Bachelor’s Programme in Vocational Teacher Education Programme description

Programplanen for Bachelor i yrkesfaglærerutdanning er utarbeidet ved OsloMet – storbyuniversitetet etter forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 18. mars 2013 (heretter omtalt som rammeplan), og nasjonale retningslinjer for 3-årig yrkesfaglærerutdanning, vedtatt av UHR-Lærerutdanning 14. juni 2018 (heretter omtalt som nasjonale retningslinjer).

I tillegg er programplanen med tilhørende emneplaner utarbeidet etter «Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen», fastsatt ved kongelig resolusjon 1. september 2017 med hjemmel i opplæringsloven § 1-5 og læreplanverket for grunnopplæringen som trer i kraft august 2020. Studiet er organisert i ni studieretninger som korresponderer med ni yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring, og gir grunnlag for tildeling av graden bachelor i yrkesfaglærerutdanning. Ved opptak til studiet velger studentene studieretning, studieretningen vil framkomme på vitnemålet.

Yrkesfaglærerutdanningen skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som lærer på ungdomstrinnet (trinn 8-10) og i videregående opplæring (trinn 11-13). Yrkesfaglærerutdanningen er profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Undervisningen skal gi studentene kompetanse i å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling slik at de opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. Yrkesfaglærerutdanningen vil også gi et godt grunnlag for å lede opplæringsaktiviteter i bedrifter og voksenopplæring.

Yrkesfaglærerens oppgave er å bidra til at elever/lærlinger utvikler sitt potensiale både som individ, medmenneske, samfunnsborger og yrkesutøver. Denne oppgaven stiller store krav til yrkesfaglærerens profesjonsutøvelse og yrkesfaglige kompetanse. Yrkesfaglærerutdanningen skal legge grunnlag for at studentene utvikler egen yrkes- og læreridentitet og bevissthet om sin tilhørighet til det profesjonskollektivet som lærerprofesjonen utgjør. Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder.

Yrkesfaglærerutdanningen retter seg mot yrkesutøvere med fag-/svennebrev eller yrkesutdanning fra videregående opplæring og relevant praksis knyttet til eget fag-/svennebrev eller yrkesutdanning.

Aktuelle yrkesområder er knyttet mot korresponderende yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring. Yrkesfaglærerutdanningen retter seg også mot yrkesutøvere som til daglig arbeider med yrkesopplæring i bedrift eller annen yrkesfaglig kompetanseheving.

Yrkesfaglærerutdanningen har krav om fag-/svennebrev eller annen bestått 3-årig yrkesutdanning i skole fra videregående opplæring og 2 års relevant praksis etter avsluttet utdanning. I de tilfellene hvor det kreves autorisasjon for å praktisere i yrket, må man også ha autorisasjon for å komme inn på yrkesfaglærerutdanningen (jf. forskrift til opptak til høgre utdanning § 4-7 (7)).

Opptak på bakgrunn av realkompetanse reguleres av retningslinjer for opptak på grunnlag av realkompetanse til grunnutdanninger ved OsloMet- storbyuniversitetet, fastsatt av styret 15.12.15, sist endret 1.11.17.

Studiet har fokus på kompetanseutvikling i yrkesdidaktikk og yrkesfaglig bredde, som grunnlag for tolkning av læreplaner og eksemplifisering av lærestoff i henhold til elevenes ulike yrkes- og utdanningsplaner. Bransjenes krav til oppdatert og relevant kompetanse hos elevene som kommer fra videregående skoler stiller krav til tett samarbeid mellom skoler, lærebedrifter og bransjer.

Yrkesfaglig bredde handler om analyse av yrker i eget utdanningsprogram for å finne yrkenes fellestrekk og særpreg. Studiet innbefatter pedagogisk bruk av digitale verktøy i undervisning og læring. Sentralt i studiet står prinsipper og metoder for yrkesretting, samt videreutvikling av egen undervisningspraksis og yrkesrelevante læringsoppgaver, slik at undervisning og læringsarbeid blir oppfattet som relevant av elevene og gir grunnlag for refleksjon og dybdelæring.

Kompetansen studentene utvikler skal gjennom studiet bidra til utvikling av kvalitet på undervisnings-, vurderings- og dokumentasjonsarbeidet som grunnlag for vurdering.

Nettverksbygging, teamarbeid og elevmedvirkning i læringsarbeidet vektlegges. Etablering av vurderingskulturer både i skoler og lærebedrifter er et prioritert utdanningspolitisk område, og har en naturlig plass i studiet.

Yrkesfagene og samfunnet er i endring, og hospitering i arbeidslivet er derfor en del av studiet. Gjennom hospiteringen skal studentene både bli kjent med yrkene som inngår i brede utdanningsprogram og bli faglig oppdatert. Å ha innsikt i hva som er dagsaktuell og framtidsrettet yrkeskompetanse er en forutsetning for å kunne gi yrkesrelevant opplæring.

