G5SAM3201 International Studies with Regional Focus Course description

Ingen forkunnskapskrav

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om samfunnsfag som skolefag og nyere samfunnsfagdidaktikk
• kjenner til undervisningspraksis i samfunnsfag i grunnskolen
• har kjennskap til sentrale kilder i faget og til kritisk vurdering av disse
• har kunnskap om internasjonal politikk og internasjonale konflikt- og samarbeidslinjer
• har innsikt i FN-systemet og arbeid med menneskerettighetsspørsmål nasjonalt og internasjonalt
• har innsikt i historiske, politiske, geografiske og/eller kulturelle forhold i en gitt region

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i geografi, historie og samfunnskunnskap i henhold til gjeldende læreplan og kritisk vurdere egen undervisning
• kan planlegge, lede og vurdere elevers læringsarbeid og gi læringsrettede tilbakemeldinger
• kan bruke samfunnsfaglige kilder og materiale i arbeidet med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter
• kan arbeide med samfunnsverdier og holdninger i grunnskolens samfunnsfag
• kan kritisk vurdere lærebøker og andre læremidler til bruk i opplæringen
• kan legge til rette for opplæring om samfunnsforhold i et flerkulturelt perspektiv med vekt på menneskerettigheter og demokratiske prinsipper

Generell kompetanse

Studenten

• kan tilrettelegge for samarbeid og konfliktløsning i arbeid med elevene
• kan reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenkning
• kan forstå aktuelle samfunnsforhold i et historisk perspektiv
• kan reflektere over egen praksis og oppdatere seg faglig
• kan kommunisere og samarbeide med barn og foresatte med ulik sosial og kulturell bakgrunn
• har innsikt i barns og ungdoms forståelse av faget

Studentene skal bli kjent med en rekke metoder for å innsamle, bearbeide og videreformidle fagstoff i samfunnsfag. Digitale verktøy og medier har en sentral plass i undervisning. Vi legger vekt på at studentene utvikler ferdigheter i å bruke IKT, og at de oppøver et kritisk og reflektert forhold til internett og sosiale medier.

Flerkulturell forståelse er et eget tema i samfunnsfag, og i tillegg et gjennomgripende perspektiv i fagdidaktiske tilnærminger og i tilknytning til praksis. Det flerkulturelle perspektivet i samfunnsfag inkluderer levemåter, etnisitet, kjønn og klasse. En forståelse for mangfoldet i skole og samfunn vil gi bedre forutsetninger for tilpasset opplæring i klasserommet.

Gjennom arbeidsmåter og varierte vurderingsformer arbeider vi med bevisstgjøring og kompetanseutvikling om både grunnleggende ferdigheter og elevvurdering i samfunnsfag.

Ingen forkunnskapskrav

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om historisk utvikling av metoder og tilnærminger til opplæring i engelsk
• har kunnskap om hvordan ulike faktorer kan påvirke læring av engelsk
• har kunnskap om ulike måter å organisere opplæringen på
• har innsikt i ulike læringsstrategier som kan bidra til å gjøre at elevene kan ta hånd om egen læring og språkutvikling i et langsiktig perspektiv
• har kjennskap til gjeldende læreplan for skolen som ramme for faglig utviklingsarbeid
• har kunnskap om teksters struktur og språklige virkemidler og om kritiske og analytiske tilnærminger til litteratur og annen tekst
• har kunnskap om samfunnsliv, historie og et rikt utvalg kulturuttrykk i engelsktalende land, deriblant sentrale verk i engelskspråklig litteraturtradisjon

