Programplaner og emneplaner - Student
YFIM1200 Vocational core elements and leadership of learning processes Course description
- Course name in Norwegian
- Yrkesfaglige kjerneelementer og ledelse av læringsprosesser
- Study programme
-
Bachelor’s Programme in Vocational Teacher EducationBachelor’s Programme in Vocational Teacher Education
- Weight
- 30.0 ECTS
- Year of study
- 2020/2021
- Curriculum
-
SPRING 2021
- Schedule
- Programme description
- Course history
-
Introduction
Det benyttes intern og ekstern sensor.;
Required preliminary courses
In this course, students will gain theoretical and applied knowledge on industrial materials. The course begins with an introduction to the structure of atoms, electron configuration and the period table. The various bonds found in different material groups are described. An account of the different atomic arrangements is followed by the study of materials imperfections and their effect on properties. The course moves on to describe the different hardening mechanisms (strain hardening, solid solution hardening, dispersion hardening and precipitation hardening). In physical metallurgy, the use of phase diagrams is central to understand the microstructure of alloys and the design of heat treatments to obtain desired properties. In total, the chemistry content amounts to 1.5 credits.
The focus of this course is on construction materials, especially metallic materials such as steel and aluminum. However, references to polymers, ceramics and composites are provided for comparison. The course includes content about joining methods such as welding, soldering and bonding. Furthermore, it provides a good basis of the factors that affect materials selection for various applications and for assessing the environmental consequences of materials choices.
Learning outcomes
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om læreplanverket, skolens mandat og opplæringens verdigrunnlag
- har kunnskap om undervisningsplanlegging og vurdering
- har kunnskap om ulike undervisningsmetoder og veiledningsstrategier
- har kunnskap om kompetansebehov sett i et bransje- og samfunnsperspektiv
- har kunnskap om bruk av IKT og annen aktuell teknologi innenfor utdanningsprogrammet
Ferdigheter
Studenten
- kan lede læringsprosesser i skole og arbeidsliv
- kan planlegge, gjennomføre, vurdere og lede yrkesrelevant undervisning i skole og arbeidsliv med utgangspunkt i didaktisk relasjonstenkning
- kan veilede elever og lærlinger i konkrete opplæringssituasjoner
- kan anvende profesjonsfaglig digital kompetanse i klasserommet
- kan legge til rette for gode samhandlings- og gruppeprosesser
Generell kompetanse
Studenten
- kan tilrettelegge for og lede læring i skole og arbeidsliv, med utgangspunkt i yrkenes kvalifikasjonskrav, gjeldende læreplaner og styringsdokumenter
- kan bruke samarbeidslæring, konflikthåndtering og kommunikasjon i gruppearbeid for å bidra til utvikling av det sosiale arbeids og læringsmiljøet
- kan kommunisere og samarbeide med skolen, bedriften og samfunnet om å lede og organisere opplæring og faglig utvikling på yrkesområdet
Content
Grade scale A-F.
Teaching and learning methods
Arbeids- og undervisningsformer
Arbeids- og undervisningsformer i emnet er praktiske undervisningsøvelser, forelesning/dialogbasert undervisning, rollespill, refleksjon over pedagogisk praksis gjennom refleksjonsnotat og erfaringsdeling og utviklingsarbeid i grupper. Arbeid i basisgrupper videreføres.
Course requirements
Emnet Medieteori - medier, kultur og samfunn utgjør 20 studiepoeng og gjennomføres over to semestre i første studieår. Første semester er lagt opp som en introduksjon til fagfeltet og avsluttes med et arbeidskrav i form av en 4-timers skriftlig prøve. Andre semester er fordypende, og fortsetter med to arbeidskrav og en avsluttende hjemmeeksamen. Det er tilsammen tre arbeidskrav (ett i første og to i andre semester) som må være godkjent før studenten kan gå opp til avsluttende eksamen/vurdering.
Medieteori del I: Medienes makt
Medieteori Del I skal introdusere studentene for medievitenskap med vekt på teorier om mediemakt, mediepåvirkning og medienes representasjon av virkeligheten.
