Master's Programme in Health Sciences - specialisation in Public Health Nutrition Programme description

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag har et omfang på 60 studiepoeng profesjonsfag som består av:

• pedagogikk, 30 studiepoeng
• yrkesdidaktikk, 30 studiepoeng

Veiledet pedagogisk praksis inngår som en integrert del av begge fagområdene, og utgjør totalt 60 hele dager. Pedagogisk praksis skal i sin helhet gjennomføres på trinn 8 -13 i grunnopplæringen, fortrinnsvis i videregående opplæring på yrkesfaglige programmer og fordeles på de ulike trinnene i programområdet. Minst 10 dager skal gjennomføres i ungdomstrinnet (8.-10. trinn).

Utdanningen er organisert i to emnegrupper:

• Emnegruppe 1: ledelse av læreprosesser - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv
• Emnegruppe 2: skolen i samfunnet - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv

Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kompetanse knyttet til skolens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena. Hovedfokuset i PPU-Y er rettet mot de yrkesfaglige utdanningsprogram og målet er å utdanne lærere som kan bidra i arbeidet med relevant fag-/yrkesopplæring.

Deltidsstudiet er samlingsbasert med minimum 10 samlingsdager pr. semester og går over fire semestre.

Studiet består av to emner som utgjør 30 studiepoeng hver. Hvert emne strekker seg over to semestre. Begge emnene inneholder komponenter fra de to emnegruppene nevnt over.

Pedagogikk, yrkesdidaktikk og pedagogisk praksis er integrerte deler i hvert emne. Begge emnene er obligatoriske. Emne PPUD6100 bygger på emne PPUD6000. I løpet av emne PPUD6100 skal studentene gjennomføre et tverrfaglig utviklingsprosjekt som kombinerer pedagogikk, yrkesdidaktikk og praksis, og har et omfang tilsvarende 10 studiepoeng.

Innholdet i studiet er organisert etter spiralprinsippet, det vil si at samme tema vil komme igjen flere ganger i løpet av studiet. Som konsekvens av spiralprinsippet vil begge emner inneholde elementer fra begge emnegrupper, men med ulik vekting. I emne PPUD6000 vektlegges individ- og gruppeperspektivet, mens emne PPUD6100 har hovedfokus på organisasjons- og samfunnsperspektivet

PPU-studiet krever at studentene er aktive deltakere i undervisning, og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er det krav om obligatorisk oppmøte tilsvarende 80 % av undervisningsdagene i hvert emne. Høgskolens læringsplattform brukes i studiet, og alle studenter må disponere pc og ha tilgang til internett.

Siden studiet er praksis- og oppgavebasert og knyttet til utøvelse av lærerprofesjonen, vil deler av pensumkravet være valgfritt for studentene. Den oppgitte litteraturen i emneplanene dekker emnene, men er å anse som en anbefaling og en innføring til emnenes innhold. Ved selv å innhente hensiktsmessig litteratur, under veiledning av faglærer, sikrer vi at studentene utvikler kompetanse som er i tråd med læringsutbyttet i planen og egne læringsmål. Samme litteratur kan gå igjen i flere emner. Læringsutbyttebeskrivelsene i de enkelte emnene bestemmer hvilken del av litteraturen som er aktuell i hvert emne.

PPU-studiet har fagene pedagogikk og yrkesdidaktikk, med 60 dagers veiledet og vurdert praksis fordelt over tre perioder. Studieoppgaver er relatert til praksis og refleksjon knyttet til egen erfaring med aktuell teori. PPU-studiet er et tidkrevende studium. Undervisning på høgskolen, gjennomføring av obligatoriske arbeidskrav, loggskriving og pedagogisk praksis kombineres som integrerte enheter og skal sees i sammenheng.

Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold i studiet:

Praksisorientering

Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Dette betyr at studentenes erfaringer fra praksisfeltet og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet.

Problemorientering

Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons-/feltstudier, problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid.

Opplevelsesorientering

Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever.

Erfaringslæring

Dette innebærer at studentene skal gjøre seg bevisst tidligere erfaringer og gjøre nye erfaringer med ulike former for pedagogisk arbeid. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner.

Eksemplarisk læring

Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.

Verdiorientering

Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg.

Studentinnflytelse og målstyring

Studentene deltar aktivt i prosessen med å analysere og tolke læringsutbyttebeskrivelsene i program- og emneplaner. Gjennom arbeidskrav velger studentene problemstillinger å fordype seg i. Det er krav om minimum 1200 sider litteratur i hvert av emnene, som må ha relevans for læringsutbyttebeskrivelsene i studiet. I tillegg til at studentene velger litteratur fra de to emneplanene, velger de aktuell litteratur i forbindelse med arbeidskravene i studiet etter anbefaling og veiledning fra faglærere.

