Programplaner og emneplaner - Student
Bachelor Programme in Social Work Programme description
- Programme name, Norwegian
- Bachelorstudium i sosialt arbeid
- Valid from
- 2022 FALL
- ECTS credits
- 180 ECTS credits
- Duration
- 6 semesters
- Schedule
- Here you can find an example schedule for first year students.
- Programme history
-
-
Introduction
Dette er programplan for bachelorstudium i sosialt arbeid. Utdanningen tilbys ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Institutt for sosialfag. Bachelorgraden oppnås i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.
Studiet bachelor i sosialt arbeid er en heltidsutdanning over tre år som kvalifiserer til profesjonstittelen sosionom. Fullført og bestått studium gir graden bachelor i sosialt arbeid, jfr. § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor of Social Work.
Programplanen bygger på Forskrift om nasjonal retningslinje for sosionomutdanning, ikrafttredelse 01.07.2019, fra og med studieåret 2020-2021: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-03-15-409
Sosionomutdanningen skal i tråd med forskriften gi læringsutbytte under følgende kompetanseområder:
Rammer for og perspektiver på sosialt arbeid
Kunnskap om og arbeid med sosiale problemer
Studiet gir grunnlag for spesialisering på videreutdanningsnivå og/eller studier på masternivå, og videre på ph.d.-nivå.
Programplanen vedtas for ett studieår om gangen.
-
Target group
Studiet bachelor i sosialt arbeid retter seg mot de som ønsker en grunnutdanning i sosialt arbeid. Studiet er en generalistutdanning, som kvalifiserer til arbeid med sosiale problemer på ulike nivåer og fagområder. Sosialarbeidere har fokus på enkeltmenneskers og gruppers livssituasjon og jobber med forbedring av disse, og samspillet mellom samfunnsmessige faktorer.
-
Learning outcomes
Etter endt utdanning har kandidatene følgende overordnede læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse;
;
Kunnskap; Kandidaten:;
- har bred kunnskap om teorigrunnlaget i sosialt arbeid.;
- har bred kunnskap om erfarings- og brukerkunnskap.;
- har kunnskap om metoder som retter seg mot individ, familier, grupper og samfunn.;
- har bred kunnskap om individers og gruppers ulike livsutfordringer.;
- har bred kunnskap om hvordan samfunnsmessige strukturer og prosesser kan skape og opprettholde sosiale problemer.;
- har kunnskap om hvordan sosialt arbeid bidrar til å nå de globale bærekraftmålene.;;
- har bred kunnskap om inkluderingsmekanismer og vilkår for samfunnsdeltakelse.;;
- har bred kunnskap om hjelpeapparatet, ulike tjenester og ytelser i velferdsfeltet.;
- har kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid og koordinering av tjenester og ytelser i offentlig, privat og frivillig sektor.;
- har bred kunnskap om kommunikasjon, relasjon og samhandling med barn, unge, voksne og eldre på individ, gruppe og samfunnsnivå.;
- har kunnskap om juridisk metode, forvaltningsrettslige prinsipper og aktuelle lover.;;
- har kunnskap om menneskerettigheter og sentrale konvensjoner, minoriteter og kunnskap om samenes rettigheter og særskilte status som urfolk.;
;
Ferdigheter; Kandidaten:;
- kan anvende kunnskap om sosiale problemer, livskriser og –overganger for å fremme mestring og endring i samarbeid med enkeltpersoner, familier, grupper og samarbeidspartnere.;
- kan utvise dømmekraft i møte med mennesker i ulike profesjonelle og institusjonelle kontekster.;;
- kan anvende ulike metodiske tilnærminger på individ-, gruppe- og samfunnsnivå innenfor ulike tjenesteområder.;
- kan anvende rettsregler og utøve juridisk og sosialfaglig skjønn i møte med enkeltpersoner, familier og grupper.;;
- kan anvende kunnskap for å identifisere ressurser og gi håp i samarbeid med mennesker i sårbare livssituasjoner.;;
- kan fremme sosial rettferdighet sammen med mennesker i utsatte posisjoner.;
- kan beherske aktuelle metoder for kartlegging, dokumentasjon, analyse og beslutninger.;
- kan kritisk vurdere og anvende forskning, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap i profesjonsutøvelsen.;;
;
Generell kompetanse; Kandidaten:;
- har innsikt i sosialt arbeids profesjonsetikk.;
- har innsikt i maktstrukturer og maktutøvelse som bidrar til sosial ulikhet.; ;
- har innsikt i og kan reflektere kritisk over sin profesjonelle rolle i møte med institusjonelle og politiske krav i tjenesteutøvelsen.;
- kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i komplekse situasjoner.;
- kan planlegge, gjennomføre og koordinere tverrprofesjonelt samarbeid mellom ulike tjenester og tjenestenivåer.;
- kan formidle sosialt arbeids kunnskap og utveksle synspunkter og erfaringer med samarbeidspartnere.;;
- kan bidra til innovasjon og utvikling av god praksis.;
- kjenner til betydningen av digital kommunikasjon i profesjonell praksis og samhandling.;
- kan reflektere over konsekvenser av digitalisering i et livsløpsperspektiv.;
- kan reflektere over egen rolle, etiske problemstillinger og retningslinjer, menneskerettigheter, verdier og holdninger i samarbeid med ulike brukergrupper i ulike faser av livsløpet.;;
- kan tilegne seg forskningsbasert kunnskap om relevante tiltak på individ-, gruppe- og samfunnsnivå, og reflektere kritisk over disse.;
-
Content and structure
Bachelorstudiet i sosialt arbeid ved OsloMet tar utgangspunkt i storbyens mangfold, utfordringer og muligheter. Sosionomstudiet er en akademisk og praksisorientert utdanning der formålet er å utdanne profesjonsutøvere som kan bistå enkeltpersoner, familier eller grupper med å forebygge, redusere og løse sosiale og helsemessige problemer. Sosionomer arbeider med å forebygge sosial ulikhet og fremme inkludering i samfunnet. Utdanningen kvalifiserer til arbeid i velferdstjenester i offentlig, privat og frivillig sektor. Studiet gir en særskilt kompetanse til å hjelpe enkeltmennesker tilbake til arbeidslivet i nært samarbeid med de som trenger det. Sosialt arbeid med utsatte barn og familier og å forebygge og avhjelpe omsorgssvikt, vold og overgrep er også en sentral del av studiet.