Medieteori del II: Medier, kultur og samfunn
Medieteori Del II bygger på Medieteori Del I og skal videreføre og utdype introduksjonen av medievitenskap som fag med vekt på medienes politiske, kulturelle og økonomiske rammer og hva som former medienes innhold.
Assessment
The following coursework is compulsory and must be approved before the student can sit the exam:
- 2 approved written lab reports. Time per lab is approx. 6 hours including preparation and report writing. The reports are delivered on Canvas.
Permitted exam materials and equipment
Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Medieteori del I: Medienes makt
Kunnskap
Studenten
- har grunnleggende forståelse av hvordan medienes samfunnsrolle har endret seg og er i endring
- har kunnskap om og innsikt i medievitenskapens sentrale teorier om medienes makt og påvirkning på samfunnet og individer i Norge
- kjenner grunnleggende teorier om medienes framstilling av verden rundt oss
Ferdigheter
Studenten
- kan reflektere over ulike former for mediemakt i et samtidig og historisk perspektiv
- kan diskutere betydningen av medierepresentasjon og marginalisering
Generell kompetanse
- Studenten får kompetanse i kritisk, selvstendig drøfting av påvirkning og makt.
Medieteori del II: Medier, kultur og samfunn
Kunnskap
Studenten
- har grunnleggende forståelse av hvordan medieproduksjonen påvirkes av en rekke eksterne og interne faktorer
- har innsikt i ulike medievitenskapelige teorier og perspektiver på medienes endrede rammer og innhold
Ferdigheter
Studenten
- kan gjøre rede for hvordan politiske, økonomiske og teknologiske rammer påvirker mediene, med særlig vekt på digitalisering og globalisering
- kan bruke sentrale medievitenskapelige perspektiver på medietekster og -innhold i dagens sammensatte medielandskap
- kan diskutere hvordan medieproduksjonen påvirkes av både eksterne og interne faktorer
- kan anvende medievitenskapelige innsikter på en aktuell problemstilling knyttet til medieproduksjon, medieinnhold og mediebruk
Generell kompetanse
- Studenten har kompetanse i å finne og analysere aktuelle problemstillinger
- Studenten behersker prinsippene for akademisk skriving
Grading scale
Medieteori del I: Medienes makt
Arbeidsformene i dette innføringsemnet er i hovedsak forelesninger og kollokviearbeid.
Medieteori del II: Medier, kultur og samfunn
Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid, oppgaveløsning og kollokviearbeid.
Examiners
Medieteori del I: Medienes makt
Mot slutten av semesteret gis det et individuelt arbeidskrav. Arbeidskravet er en firetimers prøve hvor studentene skal drøfte en aktuell problemstilling om mediemakt, med hjelp av tillatte hjelpemidler (lærebøker, notater, forelesninger). Formålet med arbeidskravet er praktisk trening i akademisk skriving. Arbeidskravet blir vurdert som godkjent eller ikke godkjent av faglærer, og alle studentene får en kort, skriftlig tilbakemelding.
Arbeidskravet må være gjennomført innen fastsatt frist og godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen andre semester.
Studenter som ikke får oppgaven godkjent på første forsøk, kan levere omarbeidet versjon to ganger. Ved dokumentert sykdom eller andre tungtveiende årsaker kan egen frist avtales med faglærer.
Medieteori del II: Medier, kultur og samfunn
I del II skal studentene gjennom to individuelle, obligatoriske arbeidskrav:
- Arbeidskrav II og III (gjennomføres som Arbeidskrav I første semester): Disse er hver en firetimers prøve hvor studentene skal drøfte en aktuell problemstilling, med hjelp av tillatte hjelpemidler (lærebøker, notater, forelesninger). Formålet med arbeidskravene er praktisk trening i akademisk skriving. Arbeidskravene blir vurdert som godkjent eller ikke godkjent av faglærer, og alle studentene får en kort, skriftlig tilbakemelding.
- Arbeidskravene I-III er obligatoriske og alle må være gjennomført innen fastsatt frist og godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen.
Studenter som ikke får oppgaven godkjent på første forsøk, kan levere omarbeidet versjon to ganger. Ved dokumentert sykdom eller andre tungtveiende årsaker kan egen frist avtales med faglærer.
Frister og nærmere detaljer for innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester.