfor utfordringer i samfunn og miljø der kunnskap i naturvitenskapsfagene vil være avgjørende både nasjonalt og globalt. Utdanning for bærekraftig utvikling krever grunnskolelærere som har kunnskaper om både lokale og globale miljø og klimautfordringer. De må kunne tilrettelegge for læring som fremmer elevenes naturglede og ansvarsfølelse som etter hvert utvikles til kunnskap og engasjement for miljøet. Faget skal vise at naturvitenskapelige og teknologiske vurderinger er basert på etiske verdier og idealer.

Naturfaget skal gi faglig og fagdidaktisk grunnlag for å undervise i naturfag på grunnskolens 5.-10. trinn. Utdanningen skal være knyttet til praksisfeltet, og gi studentene grunnlag for, på egen hånd og i samarbeid med andre, å utvikle sine kunnskaper og arbeidsmåter. Utdanningen skal gi studentene erfaring med grunnleggende ferdigheter, varierte arbeidsformer, og didaktisk refleksjon som kobler forskning, teori/fag og praksis. Som fremtidige naturfaglærere, skal studentene også utvikle bevissthet og kunnskap om hva de sentrale ideene i og om naturvitenskap er og hvordan de gradvis kan bygge forståelse av disse ideene hos elever på mellom- og ungdomstrinnet. Utdanningen skal gi studentene kunnskap om naturfag og naturvitenskapens metoder og tenkemåter. En viktig del av å tenke vitenskapelig er å forstå størrelsesordener i naturen, både fysiske størrelser og tidsskalaene til fenomener. Prinsippene om utforskende arbeidsmåter står sentralt, spesielt med tanke på samfunnets fremtidige behov for innbyggere med økt kreativitet og evne til innovasjon, problemløsning og kritisk tenkning. Studentene skal gjennom utdanningen, få forskningsbasert kunnskap om utforskende undervisning og læring og ferdigheter i hvordan en kan arbeide utforskende med elever på mellom- og ungdomstrinnet.

Det blir lagt vekt på forskningsbasert kunnskap om elevenes faglige utvikling på mellom- og ungdomstrinnet. Grunnskolelæreren skal kunne ta utgangspunkt i elevenes hverdagserfaringer i planlegging av undervisning og bruke nære og lokale læringsarenaer på en slik måte at fagstoffet konkretiseres og støtter utviklingen av det naturfaglige språket. Bruk av flere læringsarenaer bidrar til variert praksis, flere naturfaglige erfaringer og bedre innsikt i naturfagenes relevans for samfunnet. Grunnskolelæreren på 5.-10. trinn skal kunne planlegge og gjennomføre undervisningen som et integrert fag tilpasset alle elever. Læreren skal også kunne ivareta flerkulturelle perspektiver i naturfagundervisningen og bidra til respekt for samers og andre urfolks tradisjonskunnskap om naturen og bruk av naturressurser.

Naturfag kan i blant framstå som fragmentert og faktaorientert. Som framtidige naturfaglærere skal studentene kunne hjelpe elevene til å utvikle forståelse for naturfaglige sammenhenger slik at de ser naturvitenskapens betydning i samfunnet. Det innebærer å støtte elevene i troen på seg selv og at forståelse utvikles gjennom hardt arbeid, individuelt og kollektivt.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10. Lærere som ønsker videreutdanning.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på OsloMet - storbyuniversitetet, i tråd med utdanningenes programplaner. Interne søkere som søker opptak til Naturfag 2 mens de fortsatt er aktive på Naturfag 1, kan få opptak uten å ha fullført Naturfag 1.

Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Opptak til Naturfag 2 krever fullført Naturfag 1 eller tilsvarende.

Dersom Naturfag 1 og Naturfag 2 lyses ut som et årsstudium (60 studiepoeng), tas det opp til begge enheter, og det kreves da ikke at Naturfag 1 er bestått før studenten begynner på Naturfag 2.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Søkere som har fullført Kompletterende lærerutdanning (60 studiepoeng) ved OsloMet er også kvalifisert for å søke. Disse søkerne vil bli prioritert ved opptak.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Naturfag 1 (30 studiepoeng) er bygget opp av to emner à 15 studiepoeng. Naturfag 2 (30 studiepoeng) består av ett emne på 30 studiepoeng. Naturfag 2 bygger på Naturfag 1. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng.