Studiet omfatter også læreplananalyse, både overordnet del og fagspesifikke læreplaner, for at studentene skal kunne vurdere hvordan de tverrfaglige temaene, grunnleggende ferdigheter og de fagspesifikke kompetansemålene kan integreres på en helhetlig og interessedifferensiert måte. I tillegg til grunnlag for dybdelæring, er bruk av digitale løsninger/ny teknologi, bærekraft, kritisk tenkning, yrkesdidaktikk og vurdering sentralt for å få til yrkesrelevant opplæring i brede utdanningsprogram. Det vil derved vies stor oppmerksomhet i studiet.

Formålet med studiet er å kvalifisere for en yrkesrelevant og bærekraftig utdanning som er i henhold til nasjonale krav/retningslinjer og bransjenes krav til kompetanse. Studentenes egne erfaringer og kunnskaper danner grunnlag for videreutvikling av ny kompetanse. I tillegg til utvikling av denne egenkompetansen, skal studiet bidra til organisasjonsutvikling og endringer av praksis på egen arbeidsplass. Kunnskapsdeling med medstudenter og kollegaer er derved gjennomgående i studiet.. Studiet omfatter programfagene og yrkesfaglig fordypning, og hvordan vi kan samarbeide med arbeidslivet for å utvikle og gjennomføre en dagsaktuell og framtidsrettet opplæring.

Bachelor i yrkesfaglærerutdanning er en treårig bachelorutdanning på heltid og har et omfang på 180 studiepoeng. Utdanningen har som mål å utdanne reflekterte, verdibevisste, faglig kompetente, endringsdyktige, utviklingsorienterte og skapende yrkesfaglærere som er med på å sikre kompetansen i skole og arbeidsliv. Yrkesfaglærerkandidaten skal bidra til å utdanne selvstendige og omstillingsdyktige fagarbeidere.

Studiet er organisert i følgende ni studieretninger som gir undervisningskompetanse på tilvarende utdanningsprogram i videregående opplæring.

Studieretning bygg- og anleggsteknikk

Som fremtidig yrkesfaglærer i bygg- og anleggsteknikk skal studenten jobbe med elever og lærlinger som både skal bygge nytt og ta vare på eksisterende bygningsmasse og infrastruktur. Yrkesfaglæreren skal ha kompetanse i bruk av menneskelige og materielle ressurser, og ha kunnskap om krav til produkter, arbeidets utførelse, og oppbyggingen av konstruksjoner og anlegg.

Yrkesfaglærerutdanningen i bygg- og anleggsteknikk skal bidra til at studenten kan legge til rette for elever og lærlingers utvikling av kompetanse i å planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere kvaliteten på eget arbeid. HMS er en sentral del av arbeidsutførelsen. Yrkesfaglæreren skal også videreføre kunnskap om bygg og anleggsbransjenes historie, og utvikling av kulturarven som ligger i de ulike yrkene. Læringsarbeid om identitet som verdsetter de etiske grunnprinsippene for bransjen er også sentralt i utdanningen.

Studenten skal utvikle kompetanse i kommunikasjon, samarbeid og teknologi. Teknologibruken i bygg- og anleggsteknikk er knyttet til digitale programmer og verktøy for å planlegge, gjennomføre og dokumentere arbeidsprosesser, og for å beregne, tegne og kvalitetssikre eget arbeid.

Studieretning håndverk, design og prduktutvikling

Yrkesfaglærerutdanningen i håndverk, design og produktutvikling skal bidra til utvikling av studentenes håndverksmessige ferdigheter, kritisk tenkning, og begrunnelseskunnskap ved å gå i dybden av eget yrkesfag utover fag- og svennebrevnivå.  Studentene skal i løpet av studiet opparbeide innsikt i felleselementene til yrkene som inngår i utdanningsprogrammet, men også få oversikt over hva som særpreger yrkene.

De ulike yrkene i utdanningsprogrammet er innovative, problemløsende og endrer seg i takt med samfunnet. Studentene skal derfor utvikle kompetanse i bærekraftig produksjon som er nytenkende og fremtidsrettet. Studiet skal også bidra til studentenes kreative utvikling og kjennskap til bruk av relevant teknologi.

I studiet brukes materialer og utstyr fra yrker som inngår i utdannings programmet i videregående opplæring, slik at studentene kan opparbeide seg erfaring og kunnskaper for å tilpasse opplæringen til elevenes individuelle yrkesvalg, bransjenes – og samfunnets kompetansebehov. Fellesundervisningen vil legge vekt på følgende tre materialgrupper; tekstil, tre og metall. Andre materialer vil kunne tilpasses individuelt etter behov.