Pedagogisk praksis

Alle studenter skal gjennomføre variert, veiledet og vurdert pedagogisk praksis på ungdomstrinnet (10 dager) og i videregående opplæring (50 dager) i eget programområde. Praksisopplæringen omfatter de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede tid.

Praksisopplæringen betraktes som en likeverdig læringsarena på linje med undervisning ved campus. Dette innebærer at problemstillinger som tas opp i undervisningen ved campus prøves ut og videreutvikles i praksisopplæringen. På samme måte vil erfaringer fra praksis danne grunnlag for diskusjoner og læringsarbeid på samlingene ved campus. Det skal være progresjon i praksisopplæringen.

Praksisopplæringen skal bidra til å sikre at studentene oppnår relevant og god kompetanse i profesjonsfaget. Studentene skal prøve ut og bearbeide egne relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttet for studiet.

Pedagogisk praksis i studiet er organisert i tre perioder hvorav hver periode vurderes etter vurderingsuttrykkene Bestått/Ikke bestått. Faglærer ved høgskolen og praksislærer på den enkelte skole skal i samarbeid vurdere studentenes måloppnåelse i praksisperioden.

All pedagogisk praksis må være gjennomført og vurdert til karakteren Bestått før studenten får fremstille seg til eksamen i tilhørende emne. Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til karakteren Ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. § 8-2 i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Innholdet i studiet skal belyses i et internasjonalt perspektiv. Studentene kan ta deler av praksisopplæringen i utlandet i samsvar med OsloMet - storbyuniversitetets vilkår.

I løpet av studiet skal studentene dokumentere ulike arbeidskrav som knyttes til læringsfellesskapet i undervisningen, arbeid mellom samlingene og i pedagogisk praksis.

Hensikten med arbeidskravene er å utvikle studentenes evne til å reflektere over egen undervisning og sentrale problemstillinger som er relevante for læreryrket. Studiet legger stor vekt på at studentene utvikler evnen til å være aktiv deltaker i utviklingsarbeid i fellesskap med andre.

Arbeidskravene skal være levert innen fastsatte frister og vurderes til godkjent/ikke godkjent. Studenter som på grunn av spesielle årsaker ikke leverer innen fristen, kan få forlenget frist etter avtale med faglærer. Studentene må da selv ta kontakt med faglærer, som setter ny frist for innlevering. Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til ny godkjenning ytterligere en gang. Arbeidskravet må være vurdert til godkjent to uker før eksamen.

I de tilfeller arbeidskrav ikke blir levert inn innen gitte frister eller godkjent, og som ikke har dokumentert årsak eller er avtalt med faglærer, vil studenten ikke ha mulighet til å avlegge eksamen. Dette vil medføre ett års forsinkelse i studiet.

Arbeidskravene er synliggjort i emnebeskrivelsene og må være vurdert til godkjent før eksamen kan gjennomføres

Krav om obligatorisk tilstedeværelse

Ettersom studiet er prosessorientert og erfaringsbasert er tilstedeværelse særdeles viktig for at studentene skal klare å opparbeide seg tilfredsstillende læringsutbytte. Av den grunn settes det krav om obligatorisk tilstedeværelse på undervisningsdagene tilsvarende 80 % i hvert emne. I tilfeller der en students fravær av spesielle årsaker er større en 20 % kan faglærer, der denne mener det er nødvendig og hensiktsmessig, pålegge studenten å gjennomføre et alternativt opplegg for å tilfredsstille vilkårene for å gå opp til eksamen.

Krav om obligatorisk tilstedeværelse er også omtalt i emneplanene.

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Vurderingsformer og sensorordninger er nærmere beskrevet i hver enkelt emneplan. Vurderingsuttrykkene som anvendes er Bestått/Ikke bestått eller bokstavkarakterer (A-F).

Utvikling av vurderingskompetanse står sentralt i studiet og kontinuerlig vurdering er en integrert del av læreprosessen. Vurderingen har som formål å gi studentene tilbakemelding og fremovermelding på egen utvikling i forhold til studiets mål, og å gi studentene erfaringer i framtidig vurderingsarbeid som yrkesfaglærer.

Faglærer, praksislærer og medstudenter gir tilbakemelding og fremovermelding på arbeid og utvikling gjennom studiet. Studentene skal også vurdere seg selv gjennom loggskriving, refleksjonsnotater og samtaler. På denne måten kan studentene utvikle bevissthet og metodekompetanse om vurderingsarbeid i egen lærerjobb. Til alle eksamener utarbeides det egne vurderingskriterier.

Alle emner synliggjøres på vitnemålet. Tittelen på det tverrfaglige utviklingsprosjektet (både norsk og engelsk) skal stå på vitnemålet og vil være synlig under emnekode og emnenavn: PPUD6100 - Videreutvikling av lærerkompetanse.