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke målspråket sikkert og funksjonelt muntlig og skriftlig i ulike situasjoner og sjangere med presisjon, flyt og sammenheng
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning slik at det tas hensyn til mangfoldet i elevgruppen og kulturell og språklig bakgrunn
• kan tilpasse undervisningen til enkelteleven ved å velge og legge til rette for varierte og differensierte læringsaktiviteter som fremmer utviklingen av elevenes reseptive og produktive språkferdigheter, bl.a. ved pedagogisk bruk av digitale læringsverktøy
• kan bevisstgjøre elevene i valg av læringsstrategier
• kan aktivt gjøre nytte av elevenes erfaringer med engelsk og eventuelt andre språk
• kan arbeide selvstendig med problemstillinger i faget
• kan velge ut og tilrettelegge arbeid med tekster fra engelsktalende land for barn og ungdom på en variert, utfordrende og inspirerende måte

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over egen læring og praksis i forhold til etiske grunnverdier og skolens ansvar for barn og unges personlige vekst i et historisk perspektiv
• kan arbeide selvstendig og sammen med andre for å identifisere, analysere og løse problemer knyttet til elevers læring og utvikling i engelskfaget
• kan vedlikeholde og utvikle egen språklige kompetanse

Arbeidet med emnene 1-3 innebærer en gradvis gjennomgang av alle de grunnleggende ferdigheten e i faget og bygger samtidig opp en progresjon i forhold til emne 4, der arbeid med integrerte ferdigheter i forhold til en mangfoldig elevgruppe og i studentens eget fagstudium står i sentrum. Studentene får anledning til å arbeide med videreutvikling av de grunnleggende ferdighetene i klasserommet i praksisperiodene underveis i studiet. Den praktiske utprøvingen i skolen vil så langt det er mulig følge samme progresjon som i undervisningen på høgskolen.

Arbeidsspråket i studiet er engelsk, både muntlig og skriftlig. Samtidig er alt fagstoff på målspråket.

Digitale verktøy og medier brukes både som studiefaglig hjelpemiddel, som ressurs i arbeidet med egen og elevers språkutvikling og med henblikk på å utvikle kompetanse i didaktisk bruk i skolen. Studentene vil få opplæring i å lage og redigere muntlige, skriftlige og sammensatte tekster til bruk i sin fremtidige undervisning. I tillegg vil studentene få opplæring i å finne informasjon på nettet og ved passende høve mulighet til å publisere på nett (som for eksempel nettsider, wiki eller blogg) og lage enkle digitale læremidler. De vil også få erfaring med ulike typer av presentasjons- og videoverktøy (for eksempel interaktive tavler), og lære om digital dømmekraft. Flere av arbeidskravene i engelskfaget inkluderer krav til digital kompetanse i form av krav til utforming av tekster til pedagogisk bruk av digitale verktøy, og de bidrar i utviklingen av studentenes digitale kompetanse ved å stille krav til etisk kildebruk og nettvett.

Engelsk er et språk som studenter i grunnutdanningen og elever i skolen møter og arbeider med i tillegg til sitt skolespråket norsk. Studentene utvikler sin evne til å se flerspråklighet som en ressurs i arbeidet med engelsk. Flerkulturelle perspektiver i engelskfaget tematiseres i arbeidet med selve språket som uttrykk for kultur, gjennom arbeidet med tekster fra ulike land og perioder, ulike varianter av engelsk og ikke minst fokus på språkbruk tilpasset kontekst.

GLUENG(5-10) legger vekt på å gjøre studentene i stand til å ta de grep innenfor engelskfaget som kan bidra til å lette elevenes overgang fra ett trinn til et annet i opplæringsløpet . Sentralt i dette arbeidet er utviklingen av de kommende lærernes vurderingskompetanse i faget og et bredt repertoar av arbeidsformer og undervisningsmetoder , slik at de kan gi støtte og tilpasse opplæringen til den enkelte eleven i forhold til behov.

Studiearbeidet i faget vil bestå av varierte arbeidsmåter. Noe av lærestoffet vil bli formidlet gjennom forelesninger; annet vil tas opp i ulike former for verksteder ( workshops ) og seminarer ledet av faglærere eller studenter. I tillegg vil fagstoff være tilgjengelig på høgskolens læringsplattform. Det forventes at studentene tilegner seg en del av lærestoffet på egen hånd.