Marginalisering og utenforskap, ekskludering og inkludering er gjennomgående perspektiver i studiet. I undervisningen legges det vekt på likestilling og ikke-diskriminering uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder.
Flere arbeidsområder krever videreutdanning. Etter endt bachelorutdanning er det gode muligheter for videre studier ved universitetets master- og doktorgradsprogrammer.
Etiske prinsipper og verdier
Respekten for menneskets verd og rettigheter slik det framgår av FNs menneskerettighetserklæring, barnekonvensjon og andre relevante internasjonale konvensjoner er utgangspunktet for etableringen av felles etiske verdier på tvers av nasjoner og kulturer. Utøvelse av sosialt arbeid er basert på humanistiske og demokratiske verdier. Yrkesutøverne har som sitt samfunnsoppdrag å bistå mennesker som har behov for hjelp, for å sikre menneskeverdige levekår og livskvalitet.
Solidaritet med utsatte grupper, kamp mot fattigdom og arbeid for sosial rettferdighet og sosial endring er derfor sentralt i profesjonenes utdanning og virksomhet.
Sosialt arbeid bygger på et positivt menneskesyn med en grunnleggende tro på menneskers iboende ressurser. Sosialt arbeid skal bidra til motivering og mobilisering av disse ressursene. I sosialt arbeid inngår etiske vurderinger, kritisk refleksjon over egen fagutøvelse, og valg og handling ut fra faglig metodikk. Sosionomer skal sette fokus på og arbeide for å motvirke sosial utstøting og uverdige livsvilkår. Dette skal vise seg i den enkelte yrkesutøvers holdninger og handlinger overfor brukere av tjenesten og samarbeidspartnere.
Etiske utfordringer angår alle som skal arbeide med rådgivning og tilrettelegging innen velferds-, arbeids- og personalområdet. Å kunne reflektere over disse er et viktig element i å utvikle kvaliteten på tjenestene, sikre at brukernes behov blir godt ivaretatt, og styrke tjenestenes omdømme. I løpet av studiet vil studentene derfor bli gjort kjent med etiske problemstillinger/spørsmål på ulike nivåer i forhold til de temaene som berøres i studiet.
Personlig kompetanse
Utvikling av personlig kompetanse er av stor betydning for framtidig yrkesutøvelse. Den er en livslang læringsprosess som starter med personlig kvalifisering i studiet. Personlig kvalifisering inngår derfor som et viktig element i hele studiet på ulike måter: ved personlige tilbakemeldinger i praksisperiodene, seminarundervisning, prosjektarbeid, ferdighetstrening, og ellers i kommunikasjon og samhandling i annen undervisning.
Optional course Spans multiple semesters2nd year of study
3. semester
3rd year of study
5. semester
-
Internationalisation
Studenter ved;OsloMet;-;storbyuniveristetet;har tilbud om å kunne ta deler av studiet i utlandet. Fakultet for samfunnsvitenskap har et etablert samarbeid med en rekke universiteter, høgskoler og institusjoner i land i og utenfor Europa. Studieopphold i utlandet kan gi et viktig bidrag til faglig og personlig utvikling; det vil gi nye faglige utfordringer, nye internasjonale kontakter, bedre språkkunnskaper og innsikt i andre kulturer. Det er mulig å søke om å gjennomføre praksisstudiene i 5. semester i utlandet.;;
Det stilles særskilte krav til å ta deler av utdanningen i utlandet.;;
Obligatoriske oppgaver og arbeidskrav som skal leses av samarbeidspartene i utlandet skal skrives på engelsk.;
Innreisende studenter fra partneruniversiteter kan søke om å gjennomføre sin praksisperiode i Oslo og omegn. De må først ha gjennomført minst ett år av sitt studium ved sin institusjon.;
-
Work requirements
Regler for studieprogresjon
Flere av emnene i studiet har krav om tilstedeværelse på deler av undervisningen. Dette gjelder i hovedsak i undervisning hvor studenten skal tilegne seg kompetanse som både er en del av formålet med studiet, og som studenten ikke kan tilegne seg ved kun å lese pensum og / eller ikke kan prøves i ved eksamen.;All deltakelse i obligatorisk undervisning må godkjennes til angitt tidspunkt. Studentene har selv ansvar for å notere inn sin tilstedeværelse på nærværslistene, og få den attestert av ansvarlig faglærer og / eller medstudenter.;;
Krav til obligatorisk frammøte må være godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i et emne. Krav til nærvær er presisert under de enkelte emnene. Nærværsplikten er normalt 80 %. Alle arbeidskrav også alternative arbeidskrav, må være gjennomført innen en angitt frist og være godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i et emne jf. Forskrift om studier og eksamen ved;OsloMet;– storbyuniversitetet. De ulike arbeidskravene er nærmere presisert under de enkelte emnene.;
Alle eksamener for det enkelte studieår må være bestått for at studenten skal kunne fortsette i det påfølgende studieår.;
;
Formkrav på skriftlige arbeider
Skriftlige arbeider skal følge godkjent referansestil APA (American Psychological Association). Alle besvarelser skrives i skrifttype Calibri;med skriftstørrelse 12 og linjeavstand 1,5.;
-
Assessment
Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Studentene plikter å sette seg godt inn i gjeldende regler.
Studenter som har fått godkjent nærværsplikten og har fått godkjent arbeidskrav, har rett til å fremstille seg til eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.
Eksamensoppgavene tar utgangspunkt i emner det er undervist i, i litteratur (obligatorisk og selvvalgt pensum) og praksisstudiet. Relevante lover skal være tilgjengelig i eksamenslokalene ved muntlig eksaminering.
Studenten melder seg opp til eksamen ved å bekrefte utdanningsplanen for inneværende semester. Ved ny/utsatt eksamen må studenter selv melde seg opp via Studentweb.
Det vises til generell informasjon om eksamen.
Vurderingsformer
I løpet av studiet benyttes ulike vurderingsformer. Vurderingsform og eventuelt tillatte hjelpemidler er presisert i de enkelte emneplanene.
Vurderingsuttrykk
Som vurderingsuttrykk brukes enten en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått eller vurderingsuttrykket Bestått/Ikke bestått.
Eksamensspråk
Eksamen skal normalt besvares på bokmål eller nynorsk. Studenter fra Sverige eller Danmark kan skrive på sitt morsmål. Studenter som velger å gjennomføre deler av studiet i utlandet må skrive arbeidskrav og eksamen på engelsk. Unntak her er studenter som har vært i Sverige eller Danmark.
Sensorordninger
Hvordan sensorer benyttes, beskrives nærmere under hvert emne.
Begrunnelse og klageadgang
Kandidaten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/ eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler §§ 5-2, 5-3 og 3-9 og i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet §§ 7-3 og 7-4. Studenter som ønsker å forbedre karakteren kan normalt bare melde seg opp til ordinær eksamen jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 5-2.
Vitnemål
Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer på de emnene som danner grunnlaget for graden.
-
Other information
Regler for studieprogresjon
Alle arbeidskrav/obligatoriske aktiviteter må være gjennomført/bestått for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i emnet. Alle eksamener for det enkelte studieår må være bestått for at studenten skal kunne fortsette i påfølgende studieår. For å kunne gjennomføre praksis i 2. semester må minst 20 studiepoeng fra 1. semester være bestått.
Skikkethetsvurdering
Bachelor i sosialt arbeid er omfattet av Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006:
Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- eller sosialpersonell. Nærmere informasjon om skikkethetsvurdering finner du på intranettet for studenter ved OsloMet.
Studentmedvirkning
Tillitsvalgt
Hvert kull velger to til tre studenter som sine tillitsvalgte. Tillitsvalgt ved det enkelte kull har jevnlige møter med årstrinnets koordinerende lærer (årskoordinator) for å gi situasjonsrapporter fra kullet.
Dialogseminar og dialogmøte
Hvert år arrangeres det et dagsseminar og et kortere dialogmøte der de tillitsvalgte på alle tre årstrinn, og representanter fra utdanningen deltar. Tema for dialogseminaret drøftes i forveien med studentene.
Tverrprofesjonelt prosjekt - INTERACT
Studentene deltar i prosjektet INTERACT, (som utgjør til sammen 4,5 stp.) der en del av undervisningsopplegget gjennomføres i tverrprofesjonelle studentgrupper. Undervisningen (INTER1100, INTER1200 og INTER1300) gjennomføres i henholdsvis 1., 2. og 3. studieår, med økende kompleksitet, og er integrert som obligatoriske arbeidskrav i eksisterende emner i programplanen. For nærmere informasjon om INTERACT se https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/interact