G5NAT3400 Natural Sciences 2 Course description

Naturfag henter sine kunnskaper fra, biologi, fysikk, kjemi, geofag, teknologi og naturfagdidaktikk. Faget i lærerutdanningen tar sikte på å utdanne lærere som skal kunne undervise naturfag som et helhetlig fag, tilpasset alle elever på 5. - 10. trinn. Lærerne skal kunne bidra til at barn og unge utvikler kunnskaper og holdninger som gir dem et gjennomtenkt syn på samspillet mellom natur, individ, teknologi, samfunn og forskning.

Naturfag er både et teoretisk og et praktisk fag, og gjennom studiet skal studenten skaffe seg erfaring med varierte arbeidsformer som stimulerer til undring, interesse for og positiv opplevelse av naturfaget. En grunnskolelærer skal kunne ta utgangspunkt i elevenes hverdagserfaringer, og studenten skal derfor også gjøres kjent med forskningsbasert kunnskap om elevers naturfagforståelse.

Ingen.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har kunnskap om årsaker til usikkerhet og feilkilder i målinger og resultater, og hvordan disse vurderes og håndteres
• har kjennskap til eksempler på hvordan naturvitenskapene har utviklet seg gjennom historien
• har oversikt over cellens oppbygging og viktige livsprosesser, kjenner til forskjeller mellom celletyper og kan beskrive hvordan celler deler seg
• har forståelse av DNA-molekylets funksjon både som arvestoff og i styring og regulering i cellen, og kjenner mekanismer for hvordan egenskaper hos levende organismer påvirkes av arv og miljø
• har en helhetlig forståelse av prinsippene og mekanismene bak biologisk evolusjon, og evolusjon som grunnlaget for moderne biologi
• har oversikt over virkninger av rusmidler og rusmiddelrelaterte helseskader
• har kunnskap om kjemiske stoffer og deres reaksjoner på et kvantitativt nivå
• har kjennskap til sentrale laboratorieteknikker og tester med relevans til kjemi i hverdagen og miljøet
• har kjennskap til de mest sentrale stoffers kretsløp i naturen, og hvordan dette kan knyttes til miljøspørsmål og andre hovedområder i naturfag
• har kjennskap til oppbygning av viktige organiske stoffgrupper og egenskaper, samt deres betydning for levende organismer og miljøet
• har oversikt over global oppvarming, ozonproblematikk og noen andre miljøutfordringer knyttet til kjemiske stoffers innvirkning på miljøet, samt konsekvenser av disse miljøutfordringene
• har kunnskaper om grunnleggende magnetisme, elektronikk, elektrisitet og det elektriske energisystemet, og kjenner relevante forsøk og enkle beregninger
• har gode kunnskaper om energibevaring, energikvalitet, fornybare og ikke-fornybare energikilder
• har kjennskap til kreftene i naturen, atom- og kjernefysikk og samfunnsmessige og etiske problemstillinger knyttet til utnyttelse av kjerneenergi
• har kjennskap til eksempler på teknologi som har ført til store sprang i historien
• har kjennskap til hvordan universet har oppstått og utviklet seg, og hvordan romfart og romforskning har bidratt til kunnskap om solsystemet og universet

Ferdigheter

Studenten

• kan utvikle undervisningsopplegg som fremmer elevers undring og læring i naturfag
• kan anvende relevant naturfagsutstyr, flere modeller og praktiske aktiviteter
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene
• kan bruke resultater fra naturfagdidaktisk forskning i planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning
• kan bruke naturfag som utgangspunkt for utvikling av elevers kompetanse om bærekraftig utvikling og globale miljøutfordringer
• kan utøve en helhetlig vurderingspraksis og gi tilpasset tilbakemelding
• kan håndtere kjemikalier og lage kjemiske blandinger og løsninger
• kan finne, vurdere og henvise til naturfaglig informasjon og fagstoff, og anvende det i undervisning og drøftinger med kolleger
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere teknologi- og designprosjekter med et flerfaglig perspektiv, med problemstillinger knyttet til bruk av elektronikk
• kan bruke faget som regifag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse av rolle, praksis og utviklingsmuligheter som naturfaglærer
• har god innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger

Hovedemnene i studiet danner i samspill med veiledet praksisopplæring grunnlag for opparbeiding av kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen.

Det flerkulturelle perspektivet i naturfag

Naturvitenskapen er universell, og naturfagbøker fra ulike land er gjenkjennbare i for eksempel modeller og formler. Naturvitenskap og naturfaget har likevel sin kulturelle kontekst, og naturfaglærere må derfor være særlig oppmerksomme når det arbeides med fagtemaer om norsk natur og annet fagstoff der ikke alle kan forventes å ha samme referanseramme.