Studieretning elektrofag

Yrkesfaglærerutdanningen i elektrofag tar utgangspunkt i studentens egen yrkesfaglige kompetanse, for så å videreutvikle den til relevant elektrokompetanse for yrkesfaglærere. Denne kompetansen skal gi grunnlag for å kunne begrunne og utvikle forståelse for dagens og morgendagens systemløsninger i yrkesfagene innen elektro, med særlig vekt på el.-sikkerhet og kommunikasjonssikkerhet i tråd med reguleringer fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Andre lovreguleringer og sertifiseringer innenfor flyfag og skip, fiskefartøy og andre flyttbare innretninger skal være i tråd med internasjonale konvensjoner. Studiet legger opp til å utvikle bredde- og dybdekompetanse gjennom enkle, sammensatte og avanserte el-systemer.

I forbindelse med det grønne skiftet og den teknologiske utviklingen, er blant annet digitalisering og robotisering sentrale elementer i yrkeskunnskapen når vi utdanner yrkesfaglærere i elektro i spenningsfeltet mellom moden og ny teknologi.

Studieretning frisør-, blomster-, intereør og eksponeringsdesign

Yrkesfaglærerutdanningen i frisør-, blomster-, interiør- og eksponeringsdesign skal bidra til utvikling av studentenes håndverksmessige ferdigheter, oppøve kritisk tenkning og begrunnelseskunnskap ved å gå i dybden av eget yrkesfag utover fag- og svennebrevnivå. Yrkene som inngår i det yrkesfaglige utdanningsprogrammet i videregående opplæring er: Frisør, Blomsterdekoratør, Interiørkonsulent, Profileringsdesign, Utstillingsdesign/ Eksponeringsdesign, Maskør- og parykkmaker. Studiet gir innsikt i felleselementer og særtrekk disse yrkene imellom.

Yrkene i utdanningsprogrammet er innovative, problemløsende og endrer seg i takt med samfunnet. Opplæringen har derfor fokus på bærekraftig produksjon som er nytenkende og fremtidsrettet. Kjernen i yrkesutøvelsen i fagene er produktutvikling, nytenking og skaperevne gjennom hele prosessen fra idé til ferdig produkt, med utgangspunkt i kundens ønsker. Det praktiske arbeidet i faget bidrar til utvikling av kreativitet, skaperglede, kritisk tenking og estetisk sans. Kunnskap om ny teknologi, visuell kommunikasjon, moter, trender, stilhistorie og ulike kulturer er sentralt for å jobbe framtidsrettet og utforskende. I studiet brukes materialer og utstyr fra yrker som inngår i utdanningsprogrammet i videregående opplæring, slik at studentene kan opparbeide seg erfaring og kunnskaper for å tilpasse opplæringen til elevenes individuelle yrkesvalg, bransjenes – og samfunnets kompetansebehov.

Studieretning helse- og oppvekstfag

Læreryrket i helse- og oppvekstfag er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder. Utdanningen er profesjonsrettet, relevant og praksisnær og legger særlig vekt på relasjonskompetanse, slik at studentene kan opparbeide et godt grunnlag for utøvelse av yrkesfaglærerrollen.

Danning er et sentralt anliggende og blir løpende integrert i utdanningen. Undervisningen skal gi studentene kompetanse i å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling, og bidra til kritisk tenkning. Studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon, på ungdomstrinnet og i videregående opplæring.

Studieretning informasjonsteknologi og medieproduksjon

Studentene skal som fremtidige yrkesfaglærere i informasjonsteknologi og medieproduksjon jobbe med elever og lærlinger som skal utvikle sammensatte kompetanser innen teknologi, kommunikasjon og design. De skal legge til rette for utfoldelse av skaperglede, engasjement og kreativitet. Videre skal de bidra til at elevene utvikler kritisk tenkning og etisk bevissthet knyttet til teknologi og medier og hvordan disse er med på å påvirke samfunnet.

I løpet av studiet skal studentene få innsikt i alle yrkene som inngår i utdanningsprogrammet. De vil tilegne seg kompetanse om fagenes kjerneelementer, tverrfaglige temaer, grunnleggende ferdigheter samt kompetansemål for hvert enkelt fag. Videre skal studentene utvikle yrkesfaglig kompetanse utover eget fag- og svennebrevnivå. Praktisk erfaringsbakgrunn fra eget yrke og svennebrev/fagbrevområde danner utgangspunkt for videre kompetanseutvikling.

Yrkesfaglærerstudenten i informasjonsteknologi og medieproduksjon skal utvikle kompetanse i kommunikasjon, samarbeid og teknologi. Bruken av digitale verktøy vil være en sentral del av yrkesfaglærerens kompetanse både som student, profesjonsutøver og i yrkesutøvelsen i det enkelte yrke.

