Masterstudium i farmasi Programplan

Coursework requirements from MALK 4000-401, 4000- 402 and MALKA 211 or equivalent must be approved to participate and submit coursework requirements in MALKA212.

The course will include lectures, exercises, oral presentations and discussion of reading materials. The lectures will partly be based on inter-teaching sequences using literature from the curriculum. Internet-based exercises consisting of programmed instructions will be used.

Students submit 4 written assignments, each with maximum 3 pages including references, according to the deadlines in the course schedule.

Exam content: Learning outcomes

Form of examination: Individual written examination with invigilation, 4 hours

Examine: One internal and one external examiner

Grading scale: A grading scale of A (highest) to F (lowest) where A to E is a pass grade and F is a fail grade

Examination support materials

None.

Syllabus

Required readings

Catania, A. C. (1973). The concept of the operant in the analysis of behavior. Behaviorism, 1 (2), 103-116.

Catania, A. C. (2013). Learning (5th ed.). Cornwall on Hudson, N.Y.: Sloan Publishing. [Kapittel 5-19]

Cooper, J. O., Heron, T. E., & Heward, W. L. (2014). Applied behavior analysis (2nd ed.). Harlow: Pearson. [Kapittel 11-23] [Also available as eBook: https://www-dawsonera-com.ezproxy.hioa.no/abstract/9781292036397]

Dinsmoor, J. A. (2001). Stimuli inevitably generated by behavior that avoids electric shock are inherently reinforcing. Journal of the Experimental Analysis of Behavior, 75 (3), 311-333. doi:10.1901/jeab.2001.75-311[Go to full text: http://www.ncbi.nlm.nih.gov.ezproxy.hioa.no/pmc/articles/PMC1284820/]

Glenn, S. S., Ellis, J., & Greenspoon, J. (1992). On the revolutionary nature of the operant as a unit of behavioral selection. American Psychologist, 47 (11) , 1329-1336. doi:10.1037/0003-066X.47.11.1329 [Go to full text: http://psycnet.apa.org.ezproxy.hioa.no/journals/amp/47/11/1329]

Harzem, P. (1986). The language trap and the study of pattern in human action. In T. Thompson & M. D. Zeiler (Eds.), Analysis and integration of behavioral units (pp. 45-53). Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum.

Hineline, P. N. (2001). Beyond the molar-molecular distinction: We need multiscaled analyses. Journal of the Experimental Analysis of Behavior, 75 (3), 342-347. doi:10.1901/jeab.2001.75-342 [Go to full text: http://www.ncbi.nlm.nih.gov.ezproxy.hioa.no/pmc/articles/PMC1284823/]

Holth, P. (2005). Two definitions of punishment. The Behavior Analyst Today , 6 (1), 43-47. doi:10.1037/h0100049 [Go to full text: http://psycnet.apa.org.ezproxy.hioa.no/journals/bar/6/1/43]

Iversen, I. H. (1992). Skinner's early research: From reflexology to operant conditioning. American Psychologist, 47 (11) , 1318-1328. doi:10.1037/0003-066X.47.11.1318 [Go to full text: http://psycnet.apa.org.ezproxy.hioa.no/journals/amp/47/11/1318/

Laraway, S., Snycerski, S., Michael, J., & Poling, A. (2003). Motivating operations and terms to describe them some further refinements. Journal of Applied Behavior Analysis, 36 (3) , 407-414. doi:10.1901/jaba.2003.36-407 [Go to full text: http://www.ncbi.nlm.nih.gov.ezproxy.hioa.no/pmc/articles/PMC1284457/]

Michael, J. (1982). Distinguishing between discriminative and motivational functions of stimuli. Journal of the Experimental Analysis of Behavior, 37 (1), 149-155. doi:10.1901/jeab.1982.37-149 [Go to full text: http://onlinelibrary.wiley.com.ezproxy.hioa.no/doi/10.1901/jeab.1982.37-149/abstract;jsessionid=CB60F5B2B1FA0DCBEE873440A07E6803.f03t01]

Pierce, W. D. & Cheney, C. D. (2013). Behavior analysis and learning (5th ed.). New York: Psychology Press. [Kapittel 1-10] [Also available as eBook: http://www.hioa.eblib.com.ezproxy.hioa.no/patron/FullRecord.aspx?p=1356178

Sidman, M. (1978). Remarks. Behaviorism, 6 (2), 265-268.

Sidman, M. (1979). Remarks. Behaviorism , 7 (2), 123-126.

