Masterstudium i farmasi Programplan

Masterstudiet i farmasi er et toårig profesjonsstudium (120 studiepoeng) og bygger på bachelorgrad i farmasi eller tilsvarende. Bestått studium kvalifiserer til mastergrad i farmasi (Master’s Degree in Pharmacy) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad og gir grunnlag for autorisasjon som provisorfarmasøyt i henhold til lov om helsepersonell. Mastergraden kan også inngå i en søknad om godkjenning som kvalifisert person (QP), som har ansvar for å frigi produksjonspartier i apotek og industriell virksomhet.  

Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om nasjonal retningslinje for farmasøytutdanningene, bachelor- og masterutdanning i farmasi, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, og tilfredsstiller kravene i EU-direktiv 2005/36/EF, med senere endringer herunder direktiv 2013/55/EU. Studiet har hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. 

Etterspørselen etter farmasøytiske masterkandidater er stor og økende, både i private apotek og sykehusapotek, i spesialisthelsetjenesten, i kommunal sektor samt i legemiddelindustrien. Med den store økningen av antall apotek i Norge er det behov for masterkompetanse for å drive alle apotekene vi har i landet. I tillegg er det behov for flere legemiddeleksperter i både spesialisthelsetjenesten og i kommunale helsetjenester. Blant norske oppstartselskaper innen helseområdet representerer legemiddelutviklingsselskaper i dag en betydelig andel av verdiskapningen, der farmasifaglig kompetanse på høyere nivå er etterspurt. 

Masterstudiet i farmasi er forskningsbasert og dekker spennet fra utvikling og produksjon av legemidler til klinisk bruk både for enkeltindivider og grupper av pasienter. Studiet vil forberede studenten på rollen som provisorfarmasøyt samtidig som den gir grunnlag for videre studier og forskning. 

Masterstudiet ved OsloMet har en profil knyttet til pasientnær oppfølging og til innovasjon. Det pasientnære kan utdypes i mange arenaer der farmasøyter allerede har sitt arbeid, som i møte med pasienter på apotek, ved klinisk farmasi i kommunale helsetjenester og i spesialisthelsetjenesten. Stadig økende fokus på persontilpasset behandling og nye muligheter med blant annet biologiske legemidler, gjør at den enkelte pasient i fremtiden vil få en individtilpasset behandling og oppfølging. 

Legemiddelutvikling innebærer nytenkning, og økt fokus på innovasjon i utdanning er et nasjonalt satsingsområde. Trender innen farmasi har skapt betydelig etterspørsel og mange muligheter for universitetsbasert innovasjon innen fagfeltet.  Dette gjelder hele verdikjeden fra laboratoriebasert forskning til pasient/pårørende og omfatter både produkt- og tjenesteinnovasjon. 

Kandidatene vil kunne bidra til riktig legemiddelbruk som er til det beste for den enkelte pasient og for samfunnet, og kunne bidra til systematisk utviklings- og forbedringsarbeid, kvalitetssikring, brukerinvolvering og pasientsikkerhet.

En forutsetning for å kunne oppnå bærekraftig utvikling, ifølge FNs Agenda 2030, er at alle skal kunne leve friske og sunne liv. Masterprogrammet i farmasi er i tråd med FNs bærekraftsmål 3 og 4, God helse og livskvalitet og God utdanning. Programmet skal utdanne kandidater som kan bidra til å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle og samtidig ivareta hensyn til bærekraft, innovasjon og livslang læring. 

Relevans for arbeidsliv

Farmasøyters legemiddelekspertise er etterspurt på mange områder der legemiddelkompetanse og kvalitetsutvikling står sentralt. Aktuelle arbeidsfelt og karriereveier etter endt studium kan være:

• faglig og administrativt lederansvar for apotek (driftskonsesjonær) 
• i sykehusapotek, med ulike oppgaver knyttet til klinisk farmasi samt produksjon og distribusjon av legemidler 
• inngå som legemiddelekspert i tverrfaglige team 
• innen offentlig helseforvaltning, eksempelvis i Helsedirektoratet, Helsetilsynet, Statens legemiddelverk, Giftinformasjonen og Nasjonalt folkehelseinstitutt
• i forskning og utvikling innen akademia og i legemiddelindustrien

Relevans for videre utdanning

En kandidat med mastergrad i farmasi er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Målgruppen er personer med treårig bachelorgrad i farmasi eller tilsvarende farmasiutdanning.

Det kreves bachelorgrad i farmasi eller tilsvarende farmasiutdanning og norsk autorisasjon som reseptarfarmasøyt. Søkere med utenlandsk utdanning utenfor EU/EØS må kunne dokumentere fire måneder veiledet apotekpraksis.

Søkere som takker ja til tilbud om studieplass må fremlegge politiattest, jfr. forskrift om opptak til høyere utdanning.

Opptak til masterstudiet krever en gjennomsnittskarakter på minst C fra bachelorgraden.

Opptaket reguleres av forskrift om opptak til studier ved OsloMet. For nærmere informasjon om opptak til masterstudier og videreutdanninger, se: https://www.oslomet.no/studier/soknad-og-opptak/opptak-til-masterstudier-og-videreutdanninger

Kandidaten har etter fullført masterstudium i farmasi følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap om legemidlers effekter og bruk i forebygging og behandling av sykdom ut fra et individ- og samfunnsperspektiv 
• har inngående kunnskap om sentrale stoffers syntese, isolering, strukturoppklaring, strukturaktivitetsforhold, stabilitet og biotilgjengelighet
• har inngående kunnskap om formulering og fremstilling av ulike legemiddelformer
• har inngående kunnskap om kvalitetssikring og -kontroll av alle trinn i utvikling og produksjon av legemidler og legemiddelrelaterte tjenester
• har inngående kunnskap i et farmasøytisk relevant fagfelt, vitenskapelige metoder samt sentrale forskningsetiske prinsipper og regelverk 
• har kunnskap om ulike lederroller innen farmasøytisk virksomhet 

Ferdigheter

Kandidaten 

• kan analysere og tilpasse avansert legemiddelterapi og legemiddelhåndtering i samhandling med annet helsepersonell, pårørende og pasient
• kan gjennomføre analyse og kvalitetskontroll av farmasøytiske råvarer og ferdige legemidler, og forholde seg til legemidlers kvalitet på en kritisk måte
• kan drøfte og anvende relevante prinsipper for formulering og produksjon av sentrale legemiddelformer
• kan anvende relevante faglige kunnskaper og farmasøytiske tjenester for å foreslå løsninger på avanserte teoretiske og praktiske farmasifaglige utfordringer
• kan analysere og drøfte rasjonell legemiddelbruk i forhold til helseøkonomiske prinsipper i et individ- og samfunnsperspektiv
• kan gjennomføre et veiledet, selvstendig og avgrenset forsknings - og utviklingsprosjekt relatert til farmasi i tråd med vitenskapelig anerkjent forskningsmetodikk og etiske standarder innen fagfeltet 

Generell kompetanse

Kandidaten 

• kan anvende kunnskaper og ferdigheter for å bidra til å skape best mulig helse og riktig legemiddelbruk både på individ- og samfunnsnivå 
• kan bidra til optimal legemiddelbehandling for den enkelte pasient og pasientgrupper gjennom tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell
• kan aktivt bidra til kvalitetsutvikling og innovasjonsprosesser i faget og til utvikling av farmasøytens rolle i samfunnet, både nasjonalt og internasjonalt
• kan formidle betydningen av vitenskapelig og evidensbasert dokumentasjon
• kan analysere etiske problemstillinger innen farmasøytisk praksis og reflektere over forskningsetiske problemstillinger innen farmasi
• kan drøfte farmasifaglige problemstillinger, analyser, forskningsresultater og konklusjoner med relevante fagpersoner

Masterprogrammet er organisert som et heltidsstudium over to år og er delt inn i seks obligatoriske emner og ett valgfritt emne. Studiet omfatter både praktisk og teoretisk undervisning ved universitetet og i ekstern praksis. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng.

Første studieår består av emner med sentrale fagområder som bygger videre på og utdyper de grunnleggende fagene fra bachelorutdanningen: samfunnsfarmasi, farmakologi, legemiddelkjemi og galenisk farmasi.  Studieåret inkluderer to farmasispesifikke emner og to emner som er felles med andre masterprogrammer, i tillegg til ekstern praksis i primærapotek eller sykehusapotek. 

Emnet Vitenskapsteori, etikk og vitenskapelig metode (10 stp) gjennomføres sammen med studenter fra masterstudiet i helse og teknologi. Studentene skal tilegne seg kunnskap om ulike vitenskapsteoretiske tilnærminger og en forståelse for bakgrunn og anvendelse av forskningsetikk og vitenskapelige metoder.

Innovasjon i helse (10 stp) gjennomføres sammen med studenter fra masterstudiet i helsevitenskap. Emnet skal gi studentene et begrepsapparat og forståelse for innovasjonsprosesser, der de selv får designe et innovasjonsprosjekt i samarbeid med andre studenter. Emnet har en tverrfaglig tilnærming som er viktig for forståelse av ulike innovasjonsmuligheter innen helsevitenskap, som inkluderer utvikling av nye legemidler og tjenester.

I Pasientrettet behandling og helsekompetanse (15 stp) skal studentene tilegne seg inngående kunnskap og forståelse for avansert legemiddelbehandling hos ulike pasientgrupper. Videre vil kommunikasjonsferdigheter og helsekompetanse utdypes. Emnet skal forberede studentene på de utfordringene farmasøyter møter som legemiddeleksperter i samfunnet og som deltakere i utvikling av pasientnære oppgaver og tjenester på sykehus og i kommunale helsetjenester.

I Farmasøytisk praksis (10 stp) skal studentene være ute i praksis i 2 måneder i primærapotek eller sykehusapotek. Det legges betydelig vekt på utvikling av ansvar og roller som provisorfarmasøyter har i apotek, og videre på kommunikasjon og samhandling med annet helsepersonell og pasienter/brukere.

I Utvikling og produksjon av legemidler (15 stp) skal studentene få en bredere forståelse for hvordan legemidler utvikles: legemiddelkjemi, legemiddelanalyse og kunnskap om produksjon av viktige legemiddelformer. I emnet inngår også noe praktisk laboratoriearbeid. Studentene videreutvikler kunnskap og ferdigheter innen kvalitetskontroll.

Andre studieår består av masteroppgaven og et valgfritt emne. 

Masteroppgaven (50 stp) er et veiledet, selvstendig og avgrenset forsknings- og utviklingsprosjekt. Tema og problemstilling kan velges fra alle farmasifaglige emner. Oppgaven kan gjennomføres ved OsloMet eller ved samarbeidende institusjoner nasjonalt eller internasjonalt.

I det valgfrie emnet (10 stp) velger studenten et relevant emne fra andre masterprogram, fortrinnsvis blant tilgjengelige emner i studieporteføljen ved Fakultet for helsevitenskap (se mer informasjon nedenfor). Hvilke valgfrie emner fakultetet tilbyr hvert semester/studieår vil variere. Det kan også være mulig å velge emner fra andre fakulteter ved OsloMet eller ved andre utdanningsinstitusjoner nasjonalt eller internasjonalt. For å ha en jevnest mulig arbeidsbelastning gjennom studieåret, anbefales studenten i utgangspunktet å ta det valgfrie emnet i høstsemesteret. Det er likevel mulig å ta emnet i vårsemesteret, dersom studenten ønsker dette. 

Alle emnene i studiet har en avsluttende vurdering. Se «Vurdering og sensur» for mer informasjon om studiets vurderingsordninger. 

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet, arbeidskrav og eksamen.

Valgfritt emne

Følgende emner ved Fakultet for helsevitenskap er forhåndsgodkjente og tilbys som valgfrie emner for studenter ved masterstudiet i farmasi:

• MABIO4110 Molekylær cellebiologi, 10 stp (HØST)
• HETEK4300 Bakteriologi og antimikrobiell resistens, 10 stp (HØST)
• MAVIT5800 Innføring i kliniske studier for helsepersonell, 10 stp (HØST)
• MAVIT4400 Klinisk nevrofysiologi, 10 stp (HØST)
• MAVIT4800 Persontilpasset ernæring, 10 stp (HØST)
• MAVIT5300 Kunnskapstranslasjon, 10 stp (HØST)
• MABIO4410 Genomisk analyse, 10 stp (VÅR)
• MABIO4210 Biokjemiske og cellebiologiske analysemetoder, 10 stp (VÅR)
• MABIO4710 Avanserte bioanalytiske metoder, 10 stp (VÅR)
• MABIO4600 Statistikk, kvalitetskontroll og kvalitetssikring, 10 stp (VÅR)

Merk at det kan være en øvre grense for hvor mange studenter det er plass til på det enkelte valgfrie emne. Gjennomføring av valgfrie emner forutsetter et visst minimum av studenter. Ved færre enn 10 påmeldte studenter, kan fakultetet velge å ikke tilby emnet.  

Studenten søker plass på sitt valgfrie emne senest semesteret før, etter nærmere angitte frister. Se nærmere informasjon om valgfrie emner her: https://student.oslomet.no/valgemner-master-farmasi

Det kan også være mulig å velge andre masteremner ved Fakultet for helsevitenskap, masteremner fra andre fakulteter ved OsloMet eller emner som tilbys ved andre utdanningsinstitusjoner. I slike tilfeller må studenten selv finne frem til ønsket emne og søke om forhåndsgodkjenning av emnet. Programansvarlig for masterstudiet i farmasi vurderer søknaden. Dersom studenten får godkjent sitt ønskede emne som valgfritt emne i masterprogrammet, må studenten selv kontakte tilbyder og søke om opptak til emnet. 

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• Alle emner i første studieår må være bestått før studenten kan påbegynne emnet MAFAR5900 Masteroppgave

Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det legges derfor vekt på varierte og studentaktiviserende arbeids- og undervisningsformer med veksling mellom teoretiske og praktiske studier.

Studentene får gjennom studiet oppfølging i form av veiledning og tilbakemeldinger. I noen tilfeller vurderer studentene hverandres arbeid og gir hverandre tilbakemelding (likemannsvurdering). 

Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av de vanligste arbeids- og undervisningsformene som anvendes i studiet. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet. Praksisstudier omtales i eget kapittel, se nedenfor.

Nettbaserte arbeids- og undervisningsformer

I studiet benyttes flere former for digitale læringsressurser som digitale læreverk, digitale forelesninger, filmklipp, podcaster, tester og oppgaver. Slike ressurser kan brukes både som forberedelse til undervisning, under seminarer organisert som omvendt undervisning og som del av selvstudier. Denne typen undervisning forutsetter at studentene møter forberedt til organiserte undervisningsaktiviteter. Samhandling vil også kunne skje på digitale flater, som web-baserte møter, webinarer eller liknende.

Selvstudier og studentsamarbeid/gruppearbeid

Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom blant annet idéutveksling, presentasjoner, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved selv å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring. I enkelte emner er det helt vesentlig at studentene jobber sammen om ulike case og oppgaver slik at de finner felles løsninger.

Ferdighetstrening/laboratoriearbeid

Under ferdighetstrening skal studentene jobbe individuelt eller sammen i grupper på laboratoriet. De skal jobbe med faglige problemstillinger som er relevante for det aktuelle emnet. Studentene skal utføre forsøk eller løse praktiske oppgaver som viser at de har teoretisk forståelse for ulike metoder og teknikker i henhold til prosedyrer og kvalitetskontroll. Videre skal de opparbeide seg ferdigheter for å utføre oppgavene på en selvstendig måte.

Ferdighetstrening kan også innebære bruk av digitale verktøy for å løse oppgaver eller opparbeide kommunikasjonsferdigheter.

Seminarer

Seminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom faglærer(e) og studenter, slik at den faglige utviklingen til studentene stimuleres. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges. 

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det oppgaveseminarer der masteroppgavene presenteres og diskuteres. Studentene får tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere. Det legges til rette for at studentene skal lære av hverandre. Forskningsrelaterte problemstillinger, metode og veiledning er tema på seminarene. Det vil være muligheter for at seminarene kan gjennomføres på digitale samhandlingsflater. 

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante forskningsbaserte problemstillinger og litteratur.

Prosjekter, oppgaver og veiledning

Gjennom prosjektarbeid, kasuistikker og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig vitenskapelig formidling. Hovedhensikten er å videreutvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving er sentralt i studiet. Veiledning utgjør en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse.

Ekstern praksis i apotek er lagt til emnet MAFARPRA Farmasøytisk praksis i andre semester. Praksisstudiene omfatter to måneder veiledet praksis i apotek og gjennomføres enten i primærapotek eller sykehusapotek.

Praksistiden skal gi studentene trening i å anvende sine kunnskaper og tilegne seg ferdigheter som bare kan læres gjennom praksis. Studentene skal aktivt bruke sin kompetanse om legemidler på et avansert nivå i et individ- og samfunnsperspektiv. Det legges betydelig vekt på kommunikasjon og samhandling med ulike pasientgrupper og helsepersonell. Studentene skal opparbeide et grunnlag for å mestre yrkesrollen som provisorfarmasøyt, som inkluderer ulike oppgaver og ansvar knyttet til lederroller. 

Det vises til emneplan for MAFARPRA for mer detaljert informasjon om forventet læringsutbytte, arbeids- og undervisningsformer og vurderingsordning i emnet.

Veiledning og vurdering

Studenten har en veileder på praksisstedet som er provisorfarmasøyt. Fagansvarlige fra OsloMet har også jevnlig kontakt med student og veileder underveis i praksisperioden.  Universitetet har i henhold til lov om universitet og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten. Det vises til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet, Kapittel 8. Veiledet praksis. Antall forsøk.

Praksisplasser

Tildeling av praksisplasser skjer i samarbeid med Apotekforeningen. Apotekforeningens praksispool er en nasjonal ordning og brukes av alle utdanningsinstitusjonene i Norge som tilbyr farmasiutdanning.

Valg av praksisplass skjer via en egen digital plattform, der studentene velger praksisapotek fra en egen oversikt over tilgjengelige apotek. Praksispoolen har tilgjengelige praksisapotek i hele Norge.

Studentene må påregne reisevei i forbindelse med praksis. Studentene følger praksisstedets reglement for bekledning. Det kan også være krav til vaksinasjon. I praksis gjelder egne fremmøtekrav, se «Vurdering av praksis».

Det er utarbeidet «Håndbok for studieopphold i apotek» som gir utfyllende informasjon om studieoppholdet i praksis. Dette er en håndbok som er felles for alle utdanningsinstitusjonene i Norge som tilbyr farmasiutdanning.

Økende globalisering av arbeidsmarkedet og raske samfunnsendringer gjør at det blir stadig viktigere med internasjonal profesjonell erfaring, fag-, språk- og kulturkunnskap. Internasjonalisering styrker fagmiljøet ved utdanningen og fremmer studiekvaliteten gjennom internasjonalt forskningssamarbeid, mobilitet av studenter og ansatte samt ved å belyse globale perspektiver og utfordringer i undervisningen. 

I studiet vektlegges anvendelse av farmasøytisk kompetanse i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. I et nasjonalt perspektiv er farmasøyters kompetanse og kommunikasjonsferdigheter viktig i møte med alle pasientgrupper i et flerkulturelt samfunn. I et internasjonalt perspektiv er legemiddelforsyning og legemiddelmangel en stor utfordring, og farmasøytisk kompetanse er viktig for å sikre legemiddelforsyning til store deler av befolkningen. En annen internasjonal utfordring er den voksende andelen eldre i befolkningene, som også innebærer et økende behov for behandling med legemidler. Farmasøyter kan i denne sammenhengen bidra med legemiddelekspertise gjennom tverrfaglig samarbeid rettet mot forbedring av folkehelsen.

I studiet brukes mye internasjonal fag- og forskningslitteratur, som gir studentene tilgang til fagterminologi på engelsk og relevant kunnskap om internasjonal utvikling i faget. De ansattes nettverk og forsknings- og utviklingssamarbeid med kollegaer i andre land bidrar også til internasjonaliseringen. Studieprogrammet i farmasi er representert i ulike internasjonale nettverk.

Internasjonalisering skjer både gjennom aktiviteter hjemme på campus og ved inn- og utveksling av studenter og ansatte mellom OsloMet og utenlandske utdanningsinstitusjoner.

OsloMet har utvekslingsavtaler med universiteter og profesjonshøgskoler i Europa. Studentene kan gjennomføre hele eller deler av andre studieår i utlandet i forbindelse med gjennomføring av masteroppgaven (50 stp), og eventuelt kombinere dette med et valgfritt emne (10 stp). Tilsvarende kan utenlandske studenter gjennomføre hele eller deler av sin masteroppgave ved OsloMet.

Utenlandske studenter kan også ta emnene MAFAR4300 Utvikling og produksjon av legemidler (15 stp) og MAFAR4100 Innovasjon i helse (10 stp), som begge tilbys på engelsk. Emnene kan kombineres med masteroppgaven eller med andre masteremner som tilbys på engelsk ved fakultetet.

Det vises til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

Studentene kan velge om de vil skrive sin masteroppgave på engelsk eller norsk. Studenter som reiser ut, må skrive masteroppgaven på engelsk dersom utvekslingsoppholdet er utenfor Skandinavia.

Arbeidskrav er alle former for arbeid, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen eller gjennomføre praksisstudier. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon om hvilke arbeidskrav som gjelder i det enkelte emnet.

Hensikten med arbeidskravene er å: 

• fremme progresjon og faglig utvikling 
• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap  
• legge til rette for samhandling og kommunikasjon i faglige spørsmål

Dersom et arbeidskrav blir vurdert til ikke godkjent, vil det normalt bli tilrettelagt for ett nytt forsøk før ordinær eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan gi forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Ved krav om obligatorisk tilstedeværelse eller gjennomføring av obligatoriske aktiviteter: Dersom studenten overskrider angitt fraværsgrense eller er fraværende på obligatoriske aktiviteter, skal faglærer vurdere hvorvidt og på hvilken måte fraværet kan kompenseres, f.eks. gjennom individuelt fremlegg/presentasjon eller annet skriftlig arbeid. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, kan dette gi forsinkelse i studentens utdanningsløp.

I praksis gjelder egne krav til og bestemmelser om tilstedeværelse. For mer informasjon, se «Vurdering av praksis» nedenfor. 

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetansenivå med utgangspunkt i forventet læringsutbytte. Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig å vurdere studentenes kunnskaper og ferdigheter ofte, slik at studentene får tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar med studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Vurdering av eksamen og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Vurderingsformene som brukes i emnene er beskrevet i hver enkelt emneplan. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens masteroppgave. 

Eksamen

Hvert emne avsluttes med en eksamen. I dette studiet brukes følgende eksamensformer:

HjemmeeksamenGår over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

ProsjekteksamenGår over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Muntlig eksamenGjennomføres individuelt eller i gruppe. Kan være en selvstendig vurdering eller justerende til annen eksamen.

Skriftlig eksamen under tilsynGjennomføres individuelt i universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

MappeeksamenEn samling av skriftlige arbeider studenten jobber med gjennom emnet. Underveis i arbeidet kan studentene få tilbakemelding på oppgavene én gang, forutsatt at disse leveres inn til nærmere angitt frist. Mappen leveres inn for endelig vurdering i slutten av emnet.

De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven §5-3. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppe-eksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Vurdering av praksis

Praksis vurderes til bestått - ikke bestått. Vurdering i praksis tar utgangspunkt i læringsutbyttene for emnet og den formative vurderingen. Den formative vurderingen, det vil si vurderingen av studentens kunnskap, ferdigheter, kompetanse og skikkethet som gjøres underveis i praksisperioden, oppsummeres midtveis og til slutt i perioden.

Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. I praksis kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse. Tilstedeværelseskravet omfatter både tiden på praksisstedet og undervisningen som gis på utdanningen. For fravær gjelder følgende bestemmelser: 

• mindre enn 10 prosent fravær: studenten kan fullføre praksisemnet på vanlig måte.
• 10-20 prosent fravær: studenten kan ta igjen manglende praksis/undervisning, forutsatt at dette er mulig. Dette må avtales med praksisveileder og fagansvarlig ved universitetet.
• mer enn 20 prosent fravær: studenten må normalt ta hele praksisemnet på nytt. Dette gir forsinkelse i studieforløpet.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen vil praksis normalt registreres som Ikke bestått og telle som ett (1) forsøk.

Skikkethet

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Informasjon om programplan: 

Programplan ble godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap 21.04.2021Etablert av universitetsstyret 28.10.2021

Siste endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsevitenskap 03.03.2023Gjelder for studentkull 2023 Høst, Heltid