I tillegg til forelesninger og profesjonsfaglige verksteder vil studiearbeidet være knyttet til innlevering av ulike typer tekster til en professional learning journal . Studentene lager muntlige, skriftlige eller sammensatte tekster som svar på relevante oppgaver enten som forberedelse i forkant eller som konsolidering i etterkant av ulike undervisningstemaer. I et språkfag som engelsk er det rike muligheter til å bruke digitale verktøy til nettopp å lage enkle og sammensatte tekster med både lyd og bilde i tillegg til vanlig skrift.

Det blir gitt oppgaver til journalen innenfor hvert av emnene i studiet, men studentenes samling av journal entries er å oppfatte som én dynamisk professional learning journal . Studentene får tilbake- og framovermelding på tekstene sine, hovedsakelig av faglærer som har ansvaret for temaet som er behandlet, eller av medstudenter. Enkelte oppgaver vil være innleveringer i grupper eller par. Beskrivelse av professional learning journal i hvert emne vil foreligge ved begynnelsen av undervisning i emnet, med tidsrammer, vurderingskriterier og krav til de enkelte tekstenes antall og omfang.

Forsknings- og utviklingsperspektivet er gjennomgående i faget, både i undervisningen og i studentenes eget arbeid. Mens pensumbøker gir studenter basiskunnskap i fag og fagdidaktikk, vil den elektroniske delen av pensumet inneholde aktuelle forskningsarbeider. All pensumlitteratur bidrar til å fremme kritisk tenking. Professional learning journal skal hjelpe studentene til å utvikle bevissthet om kravene til vitenskapelig forskning og framstilling, med vekt på saklighet og kritisk vurdering av kilder. Utvikling av egen undervisningskompetanse gjennom kritisk vurdering av læreplan, samt egen og andres undervisning står sentralt både i praksisperioden og i arbeidsoppgavene i engelskfaget.

Flerfaglige temaer

I hvert studieår vil det inngå enkelte flerfaglige temaperioder, der overordnede temaer som angår alle studentene tas opp. Disse flerfaglige temaperioder blir brukt som ressurs i arbeidet med engelskfaget. Utfyllende informasjon om fellesopplegg er å finne i programplanen.

Studiearbeidet i GLUENG(5-10) er knyttet opp mot faget pedagogikk og elevkunnskap, med fokus på lærerens rolle og arbeid i klasserommet i første studieår og på eleven, elevmangfoldet og elevens møte med skole og fa g i andre studieår.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

Arbeidskravene er knyttet til innlevering av et bestemt antall tekster til studentens professional learning journal (se kapittelet -Arbeids- og undervisningsformer- ovenfor). Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emnet kan avlegges:

• To journal entries :

Journal entry relatert til Tema 11 (gruppeoppgave, muntlig presentasjon på 15-20 minutter)

Journal entry relatert til Tema 12 (individuell skriftlig oppgave, på 1500-2000 ord)

• Tre timers individuell skriftlig oppgave under tilsyn i avansert språklære og tekstanalyse, relatert til Tema 10. Skriveoppgaven gjennomføres på høgskolen.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til -Godkjent- eller -Ikke godkjent-. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen -Ikke godkjent-, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Læringen i engelskstudiet forutsetter samhandling med andre studenter og faglærere om sentrale utfordringer i faget, vurdering av undervisning og utvikling av muntlige ferdigheter. Denne delen av en lærers handlingskompetanse kan ikke tilegnes kun ved lesing, men må opparbeides i reell dialog og ved tilstedeværelse i undervisningen. Engelsk trinn 5-10 har derfor følgende krav om deltakelse:

• Deltakelse i minimum 80 prosent av undervisningen. Studenter som ikke oppfyller kravet om deltakelse, må levere kompensasjonsoppgaver om sentrale profesjonsrelevante temaer i form av lydfiler.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i det emnet kravet om deltakelse er knyttet til. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.