Sidman, M. (2001). Safe periods both explain and need explaining. Journal of the Experimental Analysis of Behavior, 75 (3), 335-338. doi:10.1901/jeab.2001.75-335 [Go to full text: http://www.ncbi.nlm.nih.gov.ezproxy.hioa.no/pmc/articles/PMC1284821/]

Sidman, M. (2006). The distinction between positive and negative reinforcement: Some additional considerations. The Behavior Analyst, 29 (1), 135-139. [Go to full text: http://www.ncbi.nlm.nih.gov.ezproxy.hioa.no/pmc/articles/PMC2223177/]

Skinner, B. F. (1935). The generic nature of the concepts stimulus and response. The Journal of General Psychology, 12 , 40-65. doi:10.1080/00221309.1935.9920087

Skinner, B. F. (1972). Cumulative record: A selection papers (3rd ed.). New York: Appelton-Century-Crofts. [pp. 283-291 (Compassion and Ethics in the Care of the Retardate)]

(Literature list last updated: 2016-11-07 in the APA 6th style, lmb/Library Kjeller)

Masterprogrammet er organisert som et heltidsstudium over to år og er delt inn i seks obligatoriske emner og ett valgfritt emne. Studiet omfatter både praktisk og teoretisk undervisning ved universitetet og i ekstern praksis. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng.

Første studieår består av emner med sentrale fagområder som bygger videre på og utdyper de grunnleggende fagene fra bachelorutdanningen: samfunnsfarmasi, farmakologi, legemiddelkjemi og galenisk farmasi. Studieåret inkluderer to farmasispesifikke emner og to emner som er felles med andre masterprogrammer, i tillegg til ekstern praksis i primærapotek eller sykehusapotek.

Emnet Vitenskapsteori, etikk og vitenskapelig metode (10 stp) gjennomføres sammen med studenter fra masterstudiet i helse og teknologi. Studentene skal tilegne seg kunnskap om ulike vitenskapsteoretiske tilnærminger og en forståelse for bakgrunn og anvendelse av forskningsetikk og vitenskapelige metoder.

Innovasjon i helse (10 stp) gjennomføres sammen med studenter fra masterstudiet i helsevitenskap. Emnet skal gi studentene et begrepsapparat og forståelse for innovasjonsprosesser, der de selv får designe et innovasjonsprosjekt i samarbeid med andre studenter. Emnet har en tverrfaglig tilnærming som er viktig for forståelse av ulike innovasjonsmuligheter innen helsevitenskap, som inkluderer utvikling av nye legemidler og tjenester.

I Pasientrettet behandling og helsekompetanse (15 stp) skal studentene tilegne seg inngående kunnskap og forståelse for avansert legemiddelbehandling hos ulike pasientgrupper. Videre vil kommunikasjonsferdigheter og helsekompetanse utdypes. Emnet skal forberede studentene på de utfordringene farmasøyter møter som legemiddeleksperter i samfunnet og som deltakere i utvikling av pasientnære oppgaver og tjenester på sykehus og i kommunale helsetjenester.

I Farmasøytisk praksis (10 stp) skal studentene være ute i praksis i 2 måneder i primærapotek eller sykehusapotek. Det legges betydelig vekt på utvikling av ansvar og roller som provisorfarmasøyter har i apotek, og videre på kommunikasjon og samhandling med annet helsepersonell og pasienter/brukere.

I Utvikling og produksjon av legemidler (15 stp) skal studentene få en bredere forståelse for hvordan legemidler utvikles: legemiddelkjemi, legemiddelanalyse og kunnskap om produksjon av viktige legemiddelformer. I emnet inngår også noe praktisk laboratoriearbeid. Studentene videreutvikler kunnskap og ferdigheter innen kvalitetskontroll.

Andre studieår består av masteroppgaven og et valgfritt emne.

Masteroppgaven (50 stp) er et veiledet, selvstendig og avgrenset forsknings- og utviklingsprosjekt. Tema og problemstilling kan velges fra alle farmasifaglige emner. Oppgaven kan gjennomføres ved OsloMet eller ved samarbeidende institusjoner nasjonalt eller internasjonalt.

I det valgfrie emnet (10 stp) velger studenten et relevant emne fra andre masterprogram, fortrinnsvis blant tilgjengelige emner i studieporteføljen ved Fakultet for helsevitenskap (se mer informasjon nedenfor). Hvilke valgfrie emner fakultetet tilbyr hvert semester/studieår vil variere. Det kan også være mulig å velge emner fra andre fakulteter ved OsloMet eller ved andre utdanningsinstitusjoner nasjonalt eller internasjonalt. For å ha en jevnest mulig arbeidsbelastning gjennom studieåret, anbefales studenten i utgangspunktet å ta det valgfrie emnet i høstsemesteret. Det er likevel mulig å ta emnet i vårsemesteret, dersom studenten ønsker dette.

