Masterstudium i farmasi Programplan

Masterstudiet i farmasi er et toårig profesjonsstudium (120 studiepoeng) og bygger på bachelorgrad i farmasi eller tilsvarende. Bestått studium kvalifiserer til mastergrad i farmasi (Master’s Degree in Pharmacy) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad og gir grunnlag for autorisasjon som provisorfarmasøyt i henhold til lov om helsepersonell. Mastergraden kan også inngå i en søknad om godkjenning som kvalifisert person (QP), som har ansvar for å frigi produksjonspartier i apotek og industriell virksomhet.

Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om nasjonal retningslinje for farmasøytutdanningene, bachelor- og masterutdanning i farmasi, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, og tilfredsstiller kravene i EU-direktiv 2005/36/EF, med senere endringer herunder direktiv 2013/55/EU. Studiet har hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Etterspørselen etter farmasøytiske masterkandidater er stor og økende, både i private apotek og sykehusapotek, i spesialisthelsetjenesten, i kommunal sektor samt i legemiddelindustrien. Med den store økningen av antall apotek i Norge er det behov for masterkompetanse for å drive alle apotekene vi har i landet. I tillegg er det behov for flere legemiddeleksperter i både spesialisthelsetjenesten og i kommunale helsetjenester. Blant norske oppstartselskaper innen helseområdet representerer legemiddelutviklingsselskaper i dag en betydelig andel av verdiskapningen, der farmasifaglig kompetanse på høyere nivå er etterspurt.

Masterstudiet i farmasi er forskningsbasert og dekker spennet fra utvikling og produksjon av legemidler til klinisk bruk både for enkeltindivider og grupper av pasienter. Studiet vil forberede studenten på rollen som provisorfarmasøyt samtidig som den gir grunnlag for videre studier og forskning.

Masterstudiet ved OsloMet har en profil knyttet til pasientnær oppfølging og til innovasjon. Det pasientnære kan utdypes i mange arenaer der farmasøyter allerede har sitt arbeid, som i møte med pasienter på apotek, ved klinisk farmasi i kommunale helsetjenester og i spesialisthelsetjenesten. Stadig økende fokus på persontilpasset behandling og nye muligheter med blant annet biologiske legemidler, gjør at den enkelte pasient i fremtiden vil få en individtilpasset behandling og oppfølging.

Legemiddelutvikling innebærer nytenkning, og økt fokus på innovasjon i utdanning er et nasjonalt satsingsområde. Trender innen farmasi har skapt betydelig etterspørsel og mange muligheter for universitetsbasert innovasjon innen fagfeltet. Dette gjelder hele verdikjeden fra laboratoriebasert forskning til pasient/pårørende og omfatter både produkt- og tjenesteinnovasjon.

Kandidatene vil kunne bidra til riktig legemiddelbruk som er til det beste for den enkelte pasient og for samfunnet, og kunne bidra til systematisk utviklings- og forbedringsarbeid, kvalitetssikring, brukerinvolvering og pasientsikkerhet.

En forutsetning for å kunne oppnå bærekraftig utvikling, ifølge FNs Agenda 2030, er at alle skal kunne leve friske og sunne liv. Masterprogrammet i farmasi er i tråd med FNs bærekraftsmål 3 og 4, God helse og livskvalitet og God utdanning. Programmet skal utdanne kandidater som kan bidra til å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle og samtidig ivareta hensyn til bærekraft, innovasjon og livslang læring.

Relevans for arbeidsliv

Farmasøyters legemiddelekspertise er etterspurt på mange områder der legemiddelkompetanse og kvalitetsutvikling står sentralt. Aktuelle arbeidsfelt og karriereveier etter endt studium kan være:

• faglig og administrativt lederansvar for apotek (driftskonsesjonær)
• i sykehusapotek, med ulike oppgaver knyttet til klinisk farmasi samt produksjon og distribusjon av legemidler
• inngå som legemiddelekspert i tverrfaglige team
• innen offentlig helseforvaltning, eksempelvis i Helsedirektoratet, Helsetilsynet, Statens legemiddelverk, Giftinformasjonen og Nasjonalt folkehelseinstitutt
• i forskning og utvikling innen akademia og i legemiddelindustrien

Relevans for videre utdanning

En kandidat med mastergrad i farmasi er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

En kandidat med fullført masterstudium i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap om klinisk forskning og fagutvikling i sykepleie
• har avansert kunnskap innenfor utvalgte kliniske fordypningsområder
• har avansert kunnskap om forholdet mellom teori og empiri i klinisk forskning og fagutvikling
• har avansert kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
• kan analysere kliniske problemstillinger som utgangspunkt for forskning og fagutvikling i sykepleie
• kan initiere forskning og fagutvikling i praksis ved å bruke relevante forskningsmetoder
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• kan utvikle pasientomsorgen gjennom å implementere forskning og utøve fagutvikling

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan vurdere styrker og svakheter ved bestemte forskningsmetoder og argumentere for en valgt metode for løsning av en bestemt problemstilling
• kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser i spesialist- og kommunehelsetjenesten
• kan formidle sykepleie som fag og vitenskap

Studiet gjennomføres på heltid over to år eller på deltid over fire år. Det består av en kombinasjon av obligatoriske og valgfrie emner, og en masteroppgave.

Studenter med tidligere gjennomført videreutdanning i kreftsykepleie og helsesøster/-sykepleier-utdanning følger alternativt studieløp med studiestart i januar.

Flere emner, både obligatoriske og valgfrie emner er felles for flere masterstudier ved instituttet. Det betyr at undervisningen kan foregå på flere av universitets studiesteder (Pilestredet og Kjeller).

Obligatoriske emner

MASYK/D4000 Klinisk forskning og fagutvikling 

Emnet har omfang tilsvarende 10 studiepoeng og inneholder temaer og problemstillinger som er grunnleggende knyttet til sykepleieres ansvar for klinisk forskning og fagutvikling.

MASYK/D4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode

Vitenskapsteori er en viktig del av grunnlaget for å forstå vitenskapelig aktivitet og ulike forskningsparadigmer. Emnet gir en oversikt i metodologi og presenterer tilnærminger for kunnskapstilegnelse og systematisk fagutvikling og inngående kunnskap om forskningsprosessen.

MASYK/D4060 Forskningsmetode og databehandling, kvantitativ del

Det gis en innføring i design av kvantitative studier og analyse og vurdering av kvantitative data. Det gis en anvendbar innføring i grunnleggende begreper i statistikk og sentrale statistiske metoder. Øvelser med statistikkpakken SPSS utgjør noe av undervisningen

MASYK/D4070 Forskningsmetode og databehandling, kvalitativ del

Emnet gir en innføring i kvalitativ metodologi slik at studentene kan lese og forstå vitenskapelige artikler. Det gis videre en innføring i hvordan en forbereder, planlegger og gjennomfører forskningsprosjekt ut fra rammen av kvalitative studiedesign.  

Fordypning gjennom valgfrie emner 

Studentene må gjennomføre to valgemner i løpet av studiet. Studenter i alternativt studieløp må ta ett valgemne. Valgemner kan komme fra egen portefølje og andre masterstudier. Alle har et omfang på 10 studiepoeng. Hvert studieår tilbys forskjellige valgemner. Hensikten med valgemnene er at studenten skal tilegne seg spesiell kompetanse gjennom tematisk fordypning. Studenten skal utvikle analytisk kompetanse og videreutvikle sin kliniske forståelse og vurderingsevne innenfor det valgte temaet. Studenter som får innvilget søknad om et semester på utveksling vil gjennomføre ytterligere 30 studiepoeng fordypning gjennom valgfrie emner.