Studieretning restaurant- og matfag

Yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag er profesjonsrettet, relevant og praksisnær. Det legges særlig vekt på helhetlig lærerkompetanse slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Både bredde- og dybdekompetanse er nødvendig for at studentene skal kunne tilrettelegge opplæringsaktiviteter tilpasset fagenes egenart samt ulike elever, kontekster og formål. Undervisningen i studiet skal også gi studentene kompetanse i å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutøvelse og dermed bidra til kritisk tenkning, profesjonsutvikling og arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon.

Viktige elementer i studiet er kjerneelementer som håndverksferdigheter, bærekraftig produksjon, arbeidsliv og yrkesidentitet og kvalitet og trygg mat i restaurant- og matfagene slik de beskrives i læreplanene for Vg1, Vg2 og Vg3.

Aktuelle yrker i restaurant- og matfag er baker, ernæringskokk, fagarbeider industriell matproduksjon, fagarbeider sjømatproduksjon, ferskvarehandler, kjøttskjærer, kokk, konditor, pølsemaker, servitør og slakter. Studiet gir innsikt i felleselementer og særtrekk disse yrkene imellom.

Studieretning salg, service, og reiseliv

I løpet av studiet skal studentene få innsikt i alle yrkene som inngår i utdanningsprogrammet salg, service og reiseliv i videregående skole. De vil tilegne seg kompetanse om fagenes kjerneelementer, tverrfaglige temaer, grunnleggende ferdigheter samt kompetansemål for hvert enkelt fag. Videre skal studentene utvikle yrkesfaglig kompetanse utover eget fagbrevnivå. Det innebærer bl.a. at de skal tilegne seg ny kunnskap, utvikle ferdigheter, og kunne se sitt eget yrke i en bærekraftig sammenheng.

Studentene skal opparbeide seg kunnskaper om relasjonen mellom næringsliv, brukere, digitalisering og entreprenørskap sett fra et bærekraftig perspektiv. Studiet legger også vekt på selvstendig planlegging, gjennomføring, kritisk tenking og evaluering. I tillegg skal studentene utvikle etisk bevissthet knyttet til kildekritikk og evne til å navigere i store mengder informasjon.

Studieretning teknikk og industriell produksjon

Studentene skal som fremtidig yrkesfaglærere i teknikk og industriell produksjon (TIP) jobbe med elever og lærlinger som både skal tilvirke nytt, ta vare på og drifte avanserte maskiner, kjøretøy, fartøy og installasjoner og anlegg der de måtte finnes. Yrkesfaglæreren i TIP skal ha kompetanse om bruken av menneskelige og materielle ressurser, ha kunnskaper om kravene til produkter, prosesser og arbeidets utførelse.

Yrkesfaglærerutdanningen i TIP skal bidra til at studenten kan legge til rette for elever og lærlingers utvikling av kompetanse med å planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere kvaliteten på eget arbeid. Sentralt i yrkesfaglærerutdanningen er HMS i arbeidsutførelsen og miljø- og klimaendringer som påvirker TIP-bransjene. Videre skal yrkesfaglæreren videreføre kunnskap om TIP-bransjens historie, og utvikling av avansert industri og teknologi som en av hjørnestenene i velferdssamfunnet.

Studiets innhold

Yrkesfaglærerutdanningen skal utvikle kommende yrkesfaglæreres evne til å se det unike ved hvert enkelt individ, til å samhandle med elevene/lærlingene, og til å stimulere til læring og utvikling. I denne kompetanseutviklingen er profesjons- og yrkesfaget grunnmuren, men følgende overordnede perspektiver og ferdigheter vil også være vesentlige:

Kjønns-, likestilling- og mangfoldsperspektivet

Norge er et mangfoldig og flerkulturelt samfunn og opplæringsarenaen skal speile dette mangfoldet i innhold og aktiviteter. Yrkesfaglærerutdanningen skal utvikle studentenes flerkulturelle kompetanse og sette dem i stand til å håndtere mangfoldet, likestilling- og diskrimineringsutfordringer i grupper av elever-/lærlinger.

Yrkesfaglærerutdanningen skal også kvalifisere kandidatene til å ivareta opplæring om samiske forhold, herunder kjennskap til den statusen urfolk har internasjonalt, og samiske ungdommers rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk.

Grunnleggende ferdigheter

Læreplanverket i grunnopplæringen definerer fem grunnleggende ferdigheter: lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. Disse ferdighetene er del av den faglige kompetansen og nødvendige redskaper for læring og faglig forståelse. De grunnleggende ferdighetene er nøkkelferdigheter både når yrkesfaglærerstudentene selv skal lære og når de skal legge til rette for læring slik at elevene/lærlingene kan utvikle grunnleggende ferdigheter.

Tverrfaglige temaer

De tre tverrfaglige temaene i læreplanverket for grunnopplæringen tar utgangspunkt i aktuelle samfunnsutfordringer som krever engasjement og innsats fra enkeltmennesker og fellesskapet i lokalsamfunnet, nasjonalt og globalt. De tverrfaglige temaene er folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap samt bærekraftig utvikling.

Kunnskapsgrunnlaget for å finne løsninger på utfordringer innenfor disse temaene finnes i mange fag, og temaene skal bidra til at elevene oppnår forståelse og ser sammenhenger på tvers av fag. Det er derfor lagt til rette for at studentene får kunnskap om de tverrfaglige temaene gjennom hele yrkesfaglærerutdanningen.

Inkluderende læringsmiljø

Et raust og støttende læringsmiljø er grunnlaget for en positiv kultur der elevene/lærlingene oppmuntres og stimuleres til faglig og sosial utvikling. Trygge læringsmiljøer utvikles og opprettholdes av tydelige og omsorgsfulle voksne, i samarbeid med elevene/lærlingene. Lærere har et ansvar for å legge til rette for dette og yrkesfaglærerutdanningen må gi studentene kompetanse i å håndtere dette ansvaret.

Tilpasset opplæring

Ifølge opplæringslova § 1-3 skal opplæringen «tilpassast evnene og føresetnaden hjå den enkelte eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten». Med dette menes at skolen må gi alle elever/lærlinger likeverdige muligheter til læring og utvikling, uavhengig av deres forutsetninger. Tilpasset opplæring er et grunnleggende prinsipp i opplæringen i skolen. Det er derfor viktig at studentene både har kunnskap om dette, og kompetanse i hvordan de kan arbeide med tilpasset opplæring.

Forskningsforankring

En forsknings- og utviklingsbasert yrkesfaglærerutdanning skal bidra til å kvalifisere studentene til å utøve profesjonelt arbeid i skolen av høy kvalitet. Studentene skal utvikle kompetanse til å grunngi lærerarbeidet i skole og arbeidsliv med relevant forskning og teori. Gjennom å utføre selvstendig forskning- og utviklingsarbeid (FoU) skal studentene opparbeide seg kompetanse til å delta i utvikling av faglig fellesskap i en skole i stadig forandring.

Å utvikle selvstendig FoU-kompetanse vil si at studenten får erfaring med å lese forskningslitteratur og vitenskapelige tekster, og med å skrive selvstendige akademiske tekster, i tillegg til at de tilegner seg kunnskap om metodisk tilnærming og vitenskapelige tradisjoner.

Digital kompetanse

For å være i stand til å utvikle de grunnleggende ferdighetene og fagkunnskap hos elevene/lærlingene må studentene utvikle sin egen profesjonsfaglige digitale kompetanse i yrkesfaglærerutdanningen. Sentralt i utdanningen er derfor arbeidet med å videreutvikle studentenes digitale kompetanse i tråd med samfunnsutviklingen.

Organisering av yrkesfaglærerutdanningen i emnegrupper

Yrkesfaglærerutdanningen organiseres i to emnegrupper:

• Emnegruppe 1. Ledelse av læreprosesser: Ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv
• Emnegruppe 2. Skolen i samfunnet: Ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv

Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver i de ulike yrkene og lærerprofesjonen, som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kunnskap om skolens, yrkets og yrkesopplæringens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena.

Alle emnene er knyttet til emnegruppe 1 og/eller emnegruppe 2. Første studieår har størst fokus på ledelse av læringsprosesser i et individ- og gruppeperspektiv (emnegruppe 1), mens andre studieår omhandler både ledelse av læring og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv og i et organisasjons- og samfunnsperspektiv (emnegruppe 1 og 2). I tredje studieår er fokuset størst på læring og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv (emnegruppe 2). De to emnegruppene vil bli ulikt vektlagt i de enkelte emner, dette er ytterligere spesifisert i de enkelte emneplanene.

Organisering av yrkesfaglærerutdanningen i fag

Rammeplan fastsetter innholdet i yrkesfaglærerutdanningen. I følge § 3 skal yrkesfaglærerutdanningen bestå av:

• Profesjonsfag, 60 stp, med veiledet pedagogisk praksis, (pedagogikk 30 stp. og yrkesdidaktikk 30 stp.)
• Yrkesfag, 120 stp, med veiledet yrkesfaglig praksis (yrkesfaglig bredde 60 stp. og yrkesfaglig dybde 60 stp.)

Profesjonsfaget

Profesjonsfaget (pedagogikk og yrkesdidaktikk) skal særlig ivareta sammenhengen mellom pedagogikk, yrkesfag og praksis og skal være gjennomgående i hele utdanningen. Faget skal danne den lærerfaglige plattformen i utdanningen, være praktisk rettet, være et verdi- og dannelsesfag og gi studentene en profesjonsidentitet som lærere i skolen. Profesjonsfaget skal bidra til kunnskap om mangfoldet i elevenes bakgrunn og faglige forutsetninger, og bidra til at studentene utvikler kompetanse knyttet til ungdoms utvikling og læring og til ungdomskultur, jf. § 3 i forskrift om rammeplan.

Profesjonsfaget er rettet mot yrkespedagogiske og yrkesdidaktiske spørsmål relatert til yrkesopplæring og kunnskapsutvikling i skole og arbeidsliv. Særlig viktig er forhold mellom yrkesutøvelse og opplæringsstrategier. Profesjonsfaget er derfor innrettet mot planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring der en tar utgangspunkt i ulike yrkesoppgaver.

Yrkesfaget

Yrkesfaget skal videreutvikle studentenes yrkesfaglige kompetanse utover Vg3-nivå innenfor sitt eget yrkesområde (yrkesfaglig dybde). Det skal også gi innsikt i fellestrekk og særtrekk i de fagene/yrkene som inngår i det utdanningsprogram studentens yrkesområde er innenfor (yrkesfaglig bredde). Faget skal knyttes til profesjonsfaget og yrkesfaglig praksis i arbeidslivet, og skal være gjennomgående i hele utdanningen, jf. § 3 i forskrift om rammeplan

Yrkesfaglig bredde skal gi faglig kunnskap om planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring innen yrkene i eget utdanningsprogram. Der er lagt vekt på samsvar mellom studentenes opplæring og fagopplæringen slik den kommer til uttrykk i bransjene/yrkene. Studentene skal tilegne seg yrkeskunnskaper som er nødvendige for å kunne undervise i Vg1 i eget utdanningsprogram.

Yrkesfaglig dybde skal utvikle og forsterke studentenes egen yrkeskompetanse. Studentenes praktiske erfaringsbakgrunn fra eget yrke skal være styrende i forhold til oppbygging og vektlegging av opplæringen. Fordypning innen eget yrkesområde er belyst i læringsutbyttebeskrivelsene på emnenivå. Grad av fordypning i de ulike målområdene vektlegges ut fra behov for utøvelse av yrket som yrkesfaglærer. I yrkesfaglig fordypning skal studentene utvikle større og bedre forståelse for eget yrkesfag og styrke forutsetning for ledelse av lærings og utviklingsprosesser i eget yrkesområde.

Bacheloroppgaven

Bacheloroppgaven skrives i sjette semester, og skal være tverrfaglig, dvs. den utgjør totalt 30 stp hvorav tilsvarende 10 stp skal kobles til profesjonsfaget (pedagogikk og yrkesdidaktikk) og tilsvarende 20 stp til yrkesfaget (yrkesfaglig bredde og/eller dybde).

Veiledet praksisopplæring

Praksisopplæringen skal bidra til at studentene oppnår relevant og god kompetanse for sin framtidige utøvelse av læreryrket. I praksisopplæringen skal studentene prøve ut og bearbeide relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet. Ifølge rammeplan deles praksisen i:

• yrkesfaglig praksis, som skal utgjøre minimum 60 dager med veiledet og vurdert praksis knyttet til yrkesfaget
• pedagogisk praksis, som skal tilsvare minimum 70 dager veiledet og vurdert praksis knyttet til profesjonsfaget.

Yrkesfaglig praksis

Hensikten med yrkesfaglig praksis er at studentene får innsikt i de ulike yrkene som inngår i eget utdanningsprogram (breddekunnskap) og fordypning i eget yrke (dybdekunnskap). Alle yrkesfaglige praksisperioder skal dokumenteres av studenten, og den skal veiledes og godkjennes av faglærer ved OsloMet.

Dokumentasjon av yrkesfaglig praksis gjøres på eget skjema og det kreves underskrift fra både praksissted og student. Skjemaet inneholder opplysninger om antall dager i praksis og leveres på universitetets læringsplattform. Dersom en student er syk eller av andre grunner ikke får levert dokumentasjon innen fastsatt frist får studenten ikke gå opp til eksamen i det emnet praksisperioden er knyttet til.

Pedagogisk praksis

Praksisopplæringen omfatter alle de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag. 10 dager pedagogisk praksis gjennomføres på ungdomstrinnet knyttet mot emnet Ungdomskultur, kjønn og mangfold, og i videregående opplæring i eget programområde på ulike trinn, minimum 60 dager. Totalt skal studentene gjennomføre minimum 70 dager pedagogisk praksis.

Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. § 8-4 (2) i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Den pedagogiske praksisen skal være veiledet, variert og vurdert. De ulike periodene vurderes til bestått/ikke bestått. Det er utarbeidet en egen praksisguide for pedagogisk praksis i yrkesfaglærerutdanningen.

