Teacher Education 5.-10. grade Programme description

Videreutdanning i barnesykepleie er basert på rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie og forskrift til rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005, og oppfyller kravene som stilles der. Studiet har et omfang på 90 studiepoeng og gjennomføres på heltid over 1 ½ år. Etter gjennomført studium har studenten handlings-kompetanse i barnesykepleie, jf. kravene i rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie med forskrift.

Barnesykepleie 

Barnesykepleie er spesialisert kompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke barn. Med barn menes personer under 18 år. Barn er ikke små voksne, og det kreves spesialkompetanse for å ivareta denne pasientgruppen. Barn er avhengige av sine omsorgspersoner, og barnesykepleieren ivaretar familieperspektivet ved å inkludere omsorgspersoner som likeverdige samarbeidspartnere i sykepleie til barn.

Barnesykepleie innebærer å bedømme akutte situasjoner, prioritere og iverksette tiltak som bidrar til å opprettholde eller gjenopprette livsviktige funksjoner, eller legge til rette for en verdig død. Barnesykepleie innebærer også å begrense omfanget av lidelse, smerte og traumatiske opplevelser, forebygge utviklingsskader og fremme normalutvikling hos barn. Barnesykepleierens forebyggende, behandlende, lindrende, helsefremmende, rehabiliterende og habiliterende aspekt inngår i enhver vurdering og aktivitet.

Pasientmålgruppen omfatter barn som:

• fødes for tidlig
• fødes med sykdom eller utviklingsanomalier
• utsettes for ulykker
• er rammet av akutt og/eller kritisk sykdom
• utredes for eller har fått en forverring av langvarig eller kronisk sykdom
• har en funksjonshemming
• lever under forhold som gir fysiske, psykiske eller sosiale utviklingsforstyrrelser og/eller skader

Målgruppen for barnesykepleie inkluderer også omsorgspersoner, søsken og øvrige familie.

Relevans for arbeidsliv 

Videreutdanning i barnesykepleie skal bidra til å dekke det økende behovet samfunnet har for spesialisert sykepleiekompetanse primært i spesialisthelsetjenesten, men også i kommunehelsetjenesten.

Barnesykepleiere er etterspurt nøkkelpersonell i spesialisthelsetjenesten for gjennomføring av faglig forsvarlig helsehjelp ved akutt og/eller kritisk sykdom hos barn. Spesialisthelsetjenesten krever i økende grad spesialisering og etterspør barnesykepleiere med en solid praksis og vitenskapelig fundament for sin yrkesutøvelse. I dag behandles en rekke sykdommer og skader som tidligere var umulig å behandle, blant annet behandles flere for tidlig fødte barn. Barn som behandles i spesialisthelsetjenesten i dag, er sykere enn før. En konsekvens av denne utviklingen er nye og økte krav til barnesykepleierne.

Det kreves også at barnesykepleiere skal arbeide kunnskapsbasert, der sykepleieutøvelsen bygger på forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. Barnesykepleiere skal kunne analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert medisinsk behandling og barnesykepleie. Barnesykepleiere skal også kunne bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i praksis, og bruke relevante metoder for kvalitetsarbeid (fagutviklingsarbeid, kvalitetssikringsarbeid eller kvalitetskontrollarbeid) på en selvstendig måte innen barnesykepleie. Barnesykepleieren er kvalifisert til å ta et utvidet ansvar for kunnskapsbasert barnesykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter i og utenfor sykehus.

Barnesykepleiere arbeider primært i barnemedisinske avdelinger, kirurgiske barneavdelinger, intermediæravdelinger for barn, nyfødtintensiv- og intensivavdelinger for større barn, barnemottak, poliklinikker og voksenavdelinger med sengeplasser for barn. Habiliteringsavdelinger og barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger vil også være aktuelle arbeidsområder.

Også i kommunehelsetjenesten er behovet for spesialisert kompetanse innen sykepleie økende.  Ifølge Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) har kommunene fått en rolle i behandlingen av akutt oppstått sykdom, forverring av kronisk sykdom og i etterbehandlingen av pasienter som er ferdigbehandlet i sykehus. Sykepleiere med spesialistkompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke barn vil derfor også være etterspurt i kommunehelsetjenesten.

