Bachelor Programme in Art and Design Programme description

I bachelorstudiet kunst og design kan studenten velge mellom følgende to studieretninger:  

• kunst og formidling 
• mote og produksjon 

Noe undervisning gis felles for de to studieretningene. 

I studiet kombineres praktisk verkstedarbeid med teoretiske studier og det blir gjennomgående lagt vekt på forholdet mellom teori og praksis. Arbeidspraksis inngår som en del av studiet der studentens evne til å utøve og utvikle sin fagkompetanse i arbeidslivet står sentralt. 

I første og andre studieår arbeider studenten med idéutvikling praktisk arbeid i ulike teknikker og materialer, presentasjons- og dokumentasjonsteknikker, teori og entreprenørskap. 

I tredje studieår fordyper studenten seg i fagområdet og studiet avsluttes med en bacheloroppgave.  

Fullført bachelorstudium i kunst og design gir graden Bachelor i kunst og design, med fordypning i kunst og formidling eller mote og produksjon.   Bachelor's Programme in Art and Design: Art and Dissemination or Fashion and Industry.  

Bachelorstudiet har et omfang på 180 studiepoeng (tre år normert studietid).     

Studieretninger 

Kunst og formidling, Art and Dissemination 

I studieretningen vil studenten tilegne seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innen fagområdet kunst og formidling. Studieretningen gir innsikt i idéutvikling, kunstformidling,presentasjonsteknikker, visualisering av idéer i skapende prosesser og teoretisk refleksjon. Arbeidspraksis i studieretningen inngår som del av studiets femte semester. Studieretningen gir grunnlag for å arbeide med kunst og formidling innen kunst- og kulturfeltet, som for eksempel i museer, gallerier og kulturskoler. 

Mote og produksjon, Fashion and Industry 

I studieretningen vil studenten tilegne seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innen fagområdet mote og produksjon. Det legges spesiell vekt på konseptutvikling og visualisering, digitalt og materielt. Teoretisk refleksjon og forståelsen av motens kontekst, som historie, marked og samfunnsstrukturer nasjonalt og globalt, står også sentralt i studiet. Generelt gir studieretningen innsikt i kreativ, kommersiell og etisk motedesign. Arbeidspraksis i studieretningen inngår som del av i studiets fjerde semester. 

Studieretningen gir grunnlag for arbeid med design- og produksjonsrelaterte områder innen mote- og tekstilbransjen, enten i bedrift eller som selvstendig utøver. 

Drama og teater utgjør vesentlige deler av kulturlivet både i amatør- og yrkessammenheng og kan inngå i skolens undervisning. Bachelorstudiet kan brukes i en rekke jobber innen skolesektoren, voksenopplæring, amatørteatervirksomhet og annet kulturarbeid. For å oppnå undervisningskompetanse i skoleverket, må studiet kombineres med praktisk-pedagogisk utdanning.

Fullført studieprogram gir graden og tittelen bachelor i drama- og teaterkommunikasjon (på engelsk: Bachelor`s Programme in Drama and Theatre). Bachelorprogrammet har et omfang på 180 studiepoeng / tre års normert studietid. Studenter kan velge å avslutte etter to år og får da tildelt graden høgskolekandidat i drama og teaterkommunikasjon. Høgskolekandidatutdanningen har et omfang på 120 studiepoeng/to års normert studietid.

Studiet er tilrettelagt for personer som ønsker å bruke drama som et estetisk kommunikasjonsfag og forankre dette både i teaterkunsten og i pedagogikken.

Generell studiekompetanse/realkompetanse. 

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i drama- og teaterkommunikasjon har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten:

• har bred kunnskap om drama- og teaterpedagogiske emner og fagdidaktiske metoder
• har kunnskap om drama- og teaterfagets historie og teori samt tradisjoner og plass i samfunnet
• har kunnskap om dramaturgi, teaterets formspråk og sceniske virkemidler
• har kunnskap om dramafagets flerkulturelle utviklingspotensiale
• kjenner til nyere forsking og utviklingsarbeid innen drama- og teaterfaget.

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere drama- og teatervirksomhet for barn, unge og voksne amatører
• har ferdigheter i praktisk arbeid med dramaturgi og sceniske virkemidler og kan utarbeide og anvende et regikonsept
• kan anvende sin dramaturgiske kompetanse i et dramapedagogisk forløp
• behersker skriftlige dokumentasjonsformer med analyse, drøfting og vurdering av prosess og produkt

Generell kompetanse

Kandidaten:

• har innsikt i ulike formidlingsformer
• kan reflektere rundt dramapedagogiske og teaterfaglige problemstillinger
• kan vurdere eget arbeid både med hensyn til prosess og produkt
• kan foreta valg av dramatikk og tema i forhold til barns og ungdoms aktuelle behov
• har kunnskap om drama- og teaterforskning med betydning for pedagogisk virksomhet
• kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor drama- og teaterfaget.

Bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon er bygd opp av flere emner som også tilbys som egne enkeltemner. Tre emner (til sammen 120 stp) er obligatoriske i studieløpet for bachelorstudium i drama- og teaterkommunikasjon. Resterende to emner på hver 30 studiepoeng er valgfrie fordypninger. Ved ledig kapasitet kan flere emner tilbys som enkeltemneopptak. Se den enkelte emneplan.

OsloMet - storbyuniversitetet kan ikke garantere at alle studenter får innfridd sine høyest prioriterte valg på emnene som tilbys som valgemner i bachelorløpet.

Igangsetting av valgemner krever et tilstrekkelig antall interesserte studenter og at instituttet har nødvendig kapasitet og tilstrekkelig med lærerkrefter. Fakultetet kan ikke garantere for at alle valgemner og kombinasjoner fra andre studier er mulig da emner kan ha samme undervisningstid og eksamensdag.

Bachelorstudiet i drama- og teaterkommunikasjon er i stor grad basert på at læringen foregår sammen med andre. En slik læreprosess krever samvær og samarbeid over tid. Det forutsettes derfor at studentene er til stede og aktivt medvirkende i undervisning og gruppearbeid.

I enkelte emner kan undervisningen bli gitt på engelsk.

Det benyttes ulike arbeids- og dokumentasjonsformer i studiet. Teoretisk stoff vil stort sett bli formidlet gjennom forelesninger, seminarer og praktisk eksemplifisering. Arbeid med uttrykk og samspill foregår i praktiske øvinger. Dramametoder vil bli utprøvd med medstudenter og i praksisperioder. Forestillinger/framvisninger foregår i prosjektarbeidsform med veiledning og instruksjon.

Studentene må også kunne bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget, dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid.

Det blir utarbeidet undervisningsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i emneplaner. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om blant annet undervisning med krav om tilstedeværelse, pensum og støttelitteratur. Disse blir utlevert ved oppstart av emner/studier.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid eller en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være prosjektoppgaver, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et alternativt opplegg på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten innfri arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt.

Studenter som tar studiet som del av et toårig høgskolekandidatutdanning og som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet, gjør dette i utdanningens fjerde semester. Studenter som tar studiet som del av en treårig bachelorgrad i drama- og teaterkommunikasjon og som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet, gjør dette i utdanningens fjerde eller femte semester. Utenlandsoppholdet godkjennes som del av studentens norske utdanningsløp etter tid-for-tid-prinsippet.

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten, inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet, holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: http://www.hioa.no/Om-OsloMet/System-for-kvalitetssikring-og-kvalitetsutvikling-av-utdanningene-ved-OsloMet