Alle emnene i studiet har en avsluttende vurdering. Se «Vurdering og sensur» for mer informasjon om studiets vurderingsordninger.

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet, arbeidskrav og eksamen.

Valgfritt emne

Følgende emner ved Fakultet for helsevitenskap er forhåndsgodkjente og tilbys som valgfrie emner for studenter ved masterstudiet i farmasi:

• MABIO4110 Molekylær cellebiologi, 10 stp (HØST)
• HETEK4300 Bakteriologi og antimikrobiell resistens, 10 stp (HØST)
• MAVIT5800 Innføring i kliniske studier for helsepersonell, 10 stp (HØST)
• MAVIT4400 Klinisk nevrofysiologi, 10 stp (HØST)
• MAVIT4800 Persontilpasset ernæring, 10 stp (HØST)
• MAVIT5300 Kunnskapstranslasjon, 10 stp (HØST)
• MABIO4410 Genomisk analyse, 10 stp (VÅR)
• MABIO4210 Biokjemiske og cellebiologiske analysemetoder, 10 stp (VÅR)
• MABIO4710 Avanserte bioanalytiske metoder, 10 stp (VÅR)
• MABIO4600 Statistikk, kvalitetskontroll og kvalitetssikring, 10 stp (VÅR)

Merk at det kan være en øvre grense for hvor mange studenter det er plass til på det enkelte valgfrie emne. Gjennomføring av valgfrie emner forutsetter et visst minimum av studenter. Ved færre enn 10 påmeldte studenter, kan fakultetet velge å ikke tilby emnet.

Studenten søker plass på sitt valgfrie emne senest semesteret før, etter nærmere angitte frister. Se nærmere informasjon om valgfrie emner her: https://student.oslomet.no/valgemner-master-farmasi

Det kan også være mulig å velge andre masteremner ved Fakultet for helsevitenskap, masteremner fra andre fakulteter ved OsloMet eller emner som tilbys ved andre utdanningsinstitusjoner. I slike tilfeller må studenten selv finne frem til ønsket emne og søke om forhåndsgodkjenning av emnet. Programansvarlig for masterstudiet i farmasi vurderer søknaden. Dersom studenten får godkjent sitt ønskede emne som valgfritt emne i masterprogrammet, må studenten selv kontakte tilbyder og søke om opptak til emnet.

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• Alle emner i første studieår må være bestått før studenten kan påbegynne emnet MAFAR5900 Masteroppgave

Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det legges derfor vekt på varierte og studentaktiviserende arbeids- og undervisningsformer med veksling mellom teoretiske og praktiske studier.

Studentene får gjennom studiet oppfølging i form av veiledning og tilbakemeldinger. I noen tilfeller vurderer studentene hverandres arbeid og gir hverandre tilbakemelding (likemannsvurdering).

Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av de vanligste arbeids- og undervisningsformene som anvendes i studiet. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet. Praksisstudier omtales i eget kapittel, se nedenfor.

Nettbaserte arbeids- og undervisningsformer

I studiet benyttes flere former for digitale læringsressurser som digitale læreverk, digitale forelesninger, filmklipp, podcaster, tester og oppgaver. Slike ressurser kan brukes både som forberedelse til undervisning, under seminarer organisert som omvendt undervisning og som del av selvstudier. Denne typen undervisning forutsetter at studentene møter forberedt til organiserte undervisningsaktiviteter. Samhandling vil også kunne skje på digitale flater, som web-baserte møter, webinarer eller liknende.

Selvstudier og studentsamarbeid/gruppearbeid

Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom blant annet idéutveksling, presentasjoner, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved selv å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring. I enkelte emner er det helt vesentlig at studentene jobber sammen om ulike case og oppgaver slik at de finner felles løsninger.

Ferdighetstrening/laboratoriearbeid

Under ferdighetstrening skal studentene jobbe individuelt eller sammen i grupper på laboratoriet. De skal jobbe med faglige problemstillinger som er relevante for det aktuelle emnet. Studentene skal utføre forsøk eller løse praktiske oppgaver som viser at de har teoretisk forståelse for ulike metoder og teknikker i henhold til prosedyrer og kvalitetskontroll. Videre skal de opparbeide seg ferdigheter for å utføre oppgavene på en selvstendig måte.

Ferdighetstrening kan også innebære bruk av digitale verktøy for å løse oppgaver eller opparbeide kommunikasjonsferdigheter.

Seminarer

Seminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom faglærer(e) og studenter, slik at den faglige utviklingen til studentene stimuleres. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges.

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det oppgaveseminarer der masteroppgavene presenteres og diskuteres. Studentene får tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere. Det legges til rette for at studentene skal lære av hverandre. Forskningsrelaterte problemstillinger, metode og veiledning er tema på seminarene. Det vil være muligheter for at seminarene kan gjennomføres på digitale samhandlingsflater.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante forskningsbaserte problemstillinger og litteratur.

Prosjekter, oppgaver og veiledning

Gjennom prosjektarbeid, kasuistikker og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig vitenskapelig formidling. Hovedhensikten er å videreutvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving er sentralt i studiet. Veiledning utgjør en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse.

Ekstern praksis i apotek er lagt til emnet MAFARPRA Farmasøytisk praksis i andre semester. Praksisstudiene omfatter to måneder veiledet praksis i apotek og gjennomføres enten i primærapotek eller sykehusapotek.

Praksistiden skal gi studentene trening i å anvende sine kunnskaper og tilegne seg ferdigheter som bare kan læres gjennom praksis. Studentene skal aktivt bruke sin kompetanse om legemidler på et avansert nivå i et individ- og samfunnsperspektiv. Det legges betydelig vekt på kommunikasjon og samhandling med ulike pasientgrupper og helsepersonell. Studentene skal opparbeide et grunnlag for å mestre yrkesrollen som provisorfarmasøyt, som inkluderer ulike oppgaver og ansvar knyttet til lederroller.

Det vises til emneplan for MAFARPRA for mer detaljert informasjon om forventet læringsutbytte, arbeids- og undervisningsformer og vurderingsordning i emnet.

Veiledning og vurdering

Studenten har en veileder på praksisstedet som er provisorfarmasøyt. Fagansvarlige fra OsloMet har også jevnlig kontakt med student og veileder underveis i praksisperioden. Universitetet har i henhold til lov om universitet og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten. Det vises til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet, Kapittel 8. Veiledet praksis. Antall forsøk.

Praksisplasser

Tildeling av praksisplasser skjer i samarbeid med Apotekforeningen. Apotekforeningens praksispool er en nasjonal ordning og brukes av alle utdanningsinstitusjonene i Norge som tilbyr farmasiutdanning.

Valg av praksisplass skjer via en egen digital plattform, der studentene velger praksisapotek fra en egen oversikt over tilgjengelige apotek. Praksispoolen har tilgjengelige praksisapotek i hele Norge.

Studentene må påregne reisevei i forbindelse med praksis. Studentene følger praksisstedets reglement for bekledning. Det kan også være krav til vaksinasjon. I praksis gjelder egne fremmøtekrav, se «Vurdering av praksis».

Det er utarbeidet «Håndbok for studieopphold i apotek» som gir utfyllende informasjon om studieoppholdet i praksis. Dette er en håndbok som er felles for alle utdanningsinstitusjonene i Norge som tilbyr farmasiutdanning.

Økende globalisering av arbeidsmarkedet og raske samfunnsendringer gjør at det blir stadig viktigere med internasjonal profesjonell erfaring, fag-, språk- og kulturkunnskap. Internasjonalisering styrker fagmiljøet ved utdanningen og fremmer studiekvaliteten gjennom internasjonalt forskningssamarbeid, mobilitet av studenter og ansatte samt ved å belyse globale perspektiver og utfordringer i undervisningen.

I studiet vektlegges anvendelse av farmasøytisk kompetanse i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. I et nasjonalt perspektiv er farmasøyters kompetanse og kommunikasjonsferdigheter viktig i møte med alle pasientgrupper i et flerkulturelt samfunn. I et internasjonalt perspektiv er legemiddelforsyning og legemiddelmangel en stor utfordring, og farmasøytisk kompetanse er viktig for å sikre legemiddelforsyning til store deler av befolkningen. En annen internasjonal utfordring er den voksende andelen eldre i befolkningene, som også innebærer et økende behov for behandling med legemidler. Farmasøyter kan i denne sammenhengen bidra med legemiddelekspertise gjennom tverrfaglig samarbeid rettet mot forbedring av folkehelsen.

I studiet brukes mye internasjonal fag- og forskningslitteratur, som gir studentene tilgang til fagterminologi på engelsk og relevant kunnskap om internasjonal utvikling i faget. De ansattes nettverk og forsknings- og utviklingssamarbeid med kollegaer i andre land bidrar også til internasjonaliseringen. Studieprogrammet i farmasi er representert i ulike internasjonale nettverk.

Internasjonalisering skjer både gjennom aktiviteter hjemme på campus og ved inn- og utveksling av studenter og ansatte mellom OsloMet og utenlandske utdanningsinstitusjoner.

OsloMet har utvekslingsavtaler med universiteter og profesjonshøgskoler i Europa. Studentene kan gjennomføre hele eller deler av andre studieår i utlandet i forbindelse med gjennomføring av masteroppgaven (50 stp), og eventuelt kombinere dette med et valgfritt emne (10 stp). Tilsvarende kan utenlandske studenter gjennomføre hele eller deler av sin masteroppgave ved OsloMet.

Utenlandske studenter kan også ta emnene MAFAR4300 Utvikling og produksjon av legemidler (15 stp) og MAFAR4100 Innovasjon i helse (10 stp), som begge tilbys på engelsk. Emnene kan kombineres med masteroppgaven eller med andre masteremner som tilbys på engelsk ved fakultetet.

Det vises til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

Studentene kan velge om de vil skrive sin masteroppgave på engelsk eller norsk. Studenter som reiser ut, må skrive masteroppgaven på engelsk dersom utvekslingsoppholdet er utenfor Skandinavia.

Arbeidskrav er alle former for arbeid, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen eller gjennomføre praksisstudier. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon om hvilke arbeidskrav som gjelder i det enkelte emnet.

Hensikten med arbeidskravene er å:

• fremme progresjon og faglig utvikling
• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
• legge til rette for samhandling og kommunikasjon i faglige spørsmål

Dersom et arbeidskrav blir vurdert til ikke godkjent, vil det normalt bli tilrettelagt for ett nytt forsøk før ordinær eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan gi forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Ved krav om obligatorisk tilstedeværelse eller gjennomføring av obligatoriske aktiviteter: Dersom studenten overskrider angitt fraværsgrense eller er fraværende på obligatoriske aktiviteter, skal faglærer vurdere hvorvidt og på hvilken måte fraværet kan kompenseres, f.eks. gjennom individuelt fremlegg/presentasjon eller annet skriftlig arbeid. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, kan dette gi forsinkelse i studentens utdanningsløp.

I praksis gjelder egne krav til og bestemmelser om tilstedeværelse. For mer informasjon, se «Vurdering av praksis» nedenfor.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetansenivå med utgangspunkt i forventet læringsutbytte. Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig å vurdere studentenes kunnskaper og ferdigheter ofte, slik at studentene får tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar med studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Vurdering av eksamen og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Vurderingsformene som brukes i emnene er beskrevet i hver enkelt emneplan. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens masteroppgave.

Eksamen

Hvert emne avsluttes med en eksamen. I dette studiet brukes følgende eksamensformer:

HjemmeeksamenGår over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

ProsjekteksamenGår over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Muntlig eksamenGjennomføres individuelt eller i gruppe. Kan være en selvstendig vurdering eller justerende til annen eksamen.

Skriftlig eksamen under tilsynGjennomføres individuelt i universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

MappeeksamenEn samling av skriftlige arbeider studenten jobber med gjennom emnet. Underveis i arbeidet kan studentene få tilbakemelding på oppgavene én gang, forutsatt at disse leveres inn til nærmere angitt frist. Mappen leveres inn for endelig vurdering i slutten av emnet.

De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven §5-3. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppe-eksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Vurdering av praksis

Praksis vurderes til bestått - ikke bestått. Vurdering i praksis tar utgangspunkt i læringsutbyttene for emnet og den formative vurderingen. Den formative vurderingen, det vil si vurderingen av studentens kunnskap, ferdigheter, kompetanse og skikkethet som gjøres underveis i praksisperioden, oppsummeres midtveis og til slutt i perioden.

Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. I praksis kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse. Tilstedeværelseskravet omfatter både tiden på praksisstedet og undervisningen som gis på utdanningen. For fravær gjelder følgende bestemmelser:

• mindre enn 10 prosent fravær: studenten kan fullføre praksisemnet på vanlig måte.
• 10-20 prosent fravær: studenten kan ta igjen manglende praksis/undervisning, forutsatt at dette er mulig. Dette må avtales med praksisveileder og fagansvarlig ved universitetet.
• mer enn 20 prosent fravær: studenten må normalt ta hele praksisemnet på nytt. Dette gir forsinkelse i studieforløpet.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen vil praksis normalt registreres som Ikke bestått og telle som ett (1) forsøk.

Skikkethet

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Informasjon om programplan:

Programplan ble godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap 21.04.2021Etablert av universitetsstyret 28.10.2021

Siste endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsevitenskap 03.03.2023Gjelder for studentkull 2023 Høst, Heltid