KDK3010 Kunst, formidling og kontekst Emneplan

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan analysere hverdags- og arbeidslivet i relasjon til helse og samfunnsdeltakelse med utgangspunkt i ulike perspektiver og teorier
• kan vurdere fasiliterende faktorer og barrierer for arbeidsdeltakelse
• kan vurdere teknologi/velferdsteknologi i sammenheng med intervensjoner i hverdags- og arbeidsliv
• kan drøfte relasjoner mellom person, aktivitet og omgivelser slik de oppstår i hverdags- og arbeidsliv

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og anvende utvalgte teorier og modeller relatert til samspillet i hverdags- og arbeidsliv mellom person, aktivitet og omgivelser
• kan vurdere og bruke resultater fra primær og sekundær intervensjonsforskning for å fremme deltakelse i hverdags- og arbeidsliv
• kan utvikle kunnskap om enkeltintervensjoner og -programmer som bruker tilrettelegging, inkludert teknologi, for å fremme deltakelse i hverdags- eller arbeidsliv

Generell kompetanse

Studenten

• kan bruke teori til å reflektere over hvilken betydning aktivitetsmønster, livsstil, kultur, alder, sosial tilhørighet og kjønn har for deltakelse i hverdags- og arbeidsliv

Kunnskapsområdet samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) omfatter barnehagens samfunnsmandat og særskilte verdigrunnlag i et samfunn preget av mangfold.

Kunnskapsområdet gir en forståelse av barnehagen med utgangspunkt i det samfunnet barnehagen er en del av. Kunnskap om samfunnsmessige forutsetninger samt kulturelle og religiøse utviklingslinjer er en viktig innfallsvinkel. Målet er å gi barnehagelæreren en konkret forståelse av hva det vil si å leve i et flerkulturelt samfunn og pedagogisk kompetanse i arbeid med religiøse, språklige, kulturelle og sosiale forskjeller i barnehagen. Utdanningens plassering i en storby understøtter dette perspektivet. Barnehagelæreren trenger innsikt i og evne til å forholde seg til en barnegruppe med ulike tros- og livssynstradisjoner og ulik sosial og kulturell bakgrunn. Kunnskapsområdets arbeid med grunnleggende verdier i barnehagen gir barnehagelæreren et godt grunnlag for samarbeid med foreldre, samt gir et grunnlag for personalmessig og pedagogisk ledelse i barnehagen.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten:

• har kunnskap om ulike kunstformidlingsstrategier og hvordan de virker i ulike kontekster
• har kunnskap om praksisfeltet
• har kunnskap i kunstteori
• har kunnskap om ulike stadier i en utstillingsproduksjon
• har kunnskap om akademisk skriving og - forskningsdesign
• har kunnskap om problemstillinger knyttet til kjønn og flerkulturelle perspektiv

Ferdigheter

Studenten:

• kan synliggjøre teoretisk kunnskap og refleksjon, knyttet til fagområdet kunst og formidling, skriftlig, muntlig, visuelt og digitalt
• kan reflektere over og se eget arbeid i sammenheng med praksisfeltet
• kan undersøke og anvende relevant teori
• kan formulere, strukturere og gjennomføre et prosjekt i en gitt kontekst
• kan delta konstruktivt i praksisbedriftens virksomhet og; fungere som del av et arbeidsteam
• kan anvende undersøkende og eksperimenterende metoder i praktiske prosesser

Generell kompetanse

Studenten:

• kan anvende relevante metoder, kunst- og vitenskapsteori
• kjenner til undersøkende og eksperimenterende metoder for idéutvikling og problemløsning og kan presentere faglige problemstillinger og utprøvinger både skriftlig, muntlig og i andre relevante uttrykksformer
• har en oppøvet evne til kritisk tenkning
• kjenner til ulike innovasjonsprosesser
• kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekt i tråd med etiske og opphavsrettslige forhold

Emnet er organisert i form av praktisk arbeid og teoretiske studier som gjennomføres parallelt. Prosjektarbeid er en vesentlig del av studiet. Undervisningen foregår progresjonsbasert, fra felles grunnleggende oppgaver til selvstendig valgte tema.

I emnet vektlegges interaksjon mellom teoretisk forståelse og praktisk-estetisk skapende arbeid og refleksjon. Veiledning og vurdering er en viktig del av arbeidsprosessen.

Undervisningen i studiet er prosjekt- og samarbeidsbasert, slik arbeid i bedrifter, verksteder, museer, gallerier og samlinger også er. Arbeids- og undervisningsformer er forelesninger, seminarer, veiledning, faglige debatter, feltstudier og utstillinger. Dette har til hensikt å utvikle studentens kunnskaper, idéer, praktiske ferdigheter, faglige forståelse og uttrykksevne.

Emnet forutsetter tilstedeværelse i verksteder og aktiv deltakelse i undervisningen. Det forventes at studenten selv innhenter relevant fagstoff utover pensum i emnet, og det oppfordres til å bruke læringssentrene og de ressursene som tilbys der.

For å fremstille seg til eksamen må følgende obligatoriske arbeidskrav være utført og godkjent:;

Arbeidskrav, prosjekt 1. Praktisk arbeidstrening (individuelt arbeid)

• Konstruktiv deltakelse i praksisstedets virksomhet
• Ukentlige logger fra praksisperioden (leveres i Canvas)
• En skriftlig praksisrapport (om lag 3500-4000 ord) med en visuell profil der egne erfaringer fremgår og sees i sammenheng med kunstfeltet
• En muntlig og visuell presentasjon av studentens erfaringer fra praksisstedet (på grunnlag av praksisrapporten)

Arbeidskravet;vurderes til godkjent/ikke godkjent.

Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen:

Studenten kan ikke ha mer enn 20 prosent fravær i emnet.

Besvarelsen skal følge retningslinjer for oppgaveskriving og relevant pensum skal anvendes i besvarelsen.

Eksamen (prosjekt 2) består av følgende to deler:;

1. Et praktisk-estetisk arbeid med formidlingstekst på 200 ord (+/- 10 %)

2. En akademisk tekst på 2000 ord;(+/- 10 %) Eksamensoppgaven blir utlevert ved prosjektstart. De to delene vurderes samlet. Eksamenresultatet kan påklages.;

Fravær - ikke bestått; Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger eksamen, eller som får vurderingen ikke bestått, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen.

Ved framstilling til ny/utsatt eksamen kan enten en bearbeidet versjon av samme eksamensprosjekt leveres på nytt, eller ny eksamensbesvarelse leveres.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene sammen med en intern sensor. To interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.

Eksamen vurderes av to interne sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur.

Arbeidsmåtene i studiet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser. Studiet inneholder en stor grad av selvstudier og det forutsettes at studenten møter forberedt til alle samlinger. Studenten veksler mellom ulike læringsarenaer, og studentaktiviteter foregår både på universitetet, på arbeidsplassen og ved bruk av digitale læringsplattformer (LMS).

Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer i forpliktende samarbeid med arbeidsplassen, eksempelvis individuelt arbeid, gruppearbeid, prosjektarbeid, seminar, praktiske øvelser, workshop, forelesninger og veiledning.

Praksis

Praksisstudiet fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder. Praksisstudiet skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk ledelse og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.

Fordeling av praksisperiodene:

Femte semester: 15 dager på eget arbeidsted, veiledet og vurdert av faglærer i samarbeid med mentor.