Programplaner og emneplaner - Student
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i empowerment og helsefremmende arbeid Programplan
- Engelsk programnavn
- Master's Programme in Health Sciences - specialisation in Empowerment and Health Promotion
- Gjelder fra
- 2022 HØST
- Studiepoeng
- 120 studiepoeng
- Varighet
- 4 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
Innledning
Studiet Pedagogikk for undervisnings- og læringsarbeid i fagskolen skal gi grunnleggende lærerkompetanse for arbeid i fagskolen. Gjennom studiet skal studentene lære å planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere undervisnings- og læringsarbeid. De skal kunne ta i bruk forskningsbasert kunnskap og prøve ut varierte læreraktiviteter på egen arbeidsplass. Studentene skal oppøve en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og fagskolens virksomhet.
Studiet skal være praksisrettet og tilpasses fagskolenes varierte og yrkesrettede fagområder. Fagskolene har voksne studenter. Studiet legger derfor vekt på å bruke studentenes erfaringer i læringsarbeidet.
Studiet organiseres som et deltidsstudium over ett studieår. Studiet tilbys som samlings- og nettbasert, med en blanding av samlinger på campus og nettbaserte samlinger.
Etter fullført studium, kan kandidater som tilfredsstiller opptakskravene til praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-y), søke seg inn på siste halvdel av PPU-y (30 studiepoeng)
Målgruppe
Målgruppen er studenter med bachelorgrad innen helse- eller sosialfag som ønsker å arbeide med fagutvikling og/eller delta i forskning innen sitt fagområde, og eventuelt arbeide klinisk innen sin valgte spesialisering. Studiet er en aktuell påbygging for en rekke helse- og sosialfaglige utdanninger.
Opptakskrav
Opptak skjer direkte til ønsket spesialisering. Opptak til masterstudiet i helsevitenskap krever en bachelorgrad eller tilsvarende innen nærmere angitt bakgrunn, med gjennomsnittskarakter på minst C. Gjennomsnittskarakter på C er imidlertid ingen garanti for opptak. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, vil de kvalifiserte søkerne bli rangert etter de gjeldende rangeringsreglene.
Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet. Oppstart av den enkelte spesialisering forutsetter et tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere.
Følgende opptakskrav gjelder til spesialisering Empowerment og helsefremmende arbeid:
Bachelorgrad eller tilsvarende innen helse- og sosialfag, folkehelse og idrettsfag.
Læringsutbytte
Læringsutbytte på programnivå for masterstudiet i helsevitenskap
Studiets totale læringsutbytte for masterstudiet i helsevitenskap dekker i sin helhet beskrivelsen for masternivå (nivå 7) i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.
Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
- har avansert kunnskap om helserelaterte tjenester og helsefremmende arbeid innen sitt spesialiseringsområde
- kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i helsevitenskapenes historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet;
- har kunnskap om ulike oppfatninger av kropp, helse, sykdom, funksjon og funksjonsnedsettelse;
- har inngående kunnskap om individets rett til autonomi og brukermedvirkning, og om viktige avveininger i utviklingen av likeverdige helsetjenester og i helsefremmende arbeid
- har innsikt i hva tverrprofesjonelt samarbeid betyr for å oppnå resultater i helserelaterte tjenester og helsefremmende arbeid
- har innsikt i FNs bærekraftsmål og spesielt mål 3, God helse og forståelse for sammenhengen mellom helse og bærekraftig samfunnsutvikling
- har inngående kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetoder og etikk med spesiell relevans for helsevitenskap og sitt spesialiseringsområde
Ferdigheter;
Kandidaten
- kan forstå, motivere, samhandle med individer og pårørende som er i helserelaterte lærings-, mestrings- og endringsprosesser
- kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innen helsevitenskap og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
- kan tilpasse helsetjenester og helsefremmende arbeid til ulike grupper i samfunnet
- kan bidra til god og riktig bruk av teknologi;for å bedre kvaliteten på helsetjenestene
- kan anvende kunnskap om kvalitetsforbedring og implementering i tjenesteforbedring;;
- kan analysere og kritisk;vurdere kunnskap og innsikter fra ulike kilder i faglige resonnementer;
