VSHSO6000 Seksuelle overgrep - Forebygging, avdekking og oppfølging Emneplan

Videreutdanning i Seksuelle overgrep - forebygging, avdekking og oppfølging består av ett emne på masternivå og utgjør 10 studiepoeng. Emnet er tverrfaglig og heldigitalt.

Emnet vektlegger profesjoners ansvarsroller, samarbeid og samtaleferdigheter med målgruppene barn, ungdom, voksne eller eldre og vil presentere relevante kommunikasjonsmodeller, lovverk og sentrale begreper fra traume- og overgrepsfeltet.

Formålet med emnet er å gi studentene mer mot, kunnskap og ferdigheter i å arbeide med forebygging og avdekking av seksuelle overgrep og møte personer som har vært utsatt for dette. Samtaleformer som kan åpne for bedre dialog og ferdigheter i både verbal og nonverbal kommunikasjon vil bli vektlagt for å forebygge, avdekke og følge opp enkeltindivider i alle aldre. Formålet er å sikre at målgruppens rettigheter blir ivaretatt og derigjennom oppnå en bedre fysisk, psykisk og seksuell helse. Sentralt er traumeforståelse, brukerstyring, livsmestring og oppfølging.

Studentene vil bli introdusert til rammebetingelser, teorier og forskning for å styrke forståelsen for å øke kunnskapen knyttet til seksuell helse. Det finnes mange teorier og metoder for samtaler med overgrepsutsatte. Felles for disse er kontekstforståelse, bygge tillit, struktur i samtalen, stille åpne spørsmål og tåle å stå i vanskelige samtaler. Slik kunnskap etterspørres blant annet i utredningen fra Barnevoldsutvalget Svikt og svik (NOU 2017:12). Innsikt i interseksjonalitet og diskriminering på bakgrunn av kjønn, alder, seksuell orientering, etnisitet, religion og funksjonsnedsettelser er vektlagt.

Emnet er kunnskapsbasert og bygger på forskning, erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap og brukerstyring, som er i tråd med samfunnets krav. Det danner grunnlag for ytterligere fordypning og kritisk refleksjon over hva som hindrer og fremmer forebygging, avdekking og oppfølging av seksuelle overgrep.

Relevans for arbeidsliv

Studenten vil etter gjennomført emne ha økt sin profesjonelle kompetanse og kan veilede kollegaer i temaet, delta i faglig forbedringsarbeid og inngå i tverrprofesjonelle team.

Relevans for videre utdanning

Emnet ligger på masternivå og kan etter søknad søkes innpasset i masterstudier.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

• redegjøre for risikoutsatte grupper og beskrive senskader og omfang av seksuelle overgrep
• vurdere ansvarsroller i arbeidet med å forebygge, avdekke og følge opp personer utsatt for overgrep
• vurdere relevante hjelpetiltak ved forebygging, avdekking og oppfølging ved seksuelle overgrep
• vise innsikt i forskning om traumesensitiv omsorg
• beskrive juridiske perspektiver og relevant lovverk ved seksuelle overgrep
• analysere perspektiver for makt og avmakt

Ferdigheter

Studenten kan

• gjennomføre og evaluere simuleringssamtaler for å forebygge og avdekke behov hos utsatte
• veilede kolleger og andre om det å formulere bekymringsmelding om overgrep og bistå og følge opp en slik melding
• bidra til å utvikle gode tjenester som ivaretar personer som har vært utsatt for overgrep
• identifisere myter og bidra til diskusjoner om komplekse temaer knyttet til seksuelle overgrep
• analysere begrepsbruk, kunnskapsgrunnlag og ulike kommunikasjonsmodeller for å forebygge og avdekke overgrep og å bistå overgrepsutsatte

Generell kompetanse

Studenten

• kan samarbeide på tvers av fag- og profesjonsgrenser og ressurssituasjoner innen traume- og overgrepsfeltet i Norge
• kan gjøre selvstendige etiske og faglige begrunnede vurderinger, ta beslutninger i yrkesutøvelsen samt kritisk analysere og evaluere egne holdninger og egen praksis
• har oversikt over hjelpeinstanser i Norge for personer har vært utsatt for vold, krenkelser eller seksuelle overgrep
• kan kritisk vurdere teoretisk kunnskap, forskning, erfaringer og egne handlinger

OsloMet har digitale plattformer for å tilrettelegge for et utviklende og aktivt læringsmiljø. I en nettbasert utdanning er studentens studieinnsats, individuelt og i grupper, avgjørende for om læringsutbyttene oppnås.

