MAPHN4100 Nasjonale og globale ernæringsutfordringer Emneplan

Undervisningsspråk: Engelsk

Formålet med emnet er å gjøre studentene i stand til å utrede mat- og ernæringsrelaterte utfordringer både nasjonalt og globalt, ved kritisk bruk av forskning. Emnet gir et bredt teoretisk grunnlag innen samfunnsernæring, og omfatter historikk og bruk av teorier og modeller for å analysere dagens og fremtidige mat- og ernæringsutfordringer. Fokus er på ulike matsystemer og hvordan matomgivelser bidrar til utvikling av både fedme og ikke-smittsomme sykdommer og underernæring og matusikkerhet.

Emnet forutsetter kunnskap innen grunnleggende ernæring: mikro og makronæringsstoffener, energiomsetning og metabolisme, kjenne til metoder som benyttes innen kostholdsforskning og fordeler og ulemper med disse.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i samfunnsernæring.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap 

Studenten kan

• kritisk vurdere hvordan kostholdet påvirker utvikling av og risiko for fedme og de store folkesykdommene
• kritisk drøfte vurderingene som ligger til grunn for kostholds- og ernæringsanbefalinger
• drøfte ulike typer matsystemer og analysere sammenhengen mellom kosthold og klimarelaterte faktorer, matproduksjon og forbruk lokalt og globalt
• drøfte de sosiale, politiske, økonomiske og kulturelle faktorene som påvirker kosthold blant ulike grupper
• drøfte utviklingen av samfunnsernæring som fagprofesjon

Ferdigheter 

Studenten kan

• analysere og drøfte forekomst og utbredelse av ernæringsrelaterte helseutfordringer, inkludert sosioøkonomiske forskjeller i helse
• anvende relevante forklaringsmodeller og teorier i forståelsen av endringer i og skjevfordeling av kosthold og helse

Generell kompetanse  

 Studenten kan

• formidle faglige synspunkter og resultater fra eget selvstendig vitenskapelig arbeid

Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer. Emnet er basert på blandet læring («blended learning») som kombinerer digitale læringsressurser (som videoer, forelesninger og kunnskapstester) og samlinger. Det arrangeres tre samlinger à to dager. I tillegg inngår én dag observasjonspraksis der studentene selv avtaler tidspunkt, basert på tildelt liste over tilgjengelige praksissteder.

Studentene velger tema for skriftlig oppgave på første samling fra et utvalg temaer og jobber selvstendig eller i grupper med denne frem til siste samling. Oppgaven presenteres for kullet som muntlig fremlegg eller posterpresentasjon.

I tillegg får studentene mulighet til å løse oppgaver underveis i emnet som deretter kan trekkes som tema til muntlig eksamen.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent: 

• Skriftlig oppgave på inntil 3000 ord, (individuelt eller i gruppe på 2-3 studenter)
• Presentasjon av oppgaven i plenum, muntlig fremlegg eller posterpresentasjon
• Refleksjonsnotat på inntil 1000 ord evt. film/lydfil på inntil 5 minutter fra observasjonspraksis på relevant arbeidssted (1 dag) 

Individuell, muntlig eksamen hvor kandidaten trekker en oppgave, inntil 20 minutter. 

Emnet foregår på engelsk, studenter som ønsker det kan besvare eksamen på skandinavisk (norsk, svensk eller dansk).

Ingen hjelpemidler tillatt.

Gradert skala A-F.

Én intern og én ekstern sensor vurderer hver besvarelse.

 -