- kan selvstendig anvende tilpassede og anerkjente metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid
- kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen sin spesialisering under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer og lovverk
Generell kompetanse;
Kandidaten;
- kan analysere sammenhengen mellom individnivå, tjenestenivå og samfunnsnivå i utformingen av helserelaterte tjenester og i helsefremmende arbeid
- kan bidra til innovasjon og kvalitetsforbedring som bygger på relevant fag- og forskningskunnskap, brukerkunnskap og erfaringskunnskap
- kan arbeide i tverrprofesjonelle team for lettere å møte komplekse helsefaglige utfordringer
- har et internasjonalt perspektiv i sitt fagområde
- kan vurdere egnet;forskningsdesign og;forskningsmetode basert på;en konkret;problemstilling;
- kan formidle faglige problemstillinger, analyser og forskningsresultater på en forskningsetisk forsvarlig måte til spesialister og allmennheten;
- kan bidra til nytenkning og innovasjon innen helsetjenestene og helsefremmende arbeid
Empowerment og helsefremmende arbeid;;
Kandidater med spesialisering i empowerment og helsefremmende arbeid har i tillegg følgene læringsutbytte:
- kan anvende relevante;helsepedagogiske metoder;basert på forutsetninger og behov hos;ulike;målgrupper;
- kan analysere;tiltak på individ-;og;gruppenivå;innen fagområdet;empowerment og helsefremmende arbeid
- kan;analysere;fagområdenes;uttrykksformer og;formidle kunnskap fra masteroppgaven til ulike målgrupper;
Innhold og oppbygging
Masterprogrammet skal fremstå som helhetlig ved at faglig innhold og pedagogiske virkemidler kobles sammen, slik at det er tydelig sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer.
Masterstudiet i helsevitenskap omfatter 3-4 obligatoriske fellesemner, avhengig av valgt spesialisering. I tillegg kommer minimum 2 obligatoriske spesialiseringsemner for den enkelte spesialisering, samt masteroppgave på enten 30 eller 50 studiepoeng, avhengig av spesialisering. Videre kan studentene velge ett eller flere valgfrie emner, avhengig av spesialisering. Unntak fra dette er kreftsykepleie og helsesykepleie som kun har obligatoriske emner i sitt studieløp.
Emnene i studieprogrammet bygger delvis på hverandre og gir faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse innenfor hver spesialisering. Emnene går i hovedsak som langsgående emner gjennom semesteret, med emnestart i begynnelsen av semesteret og eksamen ved semesterslutt. Unntakene er enkelte obligatoriske spesialiseringsemner hvor ekstern, veiledet praksis inngår. For samlet oversikt, se tabellene nedenfor som viser de normerte studieløpene for spesialisering.
Studieåret er på 40 uker, og for en fulltidsstudent forventes det en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen. Emneplanene gir en nærmere beskrivelse av læringsutbytter, arbeidsformer, arbeidskrav og eksamen.
Innhold i obligatoriske fellesemner
I programmet inngår et obligatorisk fellesemne MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis, 10 stp. Formålet med dette emnet er å gjøre studentene i stand til å bidra aktivt i arbeid med å fremme helse- og omsorgstjenester som er trygge og av god kvalitet. Med helse- og omsorgstjenestene menes både offentlige og godkjente private tjenester, samt helsefremmende arbeid innen offentlig og privat sektor. Emnet gir en innføring i organisering og ledelse av helse- og omsorgstjenestene. Det gis også erfaring med tverrprofesjonelt kvalitetsforbedrende samarbeid. Gjennom emnet vil studentene lære om ulike modeller innen kvalitetsforbedring, og om samspillet mellom brukerkunnskap, erfaringsbasert kunnskap og forskningsbasert kunnskap i kliniske beslutningsprosesser.
Videre inngår tre fellesemner innen vitenskapsteori og forskningsmetode: MAVIT4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 10 stp., MAVIT4060 Kvalitative og kvantitative forskningsmetoder, 10 stp. og MAVIT4070 Forskningsdesign og prosjektbeskrivelse, 10 stp. Disse emnene skal gjøre studenten i stand til å lese, forstå og kritisk vurdere forskningslitteratur, kritisk vurdere ulike kunnskapskilder som inngår i kliniske beslutningsprosesser, tilegne seg dybdekunnskap om kvalitative og kvantitative forskningsmetoder samt lede til utarbeidelse av en prosjektbeskrivelse for masteroppgaven.