Skikkethetsvurdering

Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering innebærer at det foretas en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Yrkesfaglærerutdanningen omfattes av denne ordningen.

Hovedmålet med skikkethetsvurdering er å hindre studenter som utgjør en mulig fare for elevers liv, rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse i å bli lærer. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studietiden av alle studenter. Særskilt skikkethetsvurdering foretas ved begrunnet tvil om en student er skikket for læreryrket. Både faglig personale, praksislærer, medstudenter og administrativt ansatte kan levere begrunnet tvilsmelding.

Progresjonskrav i studiet

For å kunne gå opp til eksamen på emnene 5 og 6 må studentene ha bestått alle tidligere emner i studiet.

Pedagogisk praksis skal ha gradvis progresjon fra observasjonspraksis til individuell undervisningspraksis. Det vil derfor bli stilt strengere krav til å få bestått en praksisperiode på slutten av studiet enn i begynnelsen av studiet. Den enkelte praksisperiode må bestås før neste periode kan påbegynnes.

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse, tilsetting som yrkesfaglærer, faglærer, faglig leder eller instruktør i videregående opplæring. Andre tilsatte i videregående opplæring kan tas opp etter nærmere avtale.

Følgende krav må oppfylles for å være kvalifisert realkompetansesøker:

1. Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Søkere må dokumentere ett av følgende:

• fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant yrkespraksis;
• minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende.

2. Søkere må ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk.

Studiet skal kvalifisere studentene til å gjennomføre yrkesdifferensiert og yrkesrelevant opplæring for alle elever i utdanningsprogrammet i henhold til nasjonale retningslinjer og bransjenes krav.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

KunnskapStudenten har kunnskap om

• nasjonale føringer for tilpasset og yrkesrelevant opplæring for alle elever på yrkesfaglige utdanningsprogram
• yrkene som inngår i utdanningsprogrammet inklusive kryssløp
• metoder, vurderings- og dokumentasjonsformer for yrkesrelevant opplæring

FerdigheterStudenten kan

• involvere elevene i vurderings- og dokumentasjonsarbeidet
• planlegge, begrunne, gjennomføre, vurdere og dokumentere yrkesrelevante læringsarbeid
• bruke ny teknologi og digital kompetanse i dokumentasjon av yrkesfaglige arbeidsprosesser
• vurdere kvalitet på faglig arbeid og yrkeskompetanse
• vurdere, dokumentere og videreutvikle yrkesrelevant opplæring på egen arbeidsplass
• planlegge, begrunne, gjennomføre, vurdere og dokumentere interessedifferensiert og yrkesrelevant undervisning

Generell kompetanseStudenten kan

• analysere læreplaner og tilrettelegge for grunnleggende ferdigheter på de enkelte fagenes premisser
• analysere yrker og finne hva yrkene i Vg1 har til felles
• planlegge, begrunne, gjennomføre, vurdere og dokumentere faglig arbeid i ulike yrker
• videreutvikle egen undervisnings-, vurderings- og dokumentasjonspraksis i henhold til nasjonale krav/retningslinjer og bransjens krav til kompetanse

Se nærmere beskrivelse i emnebeskrivelsene.

Studiet består av to emner á 15 studiepoeng.

• Emne YPDF6100/YPDFO6100: Emnet omhandler prinsipper og metoder for yrkesrelevant og yrkesdifferensiert opplæring, basert på nytt kompetansebegrep og andre føringer i fagfornyelsen. Videreutvikling av egen undervisningspraksis og å utvikle yrkesrelevante læringsoppgaver med vurderingskriterier er sentralt i studiet.

• Emne YPDF6200/YPDFO6200: Emnet legger vekt på å utvikle kvaliteten av undervisnings-, vurderings- og dokumentasjonsarbeidet. Nettverksbygging, ny teknologi, bærekraft, teamarbeid og elevens medvirkning i læringsarbeidet vektlegges.

Faglige innholdsmomenter gjennom hele studiet

• Yrkesdidaktikk spesielt rettet mot yrkesdifferensiering, veiledning og vurdering.
• Yrkesdidaktikk som grunnlag for tilpasset og yrkesrelevant opplæring for elever med ulike utdanningsplaner.
• Analyse av yrkene i utdanningsprogrammene som grunnlag for valg av innhold i Vg1 og brede Vg2. Valgene skal sikre relevant og meningsfull utdanning for alle elever.
• Kompetanse i læreplananalyse, planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av faglig arbeid og yrkesrelevant opplæring.