Relevans for videre studier 

Videreutdanningen er identisk med de 3 første semestrene av masterstudiet i barnesykepleie ved OsloMet - storbyuniversitetet. Studenter som har gjennomført videreutdanning etter denne programplanen, vil bare gjenstå med masteroppgaven for å få graden master i barnesykepleie, forutsatt at de oppfyller opptakskravet til mastergradsstudiet.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet og rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie med forskrift, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005.

Det faglige grunnlaget for opptak til studiet er 3-årig bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende. I tillegg kreves det norsk autorisasjon som sykepleier og minst 2 års somatisk yrkespraksis som sykepleier fra spesialisthelsetjenesten etter autorisasjon.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1,5 poeng) for all høyere utdanning utover minstekravet.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 2,5 poeng) for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Med relevant yrkespraksis menes yrkespraksis som sykepleier ved barneavdeling eller tilsvarende.

25 % av studieplassene forbeholdes søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng.

Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet.

Fagtilbudet vil kunne variere fra studieår til studieår blant annet på bakgrunn studentenes egne fagvalg. For å sikre egne fagønsker anbefales studentene å velge fag de svært gjerne vil studere, ved første valgmulighet. Sammensetningen av fagene i utdanningen bestemmes av den enkelte student på grunnlag det fagtilbudet som tilbys de enkelte studieår og av følgende føringer:

Fag 1:

• er ved HiOA 60 studiepoeng i engelsk, matematikk eller norsk.

Fag II:

• er ved HiOA 60 studiepoeng i naturfag, samfunnsfag, religion, livssyn og etikk, kroppsøving eller musikk.

Fag III:

• er de skolefag som til enhver tid tilbys på det fjerde studieåret ved HiOA.

Fag IV:

• er de skolefag eller såkalte skolerelevante fag som til enhver tid tilbys på det fjerde studieåret ved HiOA.

Skolerelevante fag

 I de nasjonale retningslinjene er de skolerelevante fagene definert som fagområder knyttet til oppgaver og funksjoner i grunnskolen og kan utgjøre maksimum 30 studiepoeng av den fireårige utdanningen.

Konsekvenser av at utdanningen forbereder for 5.-10.trinn

Studenten bes merke seg at det i de nasjonale retningslinjene er presisert at utdanningen skal forberede for arbeid fra 5.-10. trinn.  Dette betyr at studentene bare kan velge fag som har et omfang som også vil være godkjent for tilsetting på ungdomstrinnet selv om en selv har tenkt å arbeide på 5.-7.trinn. Hvor stort omfang det kreves i hvert fag defineres i den til enhver tid gjeldende forskrift for tilsetting. Per dags dato er det for fagene engelsk, matematikk og norsk at det kreves 60 studiepoeng for å godkjennes som del av utdanningen. 30 studiepoeng i disse fagene godkjennes ikke som del av utdanningen.

Det fjerde studieåret

Studietilbud som bare tilbys det fjerde studieåret er organisert etter en semestermodell med 30 studiepoeng i ett fag om høsten og 30 studiepoeng i et annet fag (eller eventuelt 30 studiepoeng fordypning i det samme) om våren. For å kunne gi et så bredt fagtilbud som mulig, er det for visse fag mulighet til å følge undervisningen på andre kull. Studentene vil i så fall få en skjev arbeidsbelastning med 45+15 eller 15+45 studiepoeng i stedet for 30+30 studiepoeng. Fjerdeårsstudenter følger fjerde årets retningslinjer for praksis og flerfaglige profesjonstemaer uansett om de følger studietilbud på andre kull.

Innhold

Teamlærerutdanning og flerfaglighet

Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn er en teamlærerutdanning der det legges vekt på faglig spesialisering og fordypning. Lærerne er del av et arbeidsfellesskap der de ulike lærernes kompetanse utfyller hverandre. Gjennom utdanningen og som lærer vil studenten jobbe flerfaglig ikke bare med egne fag, men også med studenter og lærere som har valgt andre fag. Den flerfaglige organiseringen kommer til uttrykk i flerfaglige praksisgrupper og i undervisningsøvelser, i fler- og tverrfaglige prosjekter og gjennom pensum i de ulike studieårene. De flerkulturelle og flerfaglige perspektivene er sentrale i all undervisning. Praksisopplæring inngår som en integrert del av alle fag og emner. Pedagogikk og elevkunnskap og norsk ,engelsk og matematikk er sentrale fag. Pedagogikk og elevkunnskap er obligatorisk og alle studenter må ha norsk, engelsk eller matematikk i sin fagkrets normalt i tillegg til to andre skolefag.

Et flerkulturelt perspektiv

Utdanningen skal gi studentene kompetanse til å arbeide i en skole preget av språklig, sosialt og religiøst/livssynsmessig mangfold. Studentene skal tilegne seg redskaper som gjør dem i stand til å møte og forstå forskjellighet og kunne bruke mangfoldet som en ressurs i klasserommet. De skal kunne legge til rette for læring også for elever som har et annet førstespråk enn norsk. Det flerkulturelle perspektivet er derfor gjennomgående i utdanningen, med forankring både i pedagogikk og elevkunnskap, i de enkelte fagene og i ulike fellesaktiviteter. Studenten skal tilegne seg kunnskap slik at de kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk.

Opplæringsloven framhever grunnverdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og som er forankret i FNs menneskerettigheter. Gjennom utdanningen skal studentene tilegne seg en bred kulturforståelse og et reflektert forhold til disse verdiene og til ulike kulturtradisjoner, slik at de blir trenet i å drøfte brytninger i det flerkulturelle samfunnet og utvikle handlingskompetanse for å møte disse i skolen, samtidig som de bruker det kulturelle mangfoldet som en ressurs. Studentene skal kunne forstå hvordan barn og unges identitet dannes og utvikles i det flerkulturelle samfunnet, knyttet til språk, religion og andre faktorer. Høgskolen i Oslo og Akershus har en særlig storbyprofil. Gjennom utdanningen skal studentene tilegne seg perspektiver på byen som arena for kulturmangfold og samhandling.

Kjønns- og likestillingsperspektivet

Kjønn er en viktig faktor for hvordan eleven opptrer i klassens sosiale rom og i relasjon til læreren, og det er kjønnsforskjeller i leseferdighet og andre skoleprestasjoner.  Dette er problemstillinger som vil bli belyst i alle fag i grunnskolelærerutdanningen. Gjennom utdanningen får studentene innsikt i mangfoldet av kjønns-, seksualitets- og likestillingsutfordringer som møter læreren i grunnskolen.

Grunnleggende ferdigheter

De grunnleggende ferdighetene - å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy - er både en forutsetning for utvikling av fagkunnskap og en del av fagkompetansen i alle fag. I grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn, der verken norsk eller matematikk er obligatoriske fag, er det viktig med gode ordninger for å sikre videreutvikling av grunnleggende ferdigheter med vekt på språk og læring. I utdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus ivaretas arbeidet med grunnleggende ferdigheter både i hvert enkelt fag og gjennom flerfaglig arbeid i aktuelle temaperioder. I samsvar med de nasjonale retningslinjene har pedagogikk og elevkunnskap et spesielt ansvar for innføringen i grunnleggende ferdigheter. Gjennom periodene med språk og læring tilegner studentene seg ferdigheter i lesing og lesestrategier, skriving i varierte sjangre i ulike fag, på både bokmål og nynorsk, regning i alle fag, og ferdigheter i bruk av digitale verktøy. Det legges videre vekt på at studentene får kunnskap om hvordan de kan jobbe med elevers utvikling av ferdigheter knyttet til lesing og lesestrategier, skriving i varierte sjangre i ulike fag, regning i alle fag, og ferdigheter i bruk av digitale verktøy i alle fag. De grunnleggende ferdighetene knyttes sammen gjennom arbeid med læringsstrategier og gjennom bruk av biblioteket som et læringssenter.

Digital kompetanse

Sentralt i utdanningen er arbeidet med å videreutvikle studentenes digitale kompetanse. Digital kompetanse er konkretisert i tabellen og i fagplanene. I utdanningen arbeides det med IKT på samme måte som det forventes at lærere i grunnskolen skal praktisere planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningsoppgaver. IKT-undervisningen skal fungere som en verktøy- og kunnskapsplattform for fagene i utdanningen. I tillegg skal det utvikles en didaktisk forståelse for hvordan IKT kan brukes som støtte i læresituasjoner. Det blir gitt egen undervisning og veiledning i digital kompetanse.

Oversikt over plan for digital kompetanse de ulike studieårene:

4. studieår:

• Sosiale medier og utfordringer som lærer.
• Digital dømmekraft i praksis.
• IKT-krav i studiefagene.

3. studieår:

• IKT-krav til bacheloroppgaven.
• IKT-krav i studiefagene.

2. studieår:

• Regneark.
• Bildebehandling.
• Skrive på nett (wiki/blogg).
• Vurdering av digitale læringsressurser.
• Koding - for lærere.
• Flipped classroom.
• Digital dømmekraft.
• IKT-krav i studiefagene.

1. studieår:

• Læringsplattform.
• Tekstbehandling - store dokumenter.
• Regneark.
• Presentasjonsverktøy.
• Skrive på nett (wiki/blogg).
• Lyd/video.
• Digital historiefortelling.
• Interaktive tavler.
• Klasseledelse med IKT.
• IKT-krav i studiefagene.

Pedagogikk og elevkunnskap

Pedagogikk og elevkunnskap er et overordnet profesjonsfag i grunnskolelærerutdanningen, og utgjør den lærerfaglige plattformen i utdanningen sammen med de andre fagene og praksisopplæringen. Faget gir innsikt i skolens oppgaver, organisasjon, formål og mandat, samt det normative og kunnskapsmessige grunnlaget for læreres virksomhet. Pedagogikk og elevkunnskap drøfter klasseledelse og undervisningsforløp, og tar opp sentrale spørsmål knyttet til undervisningens mål, form og innhold i tillegg til konkrete praktiske utfordringer i læreryrket.

Pedagogikk og elevkunnskap har et koordinerende ansvar i temaer som inngår i fagene i utdanningen. Eksempler på temaer i fag som kan inngå i utdanningen:

• Det flerkulturelle perspektivet, evt. mangfold.
• Grunnleggende ferdigheter.
• Digital kompetanse.
• Vurderingskompetanse.
• Veiledet praksisopplæring.
• Varierte arbeidsmåter og undervisningsmetoder.
• Forskningsperspektiv.
• Overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring.

Temaer som inngår i pedagogikk og elevkunnskap:

• Lærerens rolle og ansvar, forpliktelser og avgrensninger (1. studieår).
• Kommunikasjon (2. studieår).
• Barn, ungdom og helse (2. studieår).
• Samfunnsperspektiv, global bevissthet, bærekraftig utvikling (3. studieår).

Profesjonstemaer i det fjerde studieåret - " Like før "

Uavhengig av valg av fag i det fjerde studieåret er deltakelse i "Like før" obligatorisk. Temaet inkluderer ulike sider ved læreroppgavene som er særlig aktuelle like før studenten starter som lærer. Se Oversikt over flerfaglige og tverrfaglige temaer i løpet av utdanningen.

Praksisopplæring og praksisfelt

Arbeidet i praksisfeltet fokuserer på utdanningens satsingsområder (flerkulturelt perspektiv, grunnleggende ferdigheter, klasseledelse, vurdering, arbeidsmåter og undervisningsmetoder) og lærerens kompetanse.

Organiseringen av praksisopplæringen på Høgskolen i Oslo og Akershus sikrer at studentene får veiledet praksisopplæring både på barneskolens 5.-7. trinn og på ungdomstrinnet. Til vanlig vil det være praksisopplæring på ungdomstrinnet i første og tredje studieår og på 5.-7.-trinn i det andre studieåret. I fjerde studieår vil studentene ha praksisopplæring på ett av de to trinnene.

De overordnete rammene for praksisopplæringen er definert i forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn. Omfanget av praksisopplæringen er satt til minimum 100 dager i grunnskolen (minimum 30+30 dager i løpet av de to første studieårene, og minimum 30+10 dager i løpet av de to siste studieårene). Praksisopplæringen ved Høgskolen i Oslo og Akershus er nærmere beskrevet i en egen plan for praksisopplæring.

Høgskolen i Oslo og Akershus har ansvar for å organisere praksisopplæringen slik at det legges til rette for samarbeid med praksisskolen, helhet og sammenheng i studentenes opplæring og bidra til utvikling av både lærerutdanningsinstitusjonens og praksisskolens undervisning.

Praksisopplæringen skal være relevant for og integrert i alle fag i utdanningen og er å betrakte som en læringsarena på linje med undervisning ved lærerutdanningsinstitusjonen. Praksisopplæringen er veiledet, vurdert og variert. Veiledning og vurdering av studenter i praksisopplæringen er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærer­utdanningene (både lærere i undervisningsfag og pedagogikk og elevkunnskap), praksislærerne og praksisskolens rektor. For å sikre helhetlig og sammenhengende lærerutdanning, sammenvevingen av teori og praksis og samarbeid om veiledning og vurdering, skal faglærerne i utdanningen også delta i deler av praksisopplæringen.