Fra egen masterportefølje:

• MASYK4100/MASYD4100 Klinisk vurderings- og handlingskompetanse - systematisk kartlegging og undersøkelsesmetodikk
• MASYK4200/MASYD4200 Smerte og smertelindring
• MASYK4300/MASYD4300 Lidelse, verdighet og sårbarhet
• MASYK4400/MASYD4400 Livskvalitet
• MASYK4500/MASYD4500 Klinisk etikk
• MASYK4600/MASYD4600 Kommunikasjon og helseveiledning
• MASYK4800/MASYD4800 Helse, kropp og livsstil

For studieåret 2019/2020 tilbys følgende valgemner :

• MASYK/D4400 Livskvalitet (Høst 2019)
• MASYK/D4300 Lidelse, verdighet og sårbarhet (Vår 2020)

Valgfrie emner settes opp på flere av universitetets studiesteder og kan etter søknad innvilges som alternativ til presentert portefølje.

Masteroppgaven 

Dette emnet utgjør avslutningen på studiet og er et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsarbeid. Oppgavens omfang er 30 eller 60 studiepoeng. Studenter med innpasset videreutdanning i kreftsykepleie og helsesøster/-sykepleier-utdanning gjennomfører en oppgave som tilsvarer 30 studiepoeng. Det samme gjelder studenter som velger å gjennomføre et forhåndsgodkjent utvekslingsopphold. Kvalitetskravene/vurderingskriteriene er de samme, men omfanget av dataene som ligger til grunn for oppgaven er mer omfattende for masteroppgave med 60 studiepoeng. 

Progresjonskrav 

Alle emner i studiet, obligatoriske og valgfrie, må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur

Læring forutsetter egenaktivitet, men skjer i samhandling med andre, i et læringsfellesskap med medstudenter og lærere. Den som lærer må selv konstruere sin kunnskap og forståelse. Dette synet på læring bygger på en konstruktivistisk premiss, hvor tanken er at studentene lærer best når de inngår i forpliktende fellesskap med andre studenter, lærere og andre ressurspersoner, og når læringen deres er koordinert slik at det de arbeider med, er tematisk konsentrert.   

Studentene skal arbeide med felles problemområder på et stadig mer avansert nivå. Gjennom arbeid med lærestoffet i grupper tar den enkelte for seg delaspekter ved det emnet de arbeider med. Den konstruktivistiske premissen innebærer videre at studentene presenterer sin kunnskap og forståelse i en gitt offentlighet og får tilbakemelding på arbeidene sine slik at de kan komme videre i å utvikle egen innsikt. I læringsfellesskapet skal tilbakemelding (formativ vurdering) og veiledning være sentralt. 

Gjennom hele studiet anvendes studieformer som fremmer kunnskapsbasert praksis, ved at studentene integrerer forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. 

I studiet vektlegges studentaktive metoder, som skal bidra til at studentene stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder. Denne prosessen vil veksle mellom individuelt arbeid og samhandling med medstudenter og andre i gruppearbeid, seminarer, øvelser og kliniske studier.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Undervisningen i enkelte emner kan være felles for flere studier. Forelesningene vil primært gis på norsk, men kan også foregå på engelsk.

Gruppearbeid

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. 

Seminarer

Det arrangeres seminarer der studentene legger frem oppgaver de har arbeidet med, og der de får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og lærere. Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og utvikle samarbeidsevne. Studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering, og det legges til rette for faglig diskusjon mellom studentene og lærer. 

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det masterseminarer, der studentene presenterer og diskuterer utkast til masteroppgavetekst i et større forum. På disse seminarene vil sentrale forskningsrelaterte emner tilknyttet arbeidet med masteroppgaven, tas opp. Hensikten er å tilrettelegge for faglige diskusjoner mellom studenter og lærere, der refleksjoner knyttet til vitenskapsteori og metode er sentralt.

Selvstudier

Studentens egenaktivitet utenom organisert undervisning er en vesentlig del av studieinnsatsen gjennom hele studiet. Egenaktivitet er oftest individuelt arbeid, men omfatter også samarbeid med medstudenter enten på nett og/eller som fysiske møter. Selvstudier er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

OsloMet - storbyuniversitetet har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlem av ulike faglige nettverk. Studenten kan søke om å ta deler av utdanningen i utlandet og det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner OsloMet samarbeider med.