Grunngrunnleggende fokusområder i studiet

• Praksisbasert og virkelighetsnær videreutdanning, basert på skolens virksomhet og den enkelte students behov for kompetanse for å undervise på brede Vg1 og Vg2 programfag i den videregående skole. Studiet skal være fleksibelt tilpasset den enkelte students kompetansebehov og arbeidssituasjon. Studiesamlingenes innhold baseres på skolens årssyklus og innholdet i studieplanene belyses med utgangspunkt i skolens aktiviteter. Studentene får dermed arbeide med å videreutvikle sin kompetanse knyttet til den daglige praksis ved skolen. Den opplæringen studentene skal tilrettelegge for og lede, er forankret i de yrkene som inngår i utdanningsprogrammet og elevenes fremtidige yrkesvalg. Den yrkesdidaktiske tilnærmingen betyr her at studiet er forankret i de to praksisfeltene, yrkesfaglærerprofesjonen og elevenes fremtidige fagarbeid.
• Yrkesfaglig praksis i bedrifter eller virksomheter som er naturlige for opplæringen i utdanningsprogrammet. Studentene skal gjennomføre og dokumentere praksis fra virksomheter innenfor de yrkene eller et utvalg av yrkene som inngår i utdanningsprogrammet de underviser i. Dette skal danne grunnlag for å analysere fellestrekk og særtrekk yrkene imellom, og de skal få innsyn i de ulike yrkenes arbeidsprosesser, bruk av teknikker, materialer og råstoff. Studentene skal gjennom praksis med tilhørende oppgaver opparbeide kompetanse i å veilede elever til å ta rett yrkesvalg. De skal også kunne lage varierte undervisningsopplegg og oppgaver tilpasset alle yrkene som inngår i utdanningsprogrammet. Et annet viktig mål med praksis er at studentene etablerer et nettverk av yrkesutøvere som kan brukes i samarbeid skole og bedrift (prosjekt til fordypning og felles programfag).

• Utvikling av god hverdagsdokumentasjon. Studiet baseres på aktiv utvikling og bruk av hverdagsdokumentasjon fra skolehverdagen der det å få reell innsikt i students utvikling av det daglige undervisnings-, vurderings- og læringsarbeid står sentralt. Bruk og utvikling av hverdagsdokumentasjon har flere mål, blant annet:

• Gi innsikt i yrkesfaglærerstudentens læringsarbeid som grunnlag for veiledning og vurdering.
• Studenten får utviklet kompetanse i dokumentasjon som han/hun har behov for i sin lærerhverdag (ikke bare rapporter og artikler).
• Forenkle arbeidet med dokumentasjon.
• Gi høgskolen innsikt i studentens daglige arbeid på skolen knyttet til det å lage oppgaver, hvordan de gir framovermeldinger og arbeider med vurdering generelt (vurdering for og av læring), hvordan de arbeider med elevmedvirkning, hvordan de samarbeider med kolleger for å få til yrkesretting av fellesfag og programfag, hvordan de integrerer grunnleggende ferdigheter osv.
• Gi universitetet bedre grunnlag for vurdering av studentens videreutvikling av egen lærerkompetanse.
• Yrkesfaglærernes hverdagsdokumentasjon som både viser lærernes undervisning og det som elevene har arbeidet med, skal i stor grad erstatte rapporter i form av fortellinger om undervisning og læring. De skal lære å arbeide systematisk med utvikling av egen undervisning, og lære å bidra til utvikling av egen arbeidsplass, samt tilrettelegging og fagutvikling i et samfunnsperspektiv.

Studiet er samlingsbasert med introduksjon av faglige temaer, dialog, gruppearbeid og erfaringsdeling. Mellom samlingene forutsettes det at deltakerne deltar i nettbasert samhandling og utfører studierelaterte oppgaver på eget arbeidssted.

Studentene skal i løpet av studiet jobbe med nettverksbygging og samarbeid med arbeidslivet. Det skal gjennomføres 8-10 dager yrkesfaglig praksis pr. emne i bedrift/virksomhet.

Det legges vekt på at innhold og arbeidsformer skal være praksisnære og praksisrelevante i forhold til de krav som stilles stiller til lærere og andre som organiserer opplæring. Universitetet benytter derfor et bredt og helhetlig repertoar av undervisningsmetoder, læringsaktiviteter og vurderingsformer som innebærer et vekselspill mellom praktisk pedagogikk, yrkesfaglig erfaring, teoretisk kunnskap samt didaktisk refleksjon og praksis.

Arbeidskravene skal bidra til refleksjon og læring, og bidra til å sikre at studenten er aktive og medansvarlige for studieprogresjonen. Arbeidskravene skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskravene må være godkjent før eksamen kan avlegges.

Faglig innhold og arbeidsmåter i studiet er knyttet til erfaringsdeling og utvikling av praktiske ferdigheter. Slik læring og ferdigheter kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om tilstedeværelse. Fravær ut over 20 prosent må kompenseres etter avtale med faglærer.

Se for øvrig beskrivelse av arbeidskrav under hvert enkelt emne