Vår: M5GNA2100 Naturfag 1, emne 1, 15 studiepoeng

Vår: M5GNA2200 Naturfag 1, emne 2, 15 studiepoeng

Høst: M5GNA3100 Naturfag 2, emne 3, 30 studiepoeng

Naturfag 1 skal gi faglig trygghet i sentrale områder av naturfaget for 5.-10. trinn. Det legges vekt på å utvikle kunnskaper og kompetanse som sikrer elevenes progresjon i grunnleggende emner i naturfaget og som legger til rette for videre faglig utvikling. Vesentlige deler av denne kompetansen er å kunne videreutvikle elevenes begrepsdanning, utforskning og naturfagspråk og å kunne trene elever i å systematisere, analysere, argumentere og kommunisere resultater. Emnet dekker ikke hele den faglige bredden og dybden i grunnskolefaget for 5.-10. trinn. Dette kan oppnås gjennom å ta Naturfag 2. Didaktikk og fag skal sees i sammenheng. Naturfag 1 er inndelt i to emner.

Naturfag 2 supplerer Naturfag 1 både i bredde og dybde. I emnet ligger det særlig stor vekt på miljø og bærekraftig utvikling. Det legges vekt på å utvikle kompetanse i å undervise elever slik at de videreutvikler og opprettholder oppdagerglede, undring, naturglede og ansvarsfølelse. Utdanningen skal også ivareta videreutviklingen av studentens egen kompetanse i å lede utforskende arbeid og i å videreutvikle elevenes utforskende ferdigheter. Didaktikk og fag skal sees i sammenheng.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Naturfaget i skolen er både et teoretisk og et praktisk fag, der det oppfordres til bruk av ulike arbeidsmåter og læringsarenaer. Gjennom studiet skal studentene erfare ulike arbeidsmåter som litteraturstudier, arbeid med oppgaver, prosjektarbeid, feltarbeid, ekskursjoner og forsøk. De skal dessuten skaffe seg erfaring med undervisningsmetoder som dialog i klasserommet, konkretiseringsverktøy og ulike digitale verktøy. Det forutsettes at studenten møter forberedt til undervisningen og benytter naturfagrommets samlinger og utstyr til å øve seg på praktisk arbeid.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Naturfag er et praktisk fag hvor elevene skal kunne arbeide utforskende inne og ute. Kravene til god klasseledelse blir spesielt viktig i aktiviteter som ikke har det vanlige klasserommets struktur. Ved å gjennomføre eget praktisk arbeid, vil studentene utvikle ferdigheter og være i stand til å løse utfordringer som de vil møte som lærere. De vil også måtte reflektere rundt klasseledelse av slike praktiske aktiviteter, hvor også sikkerheten må ivaretas.

Tilpasset opplæring

I naturfag er variasjonsmulighetene store. I tillegg til den tradisjonelle praktisk-eksperimentelle dimensjonen, inngår blant annet utstrakt bruk av modeller, feltarbeid og alternative læringsarenaer, drama, grubletegninger, animasjoner og andre digitale verktøy. Dette gjør undervisningen levende for studentene og gir dem inspirasjon til å utvikle egen undervisning som favner ulike grupper av elever.

Vurdering - kartleggingsverktøy og oppfølging

I studiet vil studentene utvikle sin vurderingskompetanse gjennom undervisning, litteraturstudier, og erfaring med varierte vurderingsformer i arbeidskrav og eksamener. I løpet av praksisperiodene vil de få erfaring med vurdering av elever. Faget vektlegger både sluttvurdering, med og uten karakterer, og underveisvurdering av prosjektarbeid og andre aktivitetsbaserte undervisningsformer.

