EPN-V2

MAVIT5100 Helsekommunikasjon Emneplan

Engelsk emnenavn
Health Communication
Studieprogram
Masterstudium i helse og teknologi – spesialisering i biomedisin
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i empowerment og helsefremmende arbeid
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i ernæringskompetanse for helsepersonell
Masterstudium i farmasi
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i psykomotorisk fysioterapi
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i samfunnsernæring
Masterstudium i helse og teknologi – spesialisering i radiografi
Masterstudium i helsevitenskap
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2023/2024
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Undervisningsspråk: Engelsk (norsk dersom ingen engelskspråklige er oppmeldt til emnet)

Helsekommunikasjon omfatter all kommunikasjon om og rundt helse(n). Kunnskap om kommunikasjon er sentral i all relasjon mellom mennesker. Helserelaterte problemer oppstår, oppleves og vises gjennom kommunikasjon. Studenten skal lære seg å anvende teorier, modeller og verktøy for å bygge vurderingskompetanse, det vil si evnen til å reflektere over, observere, og kommunisere om kommunikasjon, og samtidig forstå at kommunikasjon er en ferdighet. Studenten skal lære å anvende kvalitetskriterier for kommunikasjon som er tilpasset kommunikasjonens spesifikke funksjon, formål og målgruppe. Emnet består i tillegg av basistemaer som skal bygge fundament, innsikt og forståelse innen helsekommunikasjon. Emnet passer for alle som jobber med mennesker og helse.

Forkunnskapskrav

OsloMet har digitale plattformer for å tilrettelegge for et utviklende og aktivt læringsmiljø. I en nettbasert utdanning er derfor studentenes studieinnsats, individuelt og i grupper, avgjørende for om læringsutbyttene oppnås.

Selvstudier

Egenaktivitet omfatter samarbeid med medstudenter via universitetets digitale læringsplattformer. Individuelle arbeidsformer er for eksempel å se filmer, løse oppgaver, lese pensumlitteratur, benytte ulike former for e-læringsressurser, og delta i diskusjonsforum i nettprat eller sosiale medier.

Digitale læringsressurser

Det benyttes digitale forelesninger. Disse blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike temaer, gi eksempler fra praksisfeltet og formidle relevante problemstillinger.

Emnet og tilhørende læringsmateriell vil være delvis på skandinaviske språk (norsk, svensk, dansk) og delvis på engelsk.

Case og narrativer

Case og narrativer relatert til seksuell helse danner grunnlag for ulike refleksjonsoppgaver, ferdighetstrening og arbeidskrav.

Gruppearbeid og individuelt arbeid

Gruppearbeid innebærer tilrettelagt nettbasert samarbeid med medstudenter, der studentene diskuterer hverandres bidrag. Dette inkluderer medstudentrespons og å dele kunnskap og perspektiver gjennom å utvikle og formidle fagstoff. Arbeidet gir øvelse i å gi og motta konstruktive tilbakemeldinger.

Webseminarer

Samlinger foregår digitalt og gjennom disse får studentene øvelse i å formulere seg faglig, gi uttrykk for egne meninger og refleksjoner. De får trening i å presentere og diskutere fagstoff, og reflektere over egne handlinger og holdninger.

Dette betyr at det legges vekt på høy deltakeraktivitet gjennom drøfting, refleksjon og dialog. Samlingene har som mål å bidra til studentenes faglige og personlige utvikling samt øke deres refleksjonsnivå.

Oppgaver

Det er ulike former for oppgaver underveis som støtte i læringsprosessen. Eksempler er Quiz, flervalgtester og kortsvarsoppgaver, som alle er pedagogiske programmerte interaksjoner, der det gis spontan respons på oppgavene.

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • kan gjøre rede for begrepet helse i lys av et kommunikasjonsteoretisk perspektiv
  • kan forklare hvordan helsekompetanse, sosioøkonomiske- psykologiske- og biologiske faktorer påvirker individers kommunikasjonsevner.
  • kan gjøre rede for hvordan kommunikasjon kan påvirke somatikk og livserfaring, embodiment (kroppsliggjøring) og mestring
  • kan gjøre rede for effektiv helsekommunikasjon med utvalgte målgrupper
  • kan gjøre rede for hvordan kommunikasjons prosesser kan evalueres

Ferdigheter

Studenten

  • kan vurdere og benytte relevante teorier knyttet til helsekommunikasjon på individ-, gruppe- og samfunnsnivå
  • kan anvende relevant kunnskap om sammenhengen mellom psyke og soma for å oppnå kvalitet på helsekommunikasjon
  • kan reflektere over og kritisk analysere egen rolle og eget ansvar i samhandling med bruker/pasient og pårørende
  • kan reflektere over etiske utfordringer relatert til helsekommunikasjon
  • kan anvende og tilpasse evalueringsmetoder på kommunikasjon

Generell kompetanse

Studenten

  • kan bruke kommunikasjon som sentralt redskap i helsearbeid
  • kan praktisere tilpasset helsekommunikasjon
  • kan bidra med nytenkning og innovasjon knyttet til kommunikasjon og relasjonsarbeid

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer, og består av flere læringsmoduler som inkluderer forelesninger, observatørtrening, casebasert gruppearbeid, flipped classroom og diskusjoner som bygger på skriftlig pensum. Emnet vil være samlingsbasert på campus og bestå av to samlinger à 1 uke, med noen ukers mellomrom. Studentene løser ulike oppgaver ved bruk av ulike innleveringsformater og hverandrevurdering.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurdering og eksamen

Gradert skala A-F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

Sensuren ved muntlig eksamen kan ikke påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 (5).

Hjelpemidler ved eksamen

Alle muntlige eksamener vurderes av to sensorer.

Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10% av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.

Vurderingsuttrykk

Målgruppe

Målgruppen er primært yrkesutøvere i helse-, sosial- og omsorgstjeneste, men emnet er også relevant for andre yrkesgrupper som skal forholde seg til spørsmål om helsekompetanse og seksuell helse innenfor pedagogikk, undervisning eller folkehelse. Emnet kan også være aktuelt for ansatte i bruker- og interesseorganisasjoner.

Opptakskrav

Søkere må ha bachelorgrad eller tilsvarende. Søkere som har fullført minst tre år av femårig integrert masterutdanning eller av seksårig profesjonsutdanning, kan også tas opp.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet av 15.12.2015.

Sensorordning

Videreutdanningen består av ett emne VSHK6000 Seksuell helsekompetanse (10 stp), og gjennomføres på deltid over et semester. Emnet er inndelt i moduler, som vil gjenspeiles i de digitale læringsressursene. Læringsressursene og samlingene (webseminarer) er heldigitale. Det vil bli avholdt fire webseminarer i løpet av emnet. Forventet studieinnsats er beregnet til ca. 12 timer pr. uke.

Internasjonalisering

Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap viktig. Internasjonalisering gir også innsikt i globalisering generelt og bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet og styrking av fagmiljøet ved utdanningen. Kunnskap om internasjonale forhold er også viktig for kunnskapsutviklingen.

Internasjonalisering skjer gjennom fagmiljøets kontakt og samarbeid med kolleger i andre land. Videreutdanningen har som mål å rekruttere utenlandske studenter som behersker ett av de skandinaviske språkene, og markedsføres derfor i alle nordiske land. Pensum består både av norsk og internasjonal fag- og forskningslitteratur.

Emneoverlapp

-