G5PRA3 Practical Training, 3d Year Course description

Pedagogikk og elevkunnskap har et særskilt ansvar for å integrere teori og praksis slik at utdanningen fremstår som en helhet for studentene. Praksisopplæring omfatter observasjon, planlegging, gjennomføring og refleksjon over undervisning, individuelt og i samarbeid med flere. Undervisning skal gjennomføres i større og mindre grupper.

Etter fullført praksisopplæring i første studieår har studenten oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om lærerens rolle
• har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer
• har kunnskap om grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring
• har kunnskap om observasjonsmetoder

Ferdigheter

Studenten

• kan sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning
• kan legge til rette for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i arbeidet med fagene
• kan bruke ulike arbeidsmåter og læremidler i undervisningen tilpasset 1. - 7. trinn
• kan med utgangspunkt i relevant teori velge og bruke aktuelle kartleggingsverktøy i opplæringen
• kan bruke vurdering som del av læringsarbeidet og legge til rette for elevenes egenvurdering
• kan observere og lede elevers læringsarbeid

Generell kompetanse

Studenten

• kan diskutere undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle og profesjonsetiske perspektiver
• kan vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning
• kan håndtere ulike typer tilbakemeldinger

Språk og læring er et arbeidskrav i alle de tre fagene studentene har første studieår. Det er en flerfaglig oppgave knyttet til planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg som har fokus på språk og læring. Studentene får undervisning som støtter opp om temaet i forkant av andre del av praksis, og kommer til praksis med ferdig utarbeidet undervisningsopplegg i matematikk og norsk. Dette skal gjennomføres når kontaktlærer fra HiO er på praksisbesøk. Praksislærer og kontaktlærer skal sammen med studentene evaluere undervisningsoppleggene ved endt gjennomføring.

Pedagogikk og elevkunnskap har et særskilt ansvar for å integrere teori og praksis, slik at utdanningen fremstår som en helhet for studentene. I tredje studieår er det spesielt lagt vekt på skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. Praksisopplæringen har et omfang på 30 dager og skal være på 8. - 10 trinn. I fjerde studieår legges det vekt på skolen som lærende organisasjon og hvordan man kan legge til rette for kontinuerlig fornying av lærerkompetansen. Praksisopplæringen har her et omfang på 10 dager og er på 5.-10. trinn.

Profesjonstemaer

Veiledet praksisopplæring i tredje og fjerde studieår forbereder studenten ytterligere på å bli grunnskolelærer på 5. til 10. trinn. I første og andre år har studenten hatt 60 studiepoeng i fag 1, som er enten engelsk, matematikk eller norsk. I tredje studieår fortsetter studenten med sitt valgte fag II, som er ett av fagene kroppsøving, musikk, naturfag, RLE eller samfunnsfag. Praksisopplæringen vil ha spesielt fokus på å bli lærer i de to fagene studenten har valgt. Praksislærer og studenter diskuterer hvordan det arbeides med disse skolefagene i norsk skole og i praksisskolen spesielt. I de ulike fagplanene omtales praksis med utgangspunkt i profesjonstemaene for studieåret og det enkelte skolefags egenart.

For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet, inneholder praksisopplæringen i tredje og fjerde studieår følgende profesjonstemaer (for mer detaljert informasjon se vurderingsrapport):

Tredje og fjerde studieår:

1. Lærerens samfunnsmandat: lover, forskrifter og læreplaner.
2. Klasseledelse - elevenes deltakelse.
3. Lokalt utviklingsarbeid.
4. Samarbeid med aktører i og utenfor skolen.
5. Overganger elevene møter i utdanningsforløpet.
6. Handle og begrunne ut fra profesjonsetiske krav og utfordringer.
7. Skolens rolle i et demokratisk og flerkulturelt samfunn.

Vurderingsrapporten er organisert etter profesjonstemaene med underpunkter. Arbeidskrav i fagene som er knyttet til praksisopplæringen vil også være omtalt i vurderingsrapporten.

Grunnlaget for vurdering er læringsutbyttebeskrivelser det enkelte studieår (konkretisert i vurderingsrapporter). Studenten blir vurdert i gjennomføring av undervisning, ved deltakelse i veiledning og gjennom skriftlige refleksjonslogger. Vurdering i praksisopplæringen skal bidra til læring og utvikling hos studentene. Vurderingen skal foregå underveis i praksisperiodene slik at studentene er orientert om hvordan de fungerer i forhold til forventet læringsutbytte det enkelte studieår.

I løpet av praksisperioden skriver studentene ukentlige refleksjonslogger. Innholdet i refleksjonslogger skal knyttes til relevante profesjonstema og vurdering av egen utvikling av lærerkompetanse.

Etter avsluttet praksisopplæring hvert studieår skriver praksislærere en vurderingsrapport som er studentenes sluttvurdering. Vurderingsrapporten underskrives av praksislærer.

Vurdering av studenter i praksisopplæring er et felles ansvar mellom praksislærer, faglærer og rektor. Partene må avklare roller og oppgaver mht. vurdering.

Studenter som står i fare for ikke å bestå en praksisperiode, skal ha melding om dette senest midtveis i praksisperioden. Dersom en student vurderes til "ikke bestått" i en praksisperiode, skal praksisutvalget fatte endelig vedtak om karakteren. Studenter som blir vurdert til "ikke bestått" i en veiledet praksisperiode, kan fullføre det aktuelle semesteret. Deretter må studenten avvente videre studieprogresjon i ett år. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til "bestått" ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til "ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. For nærmere presisering av bestemmelsene, se § 4-5 i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo.

Karakteruttrykk

Praksisopplæringen vurderes til "bestått"/"ikke bestått" og må være bestått i første studieår før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i utdanningen.

Profesjonstemaer

For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet er noen nøkkeltema i hvert emne felles for undervisningen og praksisopplæringen. Profesjonstemaer for samarbeidet med praksisopplæringen i emne 1 (første studieår) For mer detaljert informasjon se vurderingsrapport:

• Lærerrollen.
• Klasseledelse og kontaktlærerfunksjon.
• Læreplanarbeid.
• Betydningen av lærerens handlinger for å lede, stimulere, variere, aktivisere og gi læringen retning for alle elever på 1. - 7. trinn.

Hovedområde for samarbeid med fagene i emne 1 (første studieår):

• Grunnleggende ferdigheter og begynneropplæring.
• Planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg med fokus på språk og læring.

Se fagplanen.

Se fagplanen.

Se fagplanen.

Se fagplanen.