For å kunne gjennomføre delstudier i utlandet, kreves det normalt at studenten har bestått alle eksamener så langt i studiet. Internasjonal utveksling er mulig i 3. semester for heltidsstudiet og i 5. eller 6 semester for deltidsstudiet. Utdanningen benytter gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner, og utdanningens egne faglærere henter kunnskap og erfaring gjennom utveksling med de samme institusjonene.

Bachelorprogrammet henvender seg til studenter som er interessert i tverrfaglig samfunnsvitenskap med vekt på utviklingsproblemer og Nord-Sør-forhold.

For opptak til studiet kreves generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse.

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene har et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats.  

Det gjennomføres en summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytter, og sensorene vurderer om studenten har oppnådd det planlagte læringsutbyttet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet. 

På vitnemålet for masterstudiet føres avsluttende vurdering for hvert emne og masteroppgavens tittel.

Vurderingsuttrykk 

Vurderingsuttrykkene som brukes er bestått/ikke bestått eller gradert karakter A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Se for øvrig Universitets- og høgskolerådets beskrivelse https://www.uhr.no/_f/p1/i4bfb251a-5e7c-4e34-916b-85478c61a800/karaktersystemet_generelle_kvalitative_beskrivelser.pdf

Ny og utsatt eksamen 

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter 

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de som klager. De andre studentene beholder sin opprinnelige karakter.

Tilsynssensor 

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet. Tilsynssensors oppgaver er å:

• føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser for hvert av emnene i masterstudiet
• evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i to emner pr. år
• vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer
• gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

Bachelorstudiet i utviklingsstudier er organisert som et heltidsstudium over tre studieår (180 studiepoeng). Studiet framstår som en helhetlig utdanning og er bygd opp av emner og organisert som ulike kurs innenfor utviklingsstudier. De enkelte emner varierer fra 10 til 30 studiepoeng.

;

Første studieår er identisk med årsstudiet i utviklingsstudier. Det første året består av fire emner, hvorav to går i høstsemesteret og to i vårsemesteret, til sammen 60 studiepoeng. Et femukers feltarbeid i et land i Sør/i Norge står sentralt i dette, og pensum, undervisning, arbeidsformer og arbeidskrav er definert i forhold til feltarbeidet. Forberedelsene til feltoppholdet starter tidlig i første semester med valg av land, gruppedannelser og valg av tema for feltarbeidet. Studentene skriver en fyldig feltoppgave (tilsvarende 20 studiepoeng) i etterkant av feltoppholdet.

;

I andre studieår fordyper studentene seg i ulike emner gjennomgått i første studieår, slik at de tilegner seg en grundigere forståelse av sentrale temaer i utviklingsstudier. Tredje semester består av et semesteremne på 30 studiepoeng med fordypning på temaet makt og politikk. Fjerde semester består av tre emner à 10 studiepoeng. Dette semesteret er lagt til rette for internasjonale utvekslingsstudenter som kommer til OsloMet, ved at undervisningen kan gis på engelsk i de tre emnene.

;

Tredje studieår gir en ytterligere faglig fordypning i aktuelle temaer innenfor utviklingsstudier.

Femte semester består av tre emner à 10 studiepoeng. Som i fjerde semester, er også dette semesteret lagt til rette for internasjonale utvekslingsstudenter, ved at undervisningen kan gis på engelsk i de tre emnene. På sjette semester er det to alternative løp. Det ene løpet består av et teoretisk fordypningsstudium. Den faglige målsettingen med dette emnet er refleksjon og dypere innsikt i teorier om utvikling og sosial endring, samt vitenskapsteoretiske spørsmål. Alternativt kan studentene følge et hospiteringsbasert løp med et ti ukers/seks måneders oppdrag hos en vertsorganisasjon innen utviklingsindustrien. Det hospiteringsbaserte løpet har et begrenset antall plasser (se emneplanen for mer informasjon). I begge emnene skal studentene skrive en individuell bacheloroppgave, der teorivariantens oppgaver vil være orientert mot brede utviklingsspørsmål og praksisvariantens oppgave vil være knyttet til studentenes arbeid ved praksisstedet.