Grunnleggende ferdigheter i naturfag

Læreplanen for Kunnskapsløftet forutsetter at de grunnleggende ferdighetene, lese, skrive, muntlig aktivitet, regne og bruk av digitale verktøy, skal gjennomsyre alle skolefag. Studenten skal derfor trenes i arbeid med disse grunnleggende ferdighetene i naturfag som skolefag, men også for utviklingen av egen fagkompetanse i naturfag. De grunnleggende ferdighetene blir vektlagt gjennom arbeidskrav og eksamener.

Digital kompetanse

Gjennom undervisning, arbeidskrav og andre oppgaver/aktiviteter blir studentene kjent med digitale læringsressurser og digitale verktøy. Hensikten er å utvikle studentens egen digitale kompetanse som grunnlag for videre bruk i skolens naturfagundervisning.

Kjønns- og likestillingsperspektiv

Studentene vil bli kjent med forskning som viser forskjeller blant jenter og gutter når det gjelder interesser og kunnskaper i naturfag, for best mulig å kunne ivareta et kjønns- og likestillingsperspektiv i naturfagundervisningen.

Varierte arbeidsmåter og undervisningsmetoder i naturfag

Naturfaget i skolen er både et teoretisk og et praktisk fag, der det oppfordres til bruk av ulike arbeidsmåter og læringsarenaer. Gjennom studiet skal studentene erfare ulike arbeidsmåter som litteraturstudier og arbeid med oppgaver, prosjektarbeid, feltarbeid, ekskursjoner og forsøk. De skal dessuten skaffe seg erfaring med undervisningsmetoder som dialog i klasserommet, konkretiseringsverktøy og digitale presentasjonsverktøy.

Vurderingskompetanse

Gjennom studiet vil studentene få utviklet sin vurderingskompetanse gjennom undervisning og litteraturstudier, og ved erfaring med varierte vurderingsformer i arbeidskrav og eksamener. I løpet av praksisperiodene skal de skaffe seg erfaring med vurdering av elever. Kurset legger vekt både på resultatvurdering med og uten karakterer og på prosessvurdering av prosjektarbeid og andre aktivitetsbaserte undervisningsformer.

Forskningsperspektiv

I studiet av lærerutdanningsfaget naturfag møter studentene både hvordan naturvitenskapelig kunnskap er utviklet og det naturfagdidaktiske forskningsfeltet. Det legges spesiell vekt på resultatene fra store internasjonale forskningsprogrammer som prøver å finne trender i kunnskapsutviklingen (TIMSS), utvikling av barnas naturvitenskapelige allmenndannelse (PISA) og barns synspunkter på relevansen av naturfagundervisningen (ROSE). Studentene vil møte nyere forskning i pensum og selv få forskningserfaring gjennom arbeidskrav og eksamen. Et mål for forskningsbasert undervisning i naturfag er å informere om og inkludere studentene i den forskningen som drives i naturfagseksjonen.

Overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring

Læreplanen for Kunnskapsløftet i naturfag er laget for hele det 13-årige løpet. Studenten blir i studiet kjent med karakteristiske forskjeller på naturfaget for de ulike hovedtrinnene i skolen.

Fordi det er vanskelig å tilegne seg kunnskaper om feltarbeid på egen hånd, og fordi erfaringsdeling og respons krever tilstedeværelse, er det krav om deltakelse på de aktivitetene som er nevnt nedenfor.

I hovedemnet -Jorda, planeten som ble levende 2-:

• Deltakelse på feltkurs.

I hovedemnet -Å være lærer i naturfag 2-:

• Studietur/naturfagkonferanse. Studenter som ikke har anledning til å være med på studieturen, gjennomfører et tilsvarende arbeidsprogram med tilhørende arbeidskrav (se avsnittene -Arbeidskrav og -Studietur-).
• Deltakelse på presentasjon av faglig ASE-opplevelse.

I hovedemnene «Teknologi i skolen 2», «Kropp og helse 2» og «Det miljøbevisste mennesket»:

• Deltakelse på presentasjonsdag for teknologi i skolen 2.
• Deltakelse på presentasjonsdag for kropp og helse 2.
• Deltakelse i alle faser av prosjektarbeidet i det miljøbevisste mennesket.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i vårsemesteret. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse. For å avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke får deltatt på faglig aktiviteter med krav om deltakelse, avtaler alternativ aktivitet i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn. Omfang seks timer.

Studenten kan ha med seg inntil to sider egenproduserte notater.

Gradert karakter A-F.

Intern og ekstern sensor.