I det første emnet, MAVIT4050, gis studenten en innføring i vitenskapsteori og forskningsmetoder, og forskningsetikk.
I det andre emnet, MAVIT4060, skal studenten få en dypere forståelse for kvalitative og kvantitative forskningsmetoder. Disse to emnene er obligatorisk for alle studentene på programmet.
Det tredje emnet, MAVIT4070, er obligatorisk for studenter på de fleste spesialiseringer. Studentene fordyper seg ytterligere i sin valgte metode og utarbeider prosjektbeskrivelse for sin masteroppgave. Slik sikres det at studenten kommer tidlig i gang med arbeidet knyttet til masteroppgaven.
Masteroppgave – 30 og 50 studiepoeng
Programmet har masteroppgave på henholdsvis 50 studiepoeng (MAVIT5900/MAVITD5900) eller 30 studiepoeng (MAVIT5910/MAVITD5910/MAVITD5920). I hvilken grad studentene har anledning til å velge omfang på masteroppgaven avhenger av hvilken spesialisering de er tatt opp på. Studentene utarbeider normalt prosjektbeskrivelsen som del av emnet MAVIT4070 Forskningsdesign og prosjektbeskrivelse, 10 stp. Prosjektbeskrivelsen utarbeides med støtte fra faglærer som kvalitetssikrer prosjektet med tanke på omfang og vanskelighetsgrad.
Uansett lengde på oppgaven, ligger de samme rammene for vitenskapelig arbeid og forskningsmessig håndverk til grunn. Studentene kan velge om de vil skrive masteroppgaven individuelt eller i gruppe på to. Studenter på tvers av spesialiseringer kan søke om å skrive masteroppgaven sammen, forutsatt at de skriver masteroppgave av likt omfang. Ved tverrfaglige innovasjonsprosjekter kan inntil 4 studenter søke om å skrive masteroppgave sammen. Studentene oppfordres til å oppsøke potensielle veiledere om mulige prosjektideer.
Valgfrie emner
I løpet av masterprogrammet kan studentene velge ett eller flere valgfrie emner, avhengig av spesialisering. Dette gjelder ikke kreftsykepleie og helsesykepleie som kun har obligatoriske emner i sitt studieløp. Hvilke valgfrie emner som tilbys hvert semester vil variere. De valgfrie emnene dekker et bredt spekter innen det helsevitenskapelige området. Studentene søker plass på sine valgfrie emner senest semesteret før, etter nærmere angitte frister. Det vil være en øvre grense for hvor mange studenter det er plass til på hvert valgfritt emne. Gjennomføring av valgfrie emnene forutsetter et visst minimum av studenter. Ved færre enn 6 påmeldte studenter, kan fakultetet velge å ikke tilby emnet. Nærmere informasjon om valgfrie emner kan du lese mer om her: Mer informasjon om valgfrie emner
Følgende emner er valgfrie for alle studenter på masterstudiet i helsevitenskap:
- MAFAR4100 Innovasjon i helse, 10 stp.
- MAVIT4600 Veiledning, 10 stp.
- MAVIT4700 Mat, helse og bærekraft, 10 stp.
- MAVIT4800 Persontilpasset ernæring, 10 stp.
- MAVIT4900 Livskvalitet, 10 stp.
- MAVIT5100 Helsekommunikasjon, 10 stp.
- MAVIT5200 Migrantbefolkningens helse og velferd, 10 stp.
- MAVIT5300 Kunnskapstranslasjon, 10 stp.
- MAVIT5400 Samvalg og allianse, 10 stp.
- MAVIT5500 Ungdom og helse, 10 stp. (HØST)
- MAVIT5600 Fysisk aktivitet og trening i et livsløp med spesielt fokus på aldring, 10 stp.
- MAVIT5700 Smerte – multidimensjonal vurdering og helsefaglige tiltak, 10 stp.