;

I den samlede bachelorgraden utgjør studier i metode 15 studiepoeng. Dette er i hovedsak kvalitativ metode knyttet til forberedelse og gjennomføring av feltarbeidet i første studieår. Videre inneholder særlig det sjette semesteret refleksjon om metode(r) i utviklingsstudier.

;

Oversikt over Bachelorstudium i utviklingsstudier:

1. studieår:

UTVB1100 Introduksjon til utviklingsstudier, 20 stp.

UTVB1200 Regionalkunnskap og global historie, 10 stp.

UTVB1300 Innføring i metoder og vitenskapsteori, 10 stp.

UTVB1400 Feltarbeid i utviklingsstudier, 20 stp.

;

2. studieår:

UTVB2000 Makt og politikk, 30 stp.

UTVB2100 Development and Migration, 10 stp.

UTVB2200 Education and Religion in Development, 10 stp.

UTVB2400 Media and Development, 10 stp.

;

3. studieår:

UTVB3130 Recent Trends in Development Assistance, 10 stp.;

UTVB3140;The Middle East: History, Society and Islam, 10 stp.

UTVB3002 Introduction to the Development Enterprise, 10 stp.

Enten: UTVB3300 Teorier om utvikling, globalisering og sosial endring, 30 stp.

Eller: UTVB3901 Hospitering i utviklingsindustrien, 30 stp.

;

Progresjonskrav i bachelorstudiet

For studenter tatt opp til Bachelorstudium i utviklingsstudier gjelder følgende progresjonskrav:

;

For å kunne starte på emnet UTVB1400 Feltarbeid i utviklingsstudier kreves:

• godkjent arbeidskrav i emnet UTVB1100 Introduksjon til utviklingsstudier
• gjennomført emnet og bestått eksamen i UTVB1200 Regionalkunnskap og globalhistorie i foregående semester
• godkjente arbeidskrav i emnet UTVB1300 Innføring i metoder og vitenskapsteori i inneværende semester

I særskilte tilfeller kan det vurderes om kravet om at eksamen på emne UTVB1200 Regionalkunnskap og globalhistorie må være bestått for å kunne starte på emne UTVB1400 Feltarbeid i utviklingsstudier kan avvikes.

;

For å kunne starte på andre studieår av bachelorstudiet, må første semester av utdanningen være bestått, til sammen 30 studiepoeng.

;

For å kunne starte på sjette semester av bachelorstudiet, må minst 120 studiepoeng av utdanningen være bestått, hvorav minimum første, andre og tredje semester av studiet, til sammen 90 studiepoeng. 30 studiepoeng av de 120 studiepoengene kan være fra fjerde eller femte semester av bachelorstudiet, eller bestå av annen relevant utdanning som er søkt om og bekreftet godkjent for innpassing i bachelorstudiet.;Studenter som skal ta emne UTVB3901, må ha fullført og bestått det første emnet i femte semester, som vil alternere mellom å være UTVB3130 Recent Trends in Development Assistance og UTVB3002 Introduction to the Development Enterprise.

Bachelorstudiet baserer seg på studentaktive undervisningsformer, og studentene får individuell oppfølging gjennom veiledning og arbeid med større oppgaver. Varierte arbeidsmåter benyttes, så som forelesninger, diskusjoner, gruppeaktiviteter, skriftlige oppgaver (individuelle oppgaver og gruppeoppgaver), seminarer og veiledning. Det forutsettes at studentene danner kollokviegrupper på eget initiativ og benytter Internett til faglige diskusjoner seg imellom og med faglærerne.

Det er lagt til rette for at studenter som ønsker det skal kunne ta ett eller to semester av bachelorstudiet som utvekslingsstudent ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon. Normalt vil dette skje i fjerde eller femte semester av bachelorstudiet. OsloMet har inngått samarbeidsavtaler med universiteter i flere land i ulike verdensdeler. Dette gir studentene et bredere tilbud av utviklingsrelaterte emner de kan velge mellom, samtidig som det å tilbringe et semester ved en utdanningsinstitusjon i et annet land er en svært nyttig erfaring.