Selvstudier

Egenaktivitet omfatter samarbeid med medstudenter via universitetets digitale læringsplattform. Individuelle arbeidsformer er for eksempel frivillige selvtester, å se film, løse oppgaver, lese emnets litteratur, benytte ulike former for e-læringsressurser, skrive innlegg og delta i diskusjonsforum i chat eller sosiale medier, gjennomføre relasjonell ferdighetstrening via digitale verktøy (simulering).

Digitale læringsressurser

Det benyttes digitale forelesninger. Disse blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke fram hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike temaer, eksempler fra praksisfeltet, fremheve brukerstemmer og formidle relevante problemstillinger. Samtaleøvelser med simuleringsverktøy vil være sentralt for dette emnet. Emnets litteratur, videoer, case og narrativer danner grunnlag for ulike refleksjonsoppgaver individuelt og i grupper.

Emnet og tilhørende læringsmateriell vil være delvis på skandinaviske språk og delvis på engelsk.

Gruppearbeid og individuelt arbeid

Det innebærer tilrettelagt nettbasert samarbeid med medstudenter, der studentene diskuterer hverandres bidrag. Gruppearbeid inkluderer også medstudentrespons og å dele kunnskap og perspektiver gjennom å utvikle og formidle fagstoff. Arbeidet gir øvelse i å gi og motta konstruktive tilbakemeldinger.

Webseminar

Samlinger foregår digitalt og gjennom disse får studentene øvelse i å formulere seg faglig, gi uttrykk for egne meninger og refleksjoner. De får trening i å presentere og diskutere fagstoff, og reflektere over egne handlinger og holdninger.

Dette betyr at det legges vekt på høy deltakeraktivitet gjennom drøfting, refleksjon og dialog. Samlingene har som mål å bidra til studentenes faglige og personlige utvikling samt øke deres refleksjonsnivå.

Arbeidskrav er alle former for arbeid, innleveringer, presentasjoner og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. I dette studiet må følgende arbeidskrav være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

Obligatorisk deltakelse

Det er krav om minimum 75 % deltakelse på samlinger/webseminarer og 100 % på presentasjoner, for å sikre at studentene har det nødvendige grunnlaget for å oppnå læringsutbyttene.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil emneansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fraværet. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Fravær fra obligatoriske samlinger som ikke kan kompenseres, kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Videoarbeidskrav

• Videoarbeidskrav: Studentene skal filme et rollespill hvor de samtaler to og to. Studentene skal etter gitte kriterier gi hverandre tilbakemeldinger.

Skriftlige arbeidskrav og presentasjoner:

• Individuell skriftlig oppgave, knyttet til et gitt sentralt tema, á 500 ord (+/- 10 %). Presentasjon av oppgaven i samling, med medstudentrespons.
• Individuell skriftlig oppgave, sammendrag av én artikkel, á 500 ord (+/- 10 %). Presentasjon av oppgaven i samling, med medstudentrespons.

• Studenten må være tatt opp på masterstudium i helsevitenskap, farmasi eller helseteknologi.
• Emnet tilbys også som enkeltemne, der studenten må ha bachelorgrad eller tilsvarende innen helse- og sosialfag, folkehelse eller idrettsfag. Det stilles ikke karakterkrav C til enkeltemneopptak.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• kan redegjøre for rammeverket Good Clinical Practice (GCP)
• kan redegjøre for hovedtyper studiedesign og forskningsmetodologi for kliniske studier
• kan redegjøre for regulatoriske krav knyttet til gjennomføring av kliniske studier, inkludert lovgivning som regulerer oppbevaring og anvendelse av humant biologisk materiale
• kan redegjøre for grunnleggende statistiske begreper
• har god kjennskap til systemer for datafangst i kliniske studier

Ferdigheter

Studenten:

• kan redegjøre for sentrale begreper og roller knyttet til kliniske studier
• kan beskrive de ulike utviklingstrinnene for godkjenning av nye legemidler og medisinsk teknisk utstyr
• kan anvende protokoller og manualer for gjennomføring av kliniske studier
• kan drøfte styrker og svakheter ved bruk av pasientrapporterte utfallsmål

Generell kompetanse

Studenten:

• kan reflektere over styrker og svakheter ved ulike studiedesign
• kan reflektere over etiske utfordringer knyttet til gjennomføring og deltakelse i kliniske studier
• kan kritisk vurdere datasikkerhet og personvern relatert til kliniske studier
• har kjennskap til brukermedvirkning i forskning

Emnet gjennomføres digitalt og vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer. Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, seminarer og både gruppebaserte og individuelle arbeidsoppgaver. Det arrangeres to digitale samlingsuker. Mellom samlingene arbeider studentene med pensum/arbeidskrav.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• Gruppeoppgave, 3-6 studenter. Opponentgrupper gir skriftlig tilbakemelding på andres oppgave.