I utdanningen legges det vekt på variert praksisopplæring. Variert praksisopplæring innebærer at studenten skal ha praksis på de ulike skoletrinn som utdanningen kvalifiserer for. I tillegg skal praksisopplæringen være knyttet til ulike sider ved læreryrket, som for eksempel planlegging og gjennomføring av undervisning, ledelse av læringsarbeid i skolen, kollegasamarbeid, vurderingsarbeid, elevsamtaler, foreldresamarbeid, læreplanarbeid m.m.

Det er utarbeidet en egen plan for praksis i Grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn der både det praktiske opplegget rundt praksisperioder og vurdering og profesjonstemaene de ulike studieårene er nærmere beskrevet.

Danning og profesjonsetikk

Utdanningen er en profesjonsutdanning. Gjennom læringsløpet skal studenten bli i stand til å innta en ansvarlig samfunnsrolle. Studentene skal også skaffe seg en profesjonsetisk beredskap og allmenn etisk refleksjonsevne som gjør dem i stand til å forstå og forholde seg til verdiholdninger hos elever og i samfunnet utenfor skolen. I begrepet danning ligger utviklingen av menneskelig dømmekraft og handlekraft som gjelder i alle forhold der studenten og læreren møter krav om å opptre moralsk og politisk ansvarlig.

Innholdet i pedagogikk og elevkunnskap og i de andre fagene setter utdanningen og læreryrket inn i en samfunnssammenheng. For å kunne ta lederansvar i arbeidet med vekst og læring hos barn og unge og i møte med foresatte, må lærerne ha relevant kunnskap om globale spørsmål og bærekraftig utvikling. Utdanningen skal gjøre studentene i stand til å møte alle elever med toleranse og respekt. De skal utvikle bevissthet om hvordan det kulturelle mangfoldet kan forenes med demokratisk medborgerskap og ansvarlighet i møte med felles globale utfordringer.

Forskningsforankring og bacheloroppgave

Utdanningen er forskningsforankret gjennom lærerutdanningsmiljøet og de ulike fagmiljøenes forskning på egen profesjon. Gjennom utdanningen introduseres studentene for forskningsbasert kunnskap og forskningsbaserte læringsprosesser. Studentene skal tilegne seg kompetanse til å kunne vurdere og benytte relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid. Det er derfor nødvendig at de skaffer seg ferdigheter som gjør dem i stand til å finne, forstå, vurdere og bruke forskning. Studentene må blant annet tilegne seg kunnskap om læreres og eleveres muligheter til å bruke læringssentra som kilde og støtte i en arbeidsmåte som er preget av nysgjerrighet og vitebegjær. Gjennom møtet med forskning skal studentene utvikle evne til kritisk refleksjon over egen og skolens kollektive praksis, til å samhandle og til å ta i bruk ny kunnskap.

Bacheloroppgaven er en del av forskningsforankringen. Bacheloroppgaven er en del av emne IV i pedagogikk og elevkunnskap i tredje studieår. Oppgaven skal være profesjonsrettet. Det innebærer at den skal knyttes til praksisfeltet eller andre sider ved skolens virksomhet. Tematisk skal bacheloroppgaven forankres i studentenes undervisningsfag i løpet av de tre første studieårene og/eller i faget pedagogikk og elevkunnskap. Innføring i vitenskapsteori og metode knyttes til arbeidet med bacheloroppgaven. Nærmere retningslinjer for oppgaven er beskrevet i fagplanen for pedagogikk og elevkunnskap.

Fellespensum

De ulike temaene i utdanningen har et felles pensum med kunnskapsstoff som skal trekkes inn i alle fag. Fellespensumet vil sette studiet i perspektiv og særlig være knyttet til utdanningens profil.

Studiets arbeids- og undervisningsformer er bygd rundt et sosiokulturelt læringsperspektiv. Det innebærer at studenten deltar og bidrar i et læringsfelleskap der både medstudenter, faglærere og andre er viktige for ens egen læring. Målet med arbeidsformene er å stimulere til selvstendighet, nytenkning, egenaktivitet og refleksjon. I læringsfellesskapet skal tilbakemelding, formativ (fortløpende) vurdering og veiledning være sentrale virksomheter som driver læringen fremover. Læring betraktes som en prosess som involverer hele mennesket, og synliggjøres gjennom endring hos den som lærer.