- MSLV4200 Samarbeid og samarbeidsledelse, 10 stp
I tillegg gis det mulighet for at enkelte obligatoriske spesialiseringsemner kan velges som valgfrie emner av studenter på øvrige spesialiseringer. Forutsetningen er at studenten fyller forkunnskapskravene som er angitt i den aktuelle emneplanen, og med forbehold om ledig plass. Dette gjelder:
Studenten må være tatt opp på masterstudiet i helsevitenskap.
- MAEMP4100 Folkehelse, empowerment og helsefremmende arbeid, 10 stp.
- MAEMP4200 Helsepedagogikk, 10 stp. (VÅR)
- MAHAB4100 Mestring og medvirkning i (re)habiliteringsprosessen, 10 stp.
Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som helsepersonell.
- MAERN4100 Energi og næringsstoffer, 10 stp.
Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som sykepleier.
- MAKLI4200 Praktisk etikk
- MAKRE4100 Teoretiske studier i kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområder 1
Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som ergoterapeut.
- MERG4100 Kunnskapsgrunnlaget for aktivitet og deltakelse, 10 stp.
Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som fysioterapeut.
- MABU4100 Fysioterapi for barn og unge – Del 1, 10 stp.
- MAELD4100 Fysioterapi for hjemmeboende eldre personer 10 stp.
- MAELD4200 Fysioterapi for eldre personer med redusert funksjon, 10 stp.
- MAMUS4100 Fysioterapi for muskelskjelettskader, sykdommer og plager – del 1, 10 stp.
- MAMUS4200 Fysioterapi for muskelskjelettskader, sykdommer og plager (MUSSP) i fysioterapi – del 2,10 stp.
Progresjon i studiet
Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:
- Spesialisering Psykisk helsearbeid, påbegynner arbeidet med prosjektbeskrivelsen i emne MAVIT4060 Kvalitative og kvantitative metoder,10 stp. Prosjektbeskrivelsen skal leveres som arbeidskrav i emne MAVITD5920 Masteroppgave.
- Alle emner i studiet må være bestått før innlevering av masteroppgaven til sensur
- Enkelte emner kan ha særskilte progresjonskrav. Se den enkelte emneplan.
Se emneplanene for MAEMP4100 og MAEMP4200 for nærmere beskrivelse av innholdet i spesialiseringsemnene.
Arbeids- og undervisningsformer
Studenten skal gjennomføre variert, veiledet og vurdert pedagogisk praksis tilsvarende 10 dager per emne, totalt 20 dager for hele studiet. Praksisen skal gjennomføres i h. t. utarbeidete retningslinjer, praksisguide og vurderingsskjema for studiet.Egen eller annen egnet arbeidsplass brukes som arena for læring og pedagogisk praksis. Hvilken rolle fagskolen skal ha i disse læringsaktivitetene, avtales mellom student og fagskolen. Fagskolen skal legge til rette for at en av deres ansatte med pedagogisk utdanning er praksisveileder for studenten.
Praksisopplæringen betraktes som en likeverdig læringsarena på linje med undervisning. Dette innebærer at problemstillinger som tas opp i undervisningen prøves ut og videreutvikles i praksisopplæringen. På samme måte vil erfaringer fra praksis danne grunnlag for diskusjoner og læringsarbeid på samlingene.
Student og veileder skal dokumentere de læringsaktiviteter som gjennomføres i praksisperiodene. Praksisveileder vurderer hver praksisperiode til bestått/ikke bestått i samarbeid med universitetet.
Pedagogisk praksis må være gjennomført og vurdert til bestått for å kunne avlegge eksamen per emne.
Internasjonalisering
Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal profesjonell erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Internasjonalisering bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet ved å styrke fagmiljøet ved masterprogrammet, samtidig som det styrker studentene som globale borgere.
Programmet har fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger. Dette bidrar til økt forståelse og forbedrer studentens evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn. Studentene får tilgang til fagterminologi på engelsk gjennom bruk av engelsk pensum, både i form av fagbøker og internasjonal forskningslitteratur.
De ansattes nettverk, forskningssamarbeid og samarbeid med kollegaer i andre land bidrar til internasjonaliseringen. Programmet er representert i internasjonale nettverk.
OsloMet har utvekslingsavtaler med utdanningsinstitusjoner i Europa og resten av verden.
Emner som er tilrettelagt for innreisende studenter
Følgende emner er tilrettelagt for innreisende studenter:
- MAVIT4050 Vitenskapsteori og metode, 10 stp.
- MAVIT4060 Kvalitative og kvantitative metoder, 10 stp.
- MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis, 10 stp.
- MAPHN4100 Nasjonale og globale ernæringsutfordringer, 10 stp.
- MAPHN4200 Ernæringspolitikk og tiltak, 10 stp.
- MAMUS4100 Fysioterapi for muskelskjelettskader, sykdommer og plager – del 1, 10 stp.
- MAFAR4100 Innovasjon i helse, 10 stp.
- MAVIT4700 Mat, helse og bærekraft, 10 stp.
- MAVIT4900 Livskvalitet, 10 stp.
- MAVIT5100 Helsekommunikasjon, 10 stp.
- MAVIT5200 Migrantbefolkningens helse og velferd, 10 stp.
- MAVIT5400 Samvalg og allianse, 10 stp.
- MAVIT5600 Fysisk aktivitet og trening i et livsløp med spesielt fokus på aldring, 10 stp.
- MAVIT5700 Smerte – multidimensjonal vurdering og helsefaglige tiltak, 10 stp.
Undervisningen i emnet MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis vil alltid foregå på engelsk. De øvrige emnene i listen ovenfor vil foregå på engelsk dersom internasjonale studenter deltar. Ellers vil undervisningen hovedsakelig foregå på norsk.
Semester som er tilrettelagt for utreisende studenter
Studenter som ønsker å avlegge emner ved læresteder i utlandet som del av mastergraden, drar normalt på utveksling i sitt 3. semester. Studentene som er tatt opp på en spesialisering som normalt bare tilbyr masteroppgave på 50 stp, kan etter søknad skrive masteroppgave på 30 studiepoeng i stedet. Studentene er selv ansvarlig for å finne relevante emner ved partnerinstitusjonen og må søke om forhåndsgodkjenning av disse. Internasjonal koordinator bidrar med veiledning i forhold til emnevalg.
Det vises til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene.
Utvikling av vurderingskompetanse står sentralt i studiet og kontinuerlig vurdering er en integrert del av læreprosessen. Vurderingen har som formål å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets mål, og å gi studentene erfaringer i framtidig vurderingsarbeid som fagskolelærer.
Faglærer og medstudenter gir tilbakemelding på arbeid og utvikling gjennom studiet. Studentene skal også vurdere seg selv gjennom loggskriving, refleksjonsnotater og samtaler. På denne måten kan studentene utvikle bevissthet og metodekompetanse om vurderingsarbeid i egen lærerjobb. Til alle eksamener utarbeides det egne vurderingskriterier.
Vurdering og sensur
I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetansenivå med utgangspunkt i forventet læringsutbytte. ;I dette studiet brukes i hovedsak følgende eksamensformer:
Skriftlig eksamen under tilsyn
Gjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.
Hjemmeeksamen
Går over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen.
Prosjekteksamen
Går over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.
Muntlig eksamen
Gjennomføres individuelt eller i gruppe. Kan være selvstendig vurdering eller justerende til annen eksamen.
Praktisk eksamen
Vurdering av spesifikke praktiske ferdigheter gjennomføres ved universitet eller i praksisfeltet.
Vurderte praksisstudier
Veiledede praksisstudier, som vurderes i tråd med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet Kapittel 8.;
Vurdering av eksamen og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.
Vurderingsformer og -kriterier er beskrevet i hver emneplan. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens masteroppgave.
Eksamen
Hvert emne avsluttes med en eksamen. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer i hvilken grad studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått.
Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.
Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.
Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.
Tilsynssensor
Det er tilknyttet tilsynssensor til enkelte emner i studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. ;
Øvrig informasjon
Programplan ble godkjent i Utdanningsutvalget HV 12.02.2020, med siste endringer godkjent av prodekan 11.02.2022
Etablert av universitetsstyret 09.09.2020
Fakultet for helsevitenskap (HV)
Programplanen gjelder for kull 2022