Grunnleggende ferdigheter

Læreplanen for Kunnskapsløftet forutsetter at de grunnleggende ferdighetene, lesing, skriving, muntlig aktivitet, regning og bruk av digitale verktøy, skal integreres i alle skolefag. Studenten skal derfor øves i arbeid med disse grunnleggende ferdighetene i naturfag som skolefag, men også for å utvikle egen fagkompetanse i naturfag. De grunnleggende ferdighetene blir vektlagt gjennom arbeidskrav og eksamener.

Digital kompetanse

Gjennom undervisning, arbeidskrav og andre oppgaver og aktiviteter blir studentene kjent med digitale læringsressurser og digitale verktøy. Studentene skal blant annet arbeide med digitale presentasjonsverktøy, datalogging og programmering. Hensikten er å utvikle studentens egen digitale kompetanse både som grunnlag for læring av naturfagene og for videre bruk i egen naturfagundervisning senere.

Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet

Studentene skal arbeide med å ivareta et mangfolds- og likestillingsperspektiv i naturfagundervisningen. De skal bli kjent med forskning som vektlegger ulike kjønnsperspektiver og forskjeller mellom ulike land og kulturer når det gjelder interesser og kunnskaper i naturfag. I tillegg er seksualitet og ulik seksuell legning og identitet temaer studiet tar opp for å ivareta toleranse og mangfoldighet i klasserommet.

Yrkesretting

Gjennom å tilegne seg praktiske ferdigheter i og utenfor klasserommet vil den enkelte student bedre forstå verdien av dette, og benytte det i egen undervisning. Naturfaget inneholder flere emner, slik som for eksempel elektrisitet og ernæring samt teknologi og design, som kan knyttes til innovasjon og utøvelse av ulike yrker. Undervisningen vektlegger koblingen mellom naturvitenskapelige fenomener og anvendelser både i håndverk og teknologi. Fagets praktiske og teoretiske problemstillinger gir et innblikk i et bredt spekter av yrker og arbeidsmåter.

Overgangen mellom trinnene når det gjelder eget fag

Læreplanen for Kunnskapsløftet i naturfag er laget for 1.-11. trinn. Studenten blir i studiet kjent med karakteristiske forskjeller på naturfagundervisningen for de ulike hovedtrinnene i skolen, og hvordan de som lærere kan gjøre elevene rustet til å mestre overgangene mellom de ulike nivåene i skolen.

Estetiske arbeidsmåter

I naturfag er det naturlig å bruke ulike estetiske virkemidler i undervisning og arbeidskrav. Gjennom bruk av musikk, naturmaterialer og enkle egenproduserte to- og tre- dimensjonale modeller, samt dramamodeller, vil studentene bli kjent med naturfagets mange muligheter for variert undervisning.

Internasjonale perspektiver

Naturfag og naturfagdidaktikk er store internasjonale fag- og forskningsfelt. Dette gjenspeiles i utvalget av litteratur, ressurser på engelsk og en obligatorisk studietur til utlandet. Gjennom kjennskap til engelsk fagspråk forberedes studentene på en eventuell utveksling og får et grunnlag for å utnytte rike internasjonale ressurser. I naturfagdidaktikken ser vi blant annet på store internasjonale undersøkelser som PISA og TIMSS, og på særtrekk ved kunnskaper og holdninger hos elever fra ulike kanter av verden.

Praksistilknytning

Gjennom praksisnær og variert undervisning vil studentene bli kjent med undervisningsmetoder som de kan ta med seg ut i praksisfeltet. Eksempler på dette er små skriveoppgaver, museumsbesøk, praktisk arbeid inne og ute samt en rekke illustrative, mindre demonstrasjoner og forsøk som kan overføres direkte ut i egen praksis. Tidligere og nåværende studenters egne erfaringer fra praksis trekkes inn i undervisningen der det er mulig.

Forskningsforankring

Studentene vil møte nyere faglig og fagdidaktisk forskning i pensum. Et mål for forskningsbasert undervisning i naturfag er å informere om og inkludere studentene i den forskningen som drives i naturfagseksjonen. I studiet får studentene en innføring i naturvitenskaplig og naturfagdidaktisk kunnskapsutvikling. Det legges spesiell vekt på resultatene fra store internasjonale forskningsprogrammer.

Psykososialt læringsmiljø

Studentene vil i naturfag møte temaer som for eksempel livsstil, spiseforstyrrelser, seksualitet og seksuell identitet. Gjennom arbeid med slike temaer vil studentene bedre kunne forstå og handle for å skape et godt psykososialt miljø for alle skolens elever.

Samiske forhold og rettigheter

I arbeidet med naturfenomener, bærekraftig utvikling og evolusjon bringer naturfaget opp hvilke forestillinger ulike kulturer, deriblant den samiske, tradisjonelt har hatt og stiller disse i et vitenskapelig lys ut fra dagens kunnskap.

Bærekraftig utvikling

Miljø, biologisk mangfold og bærekraftig utvikling er sentrale temaer i dagens samfunn og fremtidens skole. Dette er gjennomgående temaer som vil bli belyst fra ulike innfallsvinkler i mange av de naturfaglige delemnene. Gjennom arbeid med FoU-oppgaven i emne 4 vil studentene arbeide spesielt med problemstillinger knyttet til dette.

Praksisopplæring

Gjennom praksisnær og variert undervisning vil studentene bli kjent med undervisningsmetoder som de kan ta med seg ut i praksisfeltet. Eksempler på dette er små skriveoppgaver, museumsbesøk, praktisk arbeid inne og ute samt en rekke illustrative, mindre demonstrasjoner og forsøk som kan overføres direkte ut i egen praksis. Tidligere og nåværende studenters egne erfaringer fra praksis trekkes inn i undervisningen der det er mulig.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Arbeidskrav omfatter også eventuelle krav om tilstedeværelse. Aktiviteter med krav om deltakelse og informasjon om de ulike arbeidskravene er nærmere beskrevet i de enkelte emneplanene.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Vurderings-/eksamensformer

Se den enkelte emneplan.

Vurderingskriterier for Naturfag 1 og deleksamen 1 på Naturfag 2

A, Fremragende: Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B, Meget god: Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C, God: Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D, Nokså god: Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E, Tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F, Ikke bestått: Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Vurderingskriterier for deleksamen 2 på Naturfag 2 (FoU-oppgaven)

A, Fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne, stor faglig oversikt og stor grad av selvstendighet. Arbeidet er særlig godt utformet både innholdsmessig og språklig.

B, Meget god: Meget god prestasjon som viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Arbeidet er svært godt utformet både innholdsmessig og språklig.

C, God: Solid prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder. Arbeidet er godt utformet både innholdsmessig og språklig.

D, Nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Arbeidet er nokså godt utformet både innholdsmessig og språklig.

E, Tilstrekkelig: Prestasjon som tilfredsstiller minimumskrav, men ikke mer. Arbeidet er tilfredsstillende utformet både innholdsmessig og språklig.

F, Ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

Utfyllende kriterier framgår av retningslinjer som gjøres tilgjengelig ved starten av emnet.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved ved OsloMet - storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor.

FAGPLAN

Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk

(15+15+15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 10. november 2016

Redaksjonelle endringer lagt inn 20. januar 2020 og 18. desember 2020

Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 5. mars 2021

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 24. januar 2022 og 21. februar 2022

Gjeldende fra høstsemesteret 2022

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10,

fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen

trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn

5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Faget skal representere en progresjon og utvidelse med utgangspunkt i kroppsøvingsfaget i syklus 1.

Kroppsøving er et allmenndannende fag som skal inspirere til livslang aktivitet og bevegelsesglede.

Kroppsøvingsdidaktikk er de refleksjoner en kan knytte til kroppsøving og undervisning av dette faget, som

kan gi økt kunnskap om fagets beskaffenhet, om fagets legitimering og økt kunnskap om hvordan faget

kan læres, undervises, utvikles og forskes på.

Gjennom arbeidet med kroppsøvingsdidaktikk skal studenten skaffe seg inngående og avansert kunnskap

om faget, fagets rolle og funksjon i skolen. Studenten skal kunne analysere og forholde seg kritisk til nyere

nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen. Studenten skal

skaffe seg innsikt i sentrale undervisnings- og vurderingsformer i kroppsøving, hvordan disse bidrar til

elevens læring.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen.

Opptak til Kroppsøvingsdidaktikk krever fullført 60 studiepoeng kroppsøving på syklus 1.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng.

Emnene er Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk1, Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 2 og

Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 3. Grunnskolelærerstudenter må velge emne 1 og emne 2 innenfor

et fag uavhengig om masteroppgaven skal være i fagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3

kan byttes med andre emner i tråd med nasjonale retningslinjer.

Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 1 fokuserer på kroppsøvingsforskning, vurdering og læring i

kroppsøving. Studentene vil i dette emnet også arbeide med digitale uttrykk og ressurser. Kroppsøving og

kroppsøvingsdidaktikk 2 gir kunnskap om teoretiske perspektiv på kropp, fysisk aktivitet og læring. Emnet

fokuserer også på tilpasset opplæring og elevmangfold.Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 3 fokuserer

på friluftslivsdidaktikk, og forskningsmetoder i kroppsøving. Studentene skal også jobbe med

prosjektskissen for masteroppgaven i dette emnet.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Arbeid med kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk krever varierte arbeidsformer. Store deler av

undervisningen vil foregå i form av forelesninger, seminarer og veiledning. I tillegg vil det benyttes praktisk

arbeid/undervisning, ekskursjoner, bruk av digitale verktøy, veiledet praksis og aktiv deltakelse i

prosjekter. Det kreves stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Emnene i masterfaget belyser både barn og unges identitetsarbeid, og hvordan

kroppsøvingsundervisningen kan tilpasses alle elevers forutsetning og behov. I denne sammenheng

diskuteres det også hvordan kroppsøvingsfaget kan tilpasses et samfunn preget av mangfold. I

mangfoldsperspektivet belyses kroppsøving med fokus blant annet på kjønn/seksualitet, etnisitet, religion,

funksjonshemming og overvekt.

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Undervisningen i masterfaget skal være både forskningsbasert og praksisnært. Dette innebærer at

studentene gjennom undervisning får kjennskap til hvordan de kan anvende de teoretiske perspektivene i

yrkesutøvelsen. Studentene vil også i undervisningen møte ulike eksempler på hvordan man kan

gjennomføre praksisnære forskningsprosjekt i skolen. Masteroppgaven studentene skal skrive skal være

profesjonsretta og praksisorientert.

Utvikling av endringskompetanse

Studentenes endringskompetanse utvikles gjennom økt kunnskap, kompetanse og refleksjonsevne i faget.

Arbeidskrav og vurderingsformer gir studentene mulighet til å vise og oppøve evne til å bli reflekterte

praktikere, som for eksempel gjennom arbeid med vurdering for læring.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Undervisningen skal videreutvikle studenters kunnskap om klasseledelse/undervisning i fag.

Undervisningen skal gi studenten avansert kunnskap om faget og fagdidaktiske problemstillinger, slik at

studenten kan anvende disse innsikter til å videreutvikle seg som profesjonsutøver i kroppsøvingsfaget.

Dette innebærer at studenten kan planlegge og gjennomføre/lede undervisning som fremmer elevens

læring i faget, og at studenten på et avansert nivå kan formidle fagdidaktiske problemstillinger knyttet til

profesjonsutøvelsen.

Internasjonale perspektiver

Studentene skal kunne analysere og forholde seg kritisk til nyere internasjonal forskning. Dette fordrer at

en stor del av pensum er basert på internasjonal forskning på kroppsøvingsfaget. Derfor er deler av pensum på engelsk.

Praksistilknytning

Masteroppgaven studentene skal skrive skal være profesjonsretta og praksisorientert. Studentene skal

gjennomføre 10 dagers praksis i løpet av emnet Kroppsøvingsdidaktikk 1. I løpet av denne praksisen skal

studentene blant annet analysere og kritisk reflektere over hvordan de teoretiske perspektivene kan

anvendes i praksis. Forskningslitteraturen som benyttes i emnene er for en stor del praksisbasert.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende

skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige

og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for

elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som

viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal

få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å

avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Det stilles krav om minimum 80 % deltakelse i all praktisk undervisning både i og ved campus og

undervisning som organiseres som egne kurs og seminarer. Kravet stilles av flere grunner:

• Mye av innholdet i praktiske aktiviteter kan man vanskelig lese seg til og er av en slik art at det ikke kan prøves til eksamen, for eksempel erfaringslæring, ferdighetslæring, progresjonsoppbygging og praksis.
• Noen aktiviteter som for eksempel svømming kan ikke prøves til praktisk-metodisk eksamen.
• Det må et visst antall deltakere til for å kunne gjennomføre enkelte aktiviteter, for eksempel ballspill.
• Det er nødvendig å sikre kompetanse hos studenter i livbergingsaktiviteter som svømming og orientering.
• Seminarene preges av studentaktiv undervisning som tar utgangspunkt i dialog og skal understøtte studentenes øvelser i kritisk tenkning, selvstendighet og refleksjon. Dette fordrer tilstedeværelse.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel

sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen

dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å

innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med fagansvarlig.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen

fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser.

Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som

ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye

forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I

tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Samlet vurdering

Det gis ingen samlet vurdering i Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk. Emnene vil hver for seg bli

oppført på vitnemålet.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget.

Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og

tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser

meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og

tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til

refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt

læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser

begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og

tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor

kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål,

fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser

dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av

et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften

beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved

eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 1 skal gi studentene inngående kunnskap om forskning på

kroppsøvingsfaget. Emnet setter søkelys på undervisning i kroppsøving, og på hvordan utvalgte

pedagogiske modeller og former for vurdering i faget kan fremme elevenes læring. I emnet vil studentene

blant annet arbeide med digitale uttrykk og ressurser, og kritisk analysere hvilke perspektiv de gir på fysisk

aktivitet, bevegelse, kropp og kroppsøving. Aktuelle forskningsbaserte problemstillinger knyttet til

kroppsøvingsfaget vil bli drøftet.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Nærmere informasjon om arbeidskrav og krav til deltakelse er beskrevet i den innledende delen av fagplanen. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emnet kan avlegges:

Naturfagdidaktikk 1-1

• Naturfagrapport fra naturfaglig forsøk (500-1000 ord).
• Gjennomføre et undervisningsopplegg i naturfag og reflektere over opplegget med fagdidaktisk begrunnelse (1500 ord +/- 10%)

Fysikk 1-1, Kropp & helse 1-1 og Kjemi 1-1

• Designe og lage to modeller knyttet til ulike deler av naturfaget. Framlegg i gruppe med 3-4 studenter (15-20 min. presentasjon), samt hverandrevurdering av en annen gruppes modeller.

Aktiviteter med obligatorisk deltakelse

Fordi erfaringsdeling og respons krever tilstedeværelse, og fordi teknologi- og designundervisning krever avansert utstyr er det knyttet krav om 100 % deltakelse på aktivitetene som er nevnt nedenfor.

I temaene Kjemi 1-1, Fysikk 1-1 og Kropp og helse 1-1

• Presentasjonsdag for modell
• Deltakelse på sikkerhetskurs inkludert forarbeid

I temaet Teknologi og design 1-1

• All undervisning (inntil 4 dager)

Det er i tillegg krav om at studenten må gjennomføre flerfaglige arbeidskrav for å få avlegge eksamen i emnet. Se programplanen for nærmere informasjon om arbeidskravene.

Eksamensform

Eksamen arrangeres som en individuell fagdidaktisk semesteroppgave på 2000 ord +/- 10%. Nærmere retningslinjer og vurderingskriterier for oppgaven gis i undervisningen.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Ved ikke bestått resultat på ordinær eksamen, kan en omarbeidet semesteroppgave leveres til ny eksamen. Ved forbedring av karakter må det leveres en ny semesteroppgave med en annen didaktisk tilnærming.

Alle.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Semesteroppgaven vurderes av to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer.