EPN-V2

MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis Emneplan

Engelsk emnenavn
Quality Improvement and Implementation of Evidence-based Practice
Studieprogram
Videreutdanning i kardiologisk sykepleie
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i fysioterapi for barn og unge
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i fysioterapi for eldre personer
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i empowerment og helsefremmende arbeid
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i ernæringskompetanse for helsepersonell
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i ernæringskompetanse for helsepersonell
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i rehabilitering og habilitering
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i helsesykepleie
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i kreftsykepleie
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i fysioterapi for muskelskjeletthelse
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i psykomotorisk fysioterapi
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i samfunnsernæring
Masterstudium i helsevitenskap – tverrfaglig spesialisering i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid, deltid
Masterstudium i helsevitenskap
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i ergoterapi
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2022/2023
Pensum
HØST 2022
Timeplan
Programplan
Emnehistorikk

Innledning

Undervisningsspråk: Engelsk (norsk dersom ingen engelskspråklige er oppmeldt til emnet)

Formålet med dette emnet er å gjøre studentene i stand til å bidra aktivt i arbeid med å fremme helse- og omsorgstjenester som er trygge og av god kvalitet. Med helse- og omsorgstjenestene menes både offentlige og godkjente private tjenester, samt helsefremmende arbeid innen offentlig og privat sektor.; Emnet gir en innføring i organisering og ledelse av helse- og omsorgstjenestene. Det gis også erfaring med tverrprofesjonelt kvalitetsforbedrende samarbeid. Gjennom emnet vil studentene lære om ulike modeller innen kvalitetsforbedring, og om samspillet mellom brukerkunnskap, erfaringsbasert kunnskap og forskningsbasert kunnskap i kliniske beslutningsprosesser.

Anbefalte forkunnskaper

Gradert skala A-F

Forkunnskapskrav

Gjennom arbeidet med dokumentarprosjektet skal studentene vise at de har grunnleggende kunnskap om reportasjejournalistikk, og at de evner å utvikle idé, planlegge, gjennomføre og presentere et komplekst reportasjeprosjekt over tid.

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:;

Kunnskap;

Studenten

  • kan gjøre rede for helse- og omsorgstjenestens styring, organisering og rammer
  • kan gjøre rede for hva som karakteriserer en tjeneste av god kvalitet
  • kan drøfte prioriteringskriterier og etikk i helse- og omsorgstjenesten
  • kan gjøre rede for ledelsesstrategier i arbeid med innovasjon og implementering av kunnskapsbasert praksis
  • kan drøfte FNs bærekraftsmål og spesielt mål 3, God helse og forståelse for sammenhengen mellom helse og bærekraftig samfunnsutvikling

Ferdigheter; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ;

Studenten

  • kan anvende modeller for kvalitetsforbedring (forberede, planlegge, utføre, evaluere og implementere)
  • kan anvende ulike kvalitetsindikatorer til å analysere kvalitetsforbedrende prosjekter
  • kan bidra i kvalitetsforbedring med grunnlag i relevant fagkunnskap, forskning og brukermedvirkning
  • kan gi strukturert tilbakemelding og vurdering til medstudenter på kvalitetsforbedringsarbeid i prosess
  • kan gjennomføre systematisk kunnskapssøk relatert til spesifikke forskningsspørsmål

Generell kompetanse; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ;

Studenten

  • kan anvende kunnskap og ferdigheter til å gjennomføre kvalitetsarbeid, inkludert å bidra til å implementere kunnskapsbasert praksis
  • kan bidra i tverrfaglig samarbeid i kvalitetsforbedring av helse- og omsorgstjenestene på individnivå, tjenestenivå og samfunnsnivå
  • kan bidra til utfasing og implementering av metoder og teknologi for å bedre kvaliteten på tjenestene;

Arbeids- og undervisningsformer

ingen forkunnskapskrav, men vi gjør oppmerksom på at bachelorstudiet i fotojournalistikk har generelle progresjonsbestemmelser: Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår.​

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Kunnskaper

Studenten har kunnskaper om

  • metoder for idéarbeid
  • metoder for research på et stort, selvstendig prosjekt
  • metoder for redigering av et stort bildemateriale
  • presentasjon av reportasje i dokumentarformatet

Ferdigheter

Studenten kan

  • gjøre systematisk idé- og planarbeid for store reportasjer
  • arbeide metodisk med bilder og tekst (eller andre verbalkilder) på langvarige selvstendige prosjekter
  • redigere et stort materiale med bilder og mange verbalkilder
  • presentere store reportasjer i et relevant format
  • reflektere over metodiske, fortellermessige og etiske trekk ved eget arbeid

Generell kompetanse

Studenten har utviklet

  • selvstendighet i idéarbeid, research og planlegging av omfattende fotojournalistiske produksjoner
  • evne til å arbeide selvstendig som fotojournalist i ukjente miljøer over lang tid
  • evne til refleksjon over eget arbeid og forståelse for journalistisk yrkesetikk

Vurdering og eksamen

Undervisningen vil bestå av forelesninger, individuelle oppgaver, gruppegjennomganger, selvstudium, feltarbeid, redigering og produksjon .

Arbeidet med dokumentaren er organisert i de tre periodene:

  • Teoretisk forkurs. Her skal studenten utvikle en reportasjeidé fram til en pitch og videre til en prosjektbeskrivelse.
  • Feltarbeid. Her arbeider studenten selvstendig med å samle opptak og informasjon til dokumentaren og tar kontakt med veileder etter behov.
  • Redigering og produksjon . Studenten samarbeider med medstudenter og veileder om redigering av egen og medstudenters dokumentar.

Hjelpemidler ved eksamen

Emnet har følgende arbeidskrav:

  • Pitch - muntlig presentasjon av prosjektet i essens på tre minutter. Pitchen leveres også skriftlig.
  • Prosjektbeskrivelse med budsjett, 3-5 sider
  • Minimum 3 uker feltarbeid
  • Deltakelse i felles samlinger i forarbeid- og redigeringsfasen.
  • Deltakelse i redigering av eget og en medstudents prosjekt etter anvisning fra faglærer.
  • Et ferdig produkt i form av en dokumentar presentert som nettdokumentar, selvstendig videodokumentar eller en fotobok. Fotobok leveres som pdf, med anledning til å levere fysisk bok i tillegg.
  • Et refleksjonsnotat knyttet til arbeidet med dokumentaren og relevant litteratur på 5-6 sider.

Deltakelse på samlingsdagene er obligatorisk. Gruppearbeid er en viktig del av samlingene og inngår i arbeidskravene for emnet. Det er mulig å ha to fraværsdager i løpet av emnet. Fravær utover dette kompenseres ved skriftlige tilleggsoppgaver, uansett grunnen til fraværet.

Studentene må få godkjent alle arbeidskrav for å kunne fremstille seg til eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan omarbeides en gang og leveres til ny godkjenning til frist avtalt med faglærer

Vurderingsuttrykk

Alle arbeidskravene må være godkjente før studenten kan gå opp til avsluttende eksamen. Til eksamen leverer studenten en mappe bestående av tre av arbeidskravene. Det er anledning til å gjøre endringer.

  • Prosjektbeskrivelse med budsjett, 3-5 sider
  • En ferdig presentert dokumentar som nettdokumentar, selvstendig videodokumentar eller fotobok.
  • Et refleksjonsnotat knyttet til arbeidet med dokumentaren og relevant litteratur på 5-6 sider.

Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan fremstille seg til ny/utsatt eksamen. Kandidatene kan levere omarbeidet versjon til ny vurdering én gang.

Sensorordning

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Emneoverlapp

Det benyttes to interne sensorer til sensurering av oppgavene. Et uttrekk på minimum 25 prosent av besvarelsene sensureres av en ekstern og en intern sensor. Karakterene på besvarelsene fra uttrekket skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.