Skikkethetsvurdering

Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering innebærer at det foretas en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Praktisk-pedagogisk utdanning omfattes av denne ordningen. Fortløpende skikkethetsvurdering foregår også i praksisopplæringen

• Godkjent av prodekan LUID 04.06.2014
•  Redaksjonelle endringer 05.02.2015
• Siste endringer godkjent av prodekan LUI 09.12.2015
• Siste endringer godkjent av Utdanningsutvalget LUI 05.02.2018 

Coursework requirements are all types of work, tests and compulsory attendance that are requirements for being permitted to take the examination. Required coursework is assessed as approved/not approved. The coursework requirements for each course are described in the relevant course description.

The primary purpose of coursework requirements is to promote students' progress and academic development and to encourage them to acquire new knowledge. The programme's main coursework requirements are in the form of compulsory attendance, written assignments and tests.

Compulsory attendance

Attendance is compulsory in areas where the student cannot acquire knowledge and skills simply by studying literature.

If a student does not take part in a group presentation, he/she must give an individual presentation to the lecturer.

If a student otherwise exceeds the maximum limit for absence stated in the course description, the subject teacher will consider whether it is possible to compensate for absence by meeting alternative requirements, for example individual written assignments. If it is not possible to compensate for the absence, the student must take the course the next time it is taught. Whether or not it is possible to compensate for absence depends on the extent of the student’s absence and which activities he/she has missed.

Written assignments

Several courses have compulsory written assignments or reports as part of their coursework requirements. Written work that is not approved must be improved before re-submission. If the work is not approved on re-submission, the student cannot take the ordinary examination/assessment.

The students are entitled to a third attempt before the resit/rescheduled examination. If an assignment is not approved the third time it is submitted, the student must re-take the course with the next class.

Different forms of assessment are used on the programme that are adapted to the learning outcomes of the various courses. The forms of assessment used are intended to support learning and document the students’ level of competence in relation to the expected learning outcomes. In general, the following forms of assessment are used in the programme:

Supervised individual examination

Taken at the university’s examination premises over a set number of hours.

Home examination

Taken over a set period of time at the end of the course, normally with a set question/assignment text unless otherwise stated in the course description.

Project examination

Taken over the whole or large parts of the course, normally with a topic decided by the students themselves unless otherwise stated in the course description.

Oral examination

Can take place individually or in groups. It can either be an independent form of assessment or used to adjust the grade awarded for another examination.

Practical examination

The assessment of specific practical skills either at the university or in the field of practice.

Assessment of practical training

Supervised practical training, assessed in accordance with the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet – Oslo Metropolitan University Chapter 8.

The assessment of examinations and practical training is carried out in accordance with the applicable rules set out in the Act relating to Universities and University Colleges, the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet and the Guidelines for Appointment and Use of examiners at OsloMet.

The forms of assessment and criteria are described in each course description. All examinations taken and the title of the master’s thesis will be stated on the diploma.

Examinations

All courses conclude with an examination. The assessment is based on the learning outcomes for the course, and the degree to which the student has achieved the stipulated learning outcomes is assessed. In theoretical courses, the grades used are pass/fail or letter grades from A to F, with A being the highest grade and E the poorest pass grade. The grade F means that the student has failed the examination. The grades pass/fail are used for the assessment of practical training.

Resit and rescheduled examinations are carried out in the same manner as the ordinary examination unless otherwise specified in the course description. In special cases, resit and rescheduled examinations in courses with group examinations may be held as individual examinations.

For examinations where a percentage of the examination papers are selected for assessment by an external examiner, the external examiner's assessment should benefit all the students. In such cases, one external and one internal Examiner will first grade the selected papers. The internal examiner then continues grading the remaining papers together with another internal examiner. The assessments from the first part are summarised to serve as guidelines for the assessments carried out by the two internal examiners.

The grade awarded for a written examination can be appealed, cf. Section 5-3 of the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet. It is not possible to appeal the grades awarded for oral and practical examinations. In connection with group examinations, the result of an appeal will only have consequences for the candidate(s) who submitted the appeal. The other students will keep their original grade.

External programme supervisor

An external programme supervisor scheme is in place for the programme as required by the Guidelines for Appointment and Use of Examiners at OsloMet. The external supervisor will write an annual report on their work that will be included in the faculty’s area of the university’s quality assurance system.

Programme description considered by the Academic Affairs Committee at the Faculty of Health Sciences on 12 February 2020 and finally approved by the vice-dean on 11 February 2022

Adopted by the University Board 9 september 2020

Faculty of Health Sciences

The programme description applies to students starting the programme in 2022