Gjennom hele studiet anvendes studieformer som fremmer kunnskapsbasert praksis, ved at studenten integrerer forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap.

I studiet vektlegges studentaktive metoder, som skal bidra til at studenten stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder. Denne prosessen vil veksle mellom individuelt arbeid og samhandling med medstudenter og andre i gruppearbeid, seminarer, simulering og praksis.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Forelesningene som er tilknyttet de 3 emnene som er felles for flere videreutdanninger, foregår samlet for disse studiene, men også forelesninger i andre emner vil bli organisert som fellesforelesninger. Forelesningene vil primært gis på skandinavisk, men kan også foregå på engelsk.

Gruppearbeid 

Gruppearbeid er obligatorisk og anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen.

Seminarer 

Det arrangeres seminarer, som er obligatoriske, der studentene legger frem oppgaver de har arbeidet med, og der de får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og faglærere. Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og utvikle samarbeidsevne. Studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering, og det legges til rette for faglig diskusjon mellom studentene og faglærer.

Simulering 

Simulering, som er obligatorisk, brukes for å innøve prosedyrer og for å bli fortrolig med utstyr og apparater. Simulering anvendes også for å opparbeide erfaring og kompetanse i teamarbeid ved livstruende og sjelden forekommende situasjoner, særlig i kompliserte situasjoner som krever rask og korrekt handling.

Selvstudier 

Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudier. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudier får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudier er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

Praksisstudier

Praksisstudier er obligatorisk og utgjør en viktig arbeidsform i studiet. Se nærmere beskrivelse i kapittel om praksisstudier.

Praksisstudier er en avgjørende kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse i barnesykepleie og kunnskapsbasert praksis. Utøvelse av faglig forsvarlig barnesykepleie må læres i direkte samhandling med pasienter. Bare på denne måten kan studenten få erfaringer og utfordringer som er komplekse nok til at læringsutbyttet for studiet kan nås. I sykepleie til akutt og/eller kritisk syke barn og unge må beslutninger ofte fattes raskt, og gjennom praksisstudiene tilegner studenten seg praktisk erfaring for å utvikle en umiddelbar forståelse av pasientsituasjoner og hvilken kunnskap og handling de krever.

Praksisstudiene er organisert som 3 emner totalt på 45 studiepoeng. Ved beregning av praksisstudier tar vi utgangspunkt i at 5 dager i praksis er en uke. Teori og/eller studiedager er ikke med i beregningen av omfang ute i praksis. Praksisstudiene skal utgjøre minimum 50% og maksimum 60% av studietiden og minst 90 % av de praksise studiene skal være i pasientsituasjoner, jf. krav i rammeplan for videreutdanning i barnsykepleie.

Praksisstudier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder

• 1. semester BARNPRA10, 20 stp. (13 uker - ca 65 praksisdager)
• 2. semester BARNPRA20, 15 stp. (10 uker - ca 50 praksisdager)
• 3. semester BARNPRA3, 10 stp. (7 uker - ca 35 praksisdager)

Praksisstudiene skal tilrettelegges slik at studenten etter gjennomført studium har fått erfaring med og utviklet handlingskompetanse i barnesykepleie i forhold til alle hyppig forekommende sykdomstilstander, sentrale behandlingsformer og ulike pasientsituasjoner.

Praksisstudiene skal omfatte spesialavdelinger der pasienten har truende eller reell svikt i vitale funksjoner. Studenten skal primært ha kliniske studier ved:

• nyfødtintensiv avdeling
• intensivavdeling for store barn
• barnekirurgisk avdeling/intermediæravdeling
• postoperativ avdeling med barn
• medisinsk barneavdeling/intermediæravdeling

Veiledning 

Praksisstudiene skal være veiledet, og studenten skal sikres veiledning av sykepleier med videreutdanning eller mastergrad i barnesykepleie.

Konkretisering av læringsutbytte 

Studenten skal konkretisere læringsutbyttet for emnet i forhold til egne læreforutsetninger og rammene ved de(n) avdelingen(e) der emnet gjennomføres, og det skal godkjennes av praksisveileder og faglærer. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare. De skal beskrive synlig atferd, som for eksempel handlinger, prestasjoner eller ferdigheter, eller resultater av en usynlig mental atferd, som for eksempel holdningsendring. De skal bidra til å klargjøre hva studenten trenger å lære, og hvilke læresituasjoner som er nødvendige for å nå dem. Dette gir retning for hvilken veiledning/instruksjon som er nødvendig, og gir holdepunkter ved vurdering.

I løpet av de første 2-3 ukene av et praksisemne gjennomføres det en samtale mellom studenten, praksisveileder og faglærer. Hensikten med denne samtalen er å ivareta kontinuitet og progresjon i studentens læring og utvikling. Faglærer og praksisveileder skal på forhånd ha fått studentens konkretisering av læringsutbyttet, slik at samtalen blir så konstruktiv som mulig.

Turnus 

Studietiden i praksisstudiene er ca 32 timer pr. uke. Studenten utarbeider turnusplan for hvert emne, turnusen godkjennes av universitete og den avdelingen hvor studenten har praksis. Ved utarbeidelse av turnusplanene skal kontinuitet i veiledningen bestrebes, og studenten skal derfor i størst mulig grad følge praksisveilederen sin.

Obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudier 

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å bli handlings-kompetent som barnesykepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg denne kunnskapen gjennom litteraturstudier. Dette medfører at det er obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudier. For at et praksisemne skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte tiden i hvert praksisemne. Fravær utover 10 % må tas igjen etter avtale med faglærer og praksisstedet. Fravær utover 20 % medfører at praksisemnet vurderes til ikke bestått. Fravær beregnes ut i fra studentens godkjente turnusplan for hvert emne.

Valgfrie praksisstudier 

Studenten har mulighet til selv å organisere totalt 1-5 uker valgfrie praksisstudier i løpet av studiet. De valgfrie praksisstudiene skal gjennomføres på praksissteder som er relevante for barnesykepleierens målgruppe og funksjonsområder. Studentens skriftlige søknad om valgfri praksis skal godkjennes av universitetet, og studenten må selv ta kontakt med det aktuelle praksisstedet. Godkjenning av valgfri praksis forutsetter at studenten ikke står i fare for å få «ikke bestått» ved vurdering i praksisstudier og at alle eksamener tidligere i studiet er bestått. Valgfrie praksisstudier må finansieres av studenten selv.

Elev- og studentvurdering

Gjennom utdanningen skal studentene tilegne seg kunnskap om ulike former for underveisvurdering samt vise at de er i stand til å anvende vurderingsformene i praktisk arbeid i skolen. I faget pedagogikk og elevkunnskap og i praksisopplæringen skal studentene dokumentere forståelse for sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering i elevers læringsarbeid generelt. Gjennom mappevurdering i fagene vil studenten få opplæring i å gi læringsrettede tilbakemeldinger til elever. I alle skolefag skal de kunne begrunne sine vurderinger, og arbeide med å utvikle elevers evne til å vurdere egen læring. Arbeidskrav og eksamensformer som studentene selv møter i utdanningen, gir dem erfaring med et bredt spekter av vurderingsformer.

Vurderingsordninger for det enkelte fag er beskrevet i fagplanene.

I løpet av utdanningen skal studentene lære seg å forstå og bruke ulike vurderingsuttrykk både med og uten karakterer, og kunne begrunne vurderingen. Studenter må også forstå og bruke resultater fra ulike prøver, kartleggingsverktøy og kvalitetsvurderingssystemer i oppfølging av elevenes læring. De skal også utvikle sin egen digitale presentasjonsmappe som inneholder ulike presentasjonsformer og viser den enkeltes fagprofil.

Læringsmiljø og studieinnsats

Grunnskolelærerutdanningen er en krevende utdanning som sikrer de framtidige lærerne en god lærerkompetanse. Studiet forutsetter en stor grad av egeninnsats ut over å følge opp tilrettelagte undervisnings- og studieoppgaver.

• Studentaktivitet og -deltakelse er avgjørende for læringsmiljøet i det enkelte studietilbud. Studentenes læringsmiljø vil derfor evalueres jevnlig.
• Det legges til rette for en jevn arbeidsbelastning gjennom hvert semester, blant annet ved at arbeidskrav og andre oppgaver er tilgjengelige i god tid.
• Studentene involveres systematisk i planlegging og evaluering av studiet.
• Studentene innkalles årlig til en kontaktlærersamtale.
• Studentene velger ved starten på hvert studieår representanter til fagutvalg for fagene. Fagutvalgene møter faglærere og studieleder med jevne mellomrom.
• Fagutvalgene, studieevalueringene og kontaktlærersamtalene er viktige elementer i høgskolens kvalitetssikringssystem.

Kjønns- og likestillingsperspektivet

Forskning viser kjønnsforskjeller i holdninger til og interesse for de ulike skolefagene, til ulike arbeidsmåter og tekstsjangre. Det er kjønnsforskjeller i leseferdighet og andre skoleprestasjoner og i oppmøte og frafall i skolen. Elevrolle og relasjon til læreren kan ha sammenheng med kjønn, men det er også store variasjoner innen hvert av kjønnene. Gjennom utdanningen får studentene innsikt i mangfoldet av kjønns-, seksualitets- og likestillingsutfordringer som møter læreren i grunnskolen.

Progresjon

Interne progresjonskrav

For å kunne starte i tredje studieår må minst 75 studiepoeng fra utdanningens to første studieår være bestått. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i andre studie­år. For bestemmelser med hensyn til bestått praksis, vises det til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen bli informert om dette. De skal eventuelt få råd og veiledning slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om studenten er skikket som lærer, kan fattes gjennom hele studiet.

Overgang og mobilitet

Mulighet for overgang til masterutdanning etter tredje studieår

Det kan søkes om opptak til masterstudier etter bestått tredje studieår (bachelorgrad). De nasjonale retningslinjene legger imidlertid føringer for hva som trengs for å oppnå grunnskolelærerkvalifisering. Studenten må ha 10 ekstra praksisdager og 30 studiepoeng i skolefag i tillegg til det de har tre første studieårene. Ulike masterstudier har ulike krav til hvilke fag en må ha utdanning i på bachelornivå. Det er også krav til karaktersnitt på bachelorgraden for å bli tatt opp på masterstudier. Disse kan variere fra studium til studium.

Høgskolen i Oslo og Akershus tilbyr masterstudier som forbereder for arbeid i grunnskolen. Søknad om opptak sendes Høgskolen i Oslo og Akershus. Opptak til masterstudier er hjemlet i egen forskrift.

Masterstudier etter fullført fireårig grunnskolelærerutdanning

For mange studenter er det mest aktuelt å ta et masterstudium etter fullført grunnskolelærerutdanning eller også etter noen år som lærer. Det er full adgang til dette. Velges denne varianten, faller kravene om 10 dager praksis og 30 studiepoeng i skolefag bort, siden disse da allerede er oppfylt.

Overgang mellom grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. og 5.-10. trinn

Grunnskolelærerutdanningens trinn 1-7 og 5-10 er definert som ulike utdanninger. Studenter som ønsker overgang til en annen utdanning enn den de er tatt opp til, må søke ordinært opptak til ny utdanning, og kan deretter søke om godskriving/innpassing av tidligere avlagte fag og/eller emner. Omfanget av godskriving kan variere, avhengig av hvor store deler av tidligere gjennomførte fag som er tilsvarende i de to utdanningene.

Godskriving og forhåndsgodkjenning av annen utdanning er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler.

Overgang til annet fag i trinn 5-10

Studenter som i første studieår av 5-10-utdanningen søker om overflytting til et annet fag enn det de er tatt opp til (norsk, engelsk eller matematikk), kan søke om overflytting innen 1. september. Etter dette må det søkes om nytt ordinært opptak. Søknad om overflytting til nytt fag sendes Høgskolen i Oslo og Akershus. For at overflytting skal kunne innvilges, må det være ledig studieplass.

Mobilitet mellom lærerutdanningsinstitusjonene

Ved overflytting til Høgskolen i Oslo og Akershus fra annen høgere utdanningsinstitusjon etter 2. og 3. studieår i utdanningen, må alle eksamener og all praksisopplæring som inngår i de aktuelle studieårene være bestått.

Høgskolen i Oslo og Akershus har et regionalt samarbeid med Høgskolen i Hedmark om fagtilbud og profil.

Sentrale grunnlagsdokumenter

• Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7- trinn og 5.-10. trinn.
• Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn.
• St. meld. nr. 11 (2008-2009), Innst. S. nr. 185 Læreren - rollen og utdanningen og referat fra stortingets behandling av saken 2. april 2009.
• Lov om universiteter og høyskoler.
• Læreplanverket for Kunnskapsløftet - generell del, prinsipper for opplæringen og læreplaner for fag.
• Forskrift til opplæringslova - kapittel 14 om krav til kompetanse for lærere